På lørdag skjedde det noe som jeg ikke kommer til å glemme, og det skremte meg fryktelig, og jeg skriver derfor her for å få høre hva noen her kan ha å si om saken.
Jeg var i bursdag hos en venn og jeg og to andre kom litt før på dagen for vi hadde tenkt til å starte med å spise en bursdagskake, vi lagde hasjbrownies:P
Vi hadde cafem gram oppi kaken, og satte den i ovnen å gikk opp for røyke noe av det som ble til overs.
Når vi hadde røyket dette gikk vi ned for å se etter kaken, den var ikke fortsatt ikke ferdig.
Nå kom bursdagsbarnet hjem, og vi røyket en til før kaken ble ferdig.
Kaken var en toro ferdigmix så størrelsen på kaken er rundt 750 gram, iallefall om man skal tro pakkeopplysningene, så det ble to store stykker på hver, vi var som sagt 4 stk.
Når vi hadde spist opp dette merket jeg at jeg var ganske fjern, og vi satt litt å så på tv til det kom flere, da gikk alle opp. Vi satt der litt og snakket å sånn, men allerede da måtte jeg anstrenge meg kraftig for å henge med på hva andre mennesker sa.
De andre gikk ned, men jeg merket at jeg ikke var klar for sosialt liv nå og de to andre jeg hadde kommet med ble oppe med meg, nå har det gått ca en time siden kaken ble spist.
Vi satt og tittet inn i en lava lampe, og noe så facinerende har jeg aldri sett før, det var dyr inni der, masse dyr. Jeg så elger som ble til en flokk av måker som igjen ble til delfiner osv.
Etterhvert tenkte vi at vi virket fryktelig usosiale så vi måtte vel gå ned. Vi gikk ned og merket at det hadde kommet ganske mange flere mennesker, vi måtte hilse på noen nye mennesker, men jeg klarte det ikke, og jeg må jo ha virket som en totalt gal idiot for de andre som var der. Jeg ble stående bare uten å si noe i noe, som for meg, virket som en evighet, men forhåpentligvis var det ikke så lenge.
Jeg merket at alle begynte å lure litt på hva i alle dager dette kan ha vært, og det ble en slags skummel truende stemmning i hele rommet. Jeg ble ganske satt ut, men den ene av de jeg hadde sittet og sett inn i lavalampen med, vi kaller henne B, kom og snakket med meg og jeg forklarte at jeg hadde smånoia, og hun sa at hun også var ganske "ute", men hun konkluderte med at vi bare innbilte oss at alle stirret på oss.
Vi kom oss ut på verandaen bare for å bli litt tryggere, der satt det to andre og vi snakket litt, eller de snakket, jeg gjorde noen patetiske forsøk på å snakke men det gikk dårlig, har fortsatt grisenoia for hva de andre må tro om meg:P
Etter å ha sittet der i ca et kvarter, så gikk vi inn i stua , og det var da det ble værre. Jeg ble plutselig sinsykt paranoid og fikk for meg at nå skulle de gjøre ettellerannet mot meg, jeg hadde klare og detaljerte ideer om hva det kunne være. B sa noe til kjæresten sin, den andre som var ved lavalampen, jeg syns tydelig jeg kunne høre "Han er jo mye lenger ute enn oss, jeg tror alt har smeltet til en klump og han fikk alt, han kommer til å dø!" Jeg fikk helt hetta og konfronterte B med dette, hun sa at det ikke var det hun hadde sagt, og at det var noe helt annet. Jeg ble bare reddere og reddere og sa at de bare var ute etter meg og skulle gjøre meg gal, jeg hvisket dessueten veldig lavt slik at ingen skulle høre meg.
B og kjæresten gikk for å røyke, men jeg orket ikke å være med, jeg satt meg på en stol og må ha sett forferdelig loka ut.
Plutselig så det ut som alle hadde grått, og jeg trodde jeg hadde gjort noe galt, og det ble helt stille i rommet. Alle stirret på meg og så sinte ut, og en sa "Er det noe galt, er du sur?" Dette har jeg senere fått vite at aldri skjedde.
