Ja, jeg er klar over at svaret er nei, men jeg er interessert i å se andres synspunkter på dette temaet. I løpet av de siste dagene har jeg lest artikler, sett intervjuer og lest diskusjoner om dette.

Jeg mener selv at media ofte lager et forvridd bilde av verden. Massemedia er opptatt av penger, de er derfor villige til å gjøre hva som helst for å få interessenter/lesere/seere etc.

Hva mener dere?

(Nei, det er ikke en skoleoppgave)

Media lager reportasjer som selger. Når de lager en reportasje så fjerner de det som er upopulært for folk flest og legger til en fortelling som selger bra. Jeg har møtt folk som er blitt intervjuet og når de får se artiklen sin i avisa så kjenner de seg nesten ikke igjen.

Har selv blitt feilsitert til de grader, så nei.

Ta for eksempel Hitler og jødene. Selv om jødeforfølgelsen var sannhet ble det bare "fjernet" ut av deres historie/nyheter. Samtidig som dette skjedde i Tyskland ble det skrevet om i hele resten av verden.

Videre har vi jo reklame i tv og på nett. Shampo skal visstnok reparere ødelagt hår, men dette er vitenskapelig motbevist (http://illvit.no/spor-oss/kan-sjampo...reklamen-lover).

Man har også tv; hvor mange av reality-seriene viser faktisk virkeligheten?

jeg synes det er merkelig at ikke dagbladet eller vg skriver noe om bilderberg. nå tror jeg ikke nødvendigvis bilderberg er utelukkende negativt. vet egentlig veldig lite om bilderberg.

men jeg finner det merkelig at avisene ikke skriver noe om denne årlige konferansen.
hvilke andre ting holdes skjult? og ikke minst, hvorfor..

Og det kan ikke forklares med annet enn at journalisten valgte å vri om på det du sa så artikkelen skulle selge bedre? Det er ikke alltid like lett å få med seg nøyaktig hva folk sier. Små forandringer kan gjøre stor forskjell. Om du har pratet om noe faglig et cetera er det også tenkelig at du ikke har gjort deg godt nok forstått, det hender stadig vekk.

Reklame handler jo ikke om annet enn å påvirke mottakeren til den grad at han/hun kjøper et produkt. Selvsagt vil det gjøres gjennom å framme salgsargumenter. Om det må litt løgn til er det et nødvendig onde.

Hvilken virkelighet er det realityseriene ikke viser? Realityserier viser virkelige mennesker i kunstige situasjoner, det er det ingen som legger skjul på. Det handler om å lage god tv, ikke om å speile Ola Normanns liv.

@technot: De fleste aviser velger å ikke skrive om konspirasjonsteorier fordi de ikke vil framstå som like useriøse som de som gjør det.

Bilderbergergruppen er bare en gruppe mennesker fra samfunnets "elite" som samles en gang i året for å diskutere seg imellom. Deltagerlisten er offentlig, så det ville ikke gjort statsministeren noe godt å benekte det uansett. Beklager at jeg tok det som en selvfølge at du mente konspirasjonen rundt konferansen. Men ingen av medlemmene ønsker å avsløre hva de mener i de sakene som blir tatt opp, derfor er det ikke så lukrativt å skrive om den.

Bilderberg-gruppen blir nevnt og det blir også lekket info, men det er sjelden. De inviterer også media, både redaktører, journalister og eiere.
http://no.wikipedia.org/wiki/Bilderberg-gruppen

jeg nevnte vel spesifikt av media(dagbladet var eksempelet). jeg er fullt klar over at det står om bilderberg på wikipedia, og mange andre steder jeg ikke bruker som kilder for korrekt informasjon

Tap_the_Apex:
Så media skal være en objektiv nyhetsformidler, som samtidig skal bruke makta de har til å påvirke folket?
Hvilken makt har de isåfall, er det ikke helt nødvendig å være subjektiv hvis man skal påvirke noen?

