Tror du kull er så veldig lett å framskaffe? Det slipper ut mye forurensninger. Og nesten uslukkbare branner i gamle kullgruver står for ca 1% av verdens drivhusgassutslipp. Og les igjen, der var det mest el vs andre co2nøytrale energibærere jeg snakka om. Slik som hydrogen.

Det er da for faen ikke marginale poeng. Leste du det jeg sa om byråkratiet som nekta dem biler? Klarer du virkelig ikke se at det finnes folk som har behov for store biler og ikke bare på pur f? Herregud.. Men hvis du ikke skjønner dette nytter det ikke å ta deg seriøst, ei heller diskutere med deg.

Jeg har aldri sagt du trenger 250hester. Men 100-150 er å foretrekke for å ha det litt komfortabelt hvis du har en bil som veier mer en 1 tonn. Mellom førde og Bergen ja. Det er jo der alle i hele verden kjører... Netopp..

Tviler jeg sterkt på..

Co2 avgiften sørger for det...

Fremdeles så straffer den folk for å bruke effektive små motorer. Det har jeg også forklart deg. Det bør du også kunne tenke deg til selv.

Evner du ikkje å sjå prinsipper? Skal vi understreke følgande ein gang til: SJØLV OM - legg merke til dei to innledande orda - vi tar straum fra kullkraft er det MEIR MILJØVENNLIG ENN BENSINBILER!

Vi har aldri påstått kull er heldig valg, bare at det er bedre enn en million forbrenningsmotorer i kjøretøya. Sett inn vindkraft/bølgekraft/solenergi/geotermisk energi for å få et betre svar.

Eg lurer alvorlig når du enda ikkje har fått med deg den vesle detaljen der.

Førde-Bergen er rimeleg grei vegstandard der det ikkje er problem å holde 80 mtp. vegstandard, det er motbakker, og det er rimelig mykje trafikk. At eg der greier å holde følge med trafikken med rimelig stor bil og 75hk tyder på at det neppe bør vere eit stort problem andre plasser heller. Så får du heller komme opp med andre strekninger som eventuelt motbeviser poenget mitt.
Tvil til du blir blå i trynet, å dra i tvil objektive fakta er så nyttelaust at det er til å bli kvalm av.
Er det galt å ha fleire virkemidler for samme mål? Grunnen til å ha to er nemlig at vi vil ha begge deler: vi vil ha små motorer, som er effektive. Da får vi lavt utslipp som følge av lav energimengde levert, og vi får fleire kilometer per liter drivstoff. Kombinasjonen av dei to er det vi er ute etter - ikkje kvar av dei enkeltståande.
Nei, det gjer ikkje det, av fleire grunner:
*Små motorer fører til lavare bensinutgifter
*Effektavgifta er progressiv, og er svært lav for en motor under 65kW - 85,- pr kW effekt, men for kvar kW over 65kW må du ut med 310,-. Det er ei svært bratt stigning, og et ekstremt økonomisk incentiv til å holde seg nær 65kW. Det er lite å spare på å holde seg vesentlig under 65kW, men kjem du over 65kW blir det brått stor del av bilprisen.

Du HEVDER det hindrer små og effektive motorer, men eg har virkelig ikkje sett deg begrunne det.

Kildene er rimelig enkle:

• Nyttegrad på moderne varmekraftverk
• Nyttegrad på overføringsnettet
• Nyttegrad på el-biler.
• Nyttegrad på bensinmotorer.

Slå opp kvar av dei, og rekn ut.

