Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  54 4789
Noen som har noen følelser angående utøya og personen som står bak?

Jeg får en forferdelig skyldfølelse til meg selv og samfunnet.
Jeg orker ikke mer av tankene.

Jeg er selv veldig lik denne personen, empatien har sviktet. Det eneste forskjellen er at jeg ikke har noe dårlig menneskesyn og har respekt for at andre mennesker har andre meninger enn meg, men likevel, hatet til menneskeheten er omtrent like sterk. Jeg føler meg jævlig, for hatet til alle mennesker som jeg har møtt i barndommen min og mennesker rundt meg gjør meg til en usosial person og jeg lider under det.

Jeg skulle hatt psykiatrien på døra for 30 år siden så hadde alt dette vært unngått. Jeg mener at breivik har hatt en normal barndom helt til noen bedømte ham og da gikk det ille. Hvis du fjerner deg fra mennesker uten å vite hva som skjer med dem, det er da det går ille med dem. Det finnes ikke noen unnskyldning for at man skal slutte å bry seg med personer som man har hatt kontakt med.

Vis kjærlighet ikke bedøm personer. Særlig for meg som er narssissist er det vanskelig å bli dømt. Jeg vet ikke hva som skjedde med ham, men jeg tenker på at ondskap i verden må det blir slutt på. Det var en grunn til at ondskapen tok over hodet hans, og det kjennes jævlig å tenke på.

Håper at jeg klarer å finne kjærligheten i meg selv igjen, men det blir svært vanskelig uten at mennesker bryr seg om hverandre.

Jeg mener at alle mennesker i verden bør bli respekt uansett syn på ting. Respekt er det viktigste for mange mennesker, og blir man ikke respektert så går det ille. Kjærlighet til mennesker er det viktigste av alt, og jeg tror og håper at kjærligheten kan redde ondskapen fra å sluke oss.

Mitt forslag:

1. Aldri gi opp noen
2. Aldri la personer som har stått deg nær forsvinne fra deg.
3. Vis kjærlighet til alle personer.
4. Pass på alle rundt deg.
5. "å bry seg om andre er å bry seg om verden"
6. Ikke la noen bli sittende alene og tenke seg om, det er da det går ille med personer med en diffus personlighet.
7. Tenk på at du redder noen om du klarer å få denne personen til å føle seg vel.

8. Ikke la noen forsvinne fra omverdenen. Hvis du er bekymra så ring.

Jeg har omtrent mistet alle jeg kjenner fra tidligere år. Jeg har funnet meg en som bryr seg, så jeg er ikke så veldig bekymra for at ting skal gå verre, men jeg hadde denne følelsen i mange år av at ingen brydde seg.
Deler masse av tankene dine mtp. isolasjonens "vrede". Isolasjon kan gjøre utrolig mye med mennesker -du kan bli kynisk og helt nøytral eller negativ overfor det meste. Trist å høre at du har det sånn! Jeg føler på ingen måte med Breivik, men det er pga. utfallet (merk) ikke personen i seg selv. Dette høres feil ut, men det er nødvendig at han blir fortalt hva han har gjort -og blir respektert.

KP for bra formulering!
Trådstarter
Ja isolasjon gjør meg helt gal egentlig. Jeg isolerte meg selv i 10 år, nå er det nesten for sent til å ta opp vennekretsen din igjen og da er det ingenting å gjøre, til og med familien orker jeg ikke kontakt med. Verste var at han var på min alder, og da innser man at det er dritt at det finnes andre ensomme personer der ute også, særlig når utfallet ble som det her. Jeg har alltfor mye tid, og den går som regel på nett, jeg får det bedre med trening men det er også alt. Kjedsomhet er det verste som finnes når du har lyst på sosial omgang.
Særlig når andre har det helt topp på nettet døgnet rundt.
Sist endret av avuna; 25. juli 2011 kl. 22:07.
Kom deg ut og tren mer, man kommer av og til i kontakt med folk på den måten. Ellers bare gå ut og titt på ting, dumt å sitte inne hele dagen.
Trådstarter
ahh ja det er det eneste jeg gjør egentlig. Mange timer til og med. Men musklene behøver hvile, og da er dagen så kjedelig at det ikke går an.
Med tanke på at du liker å trene så burde du prøve en form for kampsport, det er en veldig god måte å komme i kontakt med folk på
Anbefaler svømming også, rense tankene!
Trådstarter
Trenger mer sosialt der spill/musikk/psykologi/diskusjon er involvert, men det er visst ikke helt greit å finne noe riktig i nærmiljøet. Jeg er sykt opptatt av menneskers tanker, og å møte noen som er interresert i det samme som voksen er visst ganske umulig utenfor arbeidstid. Derfor bruker jeg mye tid online utenfor treninga(som er solo pga jeg vil være best når jeg skal konkurrere og det finnes ikke noe sosialt med idretten jeg gjør, selvom jeg møter mennesker så fungerer ikke trening sosialt som regel.)

