Uten at jeg føler meg altfor vel bevandret i medisinsk terminologi generelt, tror jeg nok at jeg med sikkerhet kan si at jeg litt overraskende utviklet en form for sosial angst for et par år siden. Jeg har heldigvis kommet meg fullstendig ut av dette, og føler meg nå bedre og tryggere på meg selv enn noensinne, selv om jeg i tiden før dette også var relativt selsvsikker og ubekymret.
Det siste året har jeg hatt et moderat forbruk av cannabis, og etter de fire eller fem sporadisk første forsøkene følte jeg det litt sånn som du gjør nå: jeg følte at jeg kjente tegn på at den sosiale angsten var på vei tilbake. Hele tiden da jeg på tenkte dette tidlig i høst, hadde jeg min bitte lille eksperimentering med cannabis i bakhodet: "Å nei, nå føler jeg meg litt nervøs; helt sikkert på grunn av de fire eller fem gangene jeg røyka i sommer!" Jeg klarte heldigvis å avfeie disse tankene relativt fort, men i verste fall kunne det nok gått andre veien; hvis jeg faktisk hadde begynt å henge meg opp i disse tegnene. Etter et høyere forbruk, for eksempel i vinter, og derfor også mer erfaring om hvordan dette stoffet påvirker meg, har jeg kommet fram til at jo mer jeg tenker på at cannabis er negativt for meg, jo verre blir det for meg. Litt som en negativ spiral, der egentlig mitt eget tankespinn er det farligste. Det skal ganske lite til for mange å drukne seg i sin egen misere. Uten at jeg prøver å rettferdiggjøre min cannabisbruk, jeg har røyka en del ganger det siste året, så tror jeg at hvis man generelt har en litt happy-go-lucky-innstilling til det hele, lever et aktivt og sosialt liv der jointen i sofaen ikke er det viktigste, og generelt tenker lite på det negative cannabis eventuelt kan føre med seg (mye er overdrevet, herregud, mye er så utrolig overdrevet), så tror jeg de fleste kan leve vel og lenge med cannabis som rekreasjonell rus.
Du sier også at det er tre måneder siden sist du brukte cannabis, og THC-en er sannsynligvis etter alle solemerker ute av kroppen din. Jeg har ikke studert dette inngående, men jeg tviler på at cannabisen fortsatt skulle prege deg i noen som helst grad - i hvert fall ikke merkbart negativt.
Leter man etter detaljer, så finner man dem, og finner man dem, er det veldig fort gjort å henge seg opp i dem og spinne videre - i hvert fall når man er 15 år, og kanskje ikke kjenner seg selv så godt som man tror, og er midt oppe i en tid der kroppen og hodet uansett er i høyspenn hele tiden. Personlig kan jeg fortsatt begynne å leite etter tegn på alt mulig, klassiske greia er vel f.eks. om en dame liker meg eller ikke, og jeg kan uten problemer finne tegn på både ja og nei, og derfra begynne å analsyere. Og jeg har kommet fram til at dette ikke er bra for meg i lengden. Hva er vitsen med å gå rundt å engste seg eller leve i uvisshet hele tida, liksom?
Så mitt råd der: ikke engang begynn å tenke på at du er iferd med å utvikle schizofreni, det er å trekke noen små tegn merkbart mye lengre enn du i mine øyne har godt av.
Og uansett, har man sosial angst (jeg sier ikke at du har det), så går det ikke over av seg selv, den eneste som kan gjøre noe med det er tvert imot en selv. Den beste medisinen er å dele tankene sine, kaste seg ut i situasjoner man frykter, samt prøve å gå inn i enhver situasjon med selvsikkerhet, og ikke la sine egne tanker, meninger og følelser underkues av andre. Vær deg selv, og vær deg selv fullt ut - prøv, i det minste - og man vil merke hvor fort angsten begynner å avta. Det handler om trygghet. Du har noen veldig artige år foran deg - dra ut, heng med venner, fest, prøv deg fram i nye omgivelser, deal med damer, få litt livserfaring i det hele tatt, og ja, drit i det her. Ikke tenk noe mer på disse tegnene - prøv i hvert fall så godt du kan! Men det er bra at du deler dem med noen, det må jeg virkelig si. Det er alltid viktig å ta et problem i emning ved roten så fort som mulig.
Uansett anbefaler jeg deg å holde deg unna cannabisen et par år. Det er ingen big deal at du har prøvd, jeg lover deg, og jeg sier ikke at ingen 15- eller 16-åringer bør begynne å røyke cannabis, men for min egen del er jeg veldig glad for at jeg begynte da jeg var 18 år, ferdig med videregående, og kjente meg selv så uendelig mye bedre enn det jeg gjorde da jeg var 15 og begynte på videregående. Jeg ser også at en del av de herfra som begynte å fyre i 15-årsalderen nå røyker mer enn jegnoensinne ville gjort - å sitte inne på rommet og trekke fra bongen hele dagen er i hvert fall lite tiltalende på meg. Må man ha det, varier i det minste bruken. Junkfood, sofa, cannabis og South Park er for min del ufattelig lite konstruktivt i lengden, og jeg blir fort lei. I det hele tatt mener jeg overdreven innesitting alltid er destruktivt. Det som framkalte angsten hos meg var spilling av Quake online, med altfor mye tid brukt på clan wars, IRC og spilling som ødela, og da ruset jeg meg verken på cannabis eller alkohol. Jeg er kjempeglad for at jeg bare klarte å slutte, selv om jeg hadde det veldig fett online der og da, ser jeg hvor jævlig lite det gir meg i lengden, og hvor mye annet, og ubeskrivelig mye mer spennende, livet har å tilby. Men folk klarer selvfølgelig å kombinere online gaming med andre ting også, det klarte bare ikke jeg da jeg var 14-15 år. Men jeg beveger meg off-topic nå.
Sist endret av Robbie; 28. juni 2007 kl. 18:24.
Vil det gå vekk med tiden? 3 mnd siden sist jeg røykte. 
det med at det er 3mnd sist du røykte pleier og være vanlig jeg har 5 kompiser som har psyckolog og anti depresive.
