Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  6 1355
Selv har jeg aldri vært borti noen form for tyngre psykedeliske stoffer, men jeg har et spørsmål til dere som har prøvd/tar det. Ser dere på rusen som et resultat av at stoffer "roter" med kjemien i hjernen slik at man får halliser, opplever uforklarlige hendelser, osv - eller ser du på stoffet som et "nøkkelhull" til en annen verden, eller som et verktøy til å oppleve det spirituelle ved denne verden?
Jeg har tatt 2c-b et par ganger, og den oppfatningen jeg da har fått er vitenskapelig/filosofisk. Hva er egentlig virkelighet? Er den oppfatningen jeg får til vanlig, "ekte"? Hva er da dette? Falskt? Hvorfor?
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
DonorCrew
Mitt syn er mer at mye av det du opplever er hjernens metaforer for psykiske funksjoner, men noen ganger er det veldig merkelig å oppleve perfekt synkronisering med de andre som er på en tripp.
Om det ligger noe dypere bak det tør jeg ikke si noe konkret om, men jeg holder øynene og sinnet åpent for nye ideer og utviklinger innen dette.

Men en ting er helt klart, psykedelika har hjulpet mange med mentale problemer og dypt begravde minner, kraften i det mentale er ikke å undervurdere, du ser jo hva som skjer i den ekstremreligiøse-delen av verden.

Jeg driver også fortiden å leser en bok som er ett sammendrag av psykologen Carl Gustav Jung's samlede verk, veldig mye interessant stoff, noe litt for far-fetched for hardkritikere, men mye av det er aktuelt i samsvar med psykedelika.
Sist endret av Dodecha; 1. juli 2007 kl. 16:52.
Jeg ser på det mer som spirituelt, men enkelte stoffer som ikke går så dypt, f.eks 2C-B tenker jeg på mer som vitenskapelig. As far goes, er f.eks LSD noe som drar meg ned til et dypt spirituelt nivå hvor jeg får mer kontakt med meg selv, lærer mer om meg selv og tenker over ting jeg normalt aldri ville gjort. Psykedelika er utrolig givende, og utrolig morsomt. Og det Dodecha nevner om at psykedelika har hjulpet mange med mentale problemer, er fullstendig forståelig. Den psykedeliske verdenen har mange forskjellige egenskaper og er en verden jeg vil, og kommer til å reise dypere inn i.
Det er litt begge deler, spør du meg. Hjernen "åpnes opp". Det finnes ofte ingen grenser for hva man kan tenke på eller hvilke ideer man har eller hva man ser. Da jeg trippa på meskalin for første gang så jeg f.eks. sykt intrikate azteker/maya-mønstre og figurer nede i grusen, uten at jeg var forberedt på at disse overhodet skulle dukke opp. Tenk så mange forskjellige "modes" hjernen vår kan settes i.

Man bør alltid være beruset. Alt beror på det: Det er alt hva det dreier seg om. For ikke å merke Tidens forferdelige åk som knekker skuldrene og knuger dere mot jorden, må dere beruse dere - uten stans. Men med hva? Med vin, poesi, dyd eller sopp, alt etter behag, men berus eder.
Og hvis dere noen gang våkner opp; på trappen, foran et palass, i det grønne gresset ved dikekanten, eller i et værelse med dyster ensomhet og kjenner at beruselsen allerede er nedadgående eller helt forsvunnet -- spør da vinden, bølgen, fuglen, klokken; spør alt som flykter, skjelver, beveger seg, synger, taler om tiden. Og vinden, bølgen, stjernen, fuglen, klokken vil svare dere: -- Tiden er inne for å beruse seg. For ikke å bli Tidens forpinte slaver, må dere beruse dere, uten stans. Med vin, poesi eller dyd, alt etter behag.


- Charles Baudelaire
Interessante synspunkter her!

