Hei.
Igår hadde jeg min verste erfaring med grønt, og tenke jeg skulle dele litt med dere og høre med dere hva jeg gjorde galt.
Igår i rundt 11 tiden (på kvelden) stakk jeg til en kompis for å fyre. Jeg kom dit litt sent så alle de andre var skeive når jeg kom inn. Jeg ville bare bli høy så jeg fikk kompisen min til å mekke ett stort lass, og så fyra jeg det opp i tørrbongen. Jeg innså etter jeg tok første trekket at det bare var jeg som skulle ha, siden alle andre var for opptatt i å se den som hadde mest noia spille skate 3 på ps3. Egentlig klarte jeg ikke det hele, men jeg pressa meg skikkelig så jeg eventuelt fikk ned hele greia.
Etter mye latter tenkte jeg at jeg måtte ha mer, men da tok jeg ikke like mye, siden jeg viste at det bare var jeg som skulle ha. Når jeg var ferdig med det siste i bongen, kom kompisen min å sa at vi skal røyke "frø", så han putta de runde, små, grønn/svarte frøene i koppnøkkelen å fyrte det opp. Jeg var litt skeptisk siden jeg viste at jeg allerede hadde fått nok, men jeg måtte bare prøve. Jeg kjente ikke noe spesielt akkurat da, og tenkte ikke på det noe mer av kvelden.
Han som leide hybeln vi satt på fikk etterhvert noia, og sendte oss hjem. Jeg kjørte moped hjem, og drev bare og sang og tenkte på hvor kult det hadde vært å kjørt på bakhjulet, men etter 2 minutter av kjøringen kjente jeg det skjedde noe utrolig rart. Jeg glemte helt hva jeg dreiv med, og holdt på å kjøre utfor veien. Men jeg greide å skjerpe meg og holdt en stø kurs de siste sekundene før jeg kom hjem.
Når jeg kjørte inn mopeden på gårdsplassen vår, så jeg at TVn sto på i overetasjen, som bare vil si at mamma fremdeles er våken. Klokka var tross alt ikke mer en kvart på 12 på kvelden. Så jeg parkerte scootern, gikk raskt inn på badet, kastet av meg klærne og drakk vann. Men det var da det hele begynte, når jeg sto å så meg selv i speile, kjente jeg at jeg ble utrolig svimmel, og greide så vidt å holde meg på føttene. I tillegg til det begynte alt og "lagge", de fleste har vell spilt ett eller annet spill så dere forstår hva jeg sier, men for dere som ikke har gjort det, så føltes det ut som om at det var et blinkende lys i et mørkt rom, slik at du bare får se litt av gangen. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det slik at dere forstår helt og fult, det var nesten som om at bevisstheten min oppfattet ting et halvt sekund før hjernen min.
Jeg fikk panikk og gikk rett til sengs for å bare ligge der å håpe på å sovne slik at dette skulle bli over. Etter som at dette "lagg" synet ikke ga seg, ble jeg bare enda mer redd, og hjerterytmen min steg forferdelig. Jeg ble bare liggende og vente på at dette skulle bli over. Men det ga seg aldri, og jeg ble enda mer nervøs, og kjente hjerte mitt pumpet enda hardere. Jeg var sikker på at dette var den siste natten i mitt liv, og hadde bare lyst til å gå opp til mamma og si alt, og få henne til å ringe ambulanse, eller bare rope så høyt jeg kan. Klokken var kvart over 12 nå, tiden har aldri gått så sakte. ca 5 minutter etterpå skulle jeg sjekke klokken, men det gikk ikke. Kroppen min var fullstendig paralysert, jeg fikk ikke til å røre noe som helst.
Dette gjorde bare at jeg fikk enda mer panikk, og hjerterytmen steg så mye at jeg var sikker på at hjerte skulle banke seg gjennom brystkassa. Jeg måtte roe meg ned, ellers har jeg overbelastet hjertet mitt. Det var i allefall det jeg trodde.
Faktisk etter en stund, ble jeg mer avslappet, jeg hadde noen rykninger i blant, men jeg tenkte ikke på det. Akkurat da lå jeg bare å fantaserte, og jeg fant ut en måte jeg kunne holde meg avslappet. Det var forresten en svært usedvanlig måte, fordi jeg tenkte at det var kjempe mange skruver som var linet opp ved siden av hverandre, så skrudde de seg ned av seg selv. Det var eneste tanken jeg husker fra gårsdagen. Jeg viste at jeg hadde mange syke tanker, men jeg glemte de minst 3 sekunder etter jeg innså hvor syke de tankene var.
Tiden gikk, og jeg fikk eventuelt sove. Jeg våknet igjen når det var lyst ute, i rundt 6 tiden. Og jeg har aldri vært så glad for at det faktisk var over. Jeg sjekket telefonen og så hva klokka var, og jeg så hvor sinnssykt rød jeg var på øynene. Jeg har røyka masse brunt/grønt før, men så rød hadde jeg aldri vært. Jeg tenkte at mamma kom til å spørre meg hva jeg har drevet med siden jeg var så blodsprengt, men hun bare vekte meg og gikk å la seg etterpå.
Så nå sitter jeg på skolen, føler meg fremdeles høy, men alt er fint og fungerer som det skal.
Så, nå kommer det store spørsmålet, hva var det som skjedde? gjorde jeg noe galt?
Beklager vis det er skrivefeil, om spørsmålet er stilt fra før, eller om jeg bare overreagerte og fikk på en måte en placebo om at jeg skulle dø. Takk for at du leste!
