Sitat av
kvarburg
enig der. Fremmedspråk er noe mindretallet er gode i og det er rett og slett kjedelig. Det er mye mer effektivt å ha mer engelsk og ikkeno tysk istedenfor litt tysk og litt engelsk.
Engelsk er avsluttende fag i VG1 (st) og tysk er VG2. Vi trenger mer engelsk så vi kan bare drite i andre fremmedspråk. Det som er det verste er at man nesten er tvunget til å ta samfunnsfaglige fag i VG2 og 3 dersom man skal gå videre med engelsk.
Nynorsk er også noe bull i min mening. Å lære norsk 2 ganger er 1 gang for mye. Vi forstår jo hverandre godt nok, hvis ikke får vi snakke engelsk :P
Eg trur du overvurderar kor sterkt engelsken stend. Til dømes er Tyskland den største eksportnasjonen på kloten, nest etter Kina. Du kjem sikkert eit godt stykke på veg med engelsk i World of Warcraft, men det er godt over hundre år sidan det var spesielt gode arbeidshøve for nordmenner borti Amerika. Dei fleste jobbane finn du anten her til lands, Sverige eller mot dei tysk- eller franskspråklege områdi. Og du veit jo korleis franskmenner og tyske hatar engelsken og unngår han som pesten.
Kommentaren din om nynorsk står au heller svakt. Eg synar til
evalueringsrapporten åt prosjektet med valfritt sidemål i Oschlo. Eit lite døme:
«Det viser seg at forsøkselevene jevnt over fikk noe dårligere standpunktkarakterer til VK2 enn elevene på skolene utenfor forsøket [med valgfritt sidemål]» (s. 233) Faktisk let meir sidemål til å gjera elevane meir trygge på hovudmålet sitt. Nynorsken kan umogleg vera eit problem når snittet for både side- og hovudmålskarakteren mest er jamn over heile landet (
3,7-3,8 i grunnskulen). Når vi dessutan au ser at det er
sogningane som skårar best på nasjonale mælingar, er vi nøgd med å tru at ein rett og slett blir litt smartare med nynorsk
Reint praktisk er dei fleste tente med litt nynorsk (og tysk!) fordi nynorsken har ein anna skriftkultur, og det er betre å kunne to enn éin. Dessutan legg nynorsken vekt på eit munnleg språk, utan bruk av tungt språk som passiv og verbalsubstantiv. Eg har merka dette i stor grad, i og med at eg kjem frå eit bokmålsområde. Språket mitt — både når eg skriv bokgnål og spynorsk — er vorti langt lettare enn tidlegare.
Eit døme frå byråkratiet: «Vi må se viktigheten av at spørsmålet om særbehandling av obligasjoner med lovbestemt fortrinnsrett/pantesikrede obligasjoner i forhold til regelverk om forsikringsselskapers kapitalforvaltning, lov om verdipapirfond, store engasjementer og kapitaldekning avklares».
Skrivi om til bokmål med nynorsk skriftkultur attåt: «Det er viktig å finne ut hvordan særbehandlingen av obligasjoner med pantesikring eller (lovbestemt) fortrinnsrett står i regelverket for kapitalforvaltningen til forsikringsselskapene, lov(en) om verdipapirfond, store engasjementer og kapitaldekning.»
