tror ikke det er helt sånne nær døden opplevelser det er snakk om, isåfall har jeg opplevd nær døden opplevelser mange ganger 
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang.
Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
|
75
10290
|
Folk som har sluppet levende fra å ha sett døden i øynene under en ulykke eller alvorlig sykdom, kan ofte fortelle hvordan livet passerte i revy, at omgivelsene eksploderte i et skarpt lys, eller at de trådte ut av sin egen kropp og betraktet den på avstand. Nesten 10 prosent av alle som har opplevd hjertestans, kan fortelle om nær døden-opplevelser, som ofte har et religiøst tilsnitt og kan gi en intens lykkefølelse. Ifølge en amerikansk forsker kan opplevelsen skyldes at man drømmer når kroppen utsettes for ekstrem belastning.
Nær døden-opplevelser minner nemlig mye om det helt ufarlige og temmelig vanlige fenomenet man kaller søvnlammelse. Det kan oppstå når man ligger i sengen og nettopp har våknet av en drøm. I et par sekunder er kroppen lammet slik at man verken kan røre seg eller snakke, og lyd- og synsinntrykk forvrenges til en form for hallusinasjoner. Det er ofte fredfylte forestillinger om paradiset der man bare har lyst til å slappe helt av, men det kan også være marerittaktige opplevelser av helvete, der man føler avmakt ved å ikke kunne handle.
I et forsøk på å finne årsaken til de hittil uforklarlige nær døden-opplevelsene bestemte den amerikanske nevrologen Kevin Nelson ved University of Kentucky seg for å undersøke hvor stor likheten mellom de to fenomenene egentlig er. Hans hypotese er at hvis man er tilbøyelig til søvnlammelse, kan tilstanden kanskje oppstå spontant og utløse en nær døden-opplevelse hvis kroppens livsfunksjoner er truet.
Kevin Nelson fant frem til 55 personer som en gang i livet hadde hatt en nær døden-opplevelse. Opplevelsen er forskjellig fra person til person, og det eksisterer ingen fast definisjon av hva en slik opplevelse egentlig er, men ofte benytter man seg av et spørreskjema som ble utviklet av psykiateren Bruce Greyson i 1983. Der må personen ta stilling til i hvilket omfang forskjellige elementer inngikk i opplevelsen. De 16 elementene er inndelt i fire klasser, som omfatter henholdsvis sansene, følelsene, vrangforestillinger og spirituelle opplevelser. For hvert element kan man få 0.1 eller 2 poeng, og hvis summen er minst 7, er det ifølge Greyson en ekte nær døden-opplevelse.
De fleste av de 55 frivillige forsøkspersonene som hadde sluppet gjennom nåløyet, hadde hatt sine opplevelser i forbindelse med hjertestans, drukningsulykker eller trafikkulykker, mens nær døden-opplevelsen his andre var kommet ved forgiftning, allergisk reaksjon eller lynnedslag. Som kontrollgruppe valgte Kevin Nelson ut et tilsvarende antall frivillige som på alle måter tilsvarte forsøksgruppen, men som aldri hadde hatt en nær døden-opplevelse. De to gruppene ble nå spurt om sine erfaringer med søvnlammelse, og om de hadde tilknytning til innsovning og oppvåkning hadde opplevd hallusinasjoner, for eksempel å se personer og gjenstander eller høre stemmer, musikk og lyder som ikke var der i virkeligheten. Dessuten skulle de svare på om de noensinne hadde våknet med følelsen av å være lammete og ute av stand til å bevege seg, eller om de hadde opplevd at bena plutselig ga helt etter under dem mens de var våkne.
Undersøkelsen viste at mens bare 13 av de 55 frivillige fra kontrollgruppen kunne nikke gjenkjennende til minst én av disse opplevelsene, gjaldt det for hele 33 av personene i forsøksgruppen som hadde hatt en nær døden-opplevelse.
Mens personene fra forsøksgruppen som regel hadde opplevd både syns- og hørsels-hallusinasjoner sammen med følelse av lammelse, hadde alle personer så nær som to fra kontrollgruppen maksimalt vært utsatt for én av disse opplevelsene. Med andre ord forekom altså søvnlammelse altså både oftere og i en mer omfattende utgave hos personer med en nær døden-opplevelse bak seg.
Disse resultatene har overbevist Nelson om at nær døden-opplevelser er en ekstrem form for søvnlammelse og i virkeligheten har mer til felles med drømmesøvn enn døden. Denne teorien blir støttet av at nær døden-opplevelser også forekommer i situasjoner som overhode ikke er livstruende. En amerikansk undersøkelse fra 1990 har for eksempel vist at bare halvparten av en gruppe med nær døden-opplevelser hadde egentlig vært i livsfare.
I forbindelse med søvnlammelse oppstår hallusinasjonene fordi drømmesøvnen plutselig blir aktivert i den ellers våkne hjernen når man er i ferd med å falle i søvn. Men de kan også forekomme under oppvåkning hvis drømmesøvnen fortsetter selv om hjernen ellers er våken. Vi vet at drømmesøvnen, så vel som søvnsyklusen, kontrolleres i hjernestammen som forbinder selve hjernen med ryggmargen. Hjernestammen kontrollerer imidlertid også sentralnervesystemets livsnødvendige funksjoner som ånderett, hjerte og blodtrykk.