Igår hadde jeg min verste erfaring med grønt, og tenke jeg skulle dele litt med dere og høre med dere hva jeg gjorde galt.
Igår i rundt 11 tiden (på kvelden) stakk jeg til en kompis for å fyre. Jeg kom dit litt sent så alle de andre var skeive når jeg kom inn. Jeg ville bare bli høy så jeg fikk kompisen min til å mekke ett stort lass, og så fyra jeg det opp i tørrbongen. Jeg innså etter jeg tok første trekket at det bare var jeg som skulle ha, siden alle andre var for opptatt i å se den som hadde mest noia spille skate 3 på ps3. Egentlig klarte jeg ikke det hele, men jeg pressa meg skikkelig så jeg eventuelt fikk ned hele greia.
Etter mye latter tenkte jeg at jeg måtte ha mer, men da tok jeg ikke like mye, siden jeg viste at det bare var jeg som skulle ha. Når jeg var ferdig med det siste i bongen, kom kompisen min å sa at vi skal røyke "frø", så han putta de runde, små, grønn/svarte frøene i koppnøkkelen å fyrte det opp. Jeg var litt skeptisk siden jeg viste at jeg allerede hadde fått nok, men jeg måtte bare prøve. Jeg kjente ikke noe spesielt akkurat da, og tenkte ikke på det noe mer av kvelden.
Han som leide hybeln vi satt på fikk etterhvert noia, og sendte oss hjem. Jeg kjørte moped hjem, og drev bare og sang og tenkte på hvor kult det hadde vært å kjørt på bakhjulet, men etter 2 minutter av kjøringen kjente jeg det skjedde noe utrolig rart. Jeg glemte helt hva jeg dreiv med, og holdt på å kjøre utfor veien. Men jeg greide å skjerpe meg og holdt en stø kurs de siste sekundene før jeg kom hjem.
Når jeg kjørte inn mopeden på gårdsplassen vår, så jeg at TVn sto på i overetasjen, som bare vil si at mamma fremdeles er våken. Klokka var tross alt ikke mer en kvart på 12 på kvelden. Så jeg parkerte scootern, gikk raskt inn på badet, kastet av meg klærne og drakk vann. Men det var da det hele begynte, når jeg sto å så meg selv i speile, kjente jeg at jeg ble utrolig svimmel, og greide så vidt å holde meg på føttene. I tillegg til det begynte alt og "lagge", de fleste har vell spilt ett eller annet spill så dere forstår hva jeg sier, men for dere som ikke har gjort det, så føltes det ut som om at det var et blinkende lys i et mørkt rom, slik at du bare får se litt av gangen. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det slik at dere forstår helt og fult, det var nesten som om at bevisstheten min oppfattet ting et halvt sekund før hjernen min.
Jeg fikk panikk og gikk rett til sengs for å bare ligge der å håpe på å sovne slik at dette skulle bli over. Etter som at dette "lagg" synet ikke ga seg, ble jeg bare enda mer redd, og hjerterytmen min steg forferdelig. Jeg ble bare liggende og vente på at dette skulle bli over. Men det ga seg aldri, og jeg ble enda mer nervøs, og kjente hjerte mitt pumpet enda hardere. Jeg var sikker på at dette var den siste natten i mitt liv, og hadde bare lyst til å gå opp til mamma og si alt, og få henne til å ringe ambulanse, eller bare rope så høyt jeg kan. Klokken var kvart over 12 nå, tiden har aldri gått så sakte. ca 5 minutter etterpå skulle jeg sjekke klokken, men det gikk ikke. Kroppen min var fullstendig paralysert, jeg fikk ikke til å røre noe som helst.
Dette gjorde bare at jeg fikk enda mer panikk, og hjerterytmen steg så mye at jeg var sikker på at hjerte skulle banke seg gjennom brystkassa. Jeg måtte roe meg ned, ellers har jeg overbelastet hjertet mitt. Det var i allefall det jeg trodde.
Faktisk etter en stund, ble jeg mer avslappet, jeg hadde noen rykninger i blant, men jeg tenkte ikke på det. Akkurat da lå jeg bare å fantaserte, og jeg fant ut en måte jeg kunne holde meg avslappet. Det var forresten en svært usedvanlig måte, fordi jeg tenkte at det var kjempe mange skruver som var linet opp ved siden av hverandre, så skrudde de seg ned av seg selv. Det var eneste tanken jeg husker fra gårsdagen. Jeg viste at jeg hadde mange syke tanker, men jeg glemte de minst 3 sekunder etter jeg innså hvor syke de tankene var.
Tiden gikk, og jeg fikk eventuelt sove. Jeg våknet igjen når det var lyst ute, i rundt 6 tiden. Og jeg har aldri vært så glad for at det faktisk var over. Jeg sjekket telefonen og så hva klokka var, og jeg så hvor sinnssykt rød jeg var på øynene. Jeg har røyka masse brunt/grønt før, men så rød hadde jeg aldri vært. Jeg tenkte at mamma kom til å spørre meg hva jeg har drevet med siden jeg var så blodsprengt, men hun bare vekte meg og gikk å la seg etterpå.
Så nå sitter jeg på skolen, føler meg fremdeles høy, men alt er fint og fungerer som det skal.
Så, nå kommer det store spørsmålet, hva var det som skjedde? gjorde jeg noe galt?
Beklager vis det er skrivefeil, om spørsmålet er stilt fra før, eller om jeg bare overreagerte og fikk på en måte en placebo om at jeg skulle dø. Takk for at du leste!