Med ett begynner de og prate igjen, og jeg hører klart og tydelig de snakker om meg, mens de ser på meg, jeg blir helt ute av meg og kommer meg fort ut.
Jeg går opp trappen og finner B som jeg drar meg meg inn på et rom, og sier at jeg må snakke med henne.
Med en gang vi er kommet inn knekker jeg sammen og gråter og sier noe som, "Det er det jævligste som har skjedd" om og om igjen, hun spør hva som skjedde og jeg prøver å forklare det hele, men det blir bare tafatte og usammenhengende forsøk.
Hun blir såklart vettskremt og henter kjæresten sin, men jeg blir livredd og han må gå.
Uvisst for meg hvor mye senere kommer han som hadde bursdag inn og har skjønt at noe er galt. Jeg får ikke frem noe annet enn at de må skru av lyset og det fort!
B går ut, og vi er bare to i rommet. Jeg sitter sammenkrøket mot veggen og skjelver. Plutsetlig så blir rommet rart og jeg ser persiennene blafrer og at verden utenfor vinduet sklir vekk.
Jeg blir ufattelig redd av dette og jeg prøver å gi tegn til den andre i rommet som ikke helt forstår, og som legger handen på skulderen min for å roe meg ned. Med ett ser jeg personen ligge på bakken og er tilsynelatende død, jeg tar tak i "liket" som ser opp på meg med et blodig ansikt, ala tacky skrekkfilm, jeg skvetter tilbake og bare skjelver. Nå er personen lblitt et katteliknende kvinnevesen som kommer mot meg for å bite meg i halsen, jeg blir livredd og kryper sammen mens jeg ser at personen skifter skikkelse hele tiden, enkelte truende og skumle mens andre vi hjelpe meg. Jeg reiser meg opp og befinner meg plutselig i et gammelt hus. jeg går litt rundt i rommet og har senere fått vite at jeg mumlet masse usammenhengede. Jeg hørte hele tiden mennesker som snakket utenfor døren, og vet fortsatt ikke hva som var reelt og ikke reelt av det jeg hørte. Jeg satt meg ned og krøket meg sammen. Hele rommet blir plutselig til en stor kirke med bare en benk, jeg sitter vedsiden av benken og en slags kappekledd vesen med en stor klolignende hånd står i truende posisjon over meg. Jeg tar hendene foran ansiktet og leger ansiktet mot knærne, men jeg ser fortsatt tydelig hva som skjer, og ser at det kommer en skygge som omringer meg, og kryper nærmere inn mot midten, der jeg befinner meg.
Det kappekledte vesenet gir meg beskjed om at jeg må skrape på hånden min for da trekker skyggene seg bakover, og jeg sitter sånn å skraper en god stund før den er helt vekk.
Nå tar jeg opp mobilen min og skriver inn en tallrekke, helt uforståelig, den er som følger: 44*33*555*7
Jeg viser den til de andre i rommet (B var tilbake nå) og satte meg i posisjon som et dyr som skal angripe, og så vistok veldig truende ut, mens jeg hele tiden holdt frem mobilen.
Med ett skifter alt setting og jeg blir plutselig ekstremt redd og utenfor hører jeg noen si "Faen det er sølt øl her" Jeg får helt sinnsyk skyldfølelse og legger meg ned og sier unnskyld mange ganger etterhverandre.
Etter dette kom jeg litt mer til meg selv, men var fortsatt langt ute. Jeg fikk en plutselig, ekstrem nedstemthet i hele meg og klarte ikke å puste, det var ikke slik at jeg ikke fikk luft, det var heller bare det at pusten ikke fungerte, jeg satt på knærne med albuene på en stol mens jeg støttet hodet mot hendene. Følelsen av å ikke få luft var ikke som det er når man feks holder pusten i en tunnel og merker at det går tomt, det var heller som en varefølelse som bredte seg utover i kroppen og det hele var temmelig ekkelt, tilslutt knakk jeg sammen og var borte i noen sekunder. Jeg våkner og ligger å gisper etter luft, hører noen bak meg sier "Er han endelig død nå?" jeg blir bare liggende, noen har skrudd på lyset. De henter noen dyner til meg og jeg får lagt meg ned og føler meg rygg når dynene er over meg. Jeg legger meg litt for å få sove, og sier til de andre at jeg skal legge meg. De sier at de skal titte innom hvert tiende minutt.
