Teater og opera er kanskje ikke så aktuelt for mange her, men det er mye annet det ville gått utover også. Festivaler, utstillinger..det er svært mye som får statsstøtte. Ikke nødvendigvis store summer, men uten denne støtten ville kulturopplevelser blitt en luksusvare mange av oss måtte begrenset kraftig. Ok, mange av de store festivalene ville selvsagt overlevd, men hva med de små og hyggelige, som gjør så mye for lokalmiljøet?

Det er ikke snakk om kun stipendiater til folk som tråkker på glass og babyspy og kaller det samfunnskritikk, men med stor sannsynlighet noe nettopp du har stor glede av. Personlig har jeg hatt stor glede av Musikkens dag i Oslo, samtidskunstfestivalen Momentum i Moss og Krockettfestivalen i Halden. Jeg har ikke oversikt over alt som skjer rundt om i landet, men jeg er helt sikker på at det er mye bra, som ikke er lønnsomt rent økonomisk.

Kan kultur virkelig måles i kroner og øre? Flere av norges mest berømte kunstnere opplevde aldri noen kommersiell suksess mens de levde, men har hatt mulighet til å arbeide gjennom kunstnerstøtte, og har gitt mange glede i ettertid. Jeg er overbevist om at et kultur-Norge med Frp ved makten ville vært et veldig fattig land.

Edit: Kripos krevde avsnitt.

Jeg er i den pikante situasjonen at jeg tar delvis nytte av disse kultursubsidiene nå og da.

Jeg er ansatt i et konserthus som er et aksjeselskap eid av kommunen, vi får ingen subsidier.
Men til tider er det ofte subsidierte produksjoner som holdes i våre lokaler, i starten synes jeg de var mer fascinerende enn merkelig, både produksjonen og folka bak men:

Dere skal vite at endel av disse såkallte "stykkene" diverse kvasiteater setter opp her i landet er totale makkverk for en person som ikke er inne i hele "po mo" kulturen (Jeg snakker her om Postmoderne kunst, wierd for the sake of wierd på lekmanns tunge).
La meg ta et eksempel:

En viss tysker, ved navn Raimund Hoghe satte opp et stykke. Det var et annet teaterhus i byen som booket produksjonen, men salen deres var for liten iflg. den tekniske raideren,
så de leide en sal av oss.

Vi bruker 2 dager på å rigge fresnelllamper som egentlig ikke gjør jack shit annet enn å gi en jevn vask over hele gulvet. I tillegg programmerte jeg over 40 moment (scenebilde) i lysbordet (dette gjør det så enkelt at lysdesigneren bare trykker på en "GO" knapp for hver gang et moment skal skiftes), 35 av momentene så identisk ut for vanlige dødelige, her snakker vi forskjeller på to og tre prosent dimming, noe du ikke en gang kan legge merke til pga dimmerene våre ikke trenger den slags 'oppløsning'.

Tyskere er grådig overnøyaktig på ting, men de var ivertfall ikke komplette drittsekker, og de er jo trossalt kunden, og kunden har alltid rett.

Så ja, noen dager senere med utrolig lite søvn og 12-14 timers arbeidsdager åpner den første og eneste forestillingen, vi hadde allerede kjørt inn tribunen pga lydmannen klagde over for dårlig FOH posisjon sånn de kunne sitte rett bak publikum.
Dette gjør også at vi halverer publikumskapasiteten i salen (som allerede bare er på 250-300 stk).

Inn kom publikum, halv sal ca, og de så ut som de alle kom rett fra bohém livet. Slitne gamle kunstfriker og fanboys/girls i palestinaskjerf med tilhørende svartlamoen attitude
.. ikke akkurat den vanlige strømmen av folk vi har til andre forestillinger.

To timer med en kortvokst tysker med pukkelrygg som sakte legger ut små personlige artikler på rekke og rad utover et nakent gulv, noe skvetting av vann og et par oppleste brev senere visste jeg ikke om jeg skulle le eller gråte..

Dette er typisk i kulturnorge, tafatte nisjeprosjekter som bare appelerer til folk som spiste alt for mye syre på 60 tallet.
Og de går med bastant underskudd.. halvparten av teaterhusene hadde gått konk på en måned sånn som endel av de holder på.
De satser ikke på ting som folk faktisk gidder å se på, jeg tenker på suksesser som alt for rognan, forestillingene til step by step, teater manu (under tvil), lys i mørket etc..

Og dette betaler dere for.. jeg er takknemlig for at dere bidro til å fylle opp lønnskontoen min med grådig mye overtidsbetaling, men jeg tviler på at dere er det?

Jeg får lyst til å fortelle om enda et lignende prosjekt, involverende en småchubby iraner som kaster 100 A4-ark i luften for å så danse "ballett" med en elegans verdig en fyllesyk ku.

Og ikke få meg startet på opera... hele greia er en maktkamp mellom scenografer, produsenter etc.. Nesten som en egen realityserie rett forran dine egne øyne.

Jeg mener ikke at man skal fjerne alt av subsidier til kultur her i landet, men jeg skulle likt å se et mer kritisk panel og mer gjennomgang av hva pengene faktisk går til.

Kulturtilbud på landet etc som fabianca nevner er ting jeg støtter fullt ut, det er dette tyvpakket som nærmest bare lager en forestilling på måfå for å få bevilget penger jeg vil til livs.
Og jeg vet jeg er langt i fra den eneste med denne meningen som jobber innen kultur.

Dodecha: Det er nettopp dette jeg håper at kan komme ut av den fastlåste, forutsigbare debatten mellom FrP og "resten". Jeg tror at hovedgrunnen til at FrP får gjennomslagskraft for forslaget sitt om å fjerne kultuposten på statsbudsjettet, er nettopp eksempler som Dodecha's. Dersom man fikk til en skikkelig oppvask blandt dem som sitter på kulturmidlene her i landet, kunne man kanskje få et kulturtilbud enda flere kan identifisere seg med. Og for å spille videre på det fabianca nevnte, så tror jeg at når det kommer til stykke, så er det ikke så mange som er så jævla lystne på å jevne bygdekinoen sin med jorda.

Forresten, Max: Jeg er med på hva du sier, men tenker allikevel på dette: Det kryr av musikere, band og artister i alle sjangre i Norge, på alle nivåer av kommersiell suksess. Musikklivet i Norge er vanvittig rikt. Er det på grunn av statsstøtte, eller på tross av mangelen på det?

har lest gjennom en del av postene (ikke alle) og vil komme med dette:

Det finnes veldig mange forskjellige smågreier innenfor kultur som mannen i gata vil oppfatte som wierd greier og som unødvendig å bruke skattebefalernes penger på. Allikevel vil jeg påstå at det meste av dette er like viktig for de få som benytter seg av dette, som de populære kulturtilbudene er for de mange som bruker dem.. Store arrangementer får også subsidier går jeg ut ifra og jeg trekker sammen to og to og regner med at disse får en del mer penger enn disse mindre greiene som få besøker

Og hvis du tar alle de mange "wierde" greiene og legger sammen antallet av folk som bruker de tilsammen, vil jeg tro du kommer frem til at antallet mennesker som bruker disse er sikkert like høyt som antallet som bruker de populære greiene..

Ergo er de viktige for like (eller nesten) mange mennesker, noe som er akkurat det kultur skal være. Viktig for mennesker..

skjønner selvfølgelig at det finnes unntak som f.eks. det i Dodechas post..

edit: skriveleifer