Søplete måte å skrive om et viktig tema.
Smakløs/teit vits.

Uannsett, Viktig diskusjon.
JA, homofile/lesbiske skal ha lik rett til å gifte seg som alle andre,
dessuten skal de ha foreldrerett på lik linje med alle andre.

JA, de er like bra som oss.
JA, de har like gode/dårlige oppdragelsesevner.
JA, det er på høy tid at vi innser idiotien i å se ned på folk,
på grunn av seksuelle preferanser.

Da er dine garantier verdt sinnsykt lite.

Jeg kjenner flere som kommer fra slike barndommer.
Ingen av dem minner meg om Marilyn Manson på noen måte.

Edit: Hardcore,
Vi har homofile prester.
Kræsj bom bang.

Jeg tror heller at barn som vokser opp i strenge religiøse forhold sliter mer, jeg baserer mitt utsagn på et brev som ble sendt til Richard dawkins fra en Middelaldrende kvinne som også hadde blitt antastet av sin lokale prest.
Heldigvis fikk hun ikke gjennomgå det visse alter- og korgutter får gjennomgå (av evt. seksuelle overgrep).

Minnet om møtet med presten gikk under følelsene "ekkelt", men at tanken på hennes nære venn som hadde dødd når hun var ung, brant i hælvette (dette hadde foreldrene informert henne om) fordi hun ikke var kristen, førte til mange horrible mareritt som varte ut i tennårene.

Når dette er hva en religiøs oppvekst kan bringe, så ser jeg ikke det gale i den åpensinnede oppveksten et evt barn av et homofilt par.
At vi til dags dato har folk som absolutt må grave i privatlivet til andre fordi de mener det er umoralskt er forkastelig.
Kanskje de tror at alle barnene av slike par vil vokse opp til å bli homofile, noe man nesten kan beklage de for, vi sier jo alltid "et kristent barn" "et muslimskt barn" selv om vi innerst inne vet at et barn har ikke den videste anelse om helheten og betydningen av å være "kristen" eller "muslim".
De indoktrinerer barna til fremmedhat, at deres 'tro' er den eneste riktige og alt annet er feil uten et snev av kritisk tankegang. Det minner stygt om 1984 der stakkaren i hovedrollen til slutt tror at 2 + 2 = 5 fordi staten sier så.

Tekken20,
Ja, du er jo fornøyd, hvorfor endre noe da?
Hvordan de undertrykte føler seg er da ikke så viktig.

Ok, her var det mange gode poenger som blir tatt opp.

Men hvordan kan dere bestride at det naturlige og mest fornuftige set-up for en familie er mor, far og barn. (Ikke far, far og far/mor [i.e. transseksuell]).

Jeg mener, hvor mange her stemmer for at jeg skal kunne få gifte meg med 14 kvinner og to geiter hvis jeg ønsker det?

Først av alt,

Det er to temaer i denne diskusjonen.

1. Skal kirken åpne for homofile ekteskap?
2. Skal par med homofil legning få adoptere barn.

Trådstarter rettet denne diskusjonen mot spørsmål nummer 2. Men det diskuteres kun under spørsmål nummer en i kirken per idag. Kirken har ingenting med adopsjon å gjøre.

Min Bakgrunn:

Jeg er født og oppvokst med heterofile foreldre. Hatt en helt normal oppvekst med både opp og nedturer. Har bodd i Kristiansand i hele mitt liv. Aldri bodd andre steder, og aldri vært borte fra foreldre mer enn et par uker. Høsten 2005 bestemte jeg meg derimot for å gjøre noe annerledes. Jeg bestemte meg for å dra ut et år som utvekslingsstudent i utlandet. Valget falt på USA. Det gikk måneder uten at jeg hadde blitt matcha med en familie, før jeg fikk en e-post rundt to uker før jeg reiste, juli 2006, hvor det stod at jeg hadde blitt matchet med et homofilt par - to lesbiske damer i begynnelsen av tredveårene (30 og 34). Normalt sett i organisasjonen jeg reiste med ville man ikke fått valget å si ja eller nei til familien du blir matchet med. Men siden familien er spesiell for enkelte konservative land - og kanskje også konservative enkeltfamilier fikk jeg altså valget. Jeg var veldig usikker i begynnelsen. Var noe helt annet enn det jeg hadde gått rundt å gledet meg til siden høsten 2005. Men jo mer jeg tenkte på det, og jo mer jeg snakket med venner og familie så fant jeg ut at det var slett ikke noe galt i å ta sjansen på dette. Dette blir jo en veldig ny opplevelse uansett, tenkte jeg. Hvorfor ikke gjøre den ennå mer spesiell? Jeg har nå tilbragt rundt 10 måneder med Laura og Shannon. Skal hjem til Kristiansand om et par uker. Og jeg kan dessuten legge til at jeg er heterofil selv. Ingen tvil om det punktet heller.