Media er pliktige til å fortelle sannheten, men sannheten har ofte flere sider. Det er forskjell på "Obama er en dritt!" og "Er Obama en dritt?". Både aviser og tv har mange forskjellige metoder for å fremstille sannheten slik de vil.

Uten å ha lest igjennom her, før jeg må løpe vil jeg si: Media forteller en versjon av sannheten. Ren løgn ser du nok sjeldnere, fordi det ikke har noenting med journalistikk å gjøre.

Objektivitet er bra inntil et visst punkt. Når det går over grenser av menneskelighet, så er det forkastelig. Da må garva journalister ta på seg ansvar og tørre å utsette seg for moralsk kritikk.

Skal det være greit å være subjektiv når noe er utpreget godt, men ikke når det er vondt? Det er noen ting som Alle skjønner er forferdelig og da synes jeg det er helt greit, og ønsket, at vedkommende tar på seg sørgesløret. Slik det er i dag forsvinner kontrastene og folk får ikke inntrykk av hva som har reell verdi.

Er man opplyst, så ser man at det er forskjellige grader av alvor rundt forskjellige saker. Viser man ikke det, kan man ikke kalle seg journalist, hvis misjon det er å opplyse i TILLEGG til å informere. Er det et mål å være 100% objektiv ender man opp med et flatt syn på mennesket, som ikke hører noensteds hjemme.

Selvfølgelig er det ikke opp til nyhetsopplesere å gi sin dom på komplekse spørsmål som kontantstøtte og fartsgrenser, men nød, død og fordervelse er noe vi alle kan og bør gi våre sympatier til.

Jeg blir irritert av det manglende vidsynet, andre gosser seg over at den moralske vinklingen tilfaller dem. Det er ikke innholdet eller presentasjonen som påvirker, men at det er en kanal mellom seeren og formidleren. Skrift og bilde påvirker. Punktum. Vet ikke helt hvordan jeg skal få overbevist noen om dette, det er gjennom livserfaring jeg selv har kommet til å innse det. Alt jeg kan si er at min overbevisning, gjennom innsikt, er at de som tror de er urørlige av inntrykk lever i fornektelse.

I tillegg er det sånn at nyhetene i TV, samt debattprogrammer, dokumentarer, og alle former for opplysende medier, påvirker vår egen evne til å formidle. De setter grensene for almennheten for hva som er tillatt å bruke av virkemidler. NRK er statskanalen og deres nyheter blir nok sett på av mange som fasiten. Derfor mener jeg at det er viktigst at nyhetene i TV strammer opp rutinene sine. Så følger de andre etter.

Blir litt vagt å bare si media da! Media kan jo være hvem som helst og ha helt forskjellge hensikter avhengig av situasjon, noen ganger ønsker de f.eks økt eksponering og blåser saker opp for å få solgt mer/ økt oppmerksomhet. Andre ganger vil media fungere som en "vaktbikkje" der de avslører andre uregelmessigheter i samfunnert.

svaret må da være både og. Media kan foreksempel fortelle sannheter, men ved å la vær å fortelle "hele" sannheten kan de bidra til å vrenge leser/mottakerens oppfatning av saken.
- Media er også virkemiddel nummer en i land som f.eks burma og nord korea.
- Disse mediene vil jeg si IKKE forteller sannheten.
- En annen sak der media fortalte sannheten kan være f.eks "watergate skandalen".

Uansett, må man ta det meste med en klype salt, det er vitktig å huske at media i bunn og grunn kun består av "vanlig" mennesker de også. Det å finne en ren objektiv sannheten, for så å fremstille og igjenfortelle den iform av tekst/ bilde kan være problematisk.

- Noen ganger kan det jo faktisk være at media ikke engang selv vet sannheten?

Vel, den tenkte situasjonen var at en journalist utsatte seg for kritikk. Ikke en voldsmann. Dessuten sa jeg at i de tilfellene hvor det bør gjøres, så skal det være så utpreget (innlysende) godt eller vondt at det omtrent ikke kan stilles tvil ved av personer på denne siden av et mentalsykehus.