Jeg ligger der og får overhodet ikke sove, jeg går fra og ha helt enorme tanker og visjoner, til å få helt ekstrem angst over de merkeligste ting. Kroppen har rykninger og jeg ser mønstere overalt, og felles for alt er at det er skremmende og truende. Jeg lokker øynene og ser et slags hjul med noen tall på som jeg ligger å ser litt på og vet ikke om det skremmer meg eller fascinerer meg. Jeg får for første gang skikklig kontakt med meg selv, og jeg sier inni meg at nå er jeg skikkelig rota inn, jeg må komme meg ut av dette, så jeg ligger og prøver litt på det, men det går heller dårlig. Etter en stund så må jeg ha sovnet, men merket aldri dette selv. En kommer inn og jeg ute av de intense tankemønstrene og opplevelsene, jeg sier at det går bra nå og at han kan gi beskjed til de andre. Så sovner jeg, utpå morgenen våkner jeg, er veldig forvirra men husker alt som har skjedd.
Litt senere kommer jeg meg inn og får lagt meg i en skikkelig seng, jeg ligger der hele dagen til rundt klokka 5. Hele tiden bråvåkner jeg og har eksrem angst og er kjempeforvirra.
Når klokka er 5 kommer han som eier huset og spør om det går bra og jeg sier at jeg ikke vet helt og forklarer, han er selvfølgelig bekymra og sier at jeg må ringe hjem og bli henta, at jeg ikke kan gå hjem sånn som jeg er nå. Jeg blir veldig redd for dette og overtaler han til å la meg gå, etter å ha måttet bevise at jeg klarer meg.
Når jeg gikk ned hadde jeg sinnsykt noia for å gå ned i stuen igjen, akkurat som om hele hendelsesforløpet skulle gjenta seg.
Jeg kom meg på en buss og var hele tiden gaske paranoia og satt ut av det som hadde skjedd. Kroppen hadde fortsatt enkelte rykninger.
Jeg møtte en bekjent på veien hjem som bommet en røyk av meg og som ble stående, jeg ble med ett helt oppsatt på og komme meg unna og inn på en annen buss, da måtte jeg gå lenger for å komme meg hjem med det var verdt det tenkte jeg.
Når jeg kom hjem tok jeg meg et bad og spiste litt for å roe ned, men jeg var fortsatt berørt av det som hadde skjedd.
Senere på kvelden dro jeg til en venn, bare for å komme meg ut av huset og snakke med litt folk, det gikk helt greit, men alt var rart på en måte jeg ikke kan forklare.
Når jeg kom hjem slet jeg veldig med å få sove og var ganske redd der jeg lå i sengen og hadde fortsatt sporadiske rykninger. Jeg ringte litt rundt og snakket med folk, før jeg la meg og sovnet etter en liten stund.
På natten hadde jeg uvanlig detaljerte og skremmende drømmer, men sov tungt og godt hele natten.
Når jeg våknet idag følte jeg meg helt normal, veldig veldig sliten, men normal.
Litt senere utpå dagen merker jeg en voksende angst og denne følelsen av at noe ikke er helt som det skal. Angsten for fremtiden og slikt kommer og jeg har smådeppa tankegang og ser ikke frem til å møte andre mennesker, er også redd for å bli gal, noe som iforseg kanskje er et godt tegn.
Det skal også nevnes at jeg ikke ar vært helt i toppform før dette skjedde, jeg har nettop vært syk og hadde vært ute dagene før og drukket, i tilleg hadde jeg ikke spist noe særlig den dagen. Jeg har også en noe ustabil psyke og har vært gjennom depsresjoner tidligere, men det er såppas lenge siden så jeg trodde ikke det skulle være noen risiko, men det er jo i ettertid klart at jeg overvurderte meg selv kraftig.
Så det jeg da vil vite er hva noen med litt erfaring tror kan ha skjedd, kan det ha vært noe som ble "trigget", om dere har noen lignende erfaringer så vil jeg gjerne høre om de, har søkt litt rundt.
