Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  9 2352
Opiumsstoffer ble utvunnet og brukt allerede før Kristus ble født. Og i Kina røykte man opium så røyken sto allerede på 1700-tallet. i 1805 framstilles morfin i ren form, og i 1874 blir det fra morfin syntetisert heroin. Produksjon begynner fra 1900. Heroin er da særlig brukt i hostemedisin.

Morfin og heroin går for å være en vidundermedisin. Omtalte stoffer brukes mot smerter, mot diarè og hoste. Og så annerledes det måtte høres ut, morfin og heroin selges rett over disk i dagligvarebutikker til alle som vil ha. Det går unna som sukker og salt. Og det er mange som vil ha! Det kan nevnes at tidlig på 1800-tallet bruker engelskmennene 120 standarddoser per år per innbygger. I 1875 bruker engelskmennene gjennomsnittlig 10 mg morfin, noe som betyr tilsvarende en dose per uke per hode.

Den store og utstrakte bruken vekker liten oppsikt. Og enkelte blir avhengige, uten at det nødvendigvis skaper noen store problemer, skriver psykiater Hans Olav Fekjær i en av bøkene han har utgitt.

I det britiske standardverket om medisinsk behandling heter det i 1854: "Opium er utvilsomt det viktigste og mest verdifulle hjelpemiddel i medisinen".

Grunnleggeren av amerikansk kirurgi, William Halsted (1852-1922), tar morfin hver dag i flere tiår av sitt yrkesaktive liv, men er en velfungerende mann som er høyt verdsatt.

Bruken fortsetter for fullt, men i 1876 begynner man i Norge å reseptbelegge opiumsmedisiner.

Først fra midten av 1900-tallet blir det vanlig å stemple virkningen av morfin/heroin/opiumspreparater, som "rus". De blir derfra stemplet og påtenkt som stoffer som er "slavebindende" og svært farlige.

Før i tiden eksisterte det ikke rusmisbrukere, men kun folk som inntok medisiner. Etterhvert ble det også rusbrukere ut av en del, men disse ble heller ikke påtenkt som misbrukere.

Det er ut på 1900-tallet at omtaler som "narkotika" og "narkomane" oppstår. Og nå er allerede apotekene og legene svært forsiktige med utlevering og bruk av opiumspreparater. Dette har helt sikkert en klar sammenheng med at omtalte stoffer nå er og blir upopulære (Narkotika og narkoman er utvilsomt negativt ladede ord). Det er med andre ord blitt upopulært og ikke lenger bra, å benytte opiumsstoffer som behandling. Det seneste eksempelet på hva slags omtale et legemiddel/stoff får og hva dette fører til, er Rohypnol. Disse beroligende tablettene ble inntil hyppig brukt som medisin for både angst og depresjon helt fram il noen år siden. Da smørte plutselig media opp at Rohypnol var det store motedopet for ungdom. Rohypnol fikk det ene negative oppslaget etter det andre. Og hva skjedde? Apotekene gikk ut med at de ikke lenger ville føre Rohypnol i handelen. PANG! Slutt på den medisinen. Rohypnolfabrikkene kunne stenge dørene, og pasientene som gikk på rohypnol, måtte skifte til andre typer medisiner.

Slik omtrent går ett og samme stoff fra å være vidundermedisin til rusmiddel til narkotika. En hel verden har brukt morfin/heroin til å bli friske eller i all fall døyve sine plager. Der etter har man funnet ut at virkningen av omtalte stoffer er "rus", og da begynner bruken å bli verre å forholde seg til. Og når endelig medisinvirkningens rus blir til "narkotika", ja da er løpet kjørt. Nå er det ille å røre opiumsvirkemiddel, og for den som rører det: Han/hun er NARKOMAN. Dette til tross for at de aller fleste brukerne ikke omgår stoffene daglig.
Sist endret av JohnGunnar; 4. mai 2009 kl. 09:13.
Prøver du å si at brukerne før "moderne" tid ikke ble avhengig og kastet vekk livet sitt i ensomhet, ble utnyttet og led en tragisk skjebne pga. opium-/rusmisbruk?

Dette er alltid historien til de ressursterke. Opiater og andre goder man høster av naturen har alltid vært til nytte, men også ført til voldsomme og tragiske utfall for hele grupper av sammfunn.

