Jeg sleit aldri noe særlig med noia på keef. Første gangen jeg fikk ordentlig effekt blei jeg så stein at jeg ikke ensa folk som gikk rundt meg. Jeg begynnte å bable med kameraten min og han ba meg holde kjeft og høre på mp3en :P Sto til og med foran kassemannen på mcdonalds (måtte jo teste munching!) og stirra på menyen uten og tenke. haha.
Noen få ganger etter det igjen så var vel det eneste jeg dro litt noia for var å gå rundt i byen f eks med masse mennesker. Følte at folk glodde så veldig, at de kunne se jeg var skækk. Men det gikk over ganske fort. Don't fight the weed, flow with it
Hjalp jo at jeg har mørke øyne og ikke blei rød i det hele tatt, men se det morsomme i det. Jeg tror at hvis du tror folk ser det på deg, så får du en slags ''jeg skjuler noe'' holdning som kanskje kan vekke litt mistanke, men først og fremst var det nok bare at alt var so slow mo at folk som bare ga meg et fort blikk føltes som et minutt.
Angående foreldre, når jeg kom hjem på kvelden, ofte skækk som faen, pleide jeg å sette meg ned en halvtime eller noe og bare jabbe og kødde med de. Ikke for at skulle prøve å dekke over noe, men jeg syns bare det var morro å surre litt med hodene demmes. De oppfatta meg bare som i strålende humør, som igjen gjorde de i godt humør.
Men har hatt to episoder der jeg fikk veldig noia..
1. Var hos en kamerat og fyrte noe å jævlig mye. Dette var i den fasen jeg trodde folk glodde så mye og kunne se det på meg. Det blei seint på kvelden, vinter var det og så mørkt var det. Fant ut at jeg skulle labbe hjem med musikken i øra istedet for buss og for å sobre opp litt før jeg kom hjem. Men også fordi jeg liker gå en tur mens jeg er skeiv og bare flyte på musikken. Men i hvertfall.. fant ut at jeg skulle ta en sti jeg hadde gått forbi mange ganger før, altså en snarvei. Trodde jeg. Var ikke langt til meg selv, men som sagt, noia for folk som glodde :P Så jeg labba inn i stien, mørkt som bare det, uten og egentlig tenke over hva jeg gjorde. Ikke at jeg er noe spesielt mørkeredd, men å gå inn i skauen når det er på kanten til å bli bekmørkt er ikke særlig lurt.. Spesielt ikke i mange minus grader. Fikk også en veldig rar stemning på vintern på den tiden (noe ala måten Torpedo blei filma på, elr norske filmer generelt) Jeg gikk og gikk og gikk, men kom bare lenger og lenger inn i skauen. Tenkte å snu flere ganger, men tenkte at det måtte være lenger å gå tilbake enn å fulføre... sååå feil. Fulgte jo stien blindt, kom til slutt til et lite forlatt bygg, tok av meg headsette, og begynnte å høre lyder overalt. Fyyy faen 15 år, stein som faen aleina i skogen i mørket. Var ikke så høy i hatten der nei. Begynnte å følge gjerdet langs bygningen ( noe gammelt el verk eller noe. Industri hvertfall) tørte ikke å se inn vinduende engang! Så for meg at hvis jeg gjorde det så kom jeg til å se spøkelse eller noe haha.
Etter mye pes og ork kom jeg fram til et stort jorde, med et lite bygg midt på, belyst av månen. Så falleferdig og forlatt ut det og. Så, ut i det fjerne, to vesner, spisse ører, fire ben... og de stirret rett på meg. FAEN DOBBERMAN VAKT BIKKJER!! tenkte jeg(har hatt en bæd erfaring me de fra før av.) Men så etter en litt nærmere inspeksjon, så jeg at det bare var to søte rådyr. Blei så utrolig letta haha.
Så gikk jeg til den andre siden av jordet, over en bekk, igjennom busker og litt av hvert, så endelig en vei som gikk igjennom to gigantiske jorder. Endte med at jeg kom hjem, men fra en helt annen side enn fra kameraten min. Å gå fra han ville kanskje tatt tjue minutter, men istedet tok det meg litt over tre timer. Hadde heller ikke dekning til å kontakte noen, bortsett fra onkel, men det ville kanskje vært litt drastisk for å ikke snakke om hasj instinkte om å holde seg så langt unna de som mulig. Var forresten også helt nykter og litt til når jeg kom hjem inn døra.
Uff dette blei langt og muligens ganske ot så dropper min historie nr 2, ingen sure miner hvis det blir slettet. Tok nemlig akuratt mitt første trekk på lenge og da blei det jabbings :P Koslig å mimre!