Hvis blodtrykket faller som følge av hjertestans, eller oksygeninnholdet i blodet kommer faretruende langt ned fordi lungene er satt ut av funksjon, blir hjernestammen alarmert ved hjelp av den såkalte vagusnerven. Men Kevin Nelson tror at en kraftig aktivering av vagusnerven under en livstruende ulykke også helt utilsiktet kan utløse drømmesøvnen. Inntil videre er det bare en teori, men det er likevel noe som tyder på at det godt kan være tilfelle. I 2002 viste for eksempel meksikanske forskere at hvis vagusnerven hos katter blir stimulert med elektroder, utløste det nesten øyeblikkelig drømmesøvn hos dyrene - selv om de hadde vært lys våkne før den elektriske stimuleringen.
Kevin Nelson har også en forklaring på hvorfor nær døden-opplevelser nesten alltid er behagelige, mens søvnlammelse i mange tilfeller kan være skremmende. I farlige eller direkte livstruende situasjoner aktiveres vår "kjemp eller flykt"-reaksjon som setter kroppen i alarmberedskap slik at frykten dempes og man blir i stand til å tenke rasjonelt. Nær døden-opplevelser oppstår nettopp i forbindelse med alvorlige kriser, der de angstdempende mekanismene aktiveres og tilsynelatende holder alle ubehagelige tanker og forestillinger på avstand.
Nær døden-opplevelser minner nemlig mye om det helt ufarlige og temmelig vanlige fenomenet man kaller søvnlammelse. Det kan oppstå når man ligger i sengen og nettopp har våknet av en drøm. I et par sekunder er kroppen lammet slik at man verken kan røre seg eller snakke, og lyd- og synsinntrykk forvrenges til en form for hallusinasjoner. Det er ofte fredfylte forestillinger om paradiset der man bare har lyst til å slappe helt av, men det kan også være marerittaktige opplevelser av helvete, der man føler avmakt ved å ikke kunne handle.
I et forsøk på å finne årsaken til de hittil uforklarlige nær døden-opplevelsene bestemte den amerikanske nevrologen Kevin Nelson ved University of Kentucky seg for å undersøke hvor stor likheten mellom de to fenomenene egentlig er. Hans hypotese er at hvis man er tilbøyelig til søvnlammelse, kan tilstanden kanskje oppstå spontant og utløse en nær døden-opplevelse hvis kroppens livsfunksjoner er truet.
Kevin Nelson fant frem til 55 personer som en gang i livet hadde hatt en nær døden-opplevelse. Opplevelsen er forskjellig fra person til person, og det eksisterer ingen fast definisjon av hva en slik opplevelse egentlig er, men ofte benytter man seg av et spørreskjema som ble utviklet av psykiateren Bruce Greyson i 1983. Der må personen ta stilling til i hvilket omfang forskjellige elementer inngikk i opplevelsen. De 16 elementene er inndelt i fire klasser, som omfatter henholdsvis sansene, følelsene, vrangforestillinger og spirituelle opplevelser. For hvert element kan man få 0.1 eller 2 poeng, og hvis summen er minst 7, er det ifølge Greyson en ekte nær døden-opplevelse.
De fleste av de 55 frivillige forsøkspersonene som hadde sluppet gjennom nåløyet, hadde hatt sine opplevelser i forbindelse med hjertestans, drukningsulykker eller trafikkulykker, mens nær døden-opplevelsen his andre var kommet ved forgiftning, allergisk reaksjon eller lynnedslag. Som kontrollgruppe valgte Kevin Nelson ut et tilsvarende antall frivillige som på alle måter tilsvarte forsøksgruppen, men som aldri hadde hatt en nær døden-opplevelse. De to gruppene ble nå spurt om sine erfaringer med søvnlammelse, og om de hadde tilknytning til innsovning og oppvåkning hadde opplevd hallusinasjoner, for eksempel å se personer og gjenstander eller høre stemmer, musikk og lyder som ikke var der i virkeligheten. Dessuten skulle de svare på om de noensinne hadde våknet med følelsen av å være lammete og ute av stand til å bevege seg, eller om de hadde opplevd at bena plutselig ga helt etter under dem mens de var våkne.
Undersøkelsen viste at mens bare 13 av de 55 frivillige fra kontrollgruppen kunne nikke gjenkjennende til minst én av disse opplevelsene, gjaldt det for hele 33 av personene i forsøksgruppen som hadde hatt en nær døden-opplevelse.
Mens personene fra forsøksgruppen som regel hadde opplevd både syns- og hørsels-hallusinasjoner sammen med følelse av lammelse, hadde alle personer så nær som to fra kontrollgruppen maksimalt vært utsatt for én av disse opplevelsene. Med andre ord forekom altså søvnlammelse altså både oftere og i en mer omfattende utgave hos personer med en nær døden-opplevelse bak seg.
