Okey..
Tenkte jeg skulle legge inn en liten tripprapport om en opplevelse jeg hadde i sommer. Det som er tingen er at jeg ikke veit helt hva jeg fikk i meg. Alt jeg veit, er at det var helt sykt. Det er viktig at jeg forteller litt forhistorie sånn at dere skjønner bedre hva som skjedde.
Det begynte tidlig på sommeren i slutten av juni, jeg bestemte meg for å dra fra et kollektiv jeg var på. Var rimelig hypp på å ruse meg, så jeg hoppa på toget i Trondheim, og 6-7 timer senere var jeg i Oslo.
Samme dagen som jeg kom til Oslo starta jeg et speedkjør uten sidestykke. På grunn av mye heftig bruk av speed, så har jeg lett for og bli litt psyko i hue.
Så det ble til at jeg surra rundt i Oslo i ca 3-4 uker. Fikk i meg rohypnol, speed, knips og heroin om hverandre.. Brukte sprøyter, så var ganske sliten etter så lang tid. Tipper jeg ikke sov mer enn kanskje 2-3 netter til sammen.
Selve opplevelsen:
Klokka var 07.00 om morgenen, husker det var søndag. Da hadde jeg vært våken ganske lenge. Jeg hadde loka rundt i Oslo sentrum hele natta. Var litt små psykotisk, samtidig som jeg kvelden før hadde fått i meg masse knips og speed. Men, rund kl 07.00 gikk jeg bort til parken der hvor plata var før, for å sette meg en justering. Da traff jeg en kompis som ble med for å sette en smell. Jeg merka allerede da hvor sliten jeg var. Lurte på om dette ikke snart skulle stoppe. Jeg var blitt så paranoid at det var kun et par folk jeg stolte på, resten av folka trodde jeg var ute etter meg på en eller annen måte.
Jeg merka den morgenen at jeg begynte å flippe mer og mer ut. Jeg hadde flippa ut flere ganger tidligere uken før, men merka at det begynte og bli verre nå. Når klokka var rundt 11, så satt jeg i trappa ved østbanehallen å lurte på hva hvordan jeg skulle skaffe penger til rohypnol. Jeg merka at jeg måtte få i meg ett eller annet sterk beroligende, som rohypnol eller dolcontin, ellers kom det til å gå dårlig. Men jeg var så kjørt i hue at jeg greide ikke komme frem til noen ting. Det eneste jeg hadde, var speed, og det hadde alle andre også så det var umulig og få solgt noen som helst.
Jeg surra meg bort til Grønland. Satt der en stund, i parken bak plaza, før jeg bestemte meg for å gå til bake til trappa ved østbanehallen.
Når jeg kom tilbake var det masse folk som satt i trappa, da jeg satt meg ned kom det en jente bort til meg å spurte hvordan det gikk. På det tidspunktet var jeg så blåst at jeg greide ikke å si noe fornuftig. Hun begynte å snakke om masse greier jeg ikke forsto noe av, akkurat som om hun kjente meg. Etter noen minutter spurte hun om jeg skulle ha noen jordbær. Hun hadde med seg en kurv. Det var sikkert 30-40 varmegrader i sola der jeg satt, og mat var noe jeg ikke hadde hatt noe og gjøre med på lang tid, så jeg takka ja og gomla i meg. Når det ikke var flere igjen la jeg meg tilbake for å prøve å slappe av. Etter ca 15-20 min merka jeg at jeg begynte og bli skikkelig slapp. Jeg begynte å gjespe å gni meg i øynene. Jeg hadde ikke vært trøtt på mange uker, så det syns jeg var høyst merkelig. Men så sliten som jeg var, så nøyt jeg det.. Etter en stund så satt jeg meg opp, når jeg åpnet opp øynene la jeg merke til at hele verden hadde fått sterkere farger. Alt var liksom så skarpt. Jeg begynte plutselig å føle meg kvikkere igjen. Hun dama som satt ved siden av meg begynte plutselig med et slags avhør av meg. Hun spurte om masse ting som hadde skjedd de siste ukene. Om folk jeg hadde krangla meg, damer jeg hadde rota med. Jeg forsto ikke helt hva som skjedde så jeg bare svarte på det hun spurte om.