Du kan òg sjå på eksempla som er gitt på t.d. http://en.wikipedia.org/wiki/Miles_p...ine_equivalent - 190MPG for Tesla Roadster - som jo er en sportsbil. For Ford KA finn eg tall på 40-50MPG - og det er jo en småbil. Så om du går ut fra at samla effektivitet fra olje til strøm er 20% så får du 38MPG. Antar du at du bruker en moderne dieselmotor på optimalt turtall til å generere elektrisiteten får du 85MPG. Dette er matematikk, og sammensetting av data fra kilder eg finner ved enkel googling. Eg gidd ikkje poste URLane her, for du finn garantert liknande tal sjølv.
Så fordi vi ikkje har den tekonologien i dag skal vi ikkje legge til rette for å innføre teknologien? Går vi over til elbiler er det ei smal sak å bytte fra kullfyrt elektrisitetsproduksjon til solbasert produksjon når det blir prismessig lønnsomt. Går vi ikkje over til el-biler er det langt vanskeligere å gjennomføre det byttet. Så igjen, kva er poenget ditt?
Det sa eg ikkje, det var di tolking. Eg kom med mi anekdote om at eg ikkje hadde opplevd nevneverdige problemer med å følge trafikken med relativt pinglete motor på 75HK. Og det var altså ikkje på flate veger, men med motbakker.

Og handicappa har faktisk rett på støtte fra NAV til bil, som utreder behovet vedkommande har. Om det systemet ikkje er perfekt så er da for pokker ikkje det et argument for endring av avgiftssystemet, men for forbedring av det systemet.

Og eg har heller ikkje hevda at alle er like meg, eg har derimot antyda at en god del nok har et rimelig konstruert behov for store biler. Kiker eg ut på parkeringsplassen på jobb, ser eg ei rekke biler med store motorer - som en forventer i ei bedrift med høg lønn. Men kor mange av dei har behov for den effekten en hundredel av tida?
Så nå begynner du å argumentere med at eg ikkje kan ha meininger fordi andre er ueinige med meg? Artig. Dette, kombinert med din totale motvilje mot å svare på siste delen, der eg grunngjev mitt syn for kvifor eg meiner effektavgifta faktisk har en positiv effekt gjer at det blir rimelig slitsomt å argumentere med deg, fordi du går ikkje etter argumenta, du kjem med ein ny påstand, gjerne mot personen...

men slutt å heng deg opp i effekt nå. hvis en kan ha en drivstoffgjerrig motor som yter mye effekt, er vel det bare positivt?
første prioritet må vel være å få ned forbruket, ikke effekten?
og har du turbo på en motor kan du få mye effekt ut av en liten motor, men beholde et så og si likt forbuk ved vanlig kjøring.. hvorfor straffes for det?

For å understreke hvor idiotisk avgiftssystemet er i Norge, kan jeg jo komme med et eksempel.

Hvis du kjøper ny bil i Norge, får du en bil som mest sannsynlig har/er:

- Høyere sikkerhet (Airbag og deformasjonssoner + andre elektroniske hjelpemidler - abs, esp o.l)
- Slipper ut mindre nox og co2
- Bruker mindre drivstoff
- Tryggere for medtraffikanter
- Noe (interiør f.eks) av bilen blir produsert i resikulert plast og lignende.

Hvis du kjøper en gammel bil (si 2000mod og eldre) får du:

- En bil som ikke har alt av sikkerhetsutstyr som en nyere bil
- En bil som slipper ut mer nox og co2
- En bil som bruker mer drivstoff

Osv.

ALIKEVEL koster det MER i omregistreringsavgift i Norge for en NY bil enn en GAMMEL.
Jo eldre bil du kjører, jo mindre betaler du for å kjøpe en. Hvis staten er så opptatt at Norges befolkning skal være miljøvennlige, og kjøpe miljøvennlige biler, må man jo legge til rette for dette! Slik som det er nå er det så ulogisk som det går an å få det. For at du skal kjøpe en ny bil, må du altså betale alt mellom 10-15tusen mer i omregistrering enn ved at du kjøper en bil som er 10 år eldre.

Logisk? Jadda..