Disse resultatene har overbevist Nelson om at nær døden-opplevelser er en ekstrem form for søvnlammelse og i virkeligheten har mer til felles med drømmesøvn enn døden. Denne teorien blir støttet av at nær døden-opplevelser også forekommer i situasjoner som overhode ikke er livstruende. En amerikansk undersøkelse fra 1990 har for eksempel vist at bare halvparten av en gruppe med nær døden-opplevelser hadde egentlig vært i livsfare.
I forbindelse med søvnlammelse oppstår hallusinasjonene fordi drømmesøvnen plutselig blir aktivert i den ellers våkne hjernen når man er i ferd med å falle i søvn. Men de kan også forekomme under oppvåkning hvis drømmesøvnen fortsetter selv om hjernen ellers er våken. Vi vet at drømmesøvnen, så vel som søvnsyklusen, kontrolleres i hjernestammen som forbinder selve hjernen med ryggmargen. Hjernestammen kontrollerer imidlertid også sentralnervesystemets livsnødvendige funksjoner som ånderett, hjerte og blodtrykk.
Hvis blodtrykket faller som følge av hjertestans, eller oksygeninnholdet i blodet kommer faretruende langt ned fordi lungene er satt ut av funksjon, blir hjernestammen alarmert ved hjelp av den såkalte vagusnerven. Men Kevin Nelson tror at en kraftig aktivering av vagusnerven under en livstruende ulykke også helt utilsiktet kan utløse drømmesøvnen. Inntil videre er det bare en teori, men det er likevel noe som tyder på at det godt kan være tilfelle. I 2002 viste for eksempel meksikanske forskere at hvis vagusnerven hos katter blir stimulert med elektroder, utløste det nesten øyeblikkelig drømmesøvn hos dyrene - selv om de hadde vært lys våkne før den elektriske stimuleringen.
Kevin Nelson har også en forklaring på hvorfor nær døden-opplevelser nesten alltid er behagelige, mens søvnlammelse i mange tilfeller kan være skremmende. I farlige eller direkte livstruende situasjoner aktiveres vår "kjemp eller flykt"-reaksjon som setter kroppen i alarmberedskap slik at frykten dempes og man blir i stand til å tenke rasjonelt. Nær døden-opplevelser oppstår nettopp i forbindelse med alvorlige kriser, der de angstdempende mekanismene aktiveres og tilsynelatende holder alle ubehagelige tanker og forestillinger på avstand.
Sitat av sykofant
fant 4 punkter som jeg har opplevd sterkt, det vil vel si 2 poengere?
Da fikk jeg 8 poeng, så jeg gadd ikke å gi noe poeng til de andre tinga en gang, siden 7 poeng er nok.
Tviler STERKT på at en sånn test er nok for å gi en forklaring på om du har hat en nær døden opplevelse eller ikke, tviler så sterkt at den testen heller mot latterlig.
Da fikk jeg 8 poeng, så jeg gadd ikke å gi noe poeng til de andre tinga en gang, siden 7 poeng er nok.
Tviler STERKT på at en sånn test er nok for å gi en forklaring på om du har hat en nær døden opplevelse eller ikke, tviler så sterkt at den testen heller mot latterlig.
Vis hele sitatet...
Sitat av JaneDoe
Det mange andre skriver om nær-døden opplevelser ved drukninger er at de ikke vil opp til land igjen. At de betrakter livet fra under vann og ikke vil opp igjen. Det fremgår ikke av innlegget ditt om du opplevde dette.
Vis hele sitatet...
Sitat av vebba1212
Du prøvde å sove.
Har du i det hele tatt lest hva jeg har skrevet?
Har du i det hele tatt lest hva jeg har skrevet?
Vis hele sitatet...
Mhm, ble veldig nyskjerrig på søvnparralyse nå for det var passe sykt det jeg opplevde, satt med gåsehud i flere minutter etterpå
Ble kvalt helt plutselig mens jeg bare satt å slappa av ved PC'n når jeg var yngre.
Fikk totalt panikk og løp ut på verandaen og sto bøyd fremover mens jeg sikla og prøvde å puste. Virka som jeg pusta igjennom et sugerør av type ekstremt tynt og det kom bare pipelyder når jeg pusta.
Var _helt_ klar for å dø og tankene suste gjennom hode på meg:
"Når finner de meg?"
"Hva skjer når mor kommer hjem fra jobb og finner meg dø på verandaen?"
Plutselig kommer pusten tilbake og jeg blir drit bekymra for hva som egentlig skjedde.
Fikk totalt panikk og løp ut på verandaen og sto bøyd fremover mens jeg sikla og prøvde å puste. Virka som jeg pusta igjennom et sugerør av type ekstremt tynt og det kom bare pipelyder når jeg pusta.
Var _helt_ klar for å dø og tankene suste gjennom hode på meg:
"Når finner de meg?"
"Hva skjer når mor kommer hjem fra jobb og finner meg dø på verandaen?"
Plutselig kommer pusten tilbake og jeg blir drit bekymra for hva som egentlig skjedde.
Sist endret av Source; 12. juni 2009 kl. 16:57.
Det nærmeste jeg kom, var at jeg drømte at jeg og en venn stilte oss på et eller annet slags panel, og da skulle dø. Det gjorde vi, og "så" mitt eget lik, men vi overvant døden begge to. Jeg ville prøve igjen, men vennen holdt meg igjen.
