Jeg og noen kollegaer ble konfrontert med familievold på jobben idag. Det ble en diskusjon ut av det, og som vanlig var mine kvinnelige kollegaer (nok av dem) raske med å peke ut synet sitt på lov, rett og etikk, samt hvem som hadde skylda. Merkelig nok var ingen av mine mannlige kollegaer spesielt keene på å argumentere imot, og jeg ble sittende å høre på en bønsj med frustrerte feminister beskrive hva slags monster mannen er, og hvordan en kvinne skulle få si hva hun ville uten å frykte voldelige represalier.

Hver gang jeg lytter til feministkjærringer og mannlige pingler, så får jeg litt følelsen av at de er mer interessert i å snakke om ideologien sin, og mindre interessert i å forstå folk som mennesker. Jeg skjønner at folk har behov for noen å legge skylda på, og for enkelte kvinner så er svaret at menn er voldelige rasshøl. Faktisk gjelder dette også for mange intellektuelle menn. Menn er de som mister kontrollen, og menn er de som slår. Ergo har menn skylda.

Det er dette med å miste kontroll som jeg føler for å snakke litt om. Du trenger ikke ta spesialistutdannelse i psykiatri eller nevrologi for å skjønne at det er situasjoner som skaper følelser som forhjernen ikke klarer å undertrykke. Av og til skyldes dette dop eller anestetika. Det var lenge slik at en måtte spenne fast folk som skulle få bedøvelse, fordi de mistet alle hemninger og ble voldelige, før de mistet bevisstheten under narkose. Poenget er, mennesker er ikke roboter, vi har ikke uendelig med selvkontroll.

Kvinner er klare over dette. Men av en eller annen grunn, så føler kvinner for å teste hvor langt de kan gå. Kvinner tester gutter hele tiden, fra første date, til skilsmissen. Et av spillene de spiller er hvor mye de kan såre deg før du reagerer, for eksempel i en vanlig diskusjon.

Vi kan spørre oss hvorfor kvinner gidder dette. Jeg personlig tror at en del kvinner pusher mennene sine slik som unger i trassalderen som ikke får det de vil ha. Noen kvinner er absolutt oppslukt i det faktum at de er fysisk svakere. De har alltid denne tanken i bakhodet sitt, kan jeg si hva jeg vil, eller kommer han til å skade meg? Og faktum at det finnes grenser for den praktiske ytringsfriheten deres, provoserer dem noe for jævlig. De blir så provosert at de må teste hvor langt de kan gå, akkurat som en kunstner som maler barneporno for å provosere motstandere av kunstnerisk frihet.

Dette er litt av poenget mitt. Kvinner har et ansvar de også, når de aktivt prøver å provosere og såre menn. Og noen kvinner mestrer dette bedre enn du mestrer å zappe fra kanal til kanal med fjernkontrollen din. For alle som ikke har en fullført psykologistudiet, så er resultatet ofte at en føler seg frustrerende hjelpesløs og samtidig urettferdig behandlet. Noen menn har ikke mulighetene til å forsvare seg i slike situasjoner og tyr da til vold for å håndtere ydmykelsene.

Å bruke ord som ansvar og påstå at menn er ansvarlige for vold i hjemmet er ikke annet enn selvbedrag, i beste fall. Flesteparten av konemishandlerene er ikke sosiopater som schmokker dama si rundt for moro skyld. De er et produkt av hormonell innflytelse og sosialt implantert sårbarhet. Kan vi da holde dem ansvarlige for dette?

Sean Connery sier har rett når han sier "Sometimes women really deserve a slap."

Gidameg så provosert jeg ble av dette. Selv hvor hardt du virkelig prøver, så klarer du ikke å trolle engang.

Jeg synes det er synd at noen menn blir så blendet av kjærligheten at de ikke orker å gå fra damen sin, og derfor bygger opp masse sinne som tilslutt kommer ut feil.
Noen kvinner fortjener nok en "slap" iblandt, men det er likevel ikke rett å gjøre det. Finn heller et bedre kvinnfolk.

