Jeg tenkte på en sak her i går, etter å ha blitt utsatt for massiv skryteløgn (som dog bommet) fra en mann som ville imponere.

Alle lyver jo, jeg også. Og jeg tenkte det kunne være interessant å høre hva slags type løgn dere bruker mest av og hvorfor.

Selv har jeg en slags forestilling om at jeg lyver for å beskytte de som er glade i meg. Det eneste jeg nemlig lyver om er ting som kan gjøre at andre blir bekymret for meg og min dømmekraft (f.eks rusbruk). Men så tenkte jeg at det er mulig jeg faktisk gjør meg skyldig i enda en løgn, og den er mot meg selv. Er det for å beskytte andre mot sannheten om Cajsa, eller er det for å beskytte Cajsa mot forstyrrelser og konfrontasjoner.

Jeg opplever at mange gutter og menn i større grad benytter seg av skryteløgner enn jenter og damer, men kanskje tar jeg feil.

Slik jeg ser det er det (sikkert mange flere, men) følgende vanlige løgnkategorier:

- Hvit løgn (for ikke å såre andre, f.eks "nei det synes ikke at du har lagt på deg")
- Svart løgn (den groveste. Man har gjort noe veldig galt, og skylder på en annen)
- Grådighetsløgn (for å tjene penger eller verdier)
- Feigingløgn: Man står ikke for hva man har ment (gjerne om en person som ikke var der)
- Sosial løgn (Man sier man har sett den og den filmen etc for å høre med)
- Helteløgn (Å ta støyten og straffen for et annet menneske, av edle årsaker)
- Angstløgn (når man er truet på livet og vil redde skinnet)
- Livsløgn (når man fabrikerer historier for å dekke over sine egne handlinger for seg selv)

Kom gjerne med flere løgner, jeg kom ikke på noen uten slektskap til de overstående i farta.

Jeg vil si at jeg lyver langt mindre en gjennomsnittet, ikke bare fordi det er stygt, men fordi jeg ikke vil bli avslørt.
Grunnen er jo egoistisk for å si det sånn (btw tror jeg ikke det finnes en handling i verden som ikke er egoistisk), men den hindrer meg jo i å lyve.

Du svarer på ditt eget spørsmål med mange grunner for å lyve, kanskje du finner noe mer her:
http://en.wikipedia.org/wiki/Lie

Løgn er en av de viktigste forsvarsmekanismene vi har. Det behøver slett ikke være negativt heller. I de fleste tilfeller er det jo ingen som taper noe på at vi lyver. Det hadde blitt en merkelig verden dersom ingen kunne lyve om noe som helst. Da hadde det heller ikke vært noe som hette privatliv heller.

Som Ibsen så fint sier: Tar man livsløynen fra et gjennomsnittsmenneske, tar man gleden fra det med det samme.

Hvorfor lyver vi? For å se bedre ut i andres øyne, eller enkelt og greit for å beskytte oss selv eller andre.

Stort skoleprosjekt den dagen, vi har ikke jobbet med det. Jeg er litt småkvalm og føler meg dårlig om morgenen og kan ikke gå på skolen... tilfeldig?

Selv bruker jeg å lyve en del når jeg snakker med fremmede på kollektivtransport, ferier o.l. Hvorfor i alledager skal ikke jeg være en jagerpilot og ekstremsportutøver som har vunnet i lotto 14 ganger når jeg snakker med et fremmed menneske? Jeg kommer sannsynligvis aldri til å snakke med mennesket igjen. Det er ikke for å skryte, men bare for å gjøre det. Hvorfor ikke? Vi får mye å snakke om, og en god samtale. Den andre personen får noe å fortelle andre senere. Man får masse trening i å lyve om man virkelig skulle trenge det en dag.

Hvit løgn:
- Ja, jeg kan ikke akkurat si at du er feit i kjolen, men samtidig ikke overdriver.

Svart løgn:
- Tja, jeg har gjort noe dumt da jeg var yngre, men jeg skyldet ikke direkte på andre... tok heller feigingløgn, som det var ikke meg.

Grådighetsløgn:
- Nei... lyver ikke for å tjene... (tror jeg?) fordi jeg vil ikke at noen skal klage i ettertid

Feigingløgn:
- Det er jo vanlig når man har gjort noe skikkelig dumt, hehe

Sosial løgn:
- Hmm, nei, ikke akkurat. Men av og til nikker jeg og later som jeg følger med når noen prater, om det telles som sosial løgn, hehe

Helteløgn:
- Tja, jeg løy en del om det da jeg var barn, men det svinner etterhvert.

Angstløgn:
- Vet ikke jeg. Har sjelden angst eller livredd... hmm...

Livsløgn:
- Ikke som jeg vet om... Kommer iallfall ikke på noe nå

Hvit løgn: Alt for ofte

Svart løgn: Bare når det er nødvendig

Grådighetslønn: Ofte når jeg var liten, stjele penger av mamma, i butikken etc.

Feigingløgn: Så klart

Sosial løgn: Ikke nå lengre

Helteløgn: Kommer an på tilfellet

Angstløgn: Helt klart!

Livsløgn: Når jeg var mindre

Tror de som er jævla flinke til å lyve også er suksessrike. Tror det er en god egenskap, uansett hvor umoralsk det er.

Dette innlegget inneholdt minst én løgn.