bra tråd foresten
Alle dere som mener det er feigt jeg kan være enig på en måtte mens jeg ikke er det en plass.
det er ditt liv og dine følelser og jeg mener du burde bestemme selv når du har fått nok eller det blir for mye, men før du gjør noe syntes jeg det skal være den siste utveien, du har prøvd det meste av hjelp du kan få men du faller alltid tilbake og lever et jævlig liv (syntes du selv iallfall) så da mener jeg det er opp til personen om han/hun vil leve mer og håpe at det kan bli bra igjen.
jeg tror mange ville fått selvmords tanker om de hadde opplevd de tingene personen opplever, det kommer jo også litt ann på hvordan man tar ting og hvor lett man tar seg nær av ting da.
selv kjenner jeg en del som har selvmords tanker og en del som har prøvd men blitt misslykket noe jeg seføleglig er utrolig glad for at det ble!
kan ta den ene som eks. personen har blitt misshandlet av moren siden hun var liten på diverse måter (slag, lugging osv) samt mange stygge komentarer som "jeg skulle lat deg bli igjen i hjemlandet og latt deg være hos din far" faren voldtok både moren og muligen personen også, "du er så stygg på håret" rett etter hun har klippet seg osv.
itilegg til alt det hjemme så har folk på skolen gått imot henne uten noe grunn og laget "hate gruppe" mot henne og det er folk som ikke kjenner personen en gang som er med på plagingen.
lærerene er i tilegg frekke, nå nylig sa læreren høyt i klassen "men du kan ikke ha en partner på prosjeket siden du er her så sjeldent og du er så dårlig på skolen" personen er 2dager i uken på sånn annen undervisning for og ta igjen noen av de tingene personen har gått glipp av og hun har karakterer som ligger på 4-5 i snitt så det er jo bare helt på trynet spørr du meg!
personen er i samtaler med psykolog, tiligere vært innlagt og er i kontakt med Barnevernet, BV har ikke vært til stor hjelp for personen etter flere år bor personen enda hos sin mor selv om personen har spurt om og bli flyttet i fosterhejm eller lignende. som svar har personen fått "hun slår deg ikke nok" "vi kan sende en herfra som kan komme innom et par ganger i uka og se innom" noe som ikke hjelper, da oppfører jo bare moren seg normalt under besøket.
for noen mnd siden så fikk perosnen tilbud om og komme inn på et barnehjem noe som ikke er noe siden personen begynner og bli ganske gammel og ønsker heller og få en egen leilighet.
så før iallfall så følte personen at ingen ting kommer jo til og bli bra det skjer jo ikke noe og har prøvd og begå selvmord iallfall 3ganger.
siste gangen er snart 1år siden så det er et tegn på at personen er på vei ut av det håper jeg
men spørr du meg så vil ikke jeg si at personen handlet feigt med og prøve siden personen har levd et jævlig liv bokstavligtalt å trodde ikke at det ville forandre seg noe siden det ikke har gjort det de siste 10årene. i den situvajsonen mener jeg egentlig at det er de som har plaget og gjørt det vanskelig for personen som har skyld i at personen kunne vært dø.
jeg har ofte erfart at folk som sier "jeg skal gå å henge meg" eller lignende, ofte bare er ute etter oppmerksomhet, mens folk du må seriøst tenke og se måtten personen oppfører seg for og finne ut om de er utafor og kansje spørre et par ganger om det går bra er de som er istand til og klare og utføre det. det er litt synd siden det blir som og rope ulv ulv og til slutt tenker man bare at det er ikke noe farlig siden det ikke kommer til og skje noe.
ser at noen skriver "men hva med de etterlatte?" tror du ikke personen har tenkt på det at han/hun forlater de uten og gi noe forklaring? jeg tror ofte at man ikke vil klare og si til familie og venner at man ikke ønsker og leve og hvorfor. jeg tror at når man begår selvmord så får man kjempe dårlig samvitighet ovenfor de man er glad i så det kommer ann på om de man er glad i har en større del av hjerte en alt det dritte man bærer på.