Jeg er helt enig i forslaget, men jeg syns det skulle vært en fysisk og kjønnslig test, ikke en intellektuell. Det Norge trenger er sterke, raske kvinner. Har du ikke utviklet deg nok innen du er 13 er det faen ikke håp for deg.

Hvorfor ikke ta det før? Da gror bare problemene, la oss si du er dårlig i matte. Du kan ikke gangetabellen sier vi, du kommer på ungdomsskolen hvor de pøser på med vanskeligere stoff. Da starter denne oppfølgingen og du må få lære det grunnleggende før du kan lære det nye. Dermed ligger du bak, og når du er klar til å lære nytt stoff ligger du allerede langt bak alle andre.

Jeg mener at sommerskole burde settes opp på ALLE skoler, sånn at om du stryker i et fag, eller læreren føler du ikke har gjort det bra kan du gå på skole da.
Det er ikke urettferdig, det er logisk. Du sender ikke en fugl ut i luften før den kan fly..


Press er bra i tidlig alder, press fører til at du må jobbe.. Det fører til at du ikke bare kan sitte å ta livet som det kommer, du må gripe livet fort og forstå virkeligheten. Jeg ser folk hver dag som ikke forstår at det de gjør på skolen, grunnlegger framtiden.
Er veldig provosert av folk som sier her: Nei nei! Prøve på barneskolen ødelegger barndommen.

Burde vi ikke heller tenke på at om vi ikke har det, kan vi ødelegge framtiden deres?

Egentlig skjønner jeg ikke helt hvordan denne sommerundervisningen eller et ekstra-år skal hjelpe i det hele tatt. Min oppfatning av de som gjorde det dårlig på undomsskolen var et det var snakk om motivasjonsproblemer. Tror dere virkelig en sommerskole vil hjelpe med det? Et mer grunnleggende problem er foreldrene, som sannsynligvis er opphavet til motivasjonsproblemene. Jeg tror ikke mer skole og mer prøver og evaluering er løsningen. Man må finne en måte å få motivert elevene fra barneskolen av (og ungdomsskolen har jo vist at evaluering ikke nødvendigvis motiverer).

Matthiesen: Jeg er ekstremt skeptisk til denne nivå-idéen du snakker om tidligere. Jeg har vært inne på tanken selv, for jeg føler at jeg aldri har blitt utfordret i det norske skolesystemet. Men et grunnleggende prinsipp er at alle skal ha samme muligheter og grunnlag, og det har noe ved seg. Jeg tror forslaget ditt vil skape enda mer skiller i samfundet. Og tenk på de barne som vokser opp ut fra nivå 1 undervisning. Tror du de kommer til å være flinke til å motivere barna sine?

Det kunne vært greit som et prøveprosjekt, kanskje det hadde fungert, men jeg tror ikke personlig det er den riktige løsningen.

En ting jeg har tenkt på: Jeg føler at jeg har blitt "smart" og fått gode karakterer (ihertfall i realfag) fordi andre i klassen har oppfattet meg som smart. Jeg tror den oppfattelsen er viktigere enn hva man faktisk kan. Hvorfor? Fordi man hele tiden blir spurt spørsmål når andre medelever jobber med problemene sine, og når man skal forklare andre noe så lærer man det på en mye bedre måte. Noen ganger hadde jeg ikke svaret heller, og da må man lære å resonere seg fram selv eller sammen med den man hjelper.

Jeg tror dette kan brukes mer i skolesystemet. Et fag kunne f.eks. være splittet i to. Halvparten av tiden jobbet man med nytt materiale og fikk hjelp av eldre (eller flinkere) elever, andre halvparten hjalp man yngre elever med ting man har lært før. Jeg tror det å finne at man faktisk kan bruke kunnskapen, og at man har lært noe i løpet av det siste året kan være veldig positivt for motivasjonen.

litt off topic..
når jeg gikk ut av ungdoms skolen hadde jeg et snitt på 3,4 og nå på VG1 elektro så har jeg et snitt på rundt 5,4.
litt rart å tenke på, men faen så glad jeg er =D

vet ikke om det har noe med bedre oppfølging eller bare at man har mer interesse for det man har som fag, når man vet at man kommer til å få bruk for det senere.