I de fleste tilfeller bruker både bensin og dieselmotorer minst bensin/diesel ved lavest mulig turtall. Dette forutsetter selvsagt at motoren går uten belastning ved at du nesten kveler den. (F.eks ved å ligge i 5gir i 30km/t)

Nå "må" jeg trekke inn bilen min igjen, 2l bensin, med turbo, orginalt 150hk 0.9L mila på langkjøring da mener jeg fra en plass i troms til en plass i finnmark hvor jeg jobber, det er 60 mil, så nokk data for ei god gjennomsnitt måling. Etter jeg chippa, så får jeg 220 hk, og gjør 0,6-0,7l på mila med samme strekning, last og dekk. antageig så er forbruket på høyere turtall mye høyere, men jeg kjører ganske økonomisk så hvorfor skal jeg straffes for at jeg bruker mindre drivstoff? ( hvorfor ikke skaffe noe aka strømmåler i hus, så kan man betale en større co2 avgift i stede?) det siste her bare kom opp som en tanke mens jeg skrev, regner med at det er ganske utelukket men men :P

Den effekten som er oppgitt i vognkortet - det som vanligvis omtales som motoreffekt - er den maksimale effekten motoren kan yte. Med den samme bilen, på den samme veien, i samme fart, under de samme forholdene - hvordan i alle dager kan det ha seg at maksimal effekt påvirker hvor mye energi bilen bruker? Bilen må i dette tilfellet motvirke de andre kreftene, som i bevegelse blir effekter, og disse kreftene er (som sagt før): Luftmotstand avhengig av bilens fart, friksjonstap i hjul, akslinger, girkasse og motor, samt direkte varmetap i motoren. Ingen av disse kreftene påvirkes av muligheten for å kunne trykke mer bensin og luft inn i motoren ved full gass.

Hvis man faktisk kan påvirke motorens virkningsgrad i etterkant, altså få ned bensinforbruket ved samme kjøreforhold, så har dette med blandingsforhold, og ikke maksimal effekt, å gjøre. Mange later til å tro at oppgitt motoreffekt er noe motoren yter til enhver tid, men dette er som sagt bare et tall som viser den maksimale mengden energi motoren har mulighet for å omsette ved optimale forhold.

Bedre tenningssystem osv, som du nevner, øker virkningsgraden til motoren. Dette gjør at den overfører mer av den kjemiske energien i bensin til mekanisk energi i motoren, og mindre av den til varmetap og du har mindre tap pga ufullstendig forbrenning. Øker du for eksempel virkningsgraden fra gjennomsnittlig 0,22 til 0,24, innebærer det en bedring av bensinøkonomi på 9 prosent, og følgelig en økning av maksimal effekt med 9 prosent. Men den bedrede bensinøkonomien kommer altså av økt virkningsgrad, og ikke maksimal effekt, eller motoreffekt som det ofte kalles. Hvis du i tillegg hadde senket maksimal bensininnsprøyting med de samme 9 prosentene ville du endt opp med samme maksimale effekt som du hadde i utgangspunktet, men beholdt bedringen i bensinøkonomi. Høy maksimaleffekt fører veldig ofte til mer "aktiv kjøring", som man kan se på ulykkesstatistikk og forsikringselskapets effektavhengige prissystem. "Aktiv kjøring" fører jevnt over også til høyere utslipp pga kraftigere akselerasjoner med ufullstendig forbrenning og høyere fart - derav effektavgiften.

Jeg er ingen bilmekaniker, men dette er elementær fysikk. Folk må gjerne bevise meg feil i dette, men da forlanger jeg kilder og forklaring på at økning av maksimal motoreffekt, og ikke virkningsgrad, i seg selv fører til bedre bensinøkonomi.

Nei, dette er ikke riktig. Forbruket er avhengig av motorens motstand og turtall, og er slettes ikke alltid best på lavt turtall, spesielt på bensinmotorer. Eksempel på kurve finner du her. Denne er lett å lese, og sier at beste drivstofføkonomi for denne bilmotoren finnes ved 80 psi trykk og rundt 3500 rpm. Liknende grafer for andre motorer finnes overalt på nettet, oftest oppgitt med moment i stedet for trykk, men i denne grafen fulgte det med en forklaring.

CO2-avgiften er allerede inkludert i bensinprisen. Høyere forbruk gir større betalt avgift. (Og forresten, aka = also known as, à la = "i samme stil/type som" )

Virkningsgraden har med kompresjonen å gjøre, og dieselmotorer har høyere kompresjon. Forbruket senkes ytterligere ved at diesel har høyere energitetthet enn bensin - henholdsvis 38,6 MJ/liter og 32,0 MJ/liter (kilde).