Det er jo en grunn til at man strammet inn livremmen på bruken av disse stoffene i Europa. Alkoholen og for den saks skyld.
Sist endret av Wierd1; 4. mai 2009 kl. 10:14.
Hva med den første opiumsepedemien i Kina mot slutten av 1700-tallet. Dette resulterte i opiumskrigen, som var et av de første eksemplene på at rusmidler kan brukes som våpen i en krig.

Kinesisk lovforslag fra 1799:
Opium has a harm. Opium is a poison, undermining our good customs and morality. Its use is prohibited by law. Now the commoner, Yang, dares to bring it into the Forbidden City. Indeed, he flouts the law!

However, recently the purchases, eaters, and consumers of opium have become numerous. Deceitful merchants buy and sell it to gain profit. The customs house at the Ch'ung-wen Gate was originally set up to supervise the collection of imports (it had no responsibility with regard to opium smuggling). If we confine our search for opium to the seaports, we fear the search will not be sufficiently thorough. We should also order the general commandant of the police and police- censors at the five gates to prohibit opium and to search for it at all gates. If they capture any violators, they should immediately punish them and should destroy the opium at once. As to Kwangtung and Fukien, the provinces from which opium comes, we order their viceroys, governors, and superintendents of the maritime customs to conduct a thorough search for opium, and cut off its supply. They should in no ways consider this order a dead letter and allow opium to be smuggled out![6]
Vis hele sitatet...
Hylling av både morfin og kokain som vidundermidler skapte enorme problemer for samfunnene hvor dette ble brukt. Skadene er vanskelige å se før strømmen av rusmidler blir stoppet, og abstinensene begynner å melde seg i befolkningen.

Hooked - Illegal Drugs and How They Got that Way er en god serie fra History Channel som tar for seg historien til ymse rusmidler. Anbefales...
Det har selvfølgelig aldri slått dere at de største skadene av rusmidler kommer av selve forbudet og ikke rusmidlene i seg selv. Forbud mot rusmidler har aldri i historien vært vellykede, de har alltid skapt større problemer enn dem de i utgangspunktet var ment å løse. En oppskrift på et sant helvete rett og slett.

La oss forby et rusmiddel, hva skjer? Jo, et større problem oppstår: misbruket blir for det første ikke mindre selv om det tilsynelatende later slik til å begynne med, brukerne skaffer seg bare rusmidlet gjennom illegale kanaler og skjuler bruken sin. Nå står man overfor illegal omsetning av rusmidler. Dette er i seg selv kriminalitet, men det gjør også til alle brukerne til kriminelle, og alle andre i befolkningen som vet om dette og holder kjeft blir medansvarlige. Siden alle nå er kriminell lever de litt utenfor resten av samfunnet med litt andre regler enn oss andre. Brukeren tyster jo selvsagt ikke på selgeren om han selger svakt stoff, og selgeren går neppe til politiet hvis kjøperen ikke betaler. Andre måter å gjøre opp blir sosialt akseptert når de ikke kan søke beskyttelse hos politiet.

Det tar selvsagt noen år før alle er fullstendig klar over hva som foregår rett under nesen på de lovlydige borgerene. Naturligvis krever borgerne aksjon når de opplever narkooppgjør og oppbanking på åpen gate. Store politistyrker trenes opp for å bekjempe den nye lovløsheten, men alt de skaper er større problemer. De kriminelle blir nå redde og forsiktige, kriminaliteten blir mer organisert og trekker lengre under jorden. I tillegg må de kanskje bevæpne seg, både for å beskytte seg mot hissige politifolk, men også for å forsvare territoriet sitt. Den illegale omsetningen har nå blitt lukrutiv, og det finnes nok av håpefulle som ønsker å tjene raske penger. For hver politiet arresterer kommer det bare en ny.

I tillegg får man jo problemet med at de som får trøbbel med et rusmiddel som er ulovlig har langt høyere terskel for å søke behandling eller hjelp da den først og fremst blir straffet.
Sitat av Fredshroom Vis innlegg
Det har selvfølgelig aldri slått dere at de største skadene av rusmidler kommer av selve forbudet og ikke rusmidlene i seg selv. Forbud mot rusmidler har aldri i historien vært vellykede, de har alltid skapt større problemer enn dem de i utgangspunktet var ment å løse. En oppskrift på et sant helvete rett og slett.