Andre ganger har jeg drømt at kjente (slektninger, bl.a. bestefaren min) av meg døde. Og dagen etterpå: Det skjedde.
Dette har skjedd minst 3 ganger.
Andre ganger har jeg drømt at kjente (slektninger, bl.a. bestefaren min) av meg døde. Og dagen etterpå: Det skjedde.
Dette har skjedd minst 3 ganger.
Sitat av vebba1212
Du prøvde å sove.
Har du i det hele tatt lest hva jeg har skrevet?
Har du i det hele tatt lest hva jeg har skrevet?
Vis hele sitatet...
Må dog få skyte inn at jeg kjente meg igjen i mange, om ikke samtlige, av de symptomene/punktene som listes opp i nær-døden skjemaet, og jeg tror at skjemaet blir brukt i de tilfeller der en dødsfare er blitt avverget - heller enn som en random spørreskjema til alle anledninger. Spørreskjema i psykiatrien må som oftes brukes i sammenheng med relevante eller logiske situasjoner - noen er standardiserte, mens andre er spesialiserte!
Å benytte seg av skjemaet i sammenheng med livstruende situasjoner, er nok mest relevant for å konkludere om noen har opplevd en nær-døden opplevelse eller ikke. Det blir ikke relevant å bruke det skjemaet for en som kanskje har opplevd en prekognisjon under søvnfasen (eller i våken tilstand), eller sanndrømming (som i og for seg er veldig likt prekognisjon i fagkyndig definisjon), eller i en psykose - eller panangst for den saks skyld!
Det som hadde vært interessant er en mer detaljert begrunnelse av forskeren, om hvordan han får symptomene/punktene i de 4 gruppene (sans, følelse, vrangforestilling og spirituelle opplevelser) til å passe inn i søvnparalyse? De fleste symptomer, utenom allerede nevnte to i sykofants eksempel, og kanskje eksemplene "følte du deg omgitt av kraftig lys", "fikk du fornemmelsen av å være på et utenomjordisk sted?" og "følte du tilstedeværelsen av en overjordisk skapning?" (siste punktene lys, utenomjordisk sted og tilstedeværelse av en overjordisk skapning krever hypnagogisk tilstand i søvnparalysen, som for øvrig er ganske vanlig, men ikke alltid).
Sistnevnte symptomer kan defineres på så mange forskjellige måter at de krever en årsakssammenheng. De tre sistnevnte symptomer er normalt det, som i en hypnagogisk tilstand oppleves som fryktinngytende, er i følge meg de samme symptomene som oppleves beroligende i nær-døden opplevelser! Teorien om adrenalin-utløsning av typen "fight-and-flight" holder ikke mål, synes jeg, fordi at en slik adrenalin-tilskudd ville fått en som befant seg i en nær-døden opplevelse til å våkne opp av "drømmen", ikke fortsette med selve "drømmingen".
Denne teorien er ikke bedre enn den som omhandler piloter som forsøkspersoner inne i en turbin, selvom den innebærer en psykiatrisk forklaring, i stedet for en nevrologisk. Som en psykiatrisk forklaring, mangler punktene under "sans, følelse, vrangforestilling" og spesielt "spirituell opplevelse" - som til tross for å være representert på de tre siste symptomene - en nødvendig referanse til hva som normalt oppleves i en søvnparalyse. Det er vel det som hadde vært mest interessant å få vite, om hvordan Kevin Nelson klarte å forbinde de 4 gruppene i skjemaet til Bruce Greyson, med symptomer ved søvnparalyse? Er bad trip eller psykose også en søvnparalyse?
(Svar: I psykiatrien så understrekes det at hypnagogia, psykose eller bad-trip skal holdes som adskilte og forskjellige fenomener).
I følge det lille en får opplyst om Kevin Nelsons teorier (ihvertfall her), så vil en bad trip og en psykose være av samme hendelse som en søvnparalyse, og dermed også en nær-døden opplevelse. For de som har opplevd en bad trip, en psykose og en søvnparalyse, vil sikkert stusse over hvordan søvnparalyse kan settes i samme bås som de to andre! Nesten som å plassere en hasjavhengig og en heroinavhengig, og kalle begge for narkomane, jo
Har hatt 4 døden nær opplevelser, og ingen av de er jeg særlig stolt over...
1. Satt på med kompis som var rusa (bilen ble pannekake, og vi måtte skjerest ut av vraket og bli flydd til sykehus for operasjoner. Tok meg 1 år til å lære og gå igjen, og kompisen låg mange uker i koma +++) Bare tilfeldigheter for at vi ikke strøyk med.
2. Sto dritafull oppå et bål med bukse som jeg fant ut var lett antennelig. De fikk kasta meg i sjøen i siste sekund, og det endte heldigvis bare med sterk 2.gradsforbrenning på store deler av kroppen.
3. Var på tur med en 25 fots tresnekke. Dritafull og sovna ved styret. Våknet opp 20-30 meter rett før en fjellvegg. Litt ekkelt å tenke på at jeg hadde mest sannsynlig hadde vært død om jeg sov i et minutt til. 5-6 knop er ikke veldig mye, men når du har denne farta med en tresnekke og er dritafull i tillegg så vet jeg ikke hvordan jeg hadde strøket med om jeg traff den fjellveggen. Mest sannsynlig drukning eller flydd med hodet rett frem i en båt som blir knust.