Om du gidder så kan du jo lese dette:

http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/200903/bruvoll.pdf

http://www.nettavisen.no/innenriks/p...cle2638940.ece

Sier seg selv at folk har vanskelig for å forstå hvordan dette kan henge sammen. Derfor mener jeg også at staten burde øremerke mer og justere skatter og avgifter mer direkte.
Det må da være mye bedre å justere og sette rett navn på de ulike tingene sånn at folk forstår hva pengene de betaler inn til det felles sluket går til. Ikke rart det er politikerforakt i dette landet.

Tar jeg fortsatt feil?

Enten så får du nevne navn ellers så får du holde deg for god til å komme med slik.
Er det staten som liker å fremstille det slik eller er det noen som ikke gidder sette seg inn i hva som går hvor?
Det beste eksempelet her må vel være TV-lisensen der folk argumenterer mot lisensen på bakgrunn av at de ikke ser på NRK.

Så til årsavgiften på motorkjøretøy. Det var opprinnelig en skatt på en luksusvare som bil var på den tiden den ble vedtatt. Denne er dratt med vidre for å skaffe sårt trengte penger i statskassa. Å argumentere mot akkurat det kan jeg skjønne, men det har jo aldri vært noen hemmelighet hva pengene går til, så da får du klage på det og ikke komme med beskyldninger om at staten skjuler ditten og datten.

Når vi snakker om dyrere biler, så har du selvfølgelig rett.
Men hva med de som trenger bil, og ikke har råd til en ny og dyr en netopp pga prisene her i landet.

Da blir man nødt til å kjøpe en bruktbil, med problemer som at de er utrygge, bruker ekstra med bensin, og man kan nårsomhelst få en verksted regning på 5-15 000.

Og hvis man tenker på det. Hvor er det en leil til 4 personer er billigst? I byen hvor det er flust av kollektivtransport, eller utenfor byene?

Dere som er så glad i Norges avgiftspolitikk. Hva som er logisk med at jo nyere bil du kjøper, jo dyrere er den?

Da tenker jeg på omregistreringsavgifte. Den blir lavere jo eldre bil du kjøper. En ny bil, f.eks 2010 modell koster kanskje 10-15 tusen å omregistrere, mens min 1997modell koster litt over 1500,-. Hadde staten (eller hvem det er som styrer møkka) brydd seg en DRITT om miljøet hadde det jo klart vært omvendt. Jo eldre bil du kjøper (altså, en bil som forurenser, bruker mer drivstoff, er farligere å kjøre) jo dyrere er det. De vil at man skal kjøre så miljøvennlig som mulig, men det de egentlig gjør er å setter kjepper i hjulene. En nystiftet familie på 3-4 personer som har nettopp kjøpt seg bolig og alt som hører med, har kanskje ikke råd til en ny bil, spesielt siden avgiftene er skyhøye. Da kjøper de seg heller en gammel bil. Det er logikk for høns. Enda det prates hele tiden om miljø ifra politikernes side, bryr de seg mer om penger enn miljø.

En bil som er blitt produsert for 10 år siden forurenset da også, så det er vel neppe noe argument. Det er simpelthen ikke logikk i at miljøvennlig skal være dyrere enn det som ikke er miljøvennlig. Det gjør at jeg (og flere andre) synes at miljøpolitikken er useriøs. At politikerne skal ha nordmenn til å velge miljøvennlig er bare et skalkeskjul for å håve enda mer penger inn i form av avgifter.

Eksempel, hvis jeg skulle kjøpe meg bil, og tenkte, hey, skal prøve å kjøpe en bil som er mest miljøvennlig. Hvorfor ikke en Toyota Aygo 2010 modell f.eks. Åjda, omregistreringen på denne bilen er 15000,-. Det var i dyreste laget, så jeg velger heller Toyota Corolla 1997 modell der omregistreringen er 1500,-. Bilen gjør jo samme nytten i å frakte meg fra A til B. MEN, Corollaen bruker 2dl mer bensin på mila, og slipper ut 50g co2 mer per km.

Hvem tjener på dette? Verken staten eller miljøet. Jeg derimot sparer 14000 på omreg, og får et transportmiddel.