La oss forby et rusmiddel, hva skjer? Jo, et større problem oppstår: misbruket blir for det første ikke mindre selv om det tilsynelatende later slik til å begynne med, brukerne skaffer seg bare rusmidlet gjennom illegale kanaler og skjuler bruken sin. Nå står man overfor illegal omsetning av rusmidler. Dette er i seg selv kriminalitet, men det gjør også til alle brukerne til kriminelle, og alle andre i befolkningen som vet om dette og holder kjeft blir medansvarlige. Siden alle nå er kriminell lever de litt utenfor resten av samfunnet med litt andre regler enn oss andre. Brukeren tyster jo selvsagt ikke på selgeren om han selger svakt stoff, og selgeren går neppe til politiet hvis kjøperen ikke betaler. Andre måter å gjøre opp blir sosialt akseptert når de ikke kan søke beskyttelse hos politiet.

Det tar selvsagt noen år før alle er fullstendig klar over hva som foregår rett under nesen på de lovlydige borgerene. Naturligvis krever borgerne aksjon når de opplever narkooppgjør og oppbanking på åpen gate. Store politistyrker trenes opp for å bekjempe den nye lovløsheten, men alt de skaper er større problemer. De kriminelle blir nå redde og forsiktige, kriminaliteten blir mer organisert og trekker lengre under jorden. I tillegg må de kanskje bevæpne seg, både for å beskytte seg mot hissige politifolk, men også for å forsvare territoriet sitt. Den illegale omsetningen har nå blitt lukrutiv, og det finnes nok av håpefulle som ønsker å tjene raske penger. For hver politiet arresterer kommer det bare en ny.

I tillegg får man jo problemet med at de som får trøbbel med et rusmiddel som er ulovlig har langt høyere terskel for å søke behandling eller hjelp da den først og fremst blir straffet.
Vis hele sitatet...
Det må da gå å komme fram til en mellomting mellom aggresiv markedsføring og totalforbud. Prinsipielt er jeg for fullstendig legalisering, men at et samfunn forsøker å finne en mer pragmatisk løsning er ikke veldig problematisk. Systemet med vinmonopol i Norge, har f.eks. fått slutt på det aller meste av det svarte alkoholmarkedet...
Dette er et veldig interessant tema. Ikke hvorfor det er ulovlig, men disse misoppfatningene om rusmidler, og SPESIELT heroin som folk flest ser på som ren gift som automatisk gir deg en krokete rygg og en sterk trang til å henge foran Oslo S.

Sannheten er at heroin i seg selv, utenom avhengigheten såklart, er veldig harmløst, både for kropp og psyke. Disse heroinistene som du ser går rundt i boblejakker fra 80-tallet og sko med ødelagt såle er ikke ødelagt av heroinen i seg selv, men heller ødelagt som et resultat av forbudet. Heroin skapt av legemiddelsselskaper, lik den de deler ut i blandt annet Sveits, koster 12 kroner grammet og er nok til å forsyne en heroinist i minst en dag, om ikke mer pga. den er mer potent enn den du får kjøpt på gata som er utblandet med alt fra rottegift til oppvaskmiddel. Isteden selger de skitten, overpriset heroin fra bla.a. Afghanistan. Jeg er ikke særlig in på heroinmarkedet, men mener å ha hørt at et gram ligger på rundt en tusenlapp. Når de er fri og er blakke, er visst en boks som ligner på en slik Glade-spray veldig populær å kjøre opp i nesa. DETTE er det som ødelegger heroinister. Skitten heroin, diverse løsemidler som blir sendt opp i nesa og den unaturlige høye prisen. Alt sammen et resultat av forbudet.
Tja, synes OP sprer om seg en sannhet med visse modifikasjoner som absolutt trekkes ned pågrunn av sin manglende objektive fremstilling av temaet. Det er f. eks: ikke helt sant at morfin og heroin side om side ble lansert som vidundermedisin i samme tidsrom. Faktisk ble morfinavhengighet så stor, at produsenten valgte å følge opp med et motmiddel som skulle kurere problematikken. Ved å benytte seg av samme preperatet til å fremstille en kur mot den økende "pandemien" blant nytilvente morfinbrukere, fant de ut at stoffet hadde forbløffende resultater. De kalte stoffet heroin og lanserte den som vidundermedisin, som til og med kurerte morfinavhengighet. Ikke verst du, å komme frem til slike konklusjoner. Dette skulle dog stå som en av medisinens feiltagelser også, av den mer berømte akademiske flausen.