Tema 1: Ekteskap

Et ekteskap er altså en avtale mellom to individer som oppfattes som en avtale om å dele resten av livet med hverandre. Det trenger ikke være religiøst bundet - men ekteskap har absolutt sine røtter i religion.

Diskusjonen kirken har tatt opp her, er om ekteskap bør tillates i kirken, altså ikke andre steder - for kirken har egentlig ingen rett til å bestemme ekteskapets lover andre steder. Jeg er ikke kristen selv. Vet ikke riktig hva jeg tror på for å være ærlig, så du kan vel egentlig kalle meg en ateist.

Ekteskap i kirken er en tradisjon som er tatt opp fra de bibelske tekstene. Dermed mener jeg at det er fullstendig opp til kirken selv å tolke disse tekstene til hvordan de ønsker å styre deres egne regler om ekteskap i kirken. Uansett mener jeg ikke-religiøse ekteskap bør bli akseptert i alle former slik som religiøse ekteskap blir. Da tenker jeg på skattelette, arv, og så videre. Jeg vet ikke helt hvordan dette funker i Norge, men her i South-Carolina har ingen homofile lov til å gifte seg. Man kan dra til Massachusets(?) og gifte seg, men man får kunn skattelette og så videre om man også bor der. Dette kommer selvsagt ikke på tale for mange mennesker, som har familie langt unna denne delstaten av USA. Jeg mener altså at i 2007, bør det norske samfunn godta ikke-religiøse ekteskap mellom homofile som et helt vanlig kristent ekteskap - i hvertfall når det kommer til goder og fordeler et heterofilt ekteskap mellom mann/kvinne får.

Homofile er helt vanlige mennesker som deg og meg. Den seksuelle legningen er forskjellig - men det er alt. Hvor stor påvirkning har DIN seksuelle legning på livet DITT? Ganske liten? Ikke sant?

Tema 2: Adopsjon

Sitat fra adopsjonsforum.no:

Homofile par som ikke er i et ekteskap, om det i det hele tatt er mulig i Norge, kan i teorien bruke et smutthull og adoptere som enslig foreldre. Men da er det jo kun den ene i paret som blir oppført som mor/far, og om denne personen dør - så vil ikke partneren sitte igjen med noen rettigheter. Jeg ser ingen grunn til at homofile personer ikke kan klare å oppfylle disse kravene på lik linje som heterofile personer. Men per i dag i Norge kan ikke homofile partnere søke om adopsjon.

Når det kommer til etikk er det en som sier at barnet kommer til å bli forvirret på sin egen seksuelle legning (Kaptein Snus). Dette stemmer ikke. Jeg siterer:

Dette kan selvsagt diskuteres. Noen tror at homofili er et valg - og bevisene er ikke bevis nok til å være 100% sikkert. Det er ikke mye her i verden som er 100% sikkert - om man faktisk tenker over det. Jeg mener at det aller, aller mest sannsynlige, etter å ha lest om disse undersøkelsene og etter å ha bodd med et homofilt par, er at homofili ligger i en genetisk abnormalitet. Jeg vil personlig ikke kalle det en genetisk feil, men jeg kan forstå personer som kaller det for det. Alle har sin egen mening og bør respekteres for den.

Mange grupper i dagets samfunn blir kritisert for de dårlige sidene sine. Mange sier utlendinger er kriminelle. Betyr det at alle er kriminelle? Mange sier at homofile er mentalt syke. Betyr det at alle homofile er mentalt syke?

Og det er akkurat det som er spørsmålet her. Er et homofilt par mentalt frisk nok til å adoptere et barn? Er homofile ansvarsfulle nok? Kommer barnet til å få en god oppvekst?

ALLE disse spørsmålene blir stilt til HVERT ENESTE PAR/INDIVID som ønsker å adoptere. Hver eneste søknad blir behandlet INDIVIDUELT. Jeg kan ikke se en ENESTE god grunn for at homofile ikke er normale personer. Hva er det som er så unormalt med dem? Den seksuelle legningen? Jasså? Men hvordan går den ut over livet ditt og valgene du tar da? De aller, aller fleste som er imot homofiles rettigheter kjenner ikke homofile selv. Det betyr ikke at alle som støtter de homofile har noe særlig bedre kjennskap til homofile heller. Men poenget mitt er at de fleste som faktisk har tatt seg tid til å bli kjent med et homofilt individ på lik linje som heterofile individer, faktisk ikke ser noe unormalt med de homofile - i hvert fall ikke på grunn av seksualiteten.

