Heisann folk.

Har drevet ganske aktivt med cannabisbruk i et og et halvt år nå (3-4 ganger i uka). Etterhvert som tiden gikk begynte jeg og bli mere og mere "Loka" ( litt stein hele tida) selv om jeg ikke hadde røkt på 14-dager (dette var den lengste pausa i min periode). Dvs at etter 14 dager uten røyking var jeg enda like bakfjærn som jeg var morgenen etter jeg begynte pausa.

Nå har jeg bestemt meg for å slutte med cannabis siden jeg loker såpass mye hele tiden at jeg ikke greier og konsentrere meg om noe som helst, hukommelsen min har også blitt sykelig mye dårligere.

Da kommer spørsmålene; er dette noe som blir bedre om jeg slutter? Hvor lang tid tar isåfall det om jeg røyka 3-4 gang i uka i et og et halvt år?

Takker på forhånd for alle svar

som sakt, røyka 3-4 ganger i uka. rundt 1-1,5g på ei uke. ikke noe spessielt mye, sjeldent mornings derimot oftere nattings. poenget var at jeg var enda like loka etter 14 dager UTEN røyking i det hele tatt. er dette noe jeg må leve med, eller er det noe som går over?

Kjenner flere som har blitt " loka " eller mongolide som ene kompisen min sier

Det hjelper å trappe ned, prøv å sett et tidskjema når du fortjener en joint mest. F.eks en lørdagskveld eller en søndagskveld.

Man er ikke helt fint hvis man røyker flere dager på rad.

Det der kan henge igjen lenge, men det forsvinner til slutt. Spesielt hukommelsen bruker tid på å komme seg tilbake til scratch etter hyppig røyking.

lenge som i 2-3 måneder eller som i 2 år?

Åh, jeg glemte å nevne det men det kan være du har fått et depersonaliseringsinnfall som følge av røykingen. Jeg hadde et skremmende likt forbruksmønster en gang i tiden og endte opp med det.

Hjernetrim kan sikkert hjelpe deg med å få hukommelsen tilbake på akseptable nivåer, og kanskje høyere tilogmed.

Google - Brain Games

Det på ingen måte nødvendig å kutte ut røyken fullstendig heller, måtehold er nøkkelordet, og det burde ikke by på noen problemer da Cannabis i svært liten grad faktisk er avhengighetsskapende.

Det kommer nok til å ta litt tid, men tror ikke du skal bekymre deg for langavrige mén. Sov godt, spis godt, få i deg vitaminer (ta trantilskudd om du ikke spiser mye fisk, omega3/6 er godis for hjernen), les og gjør oppgaver som gulunderstrek viser til osv. Det ordner seg nok

Jeg røyket vell omtrendt hver dag i over et år, med få og mindre pauser. Jeg slutta for 2 mnd siden, og røyker nå bare en gang i blandt. For meg var det omtrendt som om jeg var mer loka når jeg ikke røykte enn når jeg røyka, jeg var mere vandt til å være fjern liksom. Det gikk vell over ganske gradvis, jeg tenkte ikke så mye over det.

Om det er snakk om depersonalisering så burde du kanskje se filme "numb", som handler om akkurat dette! =)

Røyka hver dag i en 5-6 år,tok vel ett par måneder før hjernen begynte å reagere nogenlunde normalt,mulig det tok enda litt lenger tid. Er noen år siden.. Er i hvert fall sikkert at det ikke er sunt å røyke hver dag. Lett å havne i depresjon,eller at man får angst. Spesielt hvis man for det meste sitter inne å røyke. De fleste jeg kjenner har angst/nerveproblemer etter mange års røyking..

Jeg fikk depersonalisering av cannabis. Kjipere saker skal du lete lenge etter. Har hatt det i over et halvt år nå men tror og håper at det skal forsvinne en dag.

Hva vil en depersonalisering si?

å dæven. Er det depersonalisering det kalles når det føles uvirkelig? da er det tydeligvis ikke "lok" jeg er plaget med. har lest litt rundt på dette om depersonalisering nå. og denne uvirkelighetsfølelsen har jeg hatt en stund, er dette noe som har kommet fra røyking?

Leste at det forsvant som regel når en kom opp i 30-årene. så god tid har jeg ikke, iogmed at jeg er runder 18 i slutten av mai. noen som har noe lignende, evt vet hvor lenge dette gentlig varer, og hva som kan brukes imot dette?

takk

Jeg slet med med denne typen problemer i en periode på vgs selv. Jeg ble til tider sjokkert da jeg så meg selv i speilet, ettersom jeg ikke kjente meg selv igjen. Jeg la skylden på at jeg så for mye film (ofte 1-3 filmer om dagen)

Det gikk etterhvert over av seg selv, men nå når jeg har blitt eldre, mer "voksen", kan jeg vel si at følelseslivet har flatet ut noe. Livet er ikke like intenst som da jeg var barn, og jeg savner i blant de intense følelsene. Jeg er imidlertid ikke usikker på min egen identitet lenger.