Nå er jeg mer opptatt av at mennesker gir meg deres mening om hva som bør gjøres for landet, og hvilke tanker dere gjør dere.
Sist endret av avuna; 25. juli 2011 kl. 23:07.
Du spør om våre tanker om gjerningsmannen, massemorderen, ekstremisten. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Når jeg ser bildene av ham, tenker på hva han har gjort, så er det vanskelig for meg å begripe at en menneske har utrettet så mye jævelskap. Hva jeg føler overfor denne mannen? Tomhet først og fremst. Jeg er for lamslått til å være sint. Jeg føler bare tomhet og sorg over ondskapen som fins.

Jeg føler derimot glede over samholdet vi har vist denne forferdelige helgen. Men jeg frykter den ikke vil vare. Vi hører på tv og radio at vi er et varmt og fint folk, og ja, det kan nok stemme, i spesielle situasjoner. Men jeg tenker på hverdagen. Hverdagsrasismen, intoleransen, fremmedfrykten og mangelen på refleksjon. Likevel vil jeg si at situasjonen er så ubegripelig at det blir feil å si "jeg håper vi lærte noe nå". Men det jeg ønsker at vi tar med oss, er hvor betydningsfull en liten klem, et smil og litt medmenneskelighet kan være. Jeg, i min naive verden tror fast og helt på at vi er med på å gjøre verden bittelitt bedre hver gang vi gjør noe godt for andre, om det så bare er et smil, eller en høflighetsgest. Når vi gir folk gode følelser, tar de som regel med dem videre til andre. Vi er mange som har mye godhet og raushet i oss, men noen av oss glemmer det av og til. Denne tragedien fikk oss til å huske det. La oss aldri glemme det igjen.

Dette ble et rotete svar, men det er i alle fall noen av mine refleksjoner i kjølvannet av en tragedie som er altfor stor for mitt hode.
Trådstarter
Tusen takk for at du finns ifall. Jeg blir glad når jeg hører det der. Skulle bare ønske vi kunne gjøre noe mer. Tenker i alle retninger nå. Jeg vil ikke se mer hat og ikke se mer respektløshet for menneskene som finnes i landet vårt. Alle er et produkt av samfunnet, og det bør vi ta til oss. Det er forferdelig trist å se noen gå til grunne. Mer diskusjon, mer politikk, ikke la noens meninger gå til spille da vil vi få et bra demokrati og alt vil skje når vi får igjennom alle sine meninger, for da blir alle respektert. Helt jævlig å tenke på at det går mennesker rundt i dette land med slike tanker. Ta det til dere og gjør alt dere kan for at det ikke skjer igjen.'

"Å føle hat er ikke et liv som er bra for noen."
"Gleden er når vi kan ta vare på andre mennesker"
Sist endret av avuna; 26. juli 2011 kl. 00:33.
Har ikke noe spesiell følelse rundt denne saken, tenkt litt over det siden alle andre syns det er så forferdelig så sitter jeg og ikke føler noe som helst. Mine tanker er mer objektive rundt hva som har skjedd.

Og når det kommer til alle som er så rørt føler jeg at det er så falskt, men kan ikke si jeg føler med ham og mener han gjorde noe riktig, ganske obvious.
har du noe form for jobb?
Trådstarter
Du er ikke alene om det, sliter helt jævlig med det samme selv. har man ikke emosjoner i det hele tatt så vil man ikke føle noe. Jeg klarer ikke se menneskene i det hele. Om det er fordi jeg ikke har følelser eller fordi jeg er nødt å se forbi de vet jeg ikke. Jeg ser bare hva som er blitt gjort og hva som er feil med tankegangen hans, og at han burde ha blitt oppdaget lenge før. Det burde vi alle ha blitt. Vi har ikke et perfekt samfunn, og det bør vi gjøre noe med. Nei jeg jobber ikke. Jeg har vært utenfor samfunnet i 10 år til jeg begynte med behandling og trening. Vondt overalt har jeg pga denne saken