Noen ganger skulle jeg ønske disse respekterte prestene i samfunnet vårt, som mener homofile mennesker er tatt opp av demoner ville blitt kjent med personen uten å vite at personen er homofil. Om de hadde blitt kjent med et fantastisk menneske, for å så kjenne personen godt over lang tid, for å SÅ få vite at personen faktisk er homofil. Kanskje da hadde de sett at demoner kanskje ikke er så ille? Og at kanskje disse demonene er bedre enn deres Gud.

Bakord og siteringer:

Alle har rett til å mene hva de vil, og jeg respekterer alle på meningen de har.
Dere må beklage at oppbyggingen av denne teksten er litt rotete. Som sagt så har jeg ikke brukt norsk-kunnskapen min i det hele tatt siden August. Skrivefeiler og slikt er det sikkert fleng av. Trenger ikke kritisere meg på akkurat det. Siteringen min er wikipedia og adopsjonsforumet. Jeg er klar over at wikipedia ikke alltid er en god kilde for tekster - men jeg har lest litteratur som støtter opp mot disse siteringene.

http://en.wikipedia.org/wiki/Sexual_orientation#Genetic
http://en.wikipedia.org/wiki/Marriage
http://www.adopsjonsforum.no/

Edit:

Dette er et aspekt jeg ikke har tenkt på enda. Men hva er da poenget med en statskirke? En kirke går etter bibelen. Og om kirken ikke følger bibelen kan den vel ikke klassifiseres som en kirke lenger?

Heisann, har ikke tatt meg tid til å lese hele tråden. Jeg er sikker på att det er mange gode argumenter her. Mine tanker:

Det er meget mulig at "vi lever i 2007" ikke er noe argument for, og det er godt mulig at det har seg slik med flere av "for" argumentene. Men hva er egentlig argumentene mot?

Gammel kristelig konservativitet og fordommer spør du meg. Ola Nordmann er ikke vandt med dette, og er livredd for å liberalisere seg.

Men hva har det egentlig å si hva kjønn man har, nå i likestillingens dager. Jeg kjenner en del homofile, av begge kjønn. Å jeg må si som så, at jeg skjelden treffer mer åpne, hyggeleige, engasjerte osv. personer enn homofile. Og nå når dette har gått opp for meg, er fordommene mine forsvunnet. Hva de driver med under dyna er ikke lenger noe som opptar hodet mitt og gjør at jeg vemmes med å prate med en "homse". Å når denne barriæren er nede, så her jeg heller ingen fordommer. Jeg ser dem som personer, uavhengig av legning, og som sagt ofte veldig gode personer. Men jeg tror det mye er disse fordommene (i tillegg til prisipper med rot i år 1438) som gjør att folk tenker på homofile som annerledes.

Så klart er homofile annerledes, men vi er alle annerledes. Noen røyker hasj i det skjulte. Andre drikker for mye. Mens noen har vektproblemer. Andre igjen sitter for mye på PC og sliter med sosiale evner. Deres fordel er att det ikke er like synlig, ikke like fordomsfult. Mens personer som er anderledes på den måten att de faller for parsoner av samme kjønn, ikke skal få lave livet sit fullt ut, gifte seg som er "the big happening" i livet for veldig mange av oss. det forstår jeg ikke helt.

Det finnes fetisister av alle slag, å en fetish kan fort omtales som en legning. Mange er nødt til å ha rollespill for å kunne gjennomføre et samleie, mens andre er avhengi av anale leker, gummi/latex, frukt, tær osvosv. Men disse trenger ikke vise dette offentlig. Dissekan finne sin partner gifte seg, og leve ut sine særheter i fred og ro, men alikevel bli behandlet som "normale". Det kan ikke en person som er avhengi av noe mer, en person som ikke bare ar avhengi av en av samme kjønn for å bli sesuelt opphisset, men er avhengig av en av samme kjønn for å bli forelsket, for å elske et medmenneske, for å hære i et forhold.

Og hva er det vi opplever i et forhold alle av oss:
Love at first sight.
Forelskelse. Varme følelser som strømmer gjennom deg når du møter blikke fra sin elskende.
Den første kinoturen.
Den første kvelden med henne i armene.
Det første kysset.
Det og fortelle sin mor og far om din kjære.
Det å bli ertet på av mor og far fordi en vandrer runt i transe, og bare tenker på sin elskede.
Det første samleiet.
Planer om barn.
Planer og drømmer om giftemål.