4. Er sikker på at noen mixet noe stash i drinkene mine den festen. Har vært full uttalige ganger, men den kvelden hadde jeg haugevis med halliser. Våknet i hvertfall opp liggende i elv og kave midt på vinteren med alle klærne på. Klarer å kave meg til land og våkner senere opp på en plen utenfor en vidergående skole og jeg er sikker på jeg var blå fra topp til tå etter badeturen. Jeg klarer etterhvert å stjele en "bestemorsykkel" men flyr over styret nedover en bakke og får knuser samtlige tenner.
Faen jeg har hatt flaks når jeg tenker meg om! Off!
1. Satt på med kompis som var rusa (bilen ble pannekake, og vi måtte skjerest ut av vraket og bli flydd til sykehus for operasjoner. Tok meg 1 år til å lære og gå igjen, og kompisen låg mange uker i koma +++) Bare tilfeldigheter for at vi ikke strøyk med.
2. Sto dritafull oppå et bål med bukse som jeg fant ut var lett antennelig. De fikk kasta meg i sjøen i siste sekund, og det endte heldigvis bare med sterk 2.gradsforbrenning på store deler av kroppen.
3. Var på tur med en 25 fots tresnekke. Dritafull og sovna ved styret. Våknet opp 20-30 meter rett før en fjellvegg. Litt ekkelt å tenke på at jeg hadde mest sannsynlig hadde vært død om jeg sov i et minutt til. 5-6 knop er ikke veldig mye, men når du har denne farta med en tresnekke og er dritafull i tillegg så vet jeg ikke hvordan jeg hadde strøket med om jeg traff den fjellveggen. Mest sannsynlig drukning eller flydd med hodet rett frem i en båt som blir knust.
4. Er sikker på at noen mixet noe stash i drinkene mine den festen. Har vært full uttalige ganger, men den kvelden hadde jeg haugevis med halliser. Våknet i hvertfall opp liggende i elv og kave midt på vinteren med alle klærne på. Klarer å kave meg til land og våkner senere opp på en plen utenfor en vidergående skole og jeg er sikker på jeg var blå fra topp til tå etter badeturen. Jeg klarer etterhvert å stjele en "bestemorsykkel" men flyr over styret nedover en bakke og får knuser samtlige tenner.
Faen jeg har hatt flaks når jeg tenker meg om! Off!
Ja, du har igrunnen det.
Har noen selv...
Holdt på å kræsje med moped 2 ganger.
Kræsjet en gang i høy hastighet, kom uskadet ifra det...
Holdt på å falle ned en skråning når jeg klatret.
holdt på å bli påkjørt da jeg hoppet rett ut en vei.. En kamerat skulle "egentlig" følge med om det kom bil. Nå jeg var halveis i lufta suste en bil forbi i sikkert 80kmt. Hadde jeg syklet ett brøk dels sekund tidligere hadde jeg blitt truffet, når jeg tenker meg om. Hva pokker kameraten min tenkte på når han ikke gir beskjed. Skulle gitt han grisebank, men vi var ikke gamle..
Føler jeg har glemt noen ting..
Litt morsomt, jeg har ikke mye vinnerlykke etc. Men når livet stå på spill har jeg ofte vært heldig. Satser på at det varer livet ut.
Litt usikker på om tråden omhandler nær døden opplevelser som jeg tok opp nå. Eller emnet om dem som har opplevd å være klinisk døde og sett lys osv. Kan skrive litt om det og.
Viste dere at piloter som svimer av pga g-krefter ofte opplever å se en tunnel med lys i enden og andre tilstander som man hører folk som har vært klinisk døde opplever? Nå gjør du det.
Tar litt av "magien" fra dette emnet, selv om det er noen ting jeg ikke har funnet forklaring på.. Sopm ut av kroppen opplevelser der en pasient kan beskrive hva som har skjedd utenfor og mer når man ikke har vært bevisst..
Har noen selv...
Holdt på å kræsje med moped 2 ganger.
Kræsjet en gang i høy hastighet, kom uskadet ifra det...
Holdt på å falle ned en skråning når jeg klatret.
holdt på å bli påkjørt da jeg hoppet rett ut en vei.. En kamerat skulle "egentlig" følge med om det kom bil. Nå jeg var halveis i lufta suste en bil forbi i sikkert 80kmt. Hadde jeg syklet ett brøk dels sekund tidligere hadde jeg blitt truffet, når jeg tenker meg om. Hva pokker kameraten min tenkte på når han ikke gir beskjed. Skulle gitt han grisebank, men vi var ikke gamle..
Føler jeg har glemt noen ting..
Litt morsomt, jeg har ikke mye vinnerlykke etc. Men når livet stå på spill har jeg ofte vært heldig. Satser på at det varer livet ut.
Litt usikker på om tråden omhandler nær døden opplevelser som jeg tok opp nå. Eller emnet om dem som har opplevd å være klinisk døde og sett lys osv. Kan skrive litt om det og.
