Sitat av IvIoyner
Hvis markedskreftene tillater det vil vel gjerne bedrifter kjøpe opp andre bedrifter og legge dem under seg, for så å utnytte sitt interne nettverk for å effektivisere ting i slik grad at de vil vokse enda mer. En megakorporasjon, om du vil. Er ikke de minst like farlige som en stat?
Vis hele sitatet...
Det er heller ikke slik at kapitalisme på sikt utvikler seg i retning «megakorporasjoner». Det oppstår ikke reelle monopoler i frie markeder. Reelle monopoler (coercive monopolies) innebærer at markedet er stengt for konkurrenter, og dette kan kun oppnås ved at det offentlige nekter potensielle konkurrenter adgang til markedet. Microsoft har for eksempel ikke et reelt monopol, da de ikke har makt til å nekte noen adgang til markedet for operativsystemer.
At en aktør har en stor markedsandel i et fritt marked, er ikke noe problem så lenge markedet er åpent for konkurrenter. Ettersom det er umulig for private aktører i et fritt marked å sette opp uoverstigelige barrierer for å etablere seg i markedet, vil selv ikke en monopolist være uten konkurranse; dette fordi den må ta hensyn til potensiell konkurranse. Setter den prisene for høyt, vil det oppstå et marked for konkurrenter. Monopolisten er selvsagt interessert i å beholde monopolet sitt, og en rasjonell monopolist vil derfor sørge for at prisene holdes lave nok til at det ikke blir lønnsomt for konkurrenter å etablere seg i markedet. En irrasjonell monopolist vil øke prisene kraftig, men da vil det oppstå marked for konkurrenter i markedet.
Det har også vært en positiv utvikling med hensyn til konkurransesituasjonen i forskjellige bransjer i forbindelse med utviklingen på IKT-området:
- Markedene utvides: Istedenfor å etablere en platebutikk som henvender seg til et begrenset antall mennesker innenfor et geografisk område, kan man i dag etablere platebutikker på nettet, med den følge at man får store deler av verden som marked. Dette øker også graden av konkurranse, ettersom det ikke lenger blir mulig å få monopol i platemarkedet, selv på små steder. Selv på små steder vil man nemlig få konkurranse fra nettbutikkene.
- Markedene blir mer gjennomsiktige: På internett kan forbrukere sammenlikne priser og tjenester før de kjøper. Det blir enklere å få informasjon om hvilke varer man er best tjent med å kjøpe.
- Markedsadgangen forenkles: Å etablere en nettbutikk innebærer betydelige lavere kostnader enn å etablere en butikk på et kjøpesenter eller et annet sted.
Det er heller ikke slik at det er en naturlov at prisene øker når en aktør får monopol i et fritt marked. I utgangspunktet vil det skje en prisøkning i en overgang fra et marked med mange aktører til et monopolmarked, men man må heller ikke glemme at markeder med få og store aktører også har fordeler sammenliknet med markeder med mange aktører. En overgang til monopol vil kunne medføre stordriftsfordeler, noe som igjen medfører lavere produksjonskostnader, mulighet for innkjøp av større kvanta, etc., og dermed mulighet for lavere priser i forhold til et marked med mange aktører.
Et viktig spørsmål er også forskning og utvikling av nye og mer effektive produksjonsmetoder. Et eksempel er medisinmarkedet; i dette markedet er det noen få aktører som hver har store markedsandeler. Dette er nødvendig for at de skal kunne utvikle nye medisiner. Uten forholdsvis store markedsandeler, vil ikke den enkelte aktør ha mulighet til å bruke store summer på utvikling av nye medisiner som ikke nødvendigvis vil gi inntjening på sikt. I et marked med «fullkommen konkurranse», ville aktørene være for små til å kunne gjøre dette.
At en aktør har monopol i et marked, betyr heller ikke at potensielle konkurrenter må utfordre monopolisten i det samme markedet; de kan istedenfor utvide markedet ved å henvende seg til forbrukere som ennå ikke er en del av markedet, eller i alle fall forbrukere som monopolisten ikke satser like mye på. Se for eksempel på flymarkedet: Lavkostselskapene henvender seg her til enkeltkunder, som ønsker lavest mulig pris og ikke er så opptatt av hva slags tjenester de får ut over selve flyturen («low cost, no frills»). Dette i motsetning til de tradisjonelle flyselskapene, som primært henvendte seg til bedriftskundene, og i liten grad konkurrerte på pris på personbilletter. Flymarkedet er også et marked med svært høye etableringskostnader, uten at det har stoppet Ryanair, Easyjet og andre lavkostselskaper fra å etablere seg der. Et annet eksempel er, som nevnt ovenfor, nettbutikkene som utvider markedet i geografisk område.