På forhånd takk!
Jeg var i bursdag hos en venn og jeg og to andre kom litt før på dagen for vi hadde tenkt til å starte med å spise en bursdagskake, vi lagde hasjbrownies:P
Vi hadde cafem gram oppi kaken, og satte den i ovnen å gikk opp for røyke noe av det som ble til overs.
Når vi hadde røyket dette gikk vi ned for å se etter kaken, den var ikke fortsatt ikke ferdig.
Nå kom bursdagsbarnet hjem, og vi røyket en til før kaken ble ferdig.
Kaken var en toro ferdigmix så størrelsen på kaken er rundt 750 gram, iallefall om man skal tro pakkeopplysningene, så det ble to store stykker på hver, vi var som sagt 4 stk.
Når vi hadde spist opp dette merket jeg at jeg var ganske fjern, og vi satt litt å så på tv til det kom flere, da gikk alle opp. Vi satt der litt og snakket å sånn, men allerede da måtte jeg anstrenge meg kraftig for å henge med på hva andre mennesker sa.
De andre gikk ned, men jeg merket at jeg ikke var klar for sosialt liv nå og de to andre jeg hadde kommet med ble oppe med meg, nå har det gått ca en time siden kaken ble spist.
Vi satt og tittet inn i en lava lampe, og noe så facinerende har jeg aldri sett før, det var dyr inni der, masse dyr. Jeg så elger som ble til en flokk av måker som igjen ble til delfiner osv.
Etterhvert tenkte vi at vi virket fryktelig usosiale så vi måtte vel gå ned. Vi gikk ned og merket at det hadde kommet ganske mange flere mennesker, vi måtte hilse på noen nye mennesker, men jeg klarte det ikke, og jeg må jo ha virket som en totalt gal idiot for de andre som var der. Jeg ble stående bare uten å si noe i noe, som for meg, virket som en evighet, men forhåpentligvis var det ikke så lenge.
Jeg merket at alle begynte å lure litt på hva i alle dager dette kan ha vært, og det ble en slags skummel truende stemmning i hele rommet. Jeg ble ganske satt ut, men den ene av de jeg hadde sittet og sett inn i lavalampen med, vi kaller henne B, kom og snakket med meg og jeg forklarte at jeg hadde smånoia, og hun sa at hun også var ganske "ute", men hun konkluderte med at vi bare innbilte oss at alle stirret på oss.
Vi kom oss ut på verandaen bare for å bli litt tryggere, der satt det to andre og vi snakket litt, eller de snakket, jeg gjorde noen patetiske forsøk på å snakke men det gikk dårlig, har fortsatt grisenoia for hva de andre må tro om meg:P
Etter å ha sittet der i ca et kvarter, så gikk vi inn i stua , og det var da det ble værre. Jeg ble plutselig sinsykt paranoid og fikk for meg at nå skulle de gjøre ettellerannet mot meg, jeg hadde klare og detaljerte ideer om hva det kunne være. B sa noe til kjæresten sin, den andre som var ved lavalampen, jeg syns tydelig jeg kunne høre "Han er jo mye lenger ute enn oss, jeg tror alt har smeltet til en klump og han fikk alt, han kommer til å dø!" Jeg fikk helt hetta og konfronterte B med dette, hun sa at det ikke var det hun hadde sagt, og at det var noe helt annet. Jeg ble bare reddere og reddere og sa at de bare var ute etter meg og skulle gjøre meg gal, jeg hvisket dessueten veldig lavt slik at ingen skulle høre meg.
B og kjæresten gikk for å røyke, men jeg orket ikke å være med, jeg satt meg på en stol og må ha sett forferdelig loka ut.
Plutselig så det ut som alle hadde grått, og jeg trodde jeg hadde gjort noe galt, og det ble helt stille i rommet. Alle stirret på meg og så sinte ut, og en sa "Er det noe galt, er du sur?" Dette har jeg senere fått vite at aldri skjedde.
Med ett begynner de og prate igjen, og jeg hører klart og tydelig de snakker om meg, mens de ser på meg, jeg blir helt ute av meg og kommer meg fort ut.
