Hvordan har det seg at menn og kvinner kan ha så problemer med å komunisere?
Hvis man leter litt på nettet så finner man endeløst med treff på hvordan å løse dette, hva som er grunnen og undersøkelser osv.
En av de mest solgte bøkene innen samliv er "Men are from mars, women are from venus." Og her blir det og snakket mye om hva som gjør oss forskjellige alt i fra steinaldren, når men skulle jakte og kvinner skulle være med stammen. Altså men hadde en mye mindre sosial tid mens de jaktet, mens kvinnene satt sammen å pratet og arbeidet.
Men Are From Mars, Women Are From Venus
Mye av dokumentasjonen som ligger ute går ut på at kvinner trenger et hormon kalt oxytocin, mens men trenger testosteron. Og kvinner får dette ved å være sosial og prate og lufte sine problemer og tanker. Mens men får testosteron av å sitte og slappe av, sove, se på tv, ol.
En av kildene rundt dette.
Min overbevisning er at dette gjør oss så pass forskjellige at kvinner får en oppvekst hvor de blir vant til å ha venninner og familie rundt seg hvor de prater om sine problemer og får en måte og utrykke seg på. Som blir veldig anderledes hvordan gutter komuniserer med hverandre. Vi gutter er mer aktive og har et mer behov for å komunisere kroppslig med alt fra å "lekesloss" til fotball osv. Hvor vi kan utrykke oss ved å få ut aggresjon over noe som plager man, uten å lufte et ord av hva problemet egentlig er. Og om vi prater om noe så er det vanligvis på en veldig forskjellig måte enn jenter. Vi prøver å heve oss over problemet som om det egentlig ikke er noe problem i utgangspunktet.
Hvordan dette blir når man senere i livet skal bo og leve sammen med en av et annet kjønn. Hvor kvinnen har en måte å komunisere på og menn har en helt annen. Jeg vil gå så langt som å si uten den fysikse tiltrekkelsen, oppvekst (med tanke på å lære at mann og kvinne hører sammen) og religion, så tror jeg mange flere ville valgt å dele livet sitt med en partner av samme kjønn. Siden det ville være lettere å komunisere og forstå hva den andre parten vil og føler.
Hvis man leter litt på nettet så finner man endeløst med treff på hvordan å løse dette, hva som er grunnen og undersøkelser osv.
En av de mest solgte bøkene innen samliv er "Men are from mars, women are from venus." Og her blir det og snakket mye om hva som gjør oss forskjellige alt i fra steinaldren, når men skulle jakte og kvinner skulle være med stammen. Altså men hadde en mye mindre sosial tid mens de jaktet, mens kvinnene satt sammen å pratet og arbeidet.
Men Are From Mars, Women Are From Venus
Mye av dokumentasjonen som ligger ute går ut på at kvinner trenger et hormon kalt oxytocin, mens men trenger testosteron. Og kvinner får dette ved å være sosial og prate og lufte sine problemer og tanker. Mens men får testosteron av å sitte og slappe av, sove, se på tv, ol.
In women, the secretion by the hypothalamus of the hormones serotonin and oxytocin is greater than in men. Serotonin calms us down. Men tend to react to a perceived threat with a physical response, while women will try to talk themselves out of a stressful situation. Lower levels of serotonin and oxytocin in men also result in less acute hearing, affecting communication.
Vis hele sitatet...
A woman’s brain doesn’t rest from stress the way a man’s does. A University of Pennsylvania study showed that men take mental naps when over-stimulated. They can zone out in front of the TV or engage in a physical activity to switch focus from a distressing event or emotion. When the female brain does rest, more of its neurotransmitters stay lodged in the cingulated gyrus, an important feeling and emotion center of the limbic system.
Vis hele sitatet...
Min overbevisning er at dette gjør oss så pass forskjellige at kvinner får en oppvekst hvor de blir vant til å ha venninner og familie rundt seg hvor de prater om sine problemer og får en måte og utrykke seg på. Som blir veldig anderledes hvordan gutter komuniserer med hverandre. Vi gutter er mer aktive og har et mer behov for å komunisere kroppslig med alt fra å "lekesloss" til fotball osv. Hvor vi kan utrykke oss ved å få ut aggresjon over noe som plager man, uten å lufte et ord av hva problemet egentlig er. Og om vi prater om noe så er det vanligvis på en veldig forskjellig måte enn jenter. Vi prøver å heve oss over problemet som om det egentlig ikke er noe problem i utgangspunktet.
Hvordan dette blir når man senere i livet skal bo og leve sammen med en av et annet kjønn. Hvor kvinnen har en måte å komunisere på og menn har en helt annen. Jeg vil gå så langt som å si uten den fysikse tiltrekkelsen, oppvekst (med tanke på å lære at mann og kvinne hører sammen) og religion, så tror jeg mange flere ville valgt å dele livet sitt med en partner av samme kjønn. Siden det ville være lettere å komunisere og forstå hva den andre parten vil og føler.