Jeg er redd for at vi alle skal i en eller form skal bli ekstrem, pga frykt for ikke å bli hørt så ligger vi tynt an om vi ligger på grensen til det ubevisste i samfunnet. Jeg er sykt redd for hva som foregår i mitt eget hode, hva ligger der ikke i tankene til andre mennesker. Vold, rus, drap og alt som er straffbart viser jo at det finnes langt flere mennesker der ute med syke tanker eller psykopater/sosiopater hvor mange finnes det ikke av de sånn sett.
Sist endret av avuna; 26. juli 2011 kl. 00:41.
OK. jeg gikk uten jobb i en del år og det gjør jo no med en når man har kone og barn, er jo mannen som skal sørge for mat på borde osv merket at jeg gled mer og mer ut ble asosial og var ikke så hypp på å gå ut i det hele tatt. Så kom en tanke om at jeg kanskje skulle dra å høre om jeg kunne få jobbe med psykisksyke ungdommer. fikk jobb og jobbet der i 1 år og lærte å kjenne meg selv på en helt annen måte og fikk i tillegg luftet mine egne tanker om ting og tang, for meg var dette helt topp, lærte utrolig mye om det å være psykisksyk og hvor tøft de har det osv. kanskje det er noe du kunne prøvd?
Trådstarter
ja et nytt liv trenger vi alle. Jeg er sykt opptatt av å takle livet mitt sånn som det er nå, før jeg kommer meg ut i jobb. Du må takle deg selv for å takle barn og andre. Uten emosjoner så kommer jeg ikke noe særlig vei. For jeg vil ikke oppfostre et barn med samme problemer som meg og alle mennesker som ikke har det bra i samfunnet. Det at man ligger i grenseland sosialt er ikke noe særlig. Om jeg ikke har sett noen kjente på noen år, og ingen tar kontakt med deg. Hva gjør du egentlig med det? Jeg har tanker om å ta vare på mine kamerater som har problemer, det har jeg vel alltid gjort. Mennesker utenfor samfunnet er mer interessante enn andre, for da vet jeg at jeg gjør noe. Husarbeid er vel det siste jeg har lyst til når jeg er sliten etter trening hver dag, så jeg har ikke akkurat gjort noe for å få det bedre sånn.
Sist endret av avuna; 26. juli 2011 kl. 00:54.
Boredom's not a burden anyone should bear
Trådstarter
jo mindre mennesker rundt meg jo mer trist blir jeg. Bare å ta kontakt om noen trenger noe å snakke med. Kjedsomhet suger helt jævlig. Fant meg et spill nå da, jeg sliter veldig med å holde meg borte fra forum
Sist endret av avuna; 26. juli 2011 kl. 00:57.
The Lone Deranger
bipbapbop's Avatar
Syke tanker har de fleste av oss. Forskjellen er at vi ikke realiserer de.

Og bestandig det samme balubaet. Hvem kunne tro han/hun kunne finne på noe slikt. Her er en fin quote fra Ted Bundy: "We serial killers are your sons, we are your husbands, we are everywhere. And there will be more of your children dead tomorrow".

Men fleste av oss liker å tenke at det er ubersære fuckups som finner på den slags. Viser seg gang på gang at det er helt tilsynelatende normale mennesker. Godt å bli paranoid ja?
Experientia docet
UrbanFreak86's Avatar
Jeg føler en sterk avsky mot denne personen.
Vær gang jeg ser bilder av dette monsteret så merker jeg at blir svært sint.
Etter og ha fulgt med på nyhetene hele helgen, hørte på hva folk som var der har og si så er jeg svært sjokkert.
Jeg trodde faktisk ikke på nyhetene om Skyting på Utøya.
For meg så virket det som et mareritt som jeg aldri våknet opp av.

Jeg føler også en stor sorg, når jeg tenker på alle de som har mistet et familie medlem eller en god venn.
Jeg har virkelig problemer med at forstå at en mann kan være så ond.

Å jeg blir kvalm av og tenke på at det monsteret forsatt er i live.
Trådstarter
uff ja. Jeg klarer knapt tenke på annet.
Avuna: vurdert å ta et kurs på universitetet i feks. psykologi? Du sier du ikke har jobb, få/ingen venner, interessert i hvordan mennesket tenker og er ute etter en plattform hvor man kan diskutere sammen med andre mennesker. Kan ikke tenke meg noe mer passende for deg enn et kurs på universitet o.l da. Det er sosialt, perfekte muligheter for intellektuelle disksjoner og det trenger ikke (i utgangspunktet) være snakk om en hel utdannelse. Begynn med et halvårskurs eller noe slikt, og se hvordan det går