Jeg tror nok faktisk at han prøvde å få frem en debatt om hvorvidt menn som slår alltid er slemme menn, eller om noen kvinner provoserer det frem bevisst eller underbevisst.

Du snakker om idiologi og (at de) missforstår mennesker, men du må da innse at du selv faller i samme felle?

Jeg er totalt enig i at, ja situasjonen du beskriver er virkelig, men at alle kvinner får et kick av psykologisk krigføring stiller jeg meg skeptisk til.
Det er menn (jeg kjenner personlig et par) som spiller det samme spillet.

Sean connery har rett, men faen heller; det gjelder begge kjønn.

Til Dodecha, jeg mener ikke at min forklaringsmodell passer på alle kvinner, men det er vanskelig å ta høyde for dette rent språklig uten å lage grøt av argumentene.

Jeg er ganske enig med Lars, men jeg tror ikke dette handlemønsteret jeg beskrev er noe som kun beskriver jenter med psykiske lidelser.

Mitt poeng var at denne måten å argumentere med gutters ansvar på, den er sterkt overforenklet.

En personlighetsforstyrrelse er ikke i utgangspunktet en psykisk lidelse, men jeg tar poenget ditt.
Hva med å si at når en hjerteknusende forelskelse blir til en bitter hverdag, er det mange som takler det ved å ty til vold eller psykologisk krigføring, rett og slett fordi de ikke klarer å snakke sammen? Når dette kombineres med en personlighetsforstyrrelse, eller et betent forhold til det motsatte kjønn, går det riktig galt.

Jeg stiller meg bak DonT, dette grenser til fyllerør. Har dama nettopp "testet" deg ved å slå opp med deg?

Selvsagt er det viktig å forstå hvorfor noen slår for å kunne begrense slagene, men å påstå at menn slår fordi kvinner tester grensene til mannen "fra første date til skillsmissen" er ikke bare skivebom, det er å skyte på feil skive.

[left]Eh, og forskjellen på å skyte på feil skive og skivebom er?
[/left]

Men ellers er jeg i grunn enig med deg...

Det blir akkurat samme logikk som å si at damer legger opp til å bli voldtatt hvis de går kledd i korte skjørt.

Jeg har arvet en mannevond aggresjon som er i denne kategori som omtales her og kan fortelle deg at det er et jævla slit å bite ting i seg, men det er går helt fint med litt øvelse.
Jeg var ikke helt stabil på det punktet som unge, men barn er barn og voksne er voksne.

Man har alltid et valg, også når det er svart for øynene og man skal til å slå.
Det finnes faktisk overhodet ingen unnskyldning for å bruke fysisk (eller psykisk) vold.

Det er skremmende hvordan trådstarter prøver å legitimere fysiske voldshandlinger. Jeg er usikker på om personen er ute etter å provosere.
Mennesker er komplekse vesner, og den sterkeste egenskapen er vel evnent til å uttrykke oss mer sofistikert enn mange andre vesner. Pyskologi er da svært viktig. Men å stigmatisere kvinner/jenter som psykologiske gamblere i et forhold er litt vel drøyt.

Nå må vi ikke glemme at det er mange menn som blir mishandlet i hjemmet også. Mange kvinner spiller mye på det at de er svake og banker mennene sine, men klarer å få inn at de er svakere og at mennene ikke har rett til å ta igjen. De fleste menn som blir mishandlet i et forhold tør ikke å si fra, fordi de er redd for å virke svake. Og jeg vet om slike tilfeller. Det er ikke til å unngå at mishandling i et forhold, fysisk som psykisk, skjer fra begge parter.

Jeg syns også at DonTomaso går for fort frem med å bare avblåse det hele som anti-feministisk tullball, for denne tråden har diskusjonspotensiale.

Dette minner meg om en artikkel jeg leste, Om en kvinne som var utro mot mannen sin når mannen visste det, men ville ikke skilles pga. penger og eiendem et-eller-annet. Så en dag kom mannen hjem fra jobben, og fant kona sammen med en annet kis. Hun kysset den fremmede bevisst for å såre han. Da rant glasse over, og den talmodige mannen overmannet konen og sparka henne i hodet.
Hun annmeldte han, men saken ble hennlagt fordi, og jeg siterer: Kvinnen fortjente det.