Situasjonen du beskriver var litt på kanten, men jeg ser at det fort kan skli ut hvis journalister skal øse ut med følelser ved enhver mulighet. Da er det lett at folk blir stempla og får uheldige klengenavn. Det er det ingen av oss som vil, forstod jeg deg rett.

Tap_the_Apex:
Vi har jo i dag både reelle nyheter, gladsaker og lettere stoff i Dagsrevyen. Jeg kjenner ingen som blander sammen dette eller har problemer med å forstå alvorligheten av de viktige sakene.
Sakene er adskilt i Dagsrevyen også, akkurat som i en avis eller på en nettside, og de alvorlige og store sakene kommer alltid først. Jeg vil ha meg frabedt overdrevne følelser og moralisering i nyhetene. Ikke bare fordi jeg sikkert er uenig med journalisten, men man får jo også problemet med hvilke saker man skal "sørge" over og hvilke signaler man sender ut/ikke sender ut hvis man "sørger"/ikke "sørger".
Det er helt umulig å sette slike saker opp mot hverandre så lenge man ikke har noen objektiv eller pre-definert moral, noe stats-kanalen hvertfall ikke skal ha.
Så hvordan vil du da at man skal "reagere korrekt" og hvem skal bestemme hva dette innebærer?

Ta feks. midtøsten. Skal man juble når jødene, de rettmessige eierne av landet, bombarderer okkupantene og tvinger terroristene i kne?
Eller skal man grine fordi palestinerne, de rettmessige eierne av landet, blir bombardert av sine naboer som også sulter de ut og samtidig som de nekter dem industri?
Eller skal man forholde seg med en viss distanse å konstatere at jødene nok en gang bomber sine naboer og forsøke å forklare hvorfor?

Jeg tror du skal bruke innsikten og livserfaringen din til å tenke over dette en gang til, for det gir litt lite mening. Det virker som om du vil ha både pose og sekk.

Til tider er det jo artikler som inneholder en sannhet med modifikasjoner.
Synes og av og til at div artikler blir vinklet på en bestemt måte, slik at en evt leser blir "hjulpet" til å komme til en konklusjon ut ifra hva som blir skrevet. så på flere måter kunne noen artikler vært mer objektive. Og ikke hjelpe leseren til å dra konklusjoner. På en måte.

I et interveiw ble noe moren min sa klippet bort slik at det hun sa virket helt anderledes en det som ble sendt på TV. Dette skjedde på TV2 nyhetene.

Alt det du hører i nyhetene bør man ta med en klype salt, akkurat som michael moore sine filmer.

mith:
Jeg har uttrykt min meninger, du står fritt til å ha dine; hvor lite uttrykte de enn er. Her kommer noen flere av mine. Legg merke til at jeg ikke gjentar meg selv, men i stedet forsøker å elevere diskusjonen.

Hvilke signaler man sender ut, bør for en nyhetsformidler være av en slik karakter at de forsøker å heve forståelse og innsikt. I de tilfellene der det er umulig å sende ut slike signaler uten å fremstå som moraliserende på et svært subjektivt grunnlag bør man avstå fra å sende signaler i det hele tatt. Da er man en utenforstående og objektivitet blir det eneste moralske alternativet.

Setter pris på din observasjon; at de viktigste sakene kommer først. Det er noe som kanskje ikke har kommet alle for øye. Setter mindre pris på din parodi av en sammenligning. Slikt vås mener jeg bare fører til å forkludre en diskusjon som kan bære frukter for de som faktisk setter seg inn i saken med ønske om å lære mer og kikke på hva andre synes om formidling av kunnskap.

Jeg sa massemedia, jeg prater ikke bare om aviser og pressen. Med det mener jeg et middel til å informere og påvirke mange mennesker*(radio og tv, film, aviser osv).