Hvis du føler at du virkelig sliter, kan det være greit å oppsøke profesjonell hjelp.

Lykke til

Takker for svar Felix, dette beroliget meg en hel del. Hvor lang tid måtte du vente, og hvor ofte røyka du?

Har allerede nevnt det i flere poster, men kan kort oppsummere hva jeg gjorde da jeg fikk dp/dr. Svarer og på spørsmålet du stilte felix ettersom jeg tolker det som du er interessert i førstehåndskunnskap fra folk som har hatt det og har kommet videre.

Jeg røyka temmelig hyppig. Sånn som du ca., bare i større kvanta per uke. På dette tidspunktet hadde jeg og eksperimentert med de fleste kjente droger, men med en preferanse for hallucinogener. Virker ikke som du er like hardt rammet som jeg var. Var fyllesyk på jobb og helt ut av det blå var det liksom som jeg fikk en form for flashback. Følte meg helt rar og fikk noia ettersom den rare følelsen ikke forsvant. Det var først i etterkant at jeg fant ut hva som faktisk hadde skjedd. Der og da visste jeg ikke helt hva jeg skulle tro. Regnet med at det var en form for flashback som ikke ville slippe taket. Selv om det til tider var krevende å opprettholde fasaden var det nettopp det jeg gjorde. Fortsatte akkurat som før. I mine øyne var det jeg som hadde fått meg inn i den situasjonen og det var bare meg som kunne få meg ut. Jeg var avdelingsleder på en veldig stor butikk på den tiden. Hadde påfølgende ansvar og oppgaver som måtte gjøres. Jeg merket og hvordan forskjellige sitasjoner kunne være med å forårsake spesielle reaksjoner. Hvis det var veldig mye som skjedde på en gang merket jeg at jeg ble urolig og kunne få angstanfall. Etterhvert begynte jeg å tilpasse rutinene mine. Om det var sitasjoner som gjorde meg urolig prøvde jeg aktivt å finne flere av de. På den måten ble det som kunne gjøre meg urolig mer og mer normalt etterhvert som jeg tøyet grensene. Til slutt skjønte jeg ikke hva det var som i første omgang hadde gjort meg urolig. Jeg fant også en rekke aktiviteter som fikk meg til å koble helt ut. Spesielt spilling av dataspill hjalp veldig. Jeg skrudde også opp treningsfrekvensen voldsomt, samt la om til et mer sunt kosthold. Sistnevnte var hovedsaklig pga. at mat ikke ga meg noe som helst glede.

Jeg røyket og cannabis i denne perioden. Merket at følelsen ble veldig forsterket når jeg var fjern. Fikk tenkt ut en hel del, og da jeg ble nykter igjen følte jeg meg ofte litt bedre enn før. Dette er dog ikke noe jeg vil anbefale i din situasjon.

Vet ikke om du har fått noen angstanfall, men det var noe som forekom hyppig for min del. Det mest spesielle var at det føltes som jeg var på tur store deler av tiden. Ikke noen kosetur for å si det sånn. Mer at jeg skjønte bredden på en hel del absurde eksistensielle spørsmål uten noen måte å komme til bunns i de. Var også veldig avkoblet fra følelsesregisteret mitt. Alt dette roet seg dog ned. Kan si at jeg var relativt "normal" etter første måneden og så og si helt tilbake etter 2-3. Alt i alt synes jeg det var en positiv opplevelse. Ikke der og da. Var bekymret en liten stund for at jeg hadde blitt gal. Nå derimot sitter jeg igjen med mye av innsikten jeg hadde bare at nå greier jeg selv å bestemme når jeg ikke orker å gruble lenger.

Hvorvidt du har behov for psykolog er opp til deg. Tenkte bare jeg ville medele at jeg og alle jeg vet om som har hatt dp/dr har kommet ut på egen hånd. Disse som meg ser på det nå som noe positivt. Det er verdt å merke seg at lidelsen kan være en form for mekanisme kroppen har for å beskytte sinnet. At det er en underliggende psykisk lidelse som er triggeren for depersonaliseringen. Dette er ikke noe jeg har hørt om personlig. Som sagt så har mine venner og bekjente rammet av lidelsen kommet positivt ut av det. Tenkte bare jeg ville nevne det. Uten å anta noe som helst regner jeg med at du har det på samme måten som oss. At du rett og slett har skjønt noe og sett sider av virkeligheten som ikke er helt lette å fordøye. Noe jeg etterhvert oppdaget var at ingenting var annerledes. Det eneste som hadde forandret seg var mitt syn på meg selv, min plass i verden og virkelighetsperspektivet. Jeg har samme "normale" følelsen som jeg hadde før jeg ble rammet.