Jeg går opp trappen og finner B som jeg drar meg meg inn på et rom, og sier at jeg må snakke med henne.
Med en gang vi er kommet inn knekker jeg sammen og gråter og sier noe som, "Det er det jævligste som har skjedd" om og om igjen, hun spør hva som skjedde og jeg prøver å forklare det hele, men det blir bare tafatte og usammenhengende forsøk.
Hun blir såklart vettskremt og henter kjæresten sin, men jeg blir livredd og han må gå.
Uvisst for meg hvor mye senere kommer han som hadde bursdag inn og har skjønt at noe er galt. Jeg får ikke frem noe annet enn at de må skru av lyset og det fort!
B går ut, og vi er bare to i rommet. Jeg sitter sammenkrøket mot veggen og skjelver. Plutsetlig så blir rommet rart og jeg ser persiennene blafrer og at verden utenfor vinduet sklir vekk.
Jeg blir ufattelig redd av dette og jeg prøver å gi tegn til den andre i rommet som ikke helt forstår, og som legger handen på skulderen min for å roe meg ned. Med ett ser jeg personen ligge på bakken og er tilsynelatende død, jeg tar tak i "liket" som ser opp på meg med et blodig ansikt, ala tacky skrekkfilm, jeg skvetter tilbake og bare skjelver. Nå er personen lblitt et katteliknende kvinnevesen som kommer mot meg for å bite meg i halsen, jeg blir livredd og kryper sammen mens jeg ser at personen skifter skikkelse hele tiden, enkelte truende og skumle mens andre vi hjelpe meg. Jeg reiser meg opp og befinner meg plutselig i et gammelt hus. jeg går litt rundt i rommet og har senere fått vite at jeg mumlet masse usammenhengede. Jeg hørte hele tiden mennesker som snakket utenfor døren, og vet fortsatt ikke hva som var reelt og ikke reelt av det jeg hørte. Jeg satt meg ned og krøket meg sammen. Hele rommet blir plutselig til en stor kirke med bare en benk, jeg sitter vedsiden av benken og en slags kappekledd vesen med en stor klolignende hånd står i truende posisjon over meg. Jeg tar hendene foran ansiktet og leger ansiktet mot knærne, men jeg ser fortsatt tydelig hva som skjer, og ser at det kommer en skygge som omringer meg, og kryper nærmere inn mot midten, der jeg befinner meg.
Det kappekledte vesenet gir meg beskjed om at jeg må skrape på hånden min for da trekker skyggene seg bakover, og jeg sitter sånn å skraper en god stund før den er helt vekk.
Nå tar jeg opp mobilen min og skriver inn en tallrekke, helt uforståelig, den er som følger: 44*33*555*7
Jeg viser den til de andre i rommet (B var tilbake nå) og satte meg i posisjon som et dyr som skal angripe, og så vistok veldig truende ut, mens jeg hele tiden holdt frem mobilen.
Med ett skifter alt setting og jeg blir plutselig ekstremt redd og utenfor hører jeg noen si "Faen det er sølt øl her" Jeg får helt sinnsyk skyldfølelse og legger meg ned og sier unnskyld mange ganger etterhverandre.
Etter dette kom jeg litt mer til meg selv, men var fortsatt langt ute. Jeg fikk en plutselig, ekstrem nedstemthet i hele meg og klarte ikke å puste, det var ikke slik at jeg ikke fikk luft, det var heller bare det at pusten ikke fungerte, jeg satt på knærne med albuene på en stol mens jeg støttet hodet mot hendene. Følelsen av å ikke få luft var ikke som det er når man feks holder pusten i en tunnel og merker at det går tomt, det var heller som en varefølelse som bredte seg utover i kroppen og det hele var temmelig ekkelt, tilslutt knakk jeg sammen og var borte i noen sekunder. Jeg våkner og ligger å gisper etter luft, hører noen bak meg sier "Er han endelig død nå?" jeg blir bare liggende, noen har skrudd på lyset. De henter noen dyner til meg og jeg får lagt meg ned og føler meg rygg når dynene er over meg. Jeg legger meg litt for å få sove, og sier til de andre at jeg skal legge meg. De sier at de skal titte innom hvert tiende minutt.
