En god gjerning jeg gjør er å kjøpe = Fredrikstad og = Oslo bladet. Dette gjør jeg for å hjelpe, rett og slett, that's it. Slå av en prat, gi noe til noen som forsøker å gjøre noe godt. Det synes jeg er fint, og det gir meg en god følelse, rett og slett fordi jeg føler at det blir satt pris på.

Jeg gir også gjerne til andre mennesker her i landet. Jeg er ikke interessert i å sende penger ut over grensene.

Slike ting gjør meg glad, gleden ved å hjelpe andre, og spesielt folk rundt meg og som jeg kan relatere meg til i mange tilfeller. Kjenner ikke igjen noe egoistisk for min del i dette, men det finnes sikkert mennesker som tjener på å hjelpe. Men de hjelper iallefall, og for de som trenger hjelpen spiller jo det liten rolle, ikke sant?

Det er sant som du seie at me gjere gode gjerningar i "hytt og pine", men du har alltid ein egoistisk tanke bak den gode gjerningen.
http://en.wikipedia.org/wiki/Psychological_egoism

Du får alltid noe ut av din gode gjerning. Det kan være materielle goder, takknemlighet, aukt sjølvfølelse i form av glede eller lignande.


Viss du gjere ein god handling, ved for eksempel å gi penger til ein hjelpeorganisasjon så er det ein grunn for at du har valgt å gi penger. Den grunnen kan vare at du følte deg litt "nede" og syns ikkje at du hadde gjort nok for andre i det siste. Då gir du litt penger sånn at du føler deg bedre.

Om du derimot velger å gi huset og bilen din til ein uteliggar og overta hans plass, er det altruism.

http://en.wikipedia.org/wiki/Altruism

Då er du ikkje egoistisk :P

Hvis noen er interessert i dette temaet anbefaler jeg isåfall å lese Richard Dawkins sin bok "The selfish gene" for litt mer kvalifisert synsing på området

Edit: De skal ha den på biblioteket i norsk utgave under tittelen "Det egoistiske genet" så vidt jeg vet

Det er en god følelse å vite at man har positivt overrasket noen, og den gode følelsen kan være motivasjon nok til å gjøre en god gjerning.

Nettopp. Du gjorde en god gjerning! Og du ble ikke verdensberømt...og det er sånn slike gjerninger fungerer. At folk sammenligner det å sende et lass med penger til Afrika og det å være hyggelig mot medmennesker er for meg totalt uforstålig.

La oss bare håpe folk fortsetter med en god gjerning iblant, enn å måtte få creds for hver eneste ting de foretar seg.

Du kan gjerne sitte å gewgle og wikipede deg grønn og blå, men først må du forstå de ulike nyansene i samfunnet bundet opp til en god gjerning. Hvordan tror du verden, folkeskikken og medmenneskeligheten hadde vært i dagens samfunn uten de enkle gode gjerningene?

Eller burde epleslang straffes med døden? Ifølge din tankegang er dette kriminalitet på høyt nivå.

For at en gjerning skal være god, og ikke bare selvsagt, så må det innebære at personen som utfører den gir fra seg noe. Dette kan være tid, penger, osv. Dette kan da per definisjon ikke være egoistisk?

Har man mulighet til å utføre en gjerning som hjelper andre som ikke koster deg noe som helst (med dette mener jeg at det ikke påvirker din daglige rutine på noen måte) vil jeg si at denne gjerningen er selvsagt, ikke god. Velger man å ikke gjøre denne gjerningen, mangler man empati.

Jeg tror ikke det alltid trenger å være så veldig egoistisk, men at mennesker sjenerelt er egoistiske er det ingen tvil om. Her om dagen var jeg på butikken å handla, og på vei ut av døra var det en eldre dame som slet veldig med å bære to ganske fulle poser: jeg spurte om jeg skulle hjelpe hun med å bære varene bort til bilen, og det takket hun ja til. Etter hva jeg kan forstå gjorde jeg ikke det for personlig nytelse, men rett og slett fordi det falt meg naturlig inn. Hun ble glad, jeg brukte ti sekunder ekstra på veien hjem - og har i ettertid ikke tenkt på det før jeg så denne tråden..

Jeg tror dette er et emnet det ikke finnes spesielle svar til.

La oss si at det var utnaturlig å hjelpe andre og ble sett rart på. Da hadde man følt seg litt teit etter å ha hjelpet.
Hadde vi da gjort noe "gratis" da ?
Jeg mener, vi gjør ikke ting som får oss til å føle oss uvell sant. det fins folk her i verden som jeg vil karaktisere som gale, som F.Eks. nyter seg når de får andre til å føle seg ukonfortabel.

Jeg har aldri helt forstått greia med å komme med helt fullstendig urealistiske "eksempler" eller alternative verdener, og så prøve å få et konkret argument ut av det. Det er som å si at det ville vært teit om en ikke fløy, hvis alle mennesker kunne fly...

Det du ser for deg er tydeligvis en verden hvor ingen mennesker eier empati.

For mitt vedkommende er det i hvert fall mange "gode gjerninger" jeg gjør hvor det ikke faller meg inn at hey, jeg føler meg bedre etterpå! Det er mange ganger en ting bare blir gjort fordi det faller meg som en selvfølge å gjøre det der og da (som f.eks å holde butikkdøren oppe for en gammel dame). Om det derimot er et underbevisst mål om at jeg kommer til å føle meg godt etterpå skal jeg ikke begynne å spekulere i tho.

Men at man gjør en god gjerning fordi 1) det føles godt å gjøre det, og/eller 2) man vet at det gir den andre personen noe godt så er det i mine øyne en fullt og helt god gjerning. Det vil dessuten være helt naturlig at du får igjen for handlingen i form av et eller annet etterpå, er det ikke? Sprer du glede og lykke rundt deg faller det i hvert fall meg som en selvfølge at noe av dette returnerer til deg selv som en helt åpenlys konsekvens av handlingen(e) du utførte - enten om dette er gjennom returnerende tjenester eller simpelthen subjektive følelser. Det danner godt samspill mellom deg og andre som er til fordel for begge parter på forskjellige måter, og siden vi er sosiale dyr så er det vel ikke rart man får en viss god følelse av at en annen person har glede av det du gjør?

Uansett: Å gjøre noe godt for andre, uansett om det måtte være seg fordi man føler seg bedre etterpå eller fordi det faller deg som en selvfølge i øyeblikket, så er det i mine øyne langt bedre enn å stå der som en følelsesløs og kald vegg som ikke gidder å gjøre noe som helst. Så om vi appliserer egoisme inn i denne sammenhengen trenger det overhodet ikke å være negativt ladet. Å feede på andres lykke gjennom gjerningene du utfører er ganske enkelt en fin ting, for jeg tror det går mye på at de fleste oppegående mennesker blir fornøyde om menneskene rundt også er fornøyde. Jeg vet i hvert fall med meg selv at jeg får et bedre humør om personene jeg er rundt utstråler glede og positivitet, uansett om det er pga gjerninger jeg har gjort for de eller momenter i deres eget liv.

Edit: Men så kan man jo begynne å diskutere hva som gjør en gjerning til en god en

De fleste har jobbet for pengene de gir, og da har de brukt tid på den gode gjerningen. Man har bare omsatt den i noe mer brukbart for mange, nemlig penger. Selvfølgelig er pengegaver - dvs. bruk av arbeidstid - like (lite?) egoistisk som bruk av fritid. Man kan kanskje til og med utrette mer med pengene tjent på et par timer eller en dag enn personlig innsats i tilsvarende lang tid.

its better to give than to receive..