Som jeg sa i første posten min så er det svært få eller ingen saker der man kan være objektiv og man bør derfor heller ikke prøve å være det, men det å fremme sitt subjektive syn på saken i noe større grad enn det som gjøres i dag kan jeg ikke se noe poeng i.
Jeg har hvertfall aldri hørt om noen som sliter med dette og tror absolutt de fleste som er ferdige på barneskolen er i stand til å enkelt skille sakene fra hverandre.
Spørsmålet ang. midtøsten var retorisk og poenget er at man i nettopp slike saker ikke kan spille på følelser. Jeg fikk inntrykk av at du savnet mer følelser i nyhetene, noe jeg er uenig i og forsøker å poengtere med å sette situasjonen på spissen.
Jeg ser ikke på nyheter som formidling av kunnskap, men som formidling av nyheter og aktualiteter.

Javel, da ljuger selvfølgelig media til oss. Det meste som blir laget av filmer, bøker, ting på nettet og radioprogrammer er underholdning og har ikke noe mål eller mening om det bare skulle være sant. I en del tilfeller så betaler vi faktisk de som er flinkest til å finne på ting best.

Hei, nei det var helt ut av kontekst. Kan legge til et annet eksempel, en bekjent var i Thailand da tsunamien inntraff. Han bestemte seg for å ta av seg familien selv uten hjelp fra UD. Da dagbladet spurte han hvordan UD hadde behandlet nordmennene der nede, sa han det kan han ikke svare på ettersom han takket nei til hjelp etc. Han ble sitert i dagbladet at "UD var totalt fraværende!"

De babler ikke bare shitt. Men vrir litt på det hele, for å gjøre det mer spennende og attraktivt på markedet.

Media lyver ikke dirkete. Men de leder oss muligens i en annen retning enn sannheten.

Media setter dagsordenen. Media bestemmer hvilke saker som er saker.
De bestemmer hva som er viktig av det som foregår. Står det ikke om det i avisa, er det praktisk talt ingen som vet om det.
De tingene vi mener noe om og diskuterer, er de tingene media har lagt frem og som vi dermed gjør oss opp en mening om.
Tenk på alt de ikke vil skal være på dagsordenen for mannen i gata.


Derfor bør man lese materiale fra alternatvie medier i tillegg til den vanlige.
Slik kan man få et mye brede bilde av hva som foregår, og dermed kanskje komme litt nærmere sannheten om verden i dag.

Mith:

Punkt 1. Der er vi uenige. Det er mange som ikke forstår seg så lett på alt det rare som skjer der ute i den vide verden og de vil ha stor glede av å se ting klarere, og viktigst av alt, lettere klare å se ting i en større sammenheng. Gradering av alvor er kjernen i budskapet jeg prøver å få fram. Samfunnsnytten er betydelig- det er nok idioti og uvitenhet der ute som det er. Hvorfor ikke støtte noe som nytter, selv om det bare er littegrann?

Punkt 2. Forståelse kan være så mangt. Der og da skjønner de fleste av oss forskjellene, men min bekymring ligger i at det over tid skapes en følelse av at alt går så bra her i verden, mens det motsatte har vært tilfelle i lang tid. Det er en konklusjon jeg drar ut av min observasjon, som nevnt tidligere; (ikke få meg til å gjenta meg selv flere ganger) en tendens til å øse på med følelser når det gjelder noe godt, mens det oftere holdes tilbake når det gjelder noe vondt. Fornektelse heter det.

Vi må ikke lukke øynene for at det sitter en hel haug av passive seere der ute som er vant til situasjonskomedienes umiddelbare moralavløsninger. La oss spille på det i større grad. Sagt med andre ord: emotere mer i nyhetene. Selvsagt ikke på overdrevent og uforstandig vis, som simple komikere, men heller som autoritetspersoner med visdom, erkjent fra flere kanter. Nyhetsopplesere skal ikke etter min mening være en deltidsjobb for sportsjournalister. Vær så snill, ikke få for deg at jeg vil ha uvitende skuespillere på egotripp i studioet. Og ja, jeg kan være enig, et stykke på vei, i at det ikke er helt bånn i bøtta sånn som det er. Amerikanske tilstander er langt i fra det nivået vi ligger på, men allikevel, det er noe essensielt som mangler her. En erkjennelse av det menneskelige føler jeg er et sårt punkt for de fleste medier.