Men også her var aggressiv markedsføring det som viste seg mer gjeldende den populariteten heroin fikk, enn selve resultatene, som folk den gang tok for god fisk uten å stille et kritisk spørsmål, selvom morfin junkies lå strødd. Et klasseinndelt samfunn, økonomiske nedgangstider og uutdannet majoritet må ta store deler av skylden for at vitenskapelige tester og data ble manipulert i økonomisk hensikt, eller var pågrunn av manglende erfaringer ikke tilstrekkelig i sine uttestinger av medikamenter slik det er i dag. Andre medisinske feiltagelser som kan nevnes er kokain, som på lik linje med heroin ble en umiddelbar suksess så fort den ble lansert, og har holdt seg suksessfullt frem til i dag, til tross for sterke negative konsekvenser, høy pris og sosial status, samt en rus som må tilvennes. I tillegg er det illegalt og et av de stoffene som USA erklærte total krig mot på 60- og 70-tallet, var det ikke?

En annen medisinsk feiltagelse er amfetamin som opprinnelig startet, ihvertfall i psykiatrien, som en vidundermedisinsk karriere som antidepressiva (!) og i tillegg en ypperlig slankemedisin og astmamedisin. Barbiturater var også vidunder da den kom ut, og i tillegg fins det omdiskuterte stoffer som MDMA og LSD, begge også lansert som vidundermedisin på hvert sitt felt. Det var en hype den tid å lansere alt nytt som vidundermedisin før det ble testet, fordi slik var tillatt den gang. Jeg har ikke ork til å skrive så mye om dette her nå, men vil bare påpeke at hvis jeg har lyst til å finne åpenbare subjektive motiver ved OP's post, trenger jeg ikke å lete lenge. Med stoffer omtalt i førstepost er det heller betenkelig å forholde seg med sin subjektive holdning til dopet, spesielt når jeg sitter å tviler på trådstarters befatning på de to ulike stoffene.

Det virker rart at han utelukkende påstår flunipazetram er borte fra markedet, selvom Roche trakk tilbake Rohypnol. Det gjorde ikke mektige Roche pågrunn av noen media-artikler med negativt fortegn til preperatet, nei vet du hva - vi snakker utelukkende om et av verdens største industrielle medikamentfabrikanter, med så stor makt i verdenssammenheng at deres tilbaketrekning av preperatet rohypnol ikke ble gjort uten å ha sikret sine økonomiske motiver før den offisielle tilbaketrekningen. Men preperat som Flunipam er jeg sikker på fortsatt fins på markedet, men ikke like utbredt som før kanskje. Er ikke lenger så inn i det markedet der, så det vet jeg ikke. Hva jeg derimot vet, er at dine spekulasjoner om at Roche måtte pakke snippsakene sine grunnet tilbaketrekning av Rohypnol (flunipazetram) er i beste fall det reineste sludder, i verste fall direkte manipulativt. Roche stadfester nok sin posisjon som farmasøyt i dag. Som sagt, jeg skulle likt å gi bedre argumenter men så trøtt at det får bli til en annen gang eller senere. No hard feelings, tenkte bare å påpeke mangelen på objektivitet i OP.
Mye "fakta", lite kilder. I trust no-one!

Veldig interessant lesestoff ellers
Det er vel hevet over enhver tvil at begrepet "narkoman" er et sosialt konstruert fenomen.
Sitat av let_me_follow Vis innlegg
Det er vel hevet over enhver tvil at begrepet "narkoman" er et sosialt konstruert fenomen.
Vis hele sitatet...
Er det det? Jeg ser ikke på alkoholikere noen annen måte enn det jeg ser misbrukere av illegale stoffer. Da tenker jeg på bon, amfetamin, etc. Ikke cannabis. Det går jo selvfølgelig ann å misbruke det og, men det er på et totalt annet nivå. Kanskje jeg misforstår deg, men folk blir avhengige av rusmidler uansett hvordan man vrir og vender på det. Narkomane er et sosialt konstruert fenomen om du sikter til stigmaet som følger rusbruk. Stigmaet alene kan være nok til å stemple folk som "knarkere". Ene alene på grunn av at folk flest ikke vet mer om dop enn hva de har blitt fortalt gjennom "respektable" kanaler. Men avhengig av et tyngre rusmiddel har det ikke noe å si om man er alkoholiker eller pillemisbruker. Begge uvanene er like forurensende på sinnet, så jeg ser ikke på en pillemisbruker som noe mer narkoman enn en alkoholiker.