Alt dette er fantastisk for oss hetrofile. Men for våre medmennesker, de homofile er mye av dette fylt av frykt og nervøsitet, for og bli møtt av fordommer, og dømninger. Frykt for sinte foreldre osv. Tanker om å aldri kunne gjøre mye av der som vi i et "normalt" parforhold tenker på som naturlig.

Og hva er det som er det store motargumentet?
- Det er ikke naturlig!

Men hva er det som er unaturlig med det. Homofili er ikke kjemisk blanding som er fremstilt i et laboratorium. Homofili et kanskje et unntak, et avvik. Men hva er det vi alle har hørt og godtatt opp igjennom årene? - Ingen regel uten unntak. Har vi hørt, og vi har godtatt det. Men vi kan ikke godta homofili som et unntak fra regelen. Som en del av den balansen som naturen er. Men jeg vil si att homofili er et unntak fra regelen, og fult ut naturlig. Tross biologiske sperre ang. formering. Og argumentet "unaturlig" kun er tilstede for å dekke over fatka: Frykt, fordommer, konservativitet osv.

Åså kan man jo si: Jamen disse argumentene kan brukes på pedofili, nekrofili osv.

Men nei, Pedofile skader barn, aoldtektsforbrytere skader offerne sine, nekrifile skader de døder rykte. Men homofile skader ingen, ikke samfunnet, ikke noen.

Det vi ikke skal glemme, er at i dag har homofile det ganske fritt. De kan være åpne om sin legning uten å bli hengt som de ville blitt i 1684. De kan være forsterforeldre, og de kan ha egne barn om de jukser og finner seg ei god venninde og krysser "feil" av i papirer. Men når det er såpass fritt. Hvorfor kan de ikke få hele pakken, giftemål, vurdering for adopsjon, lov til å gi blod osv.

Hvordan ville du følt deg om du ikke kunne får utføre din største drøm, fordi du var for feit etc. Det handler ikke om gutt og jente, gutt og gutt eller jente og jente. Det handler heller ikke om alle homofile. Men det handler om menneskeverd og om likestilling.

Å jeg må selv si det, at når jeg ser tilbake på livet jeg har hatt i min familie. Så tenker jeg mange ganger at jeg like gjerne kunne vokst ut i et stabilt hjem, homofilt eller ikke.

Jeg syns vi skal si ja til menneskeverd. Ja til likestilling. Og ja til homofilt ekteskap.

Men så må heller ikke deav dere som er homofile glemme att dere er heldige som lever nå, og ikke for 200 år siden.

(no offence to noone)

Btw. Har en god del homofile venner som kommer til å le seg skakke av den vitsen din xD

Det er en grunn til at menn har penis og damer har vagina, for å si det på den pene måten. Og to pappaer hadde hvertfall skrudd hodet mitt, når jeg blir med min første bestekompis hjem for første gang også har faren hans en dame ...

Edit: Skrev at damer hadde penis, lal

Som verken homofil eller religiøs synest jeg likevel at det virker logisk at dersom homofile/lesbiske skal gifte seg i kirken, er det jo en religiøs handling. Da burde det følge reglene til den religionen, som f.eks kristendom:
edit: Jeg har sikkert sagt noe som de fleste allerede har tatt opp, men det er bare mitt eget syn på saken. Forøvring veldig dårlig start på tråden, med dårlige vitser og useriøse greier.

Mener du at dette sitatet på noen måte rettferdiggjør undertrykkelse av homofile?
Bibelen er ett produkt av sin tid, den kan ikke tas bokstavelig i vår tid, imho.

1. Lover er til for å gjenskape rettsfølelsen til folket, altså det folk synes er galt skal være ulovlig. Da må jo lovene forandres, nå som folk flest mener at homofile bør få gifte seg!

2. Nei, nei, nei! Homofil er ikke noe du blir. Mange oppdager det ikke før de begynner å komme litt opp i årene, men det betyr ikke at de ikke har vært homofil hele tiden. Du mener at homofili er et valg? Hadde du klart å bli hard av å ta på kuken min? Hvis du svarer nei, innser du at det ikke er et valg! Og det har alltid vært homofile, selv om mange ikke har tørret å stå frem i tidligere tider, bl.a. pga kristendommen som definerer det som en synd.

edit: Mener du forresten at det er dumt at flere blir homofile? Det er jo faktisk en glimrende måte å forhindre overbefolkning på!