Men på et tidspunk så merka jeg/hørte jeg at det var noen som satt ved et bor like bortenfor oss å snakka i en mobil. Jeg hørte at de som satt å snakka i mobil ga instrukser til hun jenta som satt ved siden av meg om hva hun skulle si å spørre meg ut om. Jeg ble sittende å se på hun jenta som snakka i mobilen. Etter hvert begynte jeg og bli ganske forbanna. Jeg sa til hun dama at dette gadd jeg ikke mer. Jeg viste hva hun dreiv på med. Hun ble bare enda rarere. Fortsatte snakket sitt som om jeg ikke skulle ha sagt noe som helst. Plutselig så jeg en kompis som jeg hadde vært mye sammen med den siste tiden, komme gående ut en dør ved Oslo s. han var i følge av to politifolk. Jeg kunne se at rundt halsen hans så hang det et sånt skilt som sivilpolitiet bruker. Jeg ble mildt sakt lettere forvirret. Jeg fortale hva jeg så til hun jenta, hun bare sa; viste du ikke det? Jeg begynte å føle meg mer og mer bortreist. Jeg bestemte meg for å gå meg en tur opp Karl Johan for å prøve å få ting litt på gli. Dama spurte om hun kunne bli med meg, jeg svarte at det kunne hun sikkert, bare hun ba de venninnene som ga henne ordre bli igjen. Alt var blitt så fjernt og merkelig at jeg godtok det som skjedde rundt meg. Satt vel i trappa der og surra til klokka var rundt 14.00..
Når jeg reiste meg opp så var det akkurat som om det smalt i hue mitt. Alt skifta på nytt farger. Himmelen ble grønnaktig. Alle bygningene så liksom litt annerledes ut. Når jeg kom bort til bunnen av Karl Johans gate begynte jeg å få problemer meg å skjenne meg igjen. Jeg så heller ikke noen av de folka jeg kjente. Alle var liksom helt forandra. Jeg begynte plutselig å legge merke til at alle så rart på meg. På det tidspunket kjente jeg meg ikke igjen i Oslo sentrum, jeg har vanka i byen i over 15 år. Jeg begynte å legge merke til at voksne folk begynte å skjule ungene sine for meg, samtidig som dem så stygt på meg. Flere snudde seg bort, noen løp vekk. Flere gamle damer begynte å grine, å så på meg med avsky og frykt. Jeg lurte på hva i faen som skjedde, hvorfor var alle så redd for meg? Hvorfor dro alle vekk barna sine? Så begynte folk å rope at jeg var pedofil. Alle jeg så mens jeg gikk oppover Karl Johans gate så stygt på meg. Jeg kunne høre dem viske; “der er han pedofile” - “hold dere unna han, han har vært bortpå ungen min, har han vært på din også?”. absolutt alle så stygt på meg. På det tidspunktet begynte jeg å skjønne at jeg må ha fått i meg store mengder av noe jeg ikke hadde tålt. Men jeg kunne ikke forstå hvordan. Det hele begynte å bli så heftig at jeg følte for å være alene. Men uansett hvor jeg gikk så var det folk. De plassene jeg viste om som jeg kunne være alene, var ikke der lenger.
Jeg gikk litt rundt i byen før jeg bestemte meg for å gå tilbake til Oslo S. jeg bestemte meg for å kjøpe meg noe å drikke. Gikk inn på en butikk på østbanehallen. På vei inn i butikken så jeg en vakt som stirra på meg. Akkurat som om jeg ikke var ønsket i butikken. Jeg prøvde å overbevise meg selv om at jeg bare innbilte meg alt sammen, men det var ganske vanskelig når alt sammen skjedde rett foran øynene mine. Hun dama hadde forvunnet ett eller annet sted, jeg tror jeg stakk av fra hun ett eller annet sted.