Dette ble litt vel langt, men tenkte det var bedre å skrive litt utfyllende. Vet ikke hvordan du føler det, men personlig var jeg temmelig bekymret en stund. Å kunne lese det jeg skriver nå ville vært ekstremt beroligende for min del.

Dette var lærerikt Sinister, i og med at jeg kjenner meg igjen på et par områder der. Du er åpenbart også en som har peiling, så det var kjekt å høre at det ikke bare er jeg som sitter slik.(vet det ikke er slik, men det føles ofte sånn). Også beroligende å høre at folk som har vært der kommer ut, selv om jeg skal si at jeg har mine tvil på at det kommer til å skje snart. Har gått rundt slik en stund nå, og på grunn av akkurat det jeg sliter med glemmer jeg ofte og jeg har et forandret perspektiv på tid, så husker jeg ikke hvor lenge jeg har hatt dette jeg tidligere kalte lok.

Men igjen kommer spørsmålet, Hvor lang tid måtte du vente før det gikk over? gikk det gradvis over?

Jeg har aldri røyket mye cannabis. I en kort periode røyket jeg en gang i uken, men ellers har det vært mer skjelden. 5-10 ganger i pret, kanksje. Litt av poenget mitt er at dette ikke nødvendigvis kommer av røyking. Jeg tror det er noe mange unge går gjennom. Men, røyking hjelper antakelig ikke, så jeg ville kuttet det ut for en stund.

Det gikk over veldig gradvis, men jeg gikk vel med denne typen følelser og tanker i et par-tre år, litt av og på. Som sagt, jeg opplever også nå at mitt følelseliv noen ganger føles litt "flatt", men jeg regner med at dette er normalt. Jeg føler meg ikke deprimert eller følelsesløs, livet er helt enkelt bare mindre "intenst" enn da jeg var barn og ung tenåring.

tviler på at det er hasjen som gjør det direkte, dra til legen å ta blodprøver,

Blodprøver? Hva skal det ha for seg i dette tilfelelt?

Sinister, hvor gammel var du når du opplevde det du snakker om?

For meg løste det seg opp etter et par uker med nesten daglig tripping (forverret seg heftig etter et par tripper, men bedret seg etter det) og eksperimentering med amfetamin/metamfetmin. Var vel rein gambling.

Jeg tror årsaken til derealiseringen var årevis med sosial angst. Jeg opplevde det før jeg begynte med cannabis, men cannabis hjalp neppe.

Er 17 år gammel.

har også grublet mye på de store spørsmålene inkl; hvem er jeg? Hva er min identitet? tenker også alt for mye på valgene mine før jeg gjør dem, så det med hasj røykinga var godt gjennomtenkt.

Skal til legen i nær framtid og lurte også på om noen har erfaring der, kan jeg si f.eks at jeg har røyka? Hva kan jeg vente meg av evt medikamenter og undersøkelser om det er depersonalisering som er tilfellet?

Spørsmålene du nevner her er helt vanlige ting jeg tror de fleste opplever i ungdommern, til en viss grad. Jeg har alltid følt at det å røyke får deg til å gå enda mer i dybden på akkurat slike ting, så det kan godt være det forsterker det. Om du syntes det er ubehagelig burde du kutte ned forbruket ditt (ideelt sett bør man ikke begynne å røyke før i 20-årene, når hjernen er mer utviklet).

Legen vil nok ikke gi deg noen legemidler, men det kan være du blir henvist til en psykiater. Etter årevis med lobbyvirksomhet ifra legemiddelindustrien sin side er det i mine øyne blitt for stor fokus på å medisinere, og jeg ville ikke bli overrasket om psykiateren ville skrevet ut en del unødvendige medisiner som egentlig bare maskerer problemet. Dette er selvfølgelig kun min personlige mening og er ikke nødvendigvis riktig i alle tilfeller.

Aha, da er jeg med

Kan være greit å spesifisere hva du mente man burde teste for, iom. diskusjonen etterhvert dreide seg primært om lidelser som er svært vanskelig å diagnostisere med blodprøver

takker for svar folkens. Ble en god del mere opplyst om alternativer til hva det kan være. Ble faktisk beroliget iogmed at jeg fikk kunskap om temaet, så da venter det bare å se hva legen sier

sant det:P kan jo bare være alderen også, pubertet og sånt

Det vil nok ta lengre tid enn 14 dager før du føler deg helt tilbake og friskogrask. Gikk vell en mnd for meg, definitivt verdt det tho

Måtte du slutte helt med psykedelia og cannabis for at det skulle gå over? eller bruker du det fremdeles?

bra skrevet forresten