Ang mine følelser: føler svært lite ovenfor Breivik annet enn forbauselse. Mine følelser ligger hos ofrene og deres pårørende.
Trådstarter
Ikke alle som har noe for seg i en utdanning. Leser det på fritida. Er vel ikke mulig å ta det på langdistanse? jeg har sykt med bøker ja. 3 utdanninger har jeg startet på. Disse siste bøker er vel fra 2 utdanninger til, men man kan ikke lese hele dagen. Det blir dyrt.
Sist endret av avuna; 26. juli 2011 kl. 03:22.
Sitat av avuna Vis innlegg
Ikke alle som har noe for seg i en utdanning. Leser det på fritida. Er vel ikke mulig å ta det på langdistanse? jeg har sykt med bøker ja. 3 utdanninger har jeg startet på. Disse siste bøker er vel fra 2 utdanninger til, men man kan ikke lese hele dagen. Det blir dyrt.
Vis hele sitatet...
Det er derfor du kan ta feks. halvt-års kurs i et fag. Tenk på det som selvutvikling/en hobby istedet for som en utdannelse.
Trådstarter
Koster det penger? jeg vet ikke om jeg kan ta det med penger fra Nav. Jeg begynner å tenke på jobb ja, men jeg er ikke klar for det enda tror eg. klarer ikke stå opp. Så har jeg 3-4 forskjellige sykdommer, som gjør det verre å bli ferdig med utdanningen, men jo frustrert over ikke å ha noe gjøre er jeg jammen. Treninga tar bort all muskelkraft etter jeg er ferdig.
Sist endret av avuna; 26. juli 2011 kl. 03:30.
Det koster 600 (eller noe slikt?) i semesteravgift til universitetet du går på, utover det er det bare boken som koster noe (finnes som regel forholdsvis rimelig som brukt). Ta en telefon / søk opp på nett hvilke muligheter du har ved ditt nærmeste universitet / høgskole.
Trådstarter
skal se på det. nå må jeg bare finne noe innenfor trening også. Ser ut til at jeg trenger tenke på noe annet.
Sist endret av avuna; 26. juli 2011 kl. 03:39.
Hvorfor er det slik at når 90stk blir drept i Norge, bryr hele verden seg, mens det lenge har vært kjent at det dør 1400 barn av sultmangel i døgnet i Afrika? Er det sånn at folk flest tror nordmenn er verdt mer? Men hey, ikke misforstå! Synes selvfølgelig dette er en utrolig kjip tragedie! Støtten og måten vi behandler saken på er utrolig - på den andre siden er det også utrolig hvor lite som blir gjort med matkrisen
Jeg føler med deg, selv har jeg grått og grått siden fredagen.. Sitti klistret forran TV og nettaviser og ikke gjort noe annet, hodet mitt orker ikke mer..Jeg har ei venninne som var på utøya som jeg ikke får kontakt med.. En annen venninne har fått vite at hun har mistet to gode venner hvor den ene var nabogutten og den tredje er på sykehus, en siste venninne mistet fire venner.

Det er så tragisk, jeg synes så synd på foreldrene som hadde gledet seg til ungene kom hjem, se noen på førsteåret på VGS, se de bli voksne.. Nå må de se etter en gravstein til dem.
Jeg takler ikke mer.. Jeg vil bare våkne fra denne drømmen, la alt være torsdag igjen og gå inn i fredagen som en vanlig fredag, uten noe bombe og skyting.
Jeg har ikke hatt noe særlig sterke følelser rundt dette. Er jo tragisk, men har ikke følt noe mere en si, når jeg hører om selvmordsbombing i Bagdad. Går de 200.000 personer i rosetog for hvert 80. barn som dør i Afrika?

Dere som ikke har noen personlig tilknytting til folk som var på Utøya/regjeringsbygget, hvorfor går dette så mye mer innpå dere en f. eks London bombene i 2005? Fordi det er i "lille uskyldige Norge"?
Trådstarter
Saken er vel at jeg har ignorert absolutt alt i mange år inntil nå. når du ser det opp og opp igjen på tv så er det ikke så rart du blir berørt, og det at det skjer oppå deg gjør vel ikke akkurat saken bedre. Det faktum at det finnes en nordmann med kvaliter som osama er vel det verste. Vi trodde at dette var noe som bare skjedde andre steder. Vi følte oss på topp av velferdstatistikken i verden, så skjer dette, skulle ikke tro det med økonomien til landet. Vi kunne gjort alt for å forhindre det. Ikke at det ikke kan skje hvor som helst. Saken er vel at vi med nasjonalismen og politikken i landet vårt ikke kan gjøre noe med det. Forskjellen på mennesker er altfor stor, og ingen kan gjøre noe med det. hvis en er marxist og en er høyre extrememist, hvor vil vi egentlig være?

Men negativitet fører ingen steder. Vi er bare nødt å gjøre noe.
Sist endret av avuna; 26. juli 2011 kl. 06:30.
Sitat av fatboyjim Vis innlegg
Har ikke noe spesiell følelse rundt denne saken, tenkt litt over det siden alle andre syns det er så forferdelig så sitter jeg og ikke føler noe som helst. Mine tanker er mer objektive rundt hva som har skjedd.

Og når det kommer til alle som er så rørt føler jeg at det er så falskt, men kan ikke si jeg føler med ham og mener han gjorde noe riktig, ganske obvious.
Vis hele sitatet...
Alle reagerer forskjellig, og noen av oss blir mer berørt enn andre. Jeg tror også det er like naturlig å "følge ingenting". Dette er en vanskelig sak å ta innover seg.Husk at veldid veldig mange var der, kjenner noen som var der eller kjenner noen som har mista noen. Jeg tror ikke folk bare sørger over voldshandlingene i seg selv (som er grusomme nok), over angrepet på landet for som et land med demokrati og ytringsfrihet. Om om noen er falske, så får de bare være det, for det skader ikke dem som trenger støtten mest nå., om det så er "falskt"
Hvor i Norge bor du?
Sitat av UrbanFreak86 Vis innlegg
Jeg føler en sterk avsky mot denne personen.
Vær gang jeg ser bilder av dette monsteret så merker jeg at blir svært sint.
Etter og ha fulgt med på nyhetene hele helgen, hørte på hva folk som var der har og si så er jeg svært sjokkert.
Jeg trodde faktisk ikke på nyhetene om Skyting på Utøya.
For meg så virket det som et mareritt som jeg aldri våknet opp av.