Viste dere at piloter som svimer av pga g-krefter ofte opplever å se en tunnel med lys i enden og andre tilstander som man hører folk som har vært klinisk døde opplever? Nå gjør du det.
Tar litt av "magien" fra dette emnet, selv om det er noen ting jeg ikke har funnet forklaring på.. Sopm ut av kroppen opplevelser der en pasient kan beskrive hva som har skjedd utenfor og mer når man ikke har vært bevisst..
Sist endret av sneipen; 13. juni 2009 kl. 07:00.
Sitat av sneipen
Viste dere at piloter som svimer av pga g-krefter ofte opplever å se en tunnel med lys i enden og andre tilstander som man hører folk som har vært klinisk døde opplever? Nå gjør du det.
Vis hele sitatet...
▼ ... over en måned senere ... ▼
Jeg har hatt en NDE et par ganger. Det føles som om kroppen letter og du går mot dette lyset. Begge gangene har vært etter to uhell.
Men det er mer som jeg ikke sier til enhver person, og som jeg syns er mer fascinerende. Og som jeg opplever regelmessig, spesielt etter å ha sovet 8 timer -og velger å sove litt lenger utover formiddagen. Når jeg sover på formiddagen skjer det ofte at jeg føler jeg går over i en annen dimensjon. Jeg snakker med mennesker jeg aldri har møtt før og blir fortalt ting jeg aldri kunne ha fantasert meg til. Her om dagen befant jeg meg i denne situasjonen, og møtte mange ansikter -hvor alle var med på å varsle min død. Det føltes ikke skremmende på noen som helst måte, men jeg ble ledet inn i forskjellige rom og fikk møte mange mennesker som skulle hjelpe meg når min tid var inne. Alle forklarte meg at så fort døden var et faktum så ville jeg få det enklere. Siden jeg har hatt liknende drømmer før så husker jeg at jeg aktivt prøvde å få et svar på hvorfor jeg opplevde dette, og hva min skjebne var. Til det fikk jeg som svar å se ned på magen min. Og det jeg så var masse brannsår. Så de sa i denne drømmen at jeg skal dø i en brann, men det skulle ikke skje i hjemmet mitt.
Tidligere har jeg brukt drømmene mine aktivt for å komme i kontakt med en nær slektning. Jeg har etter å ha drømt litt rart begynt å "kreve" ting mens jeg sover, som at jeg vil se min far. Og en drøm husker jeg svært godt ennå. Det var et folkemylder, hvor jeg hilste på flere avgåtte slektninger, og til slutt kom frem til den som betydde mest av alt. Etter dette møtet, hvor jeg fikk se at han hadde det bra, har jeg ikke opplevd noe liknende. Men det tok sikkert tre seanser med drømmeaktivitet før jeg kom så langt.
Mulig dette virker helt søkt for mange, men jeg er overbevist om at vi har kontakt med åndeverdenen mens vi drømmer. Mange av de drømmene jeg drømmer kan ikke relateres til noe av det jeg har gjort hverken dagen før eller tidligere, så hvor får hjernen disse impulsene fra?
Men det er mer som jeg ikke sier til enhver person, og som jeg syns er mer fascinerende. Og som jeg opplever regelmessig, spesielt etter å ha sovet 8 timer -og velger å sove litt lenger utover formiddagen. Når jeg sover på formiddagen skjer det ofte at jeg føler jeg går over i en annen dimensjon. Jeg snakker med mennesker jeg aldri har møtt før og blir fortalt ting jeg aldri kunne ha fantasert meg til. Her om dagen befant jeg meg i denne situasjonen, og møtte mange ansikter -hvor alle var med på å varsle min død. Det føltes ikke skremmende på noen som helst måte, men jeg ble ledet inn i forskjellige rom og fikk møte mange mennesker som skulle hjelpe meg når min tid var inne. Alle forklarte meg at så fort døden var et faktum så ville jeg få det enklere. Siden jeg har hatt liknende drømmer før så husker jeg at jeg aktivt prøvde å få et svar på hvorfor jeg opplevde dette, og hva min skjebne var. Til det fikk jeg som svar å se ned på magen min. Og det jeg så var masse brannsår. Så de sa i denne drømmen at jeg skal dø i en brann, men det skulle ikke skje i hjemmet mitt.
Tidligere har jeg brukt drømmene mine aktivt for å komme i kontakt med en nær slektning. Jeg har etter å ha drømt litt rart begynt å "kreve" ting mens jeg sover, som at jeg vil se min far. Og en drøm husker jeg svært godt ennå. Det var et folkemylder, hvor jeg hilste på flere avgåtte slektninger, og til slutt kom frem til den som betydde mest av alt. Etter dette møtet, hvor jeg fikk se at han hadde det bra, har jeg ikke opplevd noe liknende. Men det tok sikkert tre seanser med drømmeaktivitet før jeg kom så langt.
Mulig dette virker helt søkt for mange, men jeg er overbevist om at vi har kontakt med åndeverdenen mens vi drømmer. Mange av de drømmene jeg drømmer kan ikke relateres til noe av det jeg har gjort hverken dagen før eller tidligere, så hvor får hjernen disse impulsene fra?