Når jeg kom i kassen til butikken, så jeg at folk forvant, jeg hørte folk si at dem ville ikke handle i en butikk som lot “han der” komme inn. Plutselig kalte han bak kassen på vakten, han sa at “vi har han halliken her”. Da ble jeg dritredd, folk begynte å se stygt på meg.. Jeg la 15 kroner i mynt apparatet og sa takk for meg. Jeg forsvant fort ut. Rundt meg kunne jeg høre folk som sa sånt som: “pass dere for han, han har solgt datteren min” osv.. Unge jenter løp nå dem så meg. Noen slang dritt og bra meg dra til helvete. Våkene mannfolk sa at han der skal vi ta! - han har vært bortpå datteren min! Jeg ble redd som faen!
Jeg ble gående rundt i Oslo helt til klokka 06.00 med disse opplevelsene før jeg så noen jeg kjente, som jeg kunne få kjøpt noen piller av.
Jeg tror dette er noe av det villeste jeg har vært med på noen gang, og jeg har rusa meg på alt mulig siden jeg var 11 år. Spesielt når jeg ikke veit hva/hvordan jeg ble så rusa. Det skjedde mye mer, men det blir for mye å fortelle her. Men jeg har spist masse syre, knips, sopp osv. og det er bare barnematen i forhold til det jeg opplevde. Jeg har hatt mange sterke tripper, men aldri noen som denne.
Det skal taes med at lignende opplevelser skjedde flere ganger i ukene etter. Alle i forbindelser med folk jeg ikke kjente som kom å spurte om jeg skulle smake på jordbær. Mener at det har en sammenheng.
Det var noen heftige måneder i sommer ja J…
Håper dette ga noen noe …
Gleder meg til sommeren
Tenkte jeg skulle legge inn en liten tripprapport om en opplevelse jeg hadde i sommer. Det som er tingen er at jeg ikke veit helt hva jeg fikk i meg. Alt jeg veit, er at det var helt sykt. Det er viktig at jeg forteller litt forhistorie sånn at dere skjønner bedre hva som skjedde.
Det begynte tidlig på sommeren i slutten av juni, jeg bestemte meg for å dra fra et kollektiv jeg var på. Var rimelig hypp på å ruse meg, så jeg hoppa på toget i Trondheim, og 6-7 timer senere var jeg i Oslo.
Samme dagen som jeg kom til Oslo starta jeg et speedkjør uten sidestykke. På grunn av mye heftig bruk av speed, så har jeg lett for og bli litt psyko i hue.
Så det ble til at jeg surra rundt i Oslo i ca 3-4 uker. Fikk i meg rohypnol, speed, knips og heroin om hverandre.. Brukte sprøyter, så var ganske sliten etter så lang tid. Tipper jeg ikke sov mer enn kanskje 2-3 netter til sammen.
Selve opplevelsen:
Klokka var 07.00 om morgenen, husker det var søndag. Da hadde jeg vært våken ganske lenge. Jeg hadde loka rundt i Oslo sentrum hele natta. Var litt små psykotisk, samtidig som jeg kvelden før hadde fått i meg masse knips og speed. Men, rund kl 07.00 gikk jeg bort til parken der hvor plata var før, for å sette meg en justering. Da traff jeg en kompis som ble med for å sette en smell. Jeg merka allerede da hvor sliten jeg var. Lurte på om dette ikke snart skulle stoppe. Jeg var blitt så paranoid at det var kun et par folk jeg stolte på, resten av folka trodde jeg var ute etter meg på en eller annen måte.