Jeg skal ikke skryte på meg å være den mest erfarene skyteren i verden, men jeg gjetter på at hvis du drar en skivebom så kommer du på skiva men hvis du skyter på feil skive så skyter du på feil skive? ...

Hmm leste igjennom en del svar her og alle er ganske klare på att det å slå er fyfy (som jeg også er enig i)

MEN! det finnes grenser for hva man skal finne seg i, jeg sier ikke att man skal slå,
Men jeg synes det er helt okidoki og ta tak hardt tak i dama hvis ho oppfører seg helt idiotisk eller viser nul respekt for deg.
Damer trenger og vite hvor grensene går med deg som mann akuratt som menn trenger og vite hvor grensene går med dama..

Problemet er bare att damer hele tiden skal utfordre deg og teste deg, det skjer hele tiden og i hvilken som helst sammenheng og desverre er det noen menn som ikke kan takle slike ting på andre måter enn å "banke på brystet og smekke alle rundt".

personlig: Aggresivitet er en naturlig ting i visse sammenhenger, ubegrunnet KJEFTING er tull.
jeg har heller merket att det å skru opp bassen i stemmen, snakke litt kraftigere enn vanlig samtidig som du beholder full øyekontakt uten å blunke er WAAAAAY mer effektivt.

Ja, viktig å ha kontroll på kjerringa!

Sånn helt seriøst så lurer jeg på hvilke damer du har vært borti...

Faen nå bomma jeg på KP knappen (feil pers.). Jaja. Begge kjønn er noen manipulerende jævla svin som bare tenker på seg selv:P

Nei nå passer det med en vits rundt dette temaet synes jeg

What do you tell a woman with a black eye?

NOTHING, you already told her once!

Bom.tsk.

Kvinner OG menn fortjener en slap iblant

her er kommer det noen ting som jeg kanskje mener selv og noe annet som er relevant

punkt 1:

vitenskapen har helt klart bevist at kvinner har et psykologisk overtak over menn, både på grunn av at kvinner har annerledes hjerneoppbygning enn men og at men produserer raskere større mengder med testosteron.

pluss at siden kvinner som oftest er det fysisk svake kjønn i et forhold, bygger kvinner seg ekstra sterke psykisk.

kvinner er også all-over mer empatiske enn menn og det kan damene bruke både til fordel og ulempe ovenfor menn.

punkt 2:
i dette moderne samfunn, hvor man kan anmelde folk for alt og ingenting synes jeg det har blitt for mye fokus på dette med vold i hjemmet pluss dette med voldtekt

hvis en gutt og ei jente har sex sammen, hender det oftere at jente angrer og anklager han for voldtekt. hvor vidt denne anklagelsen vil få gjennomslag i retten er en annen sak, men man tenker ikke på at gutten kan få gjennomgå både psykisk i form av skyldfølelse og andre følelser, men også fysisk i form av han får rykte på seg.

ved vold i hjemmet, kan kvinnen bruke psykologisk krigføring til og få mannen til å gjøre noe han kanskje angrer på i ettertid, ta det med til en politimann, vise blåmerker eller andre ting og igjen vil det kjønnet med penis bli rammet som forklart ovenfor

hvis en mann blir slått av en kvinne har han såpass respekt for seg selv at han ikke anmelder det.

hvis en mann blir voldtatt hender det faktisk at han anmelder, men det skjer svært skjeldent at en mann blir voldtatt, pluss at han ikke vil bli lyttet til på samme måte som en kvinne ville blitt.

sånn er det ironisk nok at samfunnet vårt fungerer i dag. selv om man ikke skulle tro det

punkt 3.
folk har blitt så bløte og pinglete at man irriterende nok anmelder det som går ann og anmelde. dette ser jeg på som ynkelig og patetisk at samfunnet skal være så overbeskyttende av sine borgere at det fører til motvirkende effekt.