Min nær døden opplevelse var når jeg var 16-17 år gammel.
Husker vi spiste frokost (sommerfeien, vi var på båten) oppe, og jeg sa at jeg skulle ut å klatre litt. Dette skjedde i Ramsø i Sverige.
Broren min spurte om han kunne være med, men jeg sa "Nei, det kan være farlig for deg". På det tidspunktet var han kun 11.
Gikk etter frokost, og fant en bratt fjellvegg i skogen som var omringet av masse skog og stubber. Begynte å klatre. Det hele begynte faktisk veldig bra.
Var vel omtrent halvveis, og tok en pause på en liten hylle som stakk 7-10 centimeter ut ifra fjellet da jeg så at skyene ble mørke, og tydelige tegn på at regn skulle komme.
"Faen", tenkte jeg. Om det begynner å regne må jeg stå her helt til fjellet har tørket, da det er utrolig glatt på fjellvegger. Om jeg sklei da ville jeg dette rett ned på stubbene som igjen muligens ville brekke, og for ikke nevne at den kunne penetrere deler av innmaten min også.
Fortet meg videre oppover fjellkanten, og var nesten helt oppe. Manglet bare én meter - maks. Da begynte det å regne. Regnet fosset ned fra himmelen.
Kjente jeg mistet taket og skled saktere og saktere nedover. Jeg begynte å tenke på hvordan jeg ville dø. Dette er det siste jeg får oppleve, tenkte jeg.
Begynte å rope. "Er det noen her?!" Ingen svarte. "Er det noen her, for faen?!" Hørte noe eller noen som tråkket i gresset over kanten til fjellveggen jeg klatret i. Det var broren min. Jeg ba han strekke ut hånden sin og hjelpe meg opp.
"Hvorfor?" svarte han.
"Hvorfor?!" svarte jeg tilbake. "Holder på å skli ned her, og trenger hjelp.
"Javel, da!" sa han med en litt morsk stemme tilbake.
Vi fant fort ut av hånden hans ikke var lang nok til å rekke én meter og tretti centimeter ned fjellveggen.
"Du drar meg med!!" Hørte jeg han rope.
For å ikke gjøre sånn at han får panikk og løper bestemte jeg meg for å slippe. Begynte å skli igjen. Denne gangen skled jeg mye lengre ned.
Nå var det intet håp, tenkte jeg nok en gang. Broren min hadde no chance in hell å få tak i meg nå. Verken med armer eller bein.
Regnet stoppet ikke, det fortsatte å pøse. Det siste jeg skrek til broren min før jeg datt ned var at han måtte hente hjelp.
Han forsvant over kanten for å hente hjelp.
Inni meg tenkte jeg "er det slik det skulle være?" "var det sånn jeg skulle dø?" "hvorfor idag, gud?"
Har alltid støttet The Big Bang teorien, men tenkte det nå var på tide å be, da jeg trodde jeg kun hadde sekunder igjen å leve. Jeg ba gud tilgi meg for mine synder, og takket han for livet han gav meg.
Jeg skled! Jeg datt ned! Jeg så opp mot himmelen idet jeg var på vei ned med ryggen først. Det var kanskje 10-15 meter.
Utrolig at jeg overlevde dette. På veien ned tenkte jeg på en kompis av meg som døde da han var 18 pga. overdose. Tenkte jeg skulle se han igjen nå. Tenkte også på en venns mor som hadde dødd. Hun hadde dødd av fall, fra tjue meter.
Det var da ikke så stor forskjell fra 10-15 meter, til 20, tenkte jeg.
I det jeg landet, kjente jeg store smerter. Alt ble svart, og jeg fikk "flashes". Føltes litt ut som jeg spilte Call Of Duty når de kaster flasbangs.
Virket som jeg så livet mitt i super fast forward på 10 sekunder. Deretter svartnet det.
Når jeg våknet opp igjen lå jeg på Ullevål sykehus. Brukket arm, bein og lårhals. Pluss noen ribbein.
Husker vi spiste frokost (sommerfeien, vi var på båten) oppe, og jeg sa at jeg skulle ut å klatre litt. Dette skjedde i Ramsø i Sverige.
Broren min spurte om han kunne være med, men jeg sa "Nei, det kan være farlig for deg". På det tidspunktet var han kun 11.
Gikk etter frokost, og fant en bratt fjellvegg i skogen som var omringet av masse skog og stubber. Begynte å klatre. Det hele begynte faktisk veldig bra.
Var vel omtrent halvveis, og tok en pause på en liten hylle som stakk 7-10 centimeter ut ifra fjellet da jeg så at skyene ble mørke, og tydelige tegn på at regn skulle komme.
"Faen", tenkte jeg. Om det begynner å regne må jeg stå her helt til fjellet har tørket, da det er utrolig glatt på fjellvegger. Om jeg sklei da ville jeg dette rett ned på stubbene som igjen muligens ville brekke, og for ikke nevne at den kunne penetrere deler av innmaten min også.
Fortet meg videre oppover fjellkanten, og var nesten helt oppe. Manglet bare én meter - maks. Da begynte det å regne. Regnet fosset ned fra himmelen.
