Konsentrasjonen min på ting jeg bryr meg om er strålende, nærmest på grensen til å virke autentisk, men på ting jeg ikke interesserer meg over får jeg ikke inn i hodet. Jeg drifter vekk til mitt eget lille drømmeland svært enkelt, litt som det å klemme sammen kjeven på MDMA dersom noen forstår metaforen min. Jeg har i følge mensa en veldig høy IQ, så forståelse har jeg ingen problemer med, det er konsentrasjonen. Jeg henger også etter i alle fag, får meg bare ikke til å gjøre det. Vet ikke helt hva som er latskap eller evt. diagnose. Men fra jeg var veldig ung har jeg vært utrolig distre. Ikke fått med meg ting, ikke svart når navnet blir ropt opp, rotet vekk ting, glemt ting, hengt etter med alle prosjekter på skolen. Mister til stadighet buss, har 29 fraværstimer på grunn av forsentkomming, og glemte traffikalt grunnkurs så utrolig mange ganger at jeg nesten ikke fikk gjennomført det. Denne uken har jeg rotet vekk korholder, iphonelader, og det nyeste spillet mitt.

Denne tråden sporer kanskje litt av, men kan noen fortelle meg om jeg nå kan besøke lege selv, og få utredning? Vet jeg selv kan bestille legetime, men må min mor delta dersom jeg blir henvist til psykolog for utredning? Jeg antar det blir et ''ja'', men jeg vil veldig gjerne finne ut av alt dette før jeg er ferdig med vgs. Jeg har tatt dette opp med min mor, det samme har lærere, men hun nekter. Hun tror dette er en innbilt diagnose i helsevesenet, og at ADHD bare er en unnskyldning på latskap eller noe slikt tull. Isåfall, dersom hun må være med å svare på spørsmål fra jeg var barn, vil hun da svare at jeg var superkonsentrert og flittig, og at jeg er blitt lat med årene, selv om ikke dette var tilfelle. Selv om jeg ikke har diagnosen vil jeg heller få det bekreftet, en å sitte igjen med psykosomatiske virkninger, men på psyken istedet dersom det gir noen mening, og derav prestere dårligere. Er klar over at jeg brukte ordet psykosomatisk feil, men det var kun for å kunne forklare hva jeg tenker.

Men ts startet med snus i 12 års alderen. Så det er høyst relevant.

Ts utredning av ADHD kan ta svært lang tid. Synes du bare skal kontakte fastlege og be om utredning. Kan være at du må involvere mor eller far etterhvert fordi slektninger kan også bli kontaktet for å fylle ut skjema - det skal hjelpe helsevesenet til å komme til rett diagnose. De skal svare på hvordan du har vært i forhold til diverse symptomer som liten etc.

Kanskje holder det at aldre søsken fyller ut dette. Eller at du kan få hjelp av en tidligere klasseforstander for dette. Vet heller ikke om det er påkrevd at foreldre fyller ut noe som helst. Du kommer nok uansett igang med utredning helt uten at dine foreldre vet noe som helst.

Når det er sagt så tror nå jeg at de fleste foreldre ville satt pris på å bli involvert. Det kan også gi dem mange svar på hvorfor din adferd er/har vært som den er. Kan jo godt være at en diagnose vil gjøre at forholdet mellom deg og dine foreldre blir mer avslappet og du viser deg jo som ansvarlig når du tar tak i dette helt selv. Det er jo mye bedre å få fastslått dette - det kan hjelpe deg stort videre i livet.

Mange ADHD folk tyr til rus og selvmedisinering. Om du får en diagnose og rett behandling så kan selv skolegang og utdannelse bli mye enklere da du vil få bedre tilrettelegging, og du vil selv bli klar over hva som er best mulig måte for deg å lære på, absorbere kunnskap slik at den sitter og finne hva som virker for deg når det kommer til studieteknikker.


Lykke til

Mye av det du nevner høres ut som det kan høres ut som symtpomer på ADHD/ADD. Det å være distre spesielt og alt som hører til det, glemsk, mister ting, osv. Samt mangel av evne til å organisere sin egen hverdag, spesielt akademisk.

Det er synd at moren din ikke tar deg mer alvorlig, men det er nok ikke noe psyiakteren ikke har vært borti da mange har angst for medisinering.

Vedrørende medisineringen; Jeg har selv veldig skeptisk til medisinen under utredning før VGS, og tenkte at det å gå på amfetamin 7 dager i uken ikke kan være bra for utviklingen til noen. Jeg personlig fikk også kjipe oppturer og nedturer av ritalin, som små mini-makka-turer(amfetamin), noe det for så vidt (nesten)er, men opplevde at dex(hva kaller de det igjen?) fungerte bedre, noe som renere amfetamin.

Jeg ville anbefalt deg å prøvd ut noen av de nyere eller bedre ikke stimulerende medisinene først. Noen har fått god effekt av disse også, og det kan ha kommet noen på markedet siden jeg så på dette for 7 år siden.

Nå aner jeg ikke om det faktisk skjer permanente endringer i hjernen grunnet nikotinbruk og hvor store effektene av det er, men husk at hjernen din fortsatt har 6 år med utvikling til så noen slik forandring vil kanskje også være reversibel eller mye mindre om du slutter nå

Edit; Det er mest sannsynlig ikke noe å bekymre deg for ang. permanente endringer. De forrige innlegget som ble lagt til var ment egentlig bare som en god grunn til å gi opp røyking. Så lenge du tar deg et år av røyking så tror nok ikke noen psykiater ville ilagt symptomene dine nikotinbruken, så burde ikke du det heller.