slike diskusjoner har jeg med fattern hele tiden, han sier feks at antall personer med astma har gått opp noe kjempe mye de siste 20 årene og dette skyldes at barn ikke lenger er like mye ut i naturen som det de faktisk var for 20 år sia. jeg svarer at det kanskje er noe rett i dette, men at det som er mer sannsynlig er at den økte sykestøtten har ført til at foreldre tar med barna sine til legen så ofte de kan, selv for små skrubbsår, og at hovedgrunnen til denne økning ligger i dette med at det forgår flere allergitest enn for 20 år sia, pluss befolkningsvekst også videre...

som det nevnes over her er det helt bortkasta og slå ei jente. skaff deg heller en som du slipper og ha lyst til slå. det er de som liker deg og som du liker

Bullshit. Det der er maksimalt tillærte forskjeller, og ikkje reelle forskjeller. Vis meg statistikken, ettersom vitenskapen heilt klart har bevist det. For du har vel kilder?
Igjen, kan du underbygge påstanden din? Eg ville tru det er rimelig fair fordelt mellom menn og kvinner kva ein angrar på.

Dessuten framstiller du mannen i dårleg lys. Du får mannen til å høyrest ut som ein person som aldri angrer på sex og synst at all sex er god... Eg vil IKKJE ha det stempelet på meg.
Det er heilt korrekt at det er straffbart å slå andre personer, uavhengig av om det skjer i affekt eller ikkje, og uavhengig av kjønn. Så kva prøver du å seie? At det er rett fordi det er gjort i affekt? Er drap begått i affekt rett også da?
Igjen; bullshit. har du statistikk som underbygger dette? Eller er du så jævla testosteronfyllt at du ikkje takler tanken på å bli slått av eit hokjønn?

Din diskusjonsstil begynner å demre for meg. Du hiver fram kontroversielle påstandar, utan å greie å underbygge dei nevneverdig.

Hva vet du om det?

Ja, sånne menn trenger hjelp, og damene deres trenger hjelp.

Hvis du er så sikker på at det er bevist, hva med en kildereferanse til der du leste om dette? Vet du noe om hvordan det "er bevist?" Har du god tvillingforskning som kilde, eller er dette bevis av typen "homofile er en trussel mot barn og ødelegger 53% av alle normale ekteskap?"

Ja, so? Hva er relevansen her?

Hvis du blir bitt av en slange føler du deg bedre hvis du hogger hodet av den. Tror litt av mekanismen her er at gutta tar tilbake selvrespekten, men jeg kan jo ikke bevise dette like elegant som du beviser dine påstander. Med "å fortjene" å bli slått, mener jeg bare at en klask i ansiktet som ikke etterlater noen fysiske varige men, kan sammenliknes med psykiske nedverdigelser.

[quote]Begge i et parforhold skal være likestilte, og hverken kvinner eller menn skal underkaste seg den andre. Skjer dette er noe tydelig galt. Jeg lurer på hvordan du har komt frem til denne konklusjonen. Man må også skille mellom småkrangler og misbruk, det er helt klart. Alle par krangler.

Det tviler jeg også på. Jeg tviler også sterkt på om alt blir bra bare en snakker med psykolog. Det må i så fall være en veldig god terapeut.


Je, je. Fint for deg at du ikke er pingle, men når du er så tøff, så opplever du heller ikke situasjoner på samme måten som fysisk underlegne mennesker. Da er det ikke like lett for deg å skjønne hva slags behov disse har.

At "det" fører til motvirkende effekt er jo det en håper, at en kan motvirke vold. At det i praksis ikke fungerer for affekthandlinger er en del av poenget mitt.

