kan være enige i at enkelte filmer/serier har gått for langt. men mange av disse synes jeg er underholdene, selv blir jeg ikke påvirket.
Men er enig at enkelte kan bli påvirket, var jo en episode for noen år siden der to tiåringer (tror de var ti år) som kidnappet en baby på rundt 1 år, de sparket han/hun, torturerte han/hun for til slutt å drepe den. Det er da filmbransjen/spillebransjen bør tenke.
kanskje en grunn til at enkelte spill blir bannlyst fra enkelte land?
fins jo et par spill som går ut på å torturere å drepe på forskjellige måter, der du får poeng på hvor "heftig" måten du dreper de på er.
Poenget mitt er at filmbransjen/spillbransjen burde ivertfall ikke lage mer slike spill/filmer!

Et interessant tema.
Personlig mener jeg at folk som blir så sterkt påvirket burde la være å se filmene men dette skjer jo antageligvis ikke.
Jeg er selv en relativt stor fan av slike filmer og det er noe av grunnen til at jeg ikke vil at de skal slutte å lage slike filmer...

Ja, dette er noe jeg har tenkt på en stund selv.
Så nylig en dokumentar om den anngivelig snuff industrien: http://video.google.co.uk/videoplay?...85153314436603.
Denne tar for seg mange av de filmen du snakker om her. Kanskje ikke så mye de sosiale aspektet, men tar for seg mye av dette med hvordan film industrien alltid prøver å presse grensene lengre og lengre.

Tenket halveis over det da jeg så "Hostel 2" igår.
Er en god del slakting som for mange kan være sterke sener.

For min del tar jeg det som underholdning, grøsser litt og ler av det ;p

Jeg har en tro om at slike bilder man ser når man er ung er sånt som kan komme igjen når man blir gammel og lider av søvnproblemer.

da synns jeg det er verre å surfe på b0g.org, hvor det er ekte menesker man kan sitte å små flire av:S

Så klart er det verre å sitte på b0g, men dette er noe man selv oppsøker. Serier og filmer med drap er noe man blir utsatt for nesten hver dag bare man skrur på datamaskinen eller TVen.

Interessant tema ja. Ser i min mening alt for mye filmer, så mye av min tid går til, nettopp det å se filmer. Filmverdenen stort sett har forandret seg betraktelig når det kommer til hva som vises på skjermen. Ta Saw som et eksempel. Her er det om å pine, torturere å drepe menneskene på de mest bisarre måtene som finnes. Og folk liker det.

Vi løper til kinoen å ser filmen mens vi drikker brus og spiser popcorn. For hva da? Selvsagt ser jeg filmene selv. Ser alt mulig, men filmverdenen er blitt ganske så bisarr. Vanlige actionfilmer har også forandret seg. Ta Steven Seagal som et eksempel. (Nå er han en av de værste skuespillerne filmens tid har sett, men dog..) I hans filmer er han den bad-ass jæveln som kan kung-fu. Brekker lår, nakker og hender. Her er det om å brekke mest mulig bein i kroppen. Hadde ett normalt menneske sett dette skjedd i virkeligheten ville den personen mest sannsynlig fått varige mèn.

Man kan jo stille seg det spørsmålet om det er bra å se på voldsfilmer i lengden. Å se Hostel/Saw tror jeg neppe er godt for menneskesinnet. Det gjør noe med en som person. Man blir redd, kvalm, fornærmet og støtt. Mange blir påvirket også. Kanskje ikke av Saw, men vanlige actionfilmer. Det kan man se i media hele tiden. Skolemassakre, folk som blir stukket ned på åpen gate, blind vold, voldtekter og utstøting.

Er spent på hva som skjer fremover. Sånn som man ser det nå, er det tatt helt av.

Det ligger vel et ønske om å bli skremt eller forferdet dypt nede i menneskers underbevissthet, og vi søker mye mot såkalt "trygg fare" for å muligens forberede oss for at noe slik kan hende med oss. Dermed blir vel større realisme større thrill.

problemet er ikke filmene og spillene, men folkene som bruker dem.
det er iallefall min mening...

Skadefryd har fra tidenes morgen funnet sted. Vi kan se tilbake til f.eks. Colloseum Amfi-Teateret i Roma, hvor medmenneskers kamp på liv og død var underholdning. I dag er dette erstattet med tortur-porno og dagsrevyen. Det at mennekser liker å bli forbløffet over det groteske og horrible er ikke noe nytt. Jeg mener ikke at voldelige "blod og gørr" filmer er bra for samfunnet, men jeg mener at de er kommet for å bli. Det som heldigvis har forandret seg, er at vi har gått fra konsum av menneskers liv til konsum av filmeffekter for underholdningens skyld.