Jeg føler også en stor sorg, når jeg tenker på alle de som har mistet et familie medlem eller en god venn.
Jeg har virkelig problemer med at forstå at en mann kan være så ond.

Å jeg blir kvalm av og tenke på at det monsteret forsatt er i live.
Vis hele sitatet...
Jeg deler mange av disse følelsene, og min første reaksjon var også (menneskelig nok) å tenke på hevn og at denne ugjerningsmannen måtte straffes på hardest mulig måte. Etter at jeg hadde fått summet med litt og tenkt litt over saken mener jeg imidlertid at vi må la rettsysytemet ta seg av denne feige taperen, mens vi andre heller bør trøste de direkte berørte og vise vår avsky for ideologier, grupperinger og enkeltmennesker som ikke respekterer verdien av et menneskeliv ved fredlige demonstrasjoner. Derfor varmer det veldig å se at så mange møtte opp i Oslo og andre steder i går

Det er en mager trøst, men fortsatt en trøst, å se at denne terroraksjonen har vært en fiasko. Alt for mange har måttet bøte med livet, men nå samles Norge, på tvers av religion, politiske standpunkt og etnisk opphav! Arbeiderpartiet kommer til å gjøre et brakvalg og forhåpentligvis kommer rekrutteringen til høyreekstreme grupper å få en real dropp. Med andre ord en "epic fail" for Anders Behring Breivik og hans likemenn!

Sitat av ClosetotheEdge Vis innlegg
Dere som ikke har noen personlig tilknytting til folk som var på Utøya/regjeringsbygget, hvorfor går dette så mye mer innpå dere en f. eks London bombene i 2005? Fordi det er i "lille uskyldige Norge"?
Vis hele sitatet...
Det er jo helt naturlig at en episode som skjer i ditt eget nærmiljø går mer inn på deg enn en som skjer i et annet land? Media er proppfullt av tragedier fra hele verden hver eneste dag, men heldigvis er vi mennesker laget sånn at vi ikke tar alt innover oss på samme måte. Hvis vi gjorde det ville jo hele samfunnet brutt sammen. Når noe skjer på hjemmebane går det selvfølgelig sterkere inn på oss. Jeg skjønner ikke at du synes dette er underlig.
Alle har vel forskjellige faser av følelser som de går gjennom i forbindelse med dette.
Selv var det sjokk og vantro til å begynne med, så dukket det opp en melding på FB om skyting på Utøya, og jeg tenkte bare "Åh neeeeeei!" og ventet mens minuttene tikket og maktesløsheten seg inn i hver fiber av kroppen.

Nå sitter jeg og rister på hodet over at det i det hele tatt var mulig, sliter med en uimotståelig trang til å binde ABB fast på et gjerde og skyte på ham med luftgevær til han sluttet å eksistere, ville nok tatt et par dager, men jeg vet at vi ikke kan la oss synke ned på hans nivå og derfor skyves den tanken bort i mørket igjen.

Essensen er bare en dyp sorg over de som sitter igjen, de etterlatte, for de har det alltid verst.
Sitat av svartsol Vis innlegg
Alle reagerer forskjellig, og noen av oss blir mer berørt enn andre. Jeg tror også det er like naturlig å "følge ingenting".
Vis hele sitatet...
Mente "føle ingenting", føler for å nevne det, så det går an å forstå hva jeg skriver...
Trådstarter
Skal vi si det med ord er vel dette det nærmeste. Jeg mener at religion ville løst mye. Det er bare å finne en fellesreligion for hele vår befolkning og resten av verden. Vet ikke om det er riktig å sette ord på det i det hele tatt, men å la kjærligheten seire er ifall viktig. Uten religion ville vi ikke taklet krig veldig bra. Jeg mener at befolkningen må på en eller annen måte finne trøst når ting skjer, men jeg mener også at man må gjøre noe for at dette ikke skjer. Hvis du har noen form for tvil i deg, så tenk over hva du kan gjøre for at du skal leve i kjærlighet og alle rundt deg har det bra. Hvis vi kan ta dette videre til neste generasjon får vi kanskje et langt mer rikere norge og vi kan faktisk tenke nytt i denne tiden vi har hatt med å se ondskap i våres øyne. Bygge kjærlighet mellom nasjoner er også et viktig argument for at vi skal få en fredelig verden. For at dette skal skje, må bedømmelse bort fra kirken og vi må ha en folkekirke som alle vil gå til.