Kanskje litt OT, men har havnet i situasjoner der jeg både har blitt slått, og har hatt lyst til å slå. Heldigvis, når jeg er sint pleier jeg bare å klare å gå( når jeg har lyst å slå. ) De gangene jeg sjøl har fått meg en smell, gjerne i forbindelse med "festligheter" og rusete mennesker har det ofte vært min egen feil pga provokasjon, og fullt fortjent.. Mener ikke med dette å oppfordre til vold, eller forherlige det på noen måter. Men av og til kan jeg skjønne at det koker over, som tidligere nevnt i tråden, vi er bare mennesker. Og enkelte, merk , enkelte kvinner kan sitt fag når det gjelder å psykisk presse annen person til bristepunktet. Har sjøl vært borti et par av typen, og erfart hvor langt de kan trekke en.. Det jeg prøver å si er vel at enten man er mann eller kvinne, så må man ved en ytterliggående reaksjon regne med en reaksjon tilbake, og bite i eplet hvis man har gått over streken. Likestilling skal( iteorien) gjelde for begge kjønn!

Stemmer det. Og med det kan man konkludere at man har like liten rett til å slå noen av kjønnene.

Dette med at kvinner kan kunsten med å provosere og fyre oppunder betyr bare at det er brist i din egen karakter siden du ikke snur på hælen og går din vei.

Hei du nso, ehh, finles innlegget mitt så kanskje du forstår at eg ofte har snudd på hælen og gått. Og jeg er ikke tilhenger av vold, hvis jeg slår er det materielle skader som oppstår.. Ville bare ha sagt det sånn at jeg ikke blir misforstått her inne.. Ha en god dag!

Tydelig at du kjenner feil damer og kanskje ikke vet helt hva et godt forhold er. Menn som slår damene sine gjør det fordi de ikke er smarte nok til å ta igjen på andre måter.

Tror kvinner og menn fortjener en slap slik som mange skriver over her, men det betyr likevel ikke at det er riktig å gjøre det..

Enig i mye av det du sier, men liker ikke dette med at du prøver å fremstille det som at det kun er kvinnenes feil.

Jeg er utrolig glad for at man nå ser ut til å få laget ytterligere to fronter mot hverandre i verden, det er akkurat hva vi trenger. Også tror jeg det hadde blitt mindre av krig om menn bare fikk lov å slå litt hjemme i steden for å måtte undertrykke trangen sin til å reagere slik en virkelig mann gjør. Ikke minst blir det jo mer behagelig for oss kvinner når vi slipper å gå ut på gata for å få oss den julingen vi trenger for å få sympati og være en del av det mannshatende hylekoret i venninnegjengen.

For enkelhets skyld bør vi vel mens temaet er varmt åpne for litt skikkelig pryl av barn igjen også. Når de små jævlene med vilje provoserer far over grensene hans, er det bare rimelig at de får svar på tiltale. De kan da ikke bare ture i vei uten å tenke på de voksnes følelser. Spesielt i noen aldre har barn godt av å jekkes ned litt. For eksempel den ondeste fasen i et mennskeliv, nemlig kolikkalderen. Syke manipulerende småfascister gjør alt for at du skal miste nattesøvnen, kontrollen og kanskje jobben din av den psykiske terroren de bedriver. Best å reagere først som sist. Kanskje hvis de får jevnlig bank for den kvalme oppførselen sin, så blir utfordringene i 3-årsalderen (trassalderen) mindre. Drittungene på tre år kan virklig kunsten å psyke ut en stakkars pappa når de for eksempel legger seg ned og vræler i en butikk. Pinlig er det, andre kunne jo tro pappa har blitt helt myk hvis han ikke tar grep. Nei, unger må vise at det ikke er greit å psyke ut folk, og hva er da mer effektivt enn en real fik?

Jeg behøver vel ikke engang å nevne alle de andre helvetesfasene til kidsa, forhåpentligvis vil problemet forsvinne når de gradvis bare lærer at man ikke kan ta i mot alt heller. Det er også et viktig poeng at jenter og gutter en dag skal bli kvinner og menn. De må derfor lære på best mulig måte hvordan konflikter skal håndteres. Og hvem er smågutters beste læremester om ikke pappa?

Denne boken var den jeg brukte mest når det gjalt den delen av prosjektet som omhandlet vold mot kvinner:

Tittel: Menns vold mot kvinner
Undertittel: - behandlingserfaringer og kunnskapsstatus
Fagområde: Psykologi og psykiatri
Utgitt: 2002 - Universitetsforlaget
Forfatter: Marius Råkil

Anbefaler deg å lese den om dette interesserer deg så fælt. Det står mye som sier imot veldig mye av det du skriver i innleggene dine... Jeg sitter ikke her å skriver selvoppfunnet bullshit..