Empiri viser også at frie markeder er svært dynamiske, med stor utskiftning av aktørene i markedet. Av de 20 største selskapene i De forente stater i 1967, var kun 11 blant de 60 største i begynnelsen av 2004. Flere selskaper som ikke engang eksisterte for 35 år siden, ligger nå blant de 20 største, blant annet Microsoft, Home Depot, Intel og Oracle.
Sitat av IvIoyner
Jeg skjønner bare ikke hvorfor vi skal erstatte en demokratisk valgt regjering, selv om demokrati kanskje ikke er den perfekte formen for styrevalg, med en enda verre megakorprasjon? Virkelig, jeg skjønner ikke hvordan jeg som person har en fordel av at store selskaper får enda mer makt enn regjeringer.
Vis hele sitatet...
Sitat av IvIoyner
Da sitter vi igjen uten nødknappen hvor vi i verste fall kan ta ned en regjering med opprør - hvis det er de samme som eier media og vareprodusentene, hvem skal da få spredt budskapet om en boikott?
Vis hele sitatet...
Sitat av IvIoyner
Forbrukere har langt mindre dømmekraft enn jeg tror du tilskriver dem. Når folk knapt gidder å dra seg til stemmelokaler en hvert fjerde år, hvordan pokker skal de være selektive ovenfor produkter når de har et stramt budsjett?
Vis hele sitatet...
Sitat av Delusional
Jeg gidder forøvrig ikke å svare på tåpligheter fra selvmotsigende nyliberalister som -L-.
Vis hele sitatet...
Sitat av atomet
Konkurranse og markedskrefter er bra, men prissamarbeide og monopolisering er greit?
Vis hele sitatet...
Sitat av atomet
Det er vel bevist ganske grundig at ingen av ytterpunktene er noen god løsning, menneskene er rett og slett for egoistiske til at noen av dem vil fungere (ellers mener jeg at begge ville ha fungert like bra)
Vis hele sitatet...
Sitat av atomet
gårsdagens beste må vel helt klart ha vært den linja om at det beste for enkeltindividet er det beste for gruppen... Det rare er jo da at vi faktisk bor i grupper (samfunn) der vi faktisk er nødt til å ta hensyn til hverandre for at ting skal gå rundt, men du er vel tilhenger av den sterkestes rett også du, L?
Vis hele sitatet...
Jeg er derimot tilhenger av et system hvor individet lever for sin egen skyld, og ikke som et offerdyr på fellesskapets alter. Jeg er tilhenger av et system hvor individet har rett til liv, i motsetning til de ovennevnte systemer, der man har en tillatelse til å leve som staten når som helst kan trekke tilbake som følge av et vilkårlig flertallsvedtak. Liberalisme er det motsatte av den sterkestes rett: Det er det eneste systemet som beskytter individet mot overgrep både fra myndigheter og enkeltindivider, og som dermed lar individet leve sitt liv slik det selv ønsker, i den forstand at det kan sette sine egne mål og innrette sin livsførsel etter disse målene.
Sitat av atomet
I såfall vil jeg gjerne at du setter inn alle spenna dine på kontoen min, ellers kommer jeg og denger deg helseløs. Det er i min interesse, og altså er det til det beste for gruppen...
Vis hele sitatet...
Sitat av atomet
I følge dine tidligere påstander, så burde jeg faktisk ha rett til pengene dine, siden jeg har en utrolig god forretningside, og litt ekstra cash alltid kommer godt med (jamfør kolonimaktene hadde rett til å overta koloniene siden deres system var overlegent). Jeg vil alltså ikke låne dem eller la deg investere dem, jeg vil bare ha dem, og i følge din egen logikk, så har jeg da rett til dem, så lang dem over takk.
Vis hele sitatet...
Sitat av SkyFex
Jeg er overrasket over at ingen kommenterte på den forrige posten min.
Vis hele sitatet...