Noen forslag til forbedring:
- religion i skolene skal fokusere på at man ikke skal gjøre hverandre vondt, som en grunnregel for hele vår verden.
- Skolen bør fokusere på menneskers selvtillit, menneskers tap og hva man bør gjøre med dette.
- Åpenhet i hele vårt samfunn. Ingenting er til å tie om. Dette er kanskje det verste for mennesker som mennesker har blitt født inni.
- Diskuter dine meninger. Du bør bli tolerert for dem, ikke lukk deg inne når du har en mening i frykt for at andre ikke skal like deg. Ingenting er verre enn å komme i en situasjon hvor du er alene om din mening og ikke kan gjøre noe for at den skal kunne gjøres noe med.
- Bruk meningene dine til å forandre menneskeheten, i et demokrati bør alle lyttes til uansett.
- Det er lov å ta feil og reformere din mening. Ingenting bør være fastsatt i hodet ditt.
- Respekter andre mennesker.

http://www.youtube.com/watch?v=irfB9GUdjPE
Til ungdommen. - Nordahl Grieg

Kringsatt av Fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm -
vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må - men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.

Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.

Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.

Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen!
Sist endret av avuna; 26. juli 2011 kl. 22:12.
Sitat av avuna Vis innlegg
Trenger mer sosialt der spill/musikk/psykologi/diskusjon er involvert, men det er visst ikke helt greit å finne noe riktig i nærmiljøet. Jeg er sykt opptatt av menneskers tanker, og å møte noen som er interresert i det samme som voksen er visst ganske umulig utenfor arbeidstid. Derfor bruker jeg mye tid online utenfor treninga(som er solo pga jeg vil være best når jeg skal konkurrere og det finnes ikke noe sosialt med idretten jeg gjør, selvom jeg møter mennesker så fungerer ikke trening sosialt som regel.)

Nå er jeg mer opptatt av at mennesker gir meg deres mening om hva som bør gjøres for landet, og hvilke tanker dere gjør dere.
Vis hele sitatet...
Om du er villig til å sette deg inn i noe tidskrevende -vil jeg anbefale å studere NLP (Neuro Linguistic Programming) Før du gjør noe burde du lese boken; The Game - Niel Strauss. Den tar for seg hvordan han selv havnet i et miljø hvor de ved bruk av NLP nesten hypnotiserer damer i seng. En utrolig bra bok, jeg klarer nesten ikke beskrive hvor mye jeg beundrer folk som mestrer diverse NLP-teknikker.

Her er noen linker ang. NLP og relatert stoff:

Wikipedia om NLP
Derren Brown som manipulerer salgsmenn til å ta betalt med papirlapper

Om du ikke gidder å sette deg inn i noe så tidskrevende som dette, les The Game. Om du liker den kommer du ikke til å nøle med å lære deg et par teknikker!

EDIT: Om du velger studie ang. NLP vil dette være kjempesosialt. Jeg var på nippet til å melde meg på det, så jeg gjorde en del undersøkelser først.
Sist endret av Overwerk; 26. juli 2011 kl. 22:28.
Trådstarter
Dette er vel noe som kan bli brukt i både feil og riktig retning. Med tanke på at denne personen hadde et grunnsyn som er i en retning vi ikke kan forstå kan det vel tenkes at denne mannen mangler de grunnleggende handlingsprinsipper i vår verden. Jeg tror kanskje at jeg har problemer med det samme. Å bruke NLP til en samsvarstolkning av verden ville nok være det riktige å ta i bruk i skoler etc og i psykiatrien. Selvom mennesker tenker helt annerledes enn deg så føles det altså håp for at denne personen kan tenke annerledes. Det er vel det jeg vil fram til.
Sist endret av avuna; 26. juli 2011 kl. 22:56.
Ut ifra hva jeg har lest angående religion og vitenskap så virker det som om balanse er fellestrekket for alt. Hva er det i naturen som ikke søker balanse? Blir det for lett å si?

Hvis man aksepterer at universet oppfører seg etter bestemte lover og regler og at alle krefter har en motkraft, hva er Anders Behring Breivik da?

Hva skjer i USA? Hva er det republikanere driver med? Skjønner dere hva de risikerer med å ikke heve lånegrensen? Er det jeg skriver bare vås? Er det fornuftig å tenke isolert og er paralelle oppfatninger det samme som å ha konspirasjonstanker?
Jeg aner ikke hvorfor, men jeg klarer ikke å bli ordentlig lei meg. Det er rart, jeg føler ingen trang til å gråte eller tenne lys eller høre triste sanger. Mangler jeg empati?
Sitat av Sneipen92 Vis innlegg
Jeg aner ikke hvorfor, men jeg klarer ikke å bli ordentlig lei meg. Det er rart, jeg føler ingen trang til å gråte eller tenne lys eller høre triste sanger. Mangler jeg empati?
Vis hele sitatet...
Det du beskriver betyr ikke at du er et menneske uten empati. Hvis du ikke klarer å sette deg inn i de ofrenes og de pårørendes situasjon, og forstå hvor vondt de har det, da mangler du empati.
Sitat av Sneipen92 Vis innlegg
Jeg aner ikke hvorfor, men jeg klarer ikke å bli ordentlig lei meg. Det er rart, jeg føler ingen trang til å gråte eller tenne lys eller høre triste sanger. Mangler jeg empati?
Vis hele sitatet...
Det er nok lettere for de som føler sterk empati og kjærlighet enn det er for de som ikke føler det. Kjenner meg litt igjen. 150 000 mennesker i oslo fakkeltog. Jeg syklet imot hele strømmen da jeg skulle sykle til andre siden av Oslo for å hente bilen min. Følte at jeg var imot hele demokratiet.