Står det litt om forskjellige måter å slå på i den boka? Litt usikker på om backhand eller forehand virker mest nedverdigende? Eller kanskje det står litt om hvordan en kan bruke psykisk "vold" i stedet. Vil ha noe som har litt stil, ikke så altfor over-the-top. Hun skal bare gråte, ikke ta selvmord.

Minn meg på å tipse politiet om denne posten, slik at det blir klart at det var ikkje ei affekthandling, men ei nøye overlagt handling...

Og ja, eg meiner oppriktig at det er forskjell på å slå i affekt og med overlegg. Begge deler er galt, men det går an å i tilgi ting gjort i affekt... Og domstoler har samme innstillinga til ting.

Angående vold i hjemme så vil jeg si at min mor ble slått, presset og plaget av min stefar, jeg er ikke helt sikker på hvor lenge det hadde pågodt, men jeg fant det ut i undomskolen. Da fikk jeg snakket med min mor om det og fikk henne til å gå fra han, men i ettertid har hun fortalt at grunnen til at hun ikke forlot han var at jeg har 2 halvsøsken som han er far til og hun ville ikke at det skulle vokse opp uten en far i huse...

ps: mange mødre også fedre tror jeg vil holde det sjult for at barna skal få slippe en oppvekst der de må fly fra om tilbake mellom foreldrene.

Jeg har vært vitne til psykisk terror i hjemmet i flere år. Fattern har ikke akkurat gjort det klokeste valget av samboer, men det tror jeg neppe han har skjønt ennå. Jeg vet ikke hva som gjør han blind for de psykiske spillene hennes, om han er redd for å bo alene eller om han rett og slett bare gir faen. Iallfall er det ikke bare jeg som har innsett dette, men også min bror, søster og mor. Jeg er iallfall stolt over at han ikke har lagt en hånd på henne, for det hadde nok jeg gjort om jeg ikke hadde flytta ut. Ikke for min del, men for hans.

I begynnelsen hadde hun psykisk overtak på broren min. Dette varte vel et par år, men ettersom han ble eldre og mer trygg på seg selv, samt at jeg ba han overse henne fullstendig, så tror jeg hun gav opp. Jeg er forøvrig en meget sindig person som har skjønt spillene hennes omtrent siden det startet, så jeg har aldri hatt behovet for å heve stemmen eller hånda i diskusjoner/krangler for å "vinne" fighten- selv om hun har hevet stemmen betraktelig. Men enkelte ganger har jeg ønsket å slippe alle hemninger og slå henne alt jeg makter bare for å få henne til å holde kjeft. Selv i krangler som ikke engang har angått meg, men mellom henne og andre familiemedlemmer, så har tanken på å fysisk tvinge henne til å gi opp med trakasseringen vært der, men heldigvis skal det adskillig mer til for at jeg tyr til fysisk makt.

Hadde det vært meg så hadde jeg tatt ut en skilsmisse tvert og bare blitt ferdig med personen, men ikke spør meg hvorfor han ikke har gjort det, det er det fortsatt ingen av oss andre som har forstått. Jeg ønsker ikke å gå inn i detaljer her på hvilke mindgames som har foregått, det blir for personlig...

NB: Tanken på å politianmelde henne har slått meg, men tviler på at fattern hadde gått med på det.

Nå må man huske at folk som gjør seg selv til et offer gjør det ofte ikke med hensikt, det ligger mer i ubevisstheten. Er jo ganske sykt hva folk gjør for oppmerksomhet, uten å være klar over det selv.

Jenter liker å slå på meg for å få ut aggresjonen sin iblandt. Og jeg lar dem slå alt de vil og klarer, fordi jeg tåler det og fordi det er godt for magemusklene
Jenter slår jo tross alt som jenter. Jeg slår aldri tilbake uansett, nærmeste vi kommer fysisk makt er dytting for min del, det holder lenge.