Kjente jeg mistet taket og skled saktere og saktere nedover. Jeg begynte å tenke på hvordan jeg ville dø. Dette er det siste jeg får oppleve, tenkte jeg.
Begynte å rope. "Er det noen her?!" Ingen svarte. "Er det noen her, for faen?!" Hørte noe eller noen som tråkket i gresset over kanten til fjellveggen jeg klatret i. Det var broren min. Jeg ba han strekke ut hånden sin og hjelpe meg opp.
"Hvorfor?" svarte han.
"Hvorfor?!" svarte jeg tilbake. "Holder på å skli ned her, og trenger hjelp.
"Javel, da!" sa han med en litt morsk stemme tilbake.
Vi fant fort ut av hånden hans ikke var lang nok til å rekke én meter og tretti centimeter ned fjellveggen.
"Du drar meg med!!" Hørte jeg han rope.
For å ikke gjøre sånn at han får panikk og løper bestemte jeg meg for å slippe. Begynte å skli igjen. Denne gangen skled jeg mye lengre ned.
Nå var det intet håp, tenkte jeg nok en gang. Broren min hadde no chance in hell å få tak i meg nå. Verken med armer eller bein.
Regnet stoppet ikke, det fortsatte å pøse. Det siste jeg skrek til broren min før jeg datt ned var at han måtte hente hjelp.
Han forsvant over kanten for å hente hjelp.
Inni meg tenkte jeg "er det slik det skulle være?" "var det sånn jeg skulle dø?" "hvorfor idag, gud?"
Har alltid støttet The Big Bang teorien, men tenkte det nå var på tide å be, da jeg trodde jeg kun hadde sekunder igjen å leve. Jeg ba gud tilgi meg for mine synder, og takket han for livet han gav meg.
Jeg skled! Jeg datt ned! Jeg så opp mot himmelen idet jeg var på vei ned med ryggen først. Det var kanskje 10-15 meter.
Utrolig at jeg overlevde dette. På veien ned tenkte jeg på en kompis av meg som døde da han var 18 pga. overdose. Tenkte jeg skulle se han igjen nå. Tenkte også på en venns mor som hadde dødd. Hun hadde dødd av fall, fra tjue meter.
Det var da ikke så stor forskjell fra 10-15 meter, til 20, tenkte jeg.
I det jeg landet, kjente jeg store smerter. Alt ble svart, og jeg fikk "flashes". Føltes litt ut som jeg spilte Call Of Duty når de kaster flasbangs.
Virket som jeg så livet mitt i super fast forward på 10 sekunder. Deretter svartnet det.
Når jeg våknet opp igjen lå jeg på Ullevål sykehus. Brukket arm, bein og lårhals. Pluss noen ribbein.
Sitat av skumpa2009
...
Vis hele sitatet...
tror det skjer med de fleste. Når jeg har sovet lenge og veksler mellom å være våken eller sove kan jeg ofte dirrigere drømmene mye mer. Jeg har full kontrol over drømmen, ofte er folk jeg kjenner involvert.
Sist endret av hva; 24. juli 2009 kl. 11:02.
Har sett livet passere i revy et par ganger etter en kraftig smell eller etter jeg bevisst har holdt pusten som liten. Utrolig kraftig opplevelse som jeg ser flere andre beskriver svært likt min opplevelse. Sist gang dette skjedde var for et par år siden i en slosskamp hvor jeg etter hvert endte opp med bakhodet i en murtrapp. Da flashet bl.a. minner fra barndommen gjennom hodet. Husker spesiellt en ting, fra når jeg var ca 4-5 år og fikk smaksprøver på butikken når jeg handlet med min mor. Jeg husker også å ha sett "meg" fra en tredjepersonsvinkel, hvor jeg gikk på en slags livssti. Rett før jeg ble vekket husker jeg at stiene som var foran meg ble svakt visket ut, og ting som lå bak meg ble uthevet som om det var de tingene jeg skulle bli husket for hvis jeg døde.
At slike ting skjer synes jeg underbygger teorier om at det er større ting som skjer med sinnet når man dør
At slike ting skjer synes jeg underbygger teorier om at det er større ting som skjer med sinnet når man dør
▼ ... mange måneder senere ... ▼
hmm min værste opplevelse er nokk nesten drukning, hoppe fra en bru ned i en elv med strøm. skal svømme til overflaten blir tatt av en strøm, lungene trenger oxygen før jeg tror jeg dør, svømmer allt jeg kan oppover til overflaten (om viste seg og være neddover) treffer bunn..
hadde jeg vært 1halvt sekund lengre under vann hadde jeg sikker blitt med elva ned
en nesten utforkjøring med bil, kunne blitt ganske ille, skaftet av en fallende kniv i tinningen en gang. vill ikke tenke på hva som hadde skjedd om jeg fikk et knivblad i tinninga
ellers er jeg safe forhåpentligvis
hadde jeg vært 1halvt sekund lengre under vann hadde jeg sikker blitt med elva ned
en nesten utforkjøring med bil, kunne blitt ganske ille, skaftet av en fallende kniv i tinningen en gang. vill ikke tenke på hva som hadde skjedd om jeg fikk et knivblad i tinninga
ellers er jeg safe forhåpentligvis
|
|