Jeg tror at rusen manipulerer hjernen, eller kroppen. Sentralstimulerende midler, som f.eks Kokain manipulerer kroppen til å tro at den kan yte mer, og som regel gjør den jo det under kokain-rus - som et eksempel. Sopp på den annen side vil jeg tro manipulerer sinnet og åpner opp dører i hjernen man som oftest ikke har tilgang til.

Opplevde en gang under hasj-rus at jeg kunne se skyts-engelen min sveve over meg da jeg lå i senga. Har også lagd en slags glødende kule mellom hendene, ved å bevege hendene fort rundt en usynlig kule, som etterhvert ble denne formen for glødende energi. Har også hatt andre opplevelser med slike "utenomjordiske" ting, hvor jeg har tenkt att dette var morsomme greier. Har dog visst at jeg har inntatt cannabis og ser på disse fenomenene som et resultat av dette.

Bortsett fra en gang, der jeg trodde jeg opplevde all verdens onde makter imot meg, og faktisk trodde på hva som skjedde. Da ble rusen og denne opplevelsen ute av kontroll og det endte med at jeg gav opp etter mye streving med å puste å flykte fra det "onde", endte med at jeg følte jeg ikke pustet automatisk, og la meg ned i senga for å dø. Pustet faktisk ikke og det begynte faktisk å svartne for meg, svarte streker for over synet mitt og jeg hørte en brennende lyd inne i hodet, før en kompis av meg kom inn i rommet, lettere sjokkert over min tilstand. Han ropte navnet mitt, først normalt, deretter høyt og ristet i meg og fikk meg i "live". I ettertid ser jeg nå at hadde jeg kjent meg selv litt bedre, hadde jeg visst at det som startet denne bad-trippen var kun angst, eller en liten negativ tanke. Det hele ballet på seg i marihuana-rus og jeg ble mer og mer krakilsk. Dette var kort oppsummert av en bad-trip jeg har skrevet endel mer utfyllende om her på forumet.

Dette ble litt mer enn forventet, men oppsummert kan man si at jeg - tiltross for den overbevisende hendelsen, nå innser at dette var kun inne i hodet mitt, og ingen mørk kraft var ute etter å drepe meg.

Jeg mener at om man skal tro det som hender en under et psykedelisk stoffs rus, må man også tro på drømmene sine. Og som vi alle vet drømmer man for å renske opp i underbevisstheten, alle inntrykkene man har hatt i løpet av dagen. Eller er det virkelig derfor vi drømmer....? :P
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
DonorCrew
Om du virkelig vil sette deg inn i emnet så er det flere bøker jeg kan anbefale:

PiHKAL og TiHKAL, noe om det mentale og spirituelle, men mest om kjemien bak fenetylaminer og tryptaminer, skrevet av research chemical oppdageren Alexander shulgin og hans kone.

Doors of perception og heaven and hell av Aldous Huxley. Skribent, hans møte med meskalin og ettertanker.

DMT: The spirit molecule, av Rick Strassman, veldig interessant lesning, vestens eneste kliniske studier av n,n-DMT, det kraftigste psykedelika vi har oppdaget.

En ting om psykedelika, mest LSD og sopp, jeg har ivertfall ikke opplevd det på andre psykedelika enda er Synaesthesia.
Det henger sammen med måten noen psykedelika 'åpner sinnet', la meg prøve å forklare:
Hjernen vår utvikler seg kraftig tidlig i vårt liv, den skiller mellom ting som er viktig for overlevelse som f.eks identifisering av farer, og ting som ikke er så viktige.
Hjernen lager altså et slags filter, og dirigerer trafikken i nervesignalene dit de skal for å være effektiv for vår overlevelse i denne verdenen.
Når man tar psykedelika virker det som om dette filteret forsvinner, man kan smake farger, lukte toner, du får mange sanseintrykk du aldri trodde du komme til å oppleve, og som for noen kan være ganske skremmende.

Flere forskere har skrevet om dette, men jeg må si at de elegante ordene til Aldous huxley var den beste måten å lese om det på.