Jeg merka den morgenen at jeg begynte å flippe mer og mer ut. Jeg hadde flippa ut flere ganger tidligere uken før, men merka at det begynte og bli verre nå. Når klokka var rundt 11, så satt jeg i trappa ved østbanehallen å lurte på hva hvordan jeg skulle skaffe penger til rohypnol. Jeg merka at jeg måtte få i meg ett eller annet sterk beroligende, som rohypnol eller dolcontin, ellers kom det til å gå dårlig. Men jeg var så kjørt i hue at jeg greide ikke komme frem til noen ting. Det eneste jeg hadde, var speed, og det hadde alle andre også så det var umulig og få solgt noen som helst.
Jeg surra meg bort til Grønland. Satt der en stund, i parken bak plaza, før jeg bestemte meg for å gå til bake til trappa ved østbanehallen.
Når jeg kom tilbake var det masse folk som satt i trappa, da jeg satt meg ned kom det en jente bort til meg å spurte hvordan det gikk. På det tidspunktet var jeg så blåst at jeg greide ikke å si noe fornuftig. Hun begynte å snakke om masse greier jeg ikke forsto noe av, akkurat som om hun kjente meg. Etter noen minutter spurte hun om jeg skulle ha noen jordbær. Hun hadde med seg en kurv. Det var sikkert 30-40 varmegrader i sola der jeg satt, og mat var noe jeg ikke hadde hatt noe og gjøre med på lang tid, så jeg takka ja og gomla i meg. Når det ikke var flere igjen la jeg meg tilbake for å prøve å slappe av. Etter ca 15-20 min merka jeg at jeg begynte og bli skikkelig slapp. Jeg begynte å gjespe å gni meg i øynene. Jeg hadde ikke vært trøtt på mange uker, så det syns jeg var høyst merkelig. Men så sliten som jeg var, så nøyt jeg det.. Etter en stund så satt jeg meg opp, når jeg åpnet opp øynene la jeg merke til at hele verden hadde fått sterkere farger. Alt var liksom så skarpt. Jeg begynte plutselig å føle meg kvikkere igjen. Hun dama som satt ved siden av meg begynte plutselig med et slags avhør av meg. Hun spurte om masse ting som hadde skjedd de siste ukene. Om folk jeg hadde krangla meg, damer jeg hadde rota med. Jeg forsto ikke helt hva som skjedde så jeg bare svarte på det hun spurte om.
Men på et tidspunk så merka jeg/hørte jeg at det var noen som satt ved et bor like bortenfor oss å snakka i en mobil. Jeg hørte at de som satt å snakka i mobil ga instrukser til hun jenta som satt ved siden av meg om hva hun skulle si å spørre meg ut om. Jeg ble sittende å se på hun jenta som snakka i mobilen. Etter hvert begynte jeg og bli ganske forbanna. Jeg sa til hun dama at dette gadd jeg ikke mer. Jeg viste hva hun dreiv på med. Hun ble bare enda rarere. Fortsatte snakket sitt som om jeg ikke skulle ha sagt noe som helst. Plutselig så jeg en kompis som jeg hadde vært mye sammen med den siste tiden, komme gående ut en dør ved Oslo s. han var i følge av to politifolk. Jeg kunne se at rundt halsen hans så hang det et sånt skilt som sivilpolitiet bruker. Jeg ble mildt sakt lettere forvirret. Jeg fortale hva jeg så til hun jenta, hun bare sa; viste du ikke det? Jeg begynte å føle meg mer og mer bortreist. Jeg bestemte meg for å gå meg en tur opp Karl Johan for å prøve å få ting litt på gli. Dama spurte om hun kunne bli med meg, jeg svarte at det kunne hun sikkert, bare hun ba de venninnene som ga henne ordre bli igjen. Alt var blitt så fjernt og merkelig at jeg godtok det som skjedde rundt meg. Satt vel i trappa der og surra til klokka var rundt 14.00..