Man kan ikke alltid skylde på den som bruker det. Dette er en utrolig teit behandling av problemene. Man skylder på effektene av problemet, og prøver å klippe ugresset. Like fort kommer det opp igjen på grunn av at roten står igjen.

Påvirket blir man _uansett_ enten man tror det eller ei.

"Date my mom" og "Next" var alltid gøy å se på

Nevner bare mitt synspunkt her.

Jeg tror dette kommer på grunnlag av hvordan det rett og slett er idag. Med all krigen og faenskapen idag, har ikke en mening det store og si. Og da får man heller ikke forståelsen av hvor mye et liv betyr, spesielt ikke når krigen blir presset så imot oss som av media den dag idag. Et godt eks. er jo at vi kan sitte og se 9/11 på youtube.

Utifra dette, har vi maktsyke media som ser penger ut av alt, og produserer gjerne filmer basert på krig o.l. med en muligens dårlig samvittighet i bakhodet.
Mens for oss blir det i noen tilfeller motatt som pure underholdning, mens vi får se en spennende film fra ofrenes synspunkt samtidig som vi får et blikk av hvordan verden er noen steder, men det siste blir vel tenkt aller minst på, pga måten media velger og fremstille det.

Hehe, har man ikke sansen for slike filmer, kan man la være å se dem. Noen follk blir ekstremt påvirket, i mostetning til andre. Uansett tror jeg slike filmer gjør "noe" med alle inners inne..
Angåendes Hotel II, synest jeg den er så urealistisk at ler i blandt, selv er jeg glad i skrekkfilmer og lignende

Folk som «blir påvirket» av TV og spill til å begå drap er allerede svært forstyrrede personer med psykiske problemer, svake individer som bare leter etter en unnskyldning for å drepe. Dagens underholdningsindustri er på ingen måte verre enn den har vært tidligere, det har bare blitt alt for lett å skylde på samfunnet rundt seg for folk som ikke tørr å treffe segselv i døren.

Er ikke helt enig der. Ja det er der, men du velger selv om du vil se på det eller ikke.

Med så mye faenskap i verden har dette generelt lite å si.
Ja, vi blir underholdt av folks død - på film.
Ikke på ekte.. Man blir ikke underholdt av terror på nyhetene, vi blir skremt - fordi at det skjedde på nyhetene, ergo, det er genuint (ikke nødvenidig vis, men det folk tror, det blir veldig offtopic).

Som jeg har sagt tusen ganger før: det irriterer meg at folk blir så lett offended av diverse media og slikt - det viser bare hvordan sikkerhet og trygghet for mange tydeligvis er viktigere enn livsglede..

Dessuten kred til Dev - knusende argument.
Og er enig med Miles, hater sensur.

Det kalles markedsføring..

Hvorvidt dette er fakta vet jeg ikke, men fra personlig erfaring vet jeg at når jeg er i den tilstanden søvnforstyrrelser kan putte meg i, så har jeg en tendens til å føle at jeg er "langt inne i underbevisstheten min".

Topic; Aldersgrenser burde gjerne skjerpes og følges, det er en grunn til at filmer som f.eks. Hostel har 20 års aldersgrense, og dette burde følges. Her er selvfølgelig piratkopiering et problem, siden alle kan laste ned bortimot hva de vil uten noen form for alderssjekk.

Det er ikke nødvendigvis disse filmene som gjør at noen folk blir som de blir av de - men det kan være katalysatoren. Hovedproblemet kan være noe helt annet, f.eks. vrangforestillinger om hvordan verden henger sammen (makeup, sexpress, treningspress, alkoholiserte foreldre, omsorgsmangel, alt skaper underbevisste reaksjoner). Folk modnes ulikt; det er her problemet med aldersgrenser kommer inn, fordi man må finne en median som kan følges for å optimalisere utfallet. Og hvor lenge skal vi skjule den fulle realiteten for folk? Når alle er 18 er de myndige og ansvarlige for alle sine egne handlinger. Da synes jeg alle skal fulle rettigheter ved fylte 18 også.

Verden er morbid, og slikt burde ikke nødvendigvis forbys kun fordi enkelte mentaliteter ikke har nok medmenneskelig sans og moral til å klare å svelge dette, mener jeg, for da får vi et samfunn som overvåker og begrenser folk og dermed skjuler deler av den harde realiteten, dette mener jeg også om sensur. Men hvor går grensen mellom hensyn og kontrollering?