Jeg ligger der og får overhodet ikke sove, jeg går fra og ha helt enorme tanker og visjoner, til å få helt ekstrem angst over de merkeligste ting. Kroppen har rykninger og jeg ser mønstere overalt, og felles for alt er at det er skremmende og truende. Jeg lokker øynene og ser et slags hjul med noen tall på som jeg ligger å ser litt på og vet ikke om det skremmer meg eller fascinerer meg. Jeg får for første gang skikklig kontakt med meg selv, og jeg sier inni meg at nå er jeg skikkelig rota inn, jeg må komme meg ut av dette, så jeg ligger og prøver litt på det, men det går heller dårlig. Etter en stund så må jeg ha sovnet, men merket aldri dette selv. En kommer inn og jeg ute av de intense tankemønstrene og opplevelsene, jeg sier at det går bra nå og at han kan gi beskjed til de andre. Så sovner jeg, utpå morgenen våkner jeg, er veldig forvirra men husker alt som har skjedd.
Litt senere kommer jeg meg inn og får lagt meg i en skikkelig seng, jeg ligger der hele dagen til rundt klokka 5. Hele tiden bråvåkner jeg og har eksrem angst og er kjempeforvirra.
Når klokka er 5 kommer han som eier huset og spør om det går bra og jeg sier at jeg ikke vet helt og forklarer, han er selvfølgelig bekymra og sier at jeg må ringe hjem og bli henta, at jeg ikke kan gå hjem sånn som jeg er nå. Jeg blir veldig redd for dette og overtaler han til å la meg gå, etter å ha måttet bevise at jeg klarer meg.
Når jeg gikk ned hadde jeg sinnsykt noia for å gå ned i stuen igjen, akkurat som om hele hendelsesforløpet skulle gjenta seg.
Jeg kom meg på en buss og var hele tiden gaske paranoia og satt ut av det som hadde skjedd. Kroppen hadde fortsatt enkelte rykninger.
Jeg møtte en bekjent på veien hjem som bommet en røyk av meg og som ble stående, jeg ble med ett helt oppsatt på og komme meg unna og inn på en annen buss, da måtte jeg gå lenger for å komme meg hjem med det var verdt det tenkte jeg.
Når jeg kom hjem tok jeg meg et bad og spiste litt for å roe ned, men jeg var fortsatt berørt av det som hadde skjedd.
Senere på kvelden dro jeg til en venn, bare for å komme meg ut av huset og snakke med litt folk, det gikk helt greit, men alt var rart på en måte jeg ikke kan forklare.
Når jeg kom hjem slet jeg veldig med å få sove og var ganske redd der jeg lå i sengen og hadde fortsatt sporadiske rykninger. Jeg ringte litt rundt og snakket med folk, før jeg la meg og sovnet etter en liten stund.
På natten hadde jeg uvanlig detaljerte og skremmende drømmer, men sov tungt og godt hele natten.
Når jeg våknet idag følte jeg meg helt normal, veldig veldig sliten, men normal.
Litt senere utpå dagen merker jeg en voksende angst og denne følelsen av at noe ikke er helt som det skal. Angsten for fremtiden og slikt kommer og jeg har smådeppa tankegang og ser ikke frem til å møte andre mennesker, er også redd for å bli gal, noe som iforseg kanskje er et godt tegn.
Det skal også nevnes at jeg ikke ar vært helt i toppform før dette skjedde, jeg har nettop vært syk og hadde vært ute dagene før og drukket, i tilleg hadde jeg ikke spist noe særlig den dagen. Jeg har også en noe ustabil psyke og har vært gjennom depsresjoner tidligere, men det er såppas lenge siden så jeg trodde ikke det skulle være noen risiko, men det er jo i ettertid klart at jeg overvurderte meg selv kraftig.
Så det jeg da vil vite er hva noen med litt erfaring tror kan ha skjedd, kan det ha vært noe som ble "trigget", om dere har noen lignende erfaringer så vil jeg gjerne høre om de, har søkt litt rundt.
På forhånd takk!