Når jeg reiste meg opp så var det akkurat som om det smalt i hue mitt. Alt skifta på nytt farger. Himmelen ble grønnaktig. Alle bygningene så liksom litt annerledes ut. Når jeg kom bort til bunnen av Karl Johans gate begynte jeg å få problemer meg å skjenne meg igjen. Jeg så heller ikke noen av de folka jeg kjente. Alle var liksom helt forandra. Jeg begynte plutselig å legge merke til at alle så rart på meg. På det tidspunket kjente jeg meg ikke igjen i Oslo sentrum, jeg har vanka i byen i over 15 år. Jeg begynte å legge merke til at voksne folk begynte å skjule ungene sine for meg, samtidig som dem så stygt på meg. Flere snudde seg bort, noen løp vekk. Flere gamle damer begynte å grine, å så på meg med avsky og frykt. Jeg lurte på hva i faen som skjedde, hvorfor var alle så redd for meg? Hvorfor dro alle vekk barna sine? Så begynte folk å rope at jeg var pedofil. Alle jeg så mens jeg gikk oppover Karl Johans gate så stygt på meg. Jeg kunne høre dem viske; “der er han pedofile” - “hold dere unna han, han har vært bortpå ungen min, har han vært på din også?”. absolutt alle så stygt på meg. På det tidspunktet begynte jeg å skjønne at jeg må ha fått i meg store mengder av noe jeg ikke hadde tålt. Men jeg kunne ikke forstå hvordan. Det hele begynte å bli så heftig at jeg følte for å være alene. Men uansett hvor jeg gikk så var det folk. De plassene jeg viste om som jeg kunne være alene, var ikke der lenger.
Jeg gikk litt rundt i byen før jeg bestemte meg for å gå tilbake til Oslo S. jeg bestemte meg for å kjøpe meg noe å drikke. Gikk inn på en butikk på østbanehallen. På vei inn i butikken så jeg en vakt som stirra på meg. Akkurat som om jeg ikke var ønsket i butikken. Jeg prøvde å overbevise meg selv om at jeg bare innbilte meg alt sammen, men det var ganske vanskelig når alt sammen skjedde rett foran øynene mine. Hun dama hadde forvunnet ett eller annet sted, jeg tror jeg stakk av fra hun ett eller annet sted.
Når jeg kom i kassen til butikken, så jeg at folk forvant, jeg hørte folk si at dem ville ikke handle i en butikk som lot “han der” komme inn. Plutselig kalte han bak kassen på vakten, han sa at “vi har han halliken her”. Da ble jeg dritredd, folk begynte å se stygt på meg.. Jeg la 15 kroner i mynt apparatet og sa takk for meg. Jeg forsvant fort ut. Rundt meg kunne jeg høre folk som sa sånt som: “pass dere for han, han har solgt datteren min” osv.. Unge jenter løp nå dem så meg. Noen slang dritt og bra meg dra til helvete. Våkene mannfolk sa at han der skal vi ta! - han har vært bortpå datteren min! Jeg ble redd som faen!
Jeg ble gående rundt i Oslo helt til klokka 06.00 med disse opplevelsene før jeg så noen jeg kjente, som jeg kunne få kjøpt noen piller av.
Jeg tror dette er noe av det villeste jeg har vært med på noen gang, og jeg har rusa meg på alt mulig siden jeg var 11 år. Spesielt når jeg ikke veit hva/hvordan jeg ble så rusa. Det skjedde mye mer, men det blir for mye å fortelle her. Men jeg har spist masse syre, knips, sopp osv. og det er bare barnematen i forhold til det jeg opplevde. Jeg har hatt mange sterke tripper, men aldri noen som denne.
Det skal taes med at lignende opplevelser skjedde flere ganger i ukene etter. Alle i forbindelser med folk jeg ikke kjente som kom å spurte om jeg skulle smake på jordbær. Mener at det har en sammenheng.
Det var noen heftige måneder i sommer ja J…
Håper dette ga noen noe …
Gleder meg til sommeren
Sist endret av EasyLiving; 5. april 2007 kl. 21:09.