Punkt 3. Der er vi uenige. De sitter i en så innflytelsesrik posisjon at jobben heller ikke bør gå til en kald klump av en byråkrat. Det er da barn som sitter og ser på også. Nei, deres jobb handler om mer enn å lese fra et papir. Flere forbilder på TV burde da alle applaudere.

Kan du utdype Watergate-skandalen? Jeg har hørt om selve skandalen, men ikke hva som hende med den i media.

Kort fortalt var det to amerikanske journalister i Washington Post som avslørte at presidenten, Richard Nixon, stod bak et innbrudd begått av fem personer fra CIA og FBI. Agentene skulle installere overvåkingssystem i hovedkvarteret til det demokratiske partiet. Dette førte til at Richard Nixon gikk av som president.

Pliktige? I følge hvilken lov?

Jeg leser vanligvis bare lokalavisen, fordi jeg er lei av overskrifter som "Obama har drept flere hundre jøder", og om du klikker inn står det "Det påstår <navn på helt random person som ingen kjenner>", og jeg vil egentlig lese aviser for å få med meg nyhetene, ikke for å bli servert løgn etter løgn.

Ivar669:
Jeg mener du har store deler av problematikken midt i blinken i ditt innledende innlegg. Den uavhengige pressen i Norge og i verden for øvrig er i hovedsak en forretning. Kostnader skal dekkes av inntekter, og vekst skal øke omfanget av produksjonen (i dette tilfellet produksjonen av nyheter). Samtidig er den frie pressen en uunværlig institusjon i demokratiet, fri flyt av informasjon, opplyste sammfunnsborgere osv etc.

Det som er interessant med den den frie pressen, eller massemedia (i en snever forstand) er at den historisk sett har vert sin rolle i samfunnet bevisst, bare se på første side i hvilken som helst avis, der er bilde av grunnleggeren og et lite sitat om hans visjon om avisens rolle i samfunnet. Dette opplever jeg at har endret seg, i stor grad til det værre. I takt med den voksende utbredelsen av massemedier, i tilleg til et helt nytt massemedie nesten hver generasjon siden begynnelsen av 1900-tallet har konkurransen blitt hardere, normene svakere og ansvaret minkende.
Legger man til det vanvittige økonomiske vekstpresset som tilsynelatene har økt eksponensielt i takt med økonomisk globalisering blir hverdagen blek for den gjengse massemediekonsument.

I en landsdekkende avis (f.eks) avlegges det kvartalsrapporter som i alle aksjeselskap, og dersom man ikke har skapt nok inntekter taper andelshaverne (aksjeeiere) penger, og da får avisen problemer. Så aviser, tv-kanaler, radiostasjoner og nyhetsportaler på nett må omsette mer. Hvordan får man en nyhet til å selge? Man tyr til rå, funksjonell og ikke minst hårreisende forenklende markedsføringstaktikk, som det ikke skulle overraske meg om hadde vitenskapelig belegg for å omsette mer.

For aviser betyr det forsider med heseblesende forsider som fanger blikket med dramatisk typografi, korte og snerte overskrifter og salgs-ord som "DREPT," "SEX," "9 AV 10" etc.
For tv-stasjoner betyr det nyhetssendinger med en 50/50 fordeling mellom relevante saker (som er slipt ned til sitt mest dramatiske minimum) og myke, person-baserte nyhetssaker som folk flest kan relatere til, full av godslig indignasjon, overraskelser og ikke minst barn. Alt dette innledes og avsluttes av en dramatisk vignett som holdes oppdatert til hollywoods bestselgende heseblesende soundtrack.
For internett betyr det vg.no.

Nyheter er salgsvare, og de må selge. Masse. Dessverre er det laveste felles multiplum svært lavt.