Så må du huske at hvis du ikke kjenner noen på Utøya eller i Oslo som ble direkte berørt og i tillegg så er du 18-19 år så synes jeg ikke det er rart at du føler deg nøytral. Hadde det ikke vært for media så ville de fleste av oss aldri hørt om det. Det er en litt kunstig verden vi lever i.
Trådstarter
Jepp det går an å se at mennesker har det vondt, men likevel så er det deg det står på. Jeg klarer bare å se for meg hva gjerningsmannen har tenkt. Hva skjedde med han? Jeg skulle så gjerne hatt det ugjort, hva kunne jeg ha gjort for at dette ikke skulle skjedd. Tårene renner av tanken på at samfunnet kan være så jævlig at dette i det hele tatt ikke ble oppdaget eller det faktum at det kunne vært hvem som helst i landet vårt som ikke ble oppdaget. Hvem har skylda for det? Alle. Jeg hater virkelig anonymitet, ingen burde i hele tatt være anonym i samfunnet vårt. Det faktum at jeg sitter her og skriver på et forum er jo et eksempel på at jeg kan være så anonym som jeg kan og gjøre hva jeg vil og tenke hva jeg vil uten å vise det i handling. Det faktum at jeg hadde gjort hva som helst for at dette ikke skjer igjen, beviser bare at gjerningsmannen er et menneske som gjør hva som helst for sine meninger, og at jeg ikke er stort bedre. Hadde han bare sagt et ord til et annet menneske så hadde dette kanskje vært unngått. Hvorfor stolte han ikke på noen? Eneste jeg vil nå er faktisk å gjøre noe for de menneskene som har gått i feil ende av banen og kan forbedres i tankene sine. De som er døde må ikke dø forgjeves.
Så lenge det er liv er det håp, men jeg er dypt fortvila over at det går an at noen kan tenke så langt utenfor sjela som han har gjort. Hva kunne ha reddet oss fra det? Hvem kunne ha reddet ham fra total innesluttethet og behov for å nyttegjøre seg av massedrap for å komme i posisjon i samfunnet? Hatet i samfunnet må ta en ende. NÅ.
Sist endret av avuna; 28. juli 2011 kl. 01:02.
Når mange nok folk tror på en konspirasjonsteori så er det kanskje ikke noen teori lenger. Jeg er nok redd Breivik stammer fra en hissig og meget sinna radikal stemme i Europa. Kanskje kunne et par ord forvandlet Breivik, men til slutt vil en hviskende stemme som ikke blir hørt skrike. Jævlig tragisk, men på tross av all kjærligheten som vises i Norge så har Europa et problem. Tror du ikke han jævelen her brukte Norge som et blankt lerret? Han visste hvor sjokkerte vi ville bli, han visste vi ville være demokratiske om det. Han bruker Norge som et talerør for verden NÅ. Om han hadde dødd på fredag så ville han nok smilt i helvete.
Løsningen er lett, men kan samtidig synes vanskelig.

Om man har problemer i livet sitt, må man jobbe med å løse dem.

Første punkt er å innse hvilke problemer man har, og være dønn ærlig angående dette. Deretter må man oppsøke informasjon og bestemme seg for å arbeide med problemene. Dersom man føler det er riktig, bør man be andre mennesker om hjelp. Det finnes mennesker hvis jobb er nettopp å hjelpe mennesker som sliter. Jeg vil tro at dersom man er fortvilet og går til en prest, vil man kunne få hjelp. Familie og venner kan kanskje være den beste løsningen.

Det virker som at mange begraver seg ned i sine egne problemer uten å ta tak.

Tiltak som garantert vil hjelpe en trist/deprimert person:

* Skaff en hund (den elsker de ubetinget, uansett hvordan du er)
* Skaff en dame (om problemene er store, kan dette være vanskelig og du må kanskje løse dine egne problemer før du kan få til dette)
* Tren regelmessig (tren med vekter, få kyndig veiledning)
* Spis sunt
* Ha en normal døgnrytme
* Vær sosial, gå ut blant folk, da 'glemmer' du deg selv for en stakket stund.