En drift mot å lage slike filmer er, desverre, like naturlig som å krangle, tegne, voldta, sykle til butikken, danse på kull, osv. Ja, alt mennesker gjør er, faktisk, menneskelig. Mennesker er forskjellige, mange klarer ikke å akseptere det, men det går ikke an å definere hva som er "rett" ("selv om sauer går i flokk betyr ikke det at de går i riktig retning") men ikke alt er kompatibelt med et samfunnsorientert liv av den grunn. Bør disse "elimineres"? Hva mer kan gjøres enn å skjerpe aldersgrenser? Vi blir vel mer eller mindre tvunget til å leve i et samfunn, som menneske?

Dette er en del av det store evige spørsmål om hvordan vi skal ha samfunnet vårt, og det finnes nok ingen svar. Alltid noen som klager.

Den er nok lovlig..

Hvorfor skulle du NOENSINNE ønske å surfe der? :S

Ontopic. Personlig synes jeg filmer med unødvendig mye vold blir for mye. Blir for mye, og for meningsløst for min del. Men jeg har dog ingenting imot at andre ser på det.

Og de som etterligner filmer/spill er syke allerede FØR de ser det. De hadde drept noen uansett, men de fikk bare en ide til hvordan, istedenfor bare å skyte av en kar hodet.

Altså, folk blir jo selvfølgelig påvirket av voldelige serier der man dreper for morro skyld, men ikke i like stor grad som folk med psykiske problemer. Kanskje problemet ligger i det at man ikke tenker over at folkene som blir drept har en fortid eller kanskje en framtid. Man ser på det som red underholdning. Selv om det finnes serier som utdyper seg mer i hva som skjer rundt de som dør eller historien bak mennesket som faktisk døde så finnes det ikke nok av de. Eneste jeg kommer på er six feet under.

Jeg syns det er imponerende hvordan man gjennom å legge hovedfokus på litt feil element klarer å feiltolke dagens underholdning så grovt...

For å forklare noen av eksemplene som er nevnt her:

SAW (og Hostel, for den saks skyld): volden, torturen, lemlestelsene og alt det jævlige her er et virkemiddel som brukes med to formål. Det første er å skremme, noe som er nettopp det 99.9% av oss oppsøker når vi ser skrekkfilmer. Det andre er å understreke en kontrast, stort sett mellom god/ond, helt/skurk. Ja, noen oppsøker denne slags filmer fordi de liker å se vold ++, men disse er et veldig lite fåtall, og om de virkelig mener dette viser det en alvorlig mangel på empati (evt. tidlige tegn på psykopati), og de burde oppsøke en psykolog fortest mulig.

Steven Segals slosskamper har ett formål: å vise hvor tøff han er. Enkel apetankegang - den som kan banke opp flest er tøffest, og om han i tillegg er god må han jo være en helt. Om han slår ut noen, knekker nakken på dem eller skyter dem spiller liten rolle - det viktige er at han får uttrykt sin overlegenhet.

Dexter: det interessante med serien Dexter (og boka den er basert på) er det psykologiske aspektet. Hvorfor? Fordi handlingen for folk flest (altså de av oss som ikke er psykopater) er så absurd, tankegangen hans så uvirkelig, kald og totalt blottet for empati, at det hele virker usannsynlig. Det slående elementet her er at det ikke på noen måte er urealistisk - vi vet alle at det finnes psykopater, og for meg virker ihvertfall Dexter som en realistisk fremstilling av hvordan en psykopats liv kan utspille seg. I tillegg er Dexter en god sosial kommentar på mange områder: han gjør ting mange ønsker, men ikke gjør pga. lover, regler og normer; hans psykopati er et fint bilde på hvor blaserte man kan bli gjennom dagens mediehverdag (spesielt i USA); og serien reiser viktige moralske spørsmål, som om vigilantisme kan være rettferdig.


Den store misforståelsen her er at det virker som dere mener vold er hovedelementet i alle disse tingene. Det er feil. Vold er et virkemiddel - og et veldig effektivt et - som brukes i et utall sammenhenger, men stort sett godt gjennomtenkt. Vold i underholdning er ikke målet, det er middelet. Man bruker vold for å understreke poenger, forsterke personligheter, skape dramatikk og spenning, stille spørsmål og vekke interesse. Men særdeles få filmer og TV-serier bruker vold for voldens skyld, eller for ren underholdnings skyld. Til sånt har man Wrestling og MMA, for de som liker det.

Man må vite forskjellen på hva som er en realitet og hva som er fantasi.

Men jeg blir skremt av fantasien til de som f.eks lager Saw filmene. Sykt.

Hvem som preiker piss kan spørges, men at man påvirkes kan du bare spørre reklamebransjen om, hvorfor skulle det ellers brukes milliarder på reklame?

Verd å sjekk ut: Ipod Touch video-converter og Filtyper på Ipod Touch