Enkelt og greit fordi det må gå på bekostning av noe. Jeg hadde sluttet å sett på Dagsrevyen på dagen hvis de skulle forsøke å forklare alt eller ha noen moralsk vinkling på sakene. Det er ikke nyhetenes oppgave å drive voksenopplæring og hvis man ikke klarer å henge med på Dagsrevyen så er det voksenopplæring man trenger. Som sagt så er sakene gradert, de viktigste sakene kommer først og får mest dekning, sporten og været kommer til slutt akkurat som i de fleste aviser. Dette lærer man på ungdomskolen og hvis man ikke forstår hvordan dette er lagt opp så vil jeg påstå at man heller ikke forstår de nyhetene man får servert.
Nei, det heter ikke fornektelse. Det er ingen som påstår at det ikke skjer mye fælt i verden, det er derfor de fleste nyhetsendinger tar det først. Når det er unnagjort så må du ikke glemme at lokalstoff og/eller gladsaker også er nyheter og det er ikke alle som har interesse av all elendigheten og heller vil høre om noe som faktisk angår dem. Nyhetene i seg selv er triste nok om man ikke skal ha reportere som griner på tv.
Da hadde jeg og veldig mange med meg skrudd av tven og heller hørt nyheter på radio. Hvis du vil ha debatt og mer analyse så kan jeg anbefale deg å høre på dagsnytt 18.
Som sagt, hvordan kan du kombinere følelser og objektivitet? Vil man ha nyheter vinklet på en annen måte så finnes det alternativer til nyhetene på nrk.
Nei, forbilder på TV er stort sett elendige forbilder så hvorfor i alle dager skal jeg applaudere det? Nyhetene er heller ikke beregnet på barn så det argumentet kjøper jeg ikke. De har uansett foreldre til å tolke dem for seg. Jeg er voksen nok til å slippe det og trenger ikke ett nyhetsanker til å ta den rollen. Gi meg nyhetene rett fram uten noe tull så er jeg fornøyd.

Mith, jeg ser at du har fått det for deg å sette alt inn på å "ta meg ut". Det virker som du sitter og skriver med 140 i puls og sprengrødt fjes. Jeg synes det er trist at det finnes så mye malplassert hat i verden, men jeg lar meg ikke feie til side av noen flåsete slengkommentarer og håpløs argumentering.

Punkt 1. Jo, Mith, det Er nyhetenes oppgave å drive voksenopplæring. Prinsippet er ikke tydelig i våre dager, men det er noen journalister enda, som ikke lar seg plukke på nesa av vår tids (internett-)imbesiler, og stolt hever journalistens fane i all slags vær. De får TV-tid, men ikke så ofte som jeg kunne tenkt meg.

Punkt 1.5 Det koster ikke en drue. Det er bare å bestemme seg for det. Innse at det er riktig å ikke være dumsnill for å tekkes noen gamle tanter som ikke må slite med denne verden i morgen.

Punkt 2. Næhei, men da vet ikke du hva fornektelse er. Pøv å hev deg over øyeblikket og tenk på at det fins massevis av folk som ikke mer en rører ved overflaten på ting. Litt sånn som du gjør i debatter. Det er for dem vi må være tydelige i vår framferd.

Punkt 3. Javel, så får de finne sin underholdning andre steder da, så kan de som vil få med seg strømningene i verden få nyhetene sine i fred.

Punkt 4. Oida, der glapp det visst. Gå og les innleggene mine igjen du, så får du svar

Punkt 5. Du har helt rett. I dag er det ikke mange gode forbilder på TV. Hva sier du? Skal vi støtte at det kommer noen flere inn der?

Og at barn aldri ser nyheter er bare tull. Mange unger som smører matpakka si sjøl, kan jeg fortelle, hvor fjernt det enn måtte virke for deg.

Undres meg om jeg er for pirkete noen ganger. Lurte litt på det da jeg begynte å legge ut om irritasjonene mine vedrørerende nyhetene, men når jeg ser så bastante og irrasjonelle mennesker som deg, så blir jeg bare enda mer overbevist om at presisjon er dødsviktig.

Flott om du begynner å bruke funksjonen for å sitere, for systemet ditt med å henvise til punkter blir veldig uoversiktlig.