Det dummeste du kan gjøre er å isolere deg hjemme, ikke trene, spise usunt og sitte oppe om natta.
Beklager, Bitcoin-man, hvis jeg virker litt kynisk nå, men alle punktene du lister opp der kunne jeg med et enkelt håndgrep vendt om til tiltak som garantert ikke vil hjelpe en trist/deprimert person, selv om logisk nok alle punktene så vel kan være behjelpelig. Depresjon er såpass individuelt og sammensatt problem at det ikke fins et eneste tiltak som "garantert" vil hjelpe en bort fra depresjonen. Eneste forskjellen fra ABB med likesinnede og de fleste "tungt deprimerte" er overveielsen med å ta liv. De fleste deprimerte overveier å ta sitt eget liv fremfor andres ...
Sitat av avuna Vis innlegg
Jeg er selv veldig lik denne personen,
Vis hele sitatet...
Jeg er ikke enig i så mye du skriver, jeg tviler på at du ville gått ut og drept så mange for en sak jeg da, og da er det en hel verden forskjell på deg og han til det bedre, du snakker jo mer om kjerlighet enn hat?
Sitat av hvasomhelst Vis innlegg
Så må du huske at hvis du ikke kjenner noen på Utøya eller i Oslo som ble direkte berørt og i tillegg så er du 18-19 år så synes jeg ikke det er rart at du føler deg nøytral. Hadde det ikke vært for media så ville de fleste av oss aldri hørt om det. Det er en litt kunstig verden vi lever i.
Vis hele sitatet...
ingen hadde hørt om verdens største massemord utført av en sinnsyk enkeltperson som også detonerte mange hundre kilo sprengstoff ved regjeringsbygget i oslo sentrum?! "litt kunstig verden vi lever i"

du mener altså at dette en liten bagatell og at folk i 18års alderen ikke eier empati, følelser og ikke kan sette seg i andres situasjoner? tror ikke du har skjønt omfanget og antall pårørende... hva mener du egentlig?
Sist endret av pyth0n; 28. juli 2011 kl. 04:19.
Trådstarter
Ja to vidt forskjellige leveregler, ellers er vi helt like. Isolert og alene. Jeg har kjærlighet til alle mennesker, men jeg vet ikke om jeg får noe tilbake, han hater alt og alle pga han ikke har fått det som han vil. Om jeg ikke hadde kjærligheten til mennesker hadde jeg gått i en mye verre retning. Jeg mente faktisk nesten det samme som han for en stund siden. Det som gjør at jeg ikke liker tanken på det her, er at jeg tenkte det samme som han for noen måneder siden, det er det som gjør det så grusomt å tenke på, han gjorde noe for det jeg tenkte, og da blir det mye verre å se på at denne personen kanskje aldri har hatt noe annet enn hat i seg, om bare en person hadde gitt han kjærligheten som skulle til for at han var full av kjærlighet så kunne vi gjort noe for verden sammen, istedet så setter han igang et korstog fullt av hat, pga smerten han følte over å ikke få synet sitt frem og ikke bli respektert. Derfor skulle jeg ønske vi alle kunne bli forent og at det finnes en god kraft som kan gjøre våre alle til mennesker som det bor noe godt i for alltid. Tvilen i oss har ødelagt alt for oss. Da må en sterkere kraft i befolkningen tre frem. Bare en av oss hadde vært der før dette skjedde Jeg tar på meg skylden for det, jeg orker ikke noe annet. jeg vil ikke miste troen på håpet til absolutt alle.
Sist endret av avuna; 28. juli 2011 kl. 04:38.
Jeg føler ikke nevneverdig sorg over det som har skjedd, det klarer jeg ikke, da det heldigvis ikke angår meg personlig. Jeg synes som de fleste andre, at det er en grusom handling, men jeg har verken lyst til, eller har evne til å sette meg inn i situasjonen til de berørte. Jeg synes det er ekstremt unødvendig at folk har dødd, og at folk mister dem som står dem nære. Jeg synes ikke at det er noe spesielt, bortsett fra at det har skjedd her i lille Norge.
Jeg føler heller ikke sinne eller hevnlyst. Den eneste lysten jeg har hatt, er å lære mer om hvordan, og hvorfor noen kan, og klarer å utføre slike handlinger.
Jeg har også vært åpen for å lære mer om gjerningsmannens ideologiske tanker og syn på samfunnet. Det har gjort at jeg har lært mye. Jeg håper jeg at ved senere anledninger vil være mindre dømmende enn jeg har vært tidligere og mer være åpen ovenfor andre personer som gjør ugjerninger, uansett omfang.
Jeg har lest vesentlige deler deler av ABBs bok. Ikke misforstå meg, men jeg forstår hvorfor han gjorde det han gjorde. Jeg sier på ingen måte at jeg aksepterer det, eller forsvarer det å utøve noen form for kriminalitet eller urettferdigheter.

Jeg håper at alle kan lære seg å være åpne for nye vinklinger, og å ikke dømme noen for hva de tenker, men for hva de gjør.
Selv jeg, som står plantet godt ute til venstre på den politiske åkeren har klart å åpne sinnet mitt for å forstå høyreekstremistiske tanker. Det er jeg stolt over. Jeg angrer overhodet ikke på at jeg har tilegnet meg kunnskaper om emnet, til tross for at jeg er totalt uenig i hva som står skrevet.
Jeg håper at noen som leser dette er uenig med meg, men er åpen for hvordan jeg tenker.

Forståelse av andre menneskers meninger er veien til fred, og som Gandhi sa : Fred er veien.
Sist endret av zulle; 28. juli 2011 kl. 04:39. Grunn: Sikrveleif