Hehe, nei. Nyhetsformidling er ikke voksenopplæring. Det er nok svært få som kommer til å se på nyhetene om din visjon blir realitet, rett og slett fordi de fleste er i stand til å gjøre seg opp egne meninger.
Å tilrettelegge nyheten på den måten du skisserer går jo på bekostning av oss andre som ikke trenger noen til å fortelle oss hva vi skal tenke og føle.
Nei, det er da ikke nyhetens ansvar å få folk til å bry seg eller sette seg inn i ting. Det må man nesten klare sjøl. Nyhetene er der for å fortelle meg hva som skjer rundt om i dag.
Hæ? Hvem snakker du om?
Jeg kan ikke se at du har svart på dette spørsmålet.
Nei, jeg ser ikke på nyhetene for å få forbilder, jeg ser på det for å få med meg nyhetene. Hvem eller hvordan de presenterer det er rimelig uinteressant så lenge jeg vet hvilken agenda de har.
Som sagt, nyheten er ikke vinklet for barn og skulle de vært det så hadde jeg sluttet å sett på dem fordi det krever en helt annen tilnærming som for min del er totalt bortkastet. Som sagt, nyheten er ikke der for å erstatte skole for hverken barn eller voksne, de er der for å fortelle oss hva som skjer og la oss ta stilling til sakene selv.

Hehe. Du er deg sjøl lik. Jeg gidder ikke bruke mer tid på opplæring jeg. Tida lærer alle hva som har reell verdi. Er du virkelig interessert, så leser du postene mine, legger inn innsatsen og griper meningen i det jeg søker å formidle. Det er nemlig tydelig at du misforstår. Forhåpentligvis slipper jeg å se flere kilometerlange poster som egentlig er ganske OT. Må jeg holde tyst for å oppfylle det ønsket, så får det bare være

Det er helt riktig, jeg kan på ingen måte skjønne hvorfor du vil blande inn flere subjektive meninger inn i dagens nyheter når det finnes massevis av gode alternativer du kan velge.

Å? Kan du noen bra nyhetskilder?

Mine faste er BBC (93.00 MHz i Oslo) og Morgenbladet. Anbefales varmt og kaldt, i den rekkefølgen.

Som nevnt så er ikke dette et godt eksempel. Dette var under diktatur, og hele det tyske propaganda apparatet fungerte jo selvfølgelig på den måten som Adolf ville. Det var jo ikke fritt frem på denne tiden, ekstremt strengt over hva som skulle publiseres. Dr. Goebbels propaganda ministerium styrte presse, film, radio etc. Derav så ble det slik. Annet ble stemplet som illegalt.

Dessuten skjedde dette på 30-40 tallet.

Slik er det jo i de fleste diktatur. Og Norge er ikke et diktatur.

Det med dårlige reportere og da feil informasjon er slitsomt. Ikke at det betyr noe, men da mamma og jeg kolliderte med bil en gang, sto det i avisen dagen etterpå "en mann på 35 år...".

Det er veldig viktig å skille mellom en reklamearbeider og en journalist. En reklamearbeider/informasjonsmedarbeider jobber for å styrke de positive relasjonene massene har til et produkt eller et firma. De kan ofte snu og vende på ting for at det skal helle i deres favør. Eksempel: Gilde sender ut et parti med pølser som viser seg å inneholde E-coli. Da går direktøren for Gilde ut i media for å beklage. Han legger seg helt flat og sier at alle som er rammet skal få erstatning og at de trekker tilbake partiet. Gilde prøver da å snu situasjonen slik at folk får et bedre intrykk. "Gilde gjorde en feil, men de rettet den opp og gav bistand til de som ble rammet. Det var bra gjort av Gilde".

Slik skal ikke en Journalist operere. Journalisten skal være fri og uavhenging. H*n skal ikke påvirkes av redaktøren, private/offentlige aktører etc. Det som ofte skjer når en journalist skal skrive en sak er at han feilsiterer eller har for en for sterk personlig mening om en sak. Journalisten skal være nøytral og det skal skilles mellom journalistens mening og selve saken.

Ta en avis. Del den i to. Den ene halvparten er sann, den andre forvrengt/usann.