Selvsagt blir man kritisert når man skifter såpass viktige meninger. Mange i venstre kunne aldri i livet tenkt seg i et samarbeid med FrP f.eks.

Et demokrati blir aldri 100% demokratisk. Da måtte man kunne stemt frem enkeltpersoner, ethvert forslag måtte blitt tatt opp, uansett tyngde etc.
Men, fler folkeavstemninger er ingen dum idé!

Alle partier er opent for hvem som helst! Meld deg inn, delta på landsmøter og vær med å endre poltikken til partiet. Det er jo noe av det mest morsomme med all politikk.

Du har muligheten til å stemmer på fylkespolitikere hvert 2. år og hvert 4. år er det stortingsvalg. Nå har vi et stortingsvalg og det ligger forresten an til at SV kommer inn og at Thorstein Dale fra rødt får en fot innom også.
Gode ting!

Fundert mye på det samme selv! Man kan vel ærlig talt ikke stemme på noen som kan mene ting for deg! I praksis kan de gjøre akkurat som de vil i 3 1/2 år og smiske med velgere resten av året.w

Jeg har en 2-3 partier jeg vurderer å stemme på til valget. Dette er netopp fordi jeg er enig med dem i en del saker, og uenig i andre. Leser man gjennom et partiprogram vil man alltids finne saker man er uenig i! Og når plutselig det store partiet ditt må sammarbeide med ett bittelite ett så blir det for mange fler.

Jeg lurer feks på hvor mange utenfor Oslo som ville ha en opera til 5mrd midt i byen her.

Er ikke folkeavstemninger demokrati i sin reneste form? At hvert eneste menneske har rett til å ta opp sitt eget lille, personlige problem kaller jeg individualisme, og det skiller jeg fra demokrati i min ordbok. Kanskje jeg tar feil - si i så fall fra.

Folk flest gidder ikke ta seg tid til å sette seg skikkelig inn i partiprogrammer, og mange gidder ikke stemme engang. Forventer du da virkelig at det gemene hop kommer til å bruke store deler av fritiden sin til å sette seg i allskens saker som må avgjøres? Nei takke seg til, jeg har andre ting enn å sitte hele dagen å lese politiske dokumenter og høre på tullete lovforslag.

Da tror jeg heller Platons idealstat er veien å gå...

ja, helt enig med OP. Alt for få saker i norge får folkeavstemning!

Feks. Krekar saken, perfekt folkeavstemningsmateriale

I så fall står jo du fritt til å ikkje stemme på dei ved neste val, eller konfrontere dei med brotne valløfter. Så det er i så fall på grunn av lavt engasjement i befolkinga, ikkje eit ibuande problem i representativt demokrati.

Man kan si det vil ta for lang tid med flere folkeavstemninger. Men det spørs da bare hvor kreativ man er?
Og at folk ikke er engasjerte nok, kjenner få som ikke bryr seg. Den jeg kjenner best er meg selv... La oss si at man må logge seg inn slik som man gjør når man skal på nettbanken, også kan man valgfritt lese en halv internet side og velge å utdype seg på noen Regjeringen.no sider. Sikkert hundrevis av andre måter å gjøre det på, handler det ikke bare om hvor mye man gidder å legge i det? Tross jeg personlig føler at dette ikke er norges sterkeste side.

Har dere glemt Direktedemokratene..? De stilte med lister i Oslo, Rygge og Moss ved kommunestyrevalget i 2003. Burde vel være ønskelig for mange å stemme på ting som foregår i sin egen kommune, men det gikk ikke spesielt bra med dem. Det er jeg glad for, all den tid de ikke hadde noen annen agenda enn direktedemokrati over internett. Man måtte jo ha fått med seg og stemt over hver minste filleting, og dessuten finnes det tusenvis av mennesker som ikke kan bruke en datamaskin i Norge.

Noe av det jeg ser på som en styrke ved direkte demokrati er nettopp at de som har en mening om en sak, og derfor er villige til å sette seg inn i en sak, er de som er med å bestemmer.

Hvis jeg ikke husker helt feil, så er gjennomsnittlig frammøte til folkeavstemninger i Sveits så lav som 41%. Viktige saker har selvsagt mye større oppslutning enn mindre viktige saker, og det synes jeg ikke nødvendigvis er dumt. Ta for eksempel en tenkt folkestemning om barnehager. Jeg ser ikke akkurat for meg at det er pensjonistene som kommer til å fylle valglokalene. Vi må huske på at retten til å stemme også er retten til å ikke stemme.

Det er flott at du tar opp Norges nærvær i Afghanistan når det kommer til direkte demokrati. For jeg mener det er noe galt når 20 årige jenter sitter bak våpnene i stormpanservogn å dreper i et land som aldri har gjort oss noe vondt. Og i tillegg tror at man er sendt dit av folket i gjennom stortinget som man kunne lese om i aftenposten.

At de som ikke gidder å bruke ett minutt på sette seg inn i en sak skal gidde å bruke tid på gå å stemme ser jeg heller ikke for meg. Og jeg tror vi skal være forsiktige med å kritisere det brede lag av folket, de er ikke så dumme man skulle tro. Det er jo faktisk folket som bestemmer hvem som sitter på Stortinget. Og hvis man klarer å ha en mening om hvem som skal bestemme, så klarer man vel å ha meninger hva som skal bestemmes.

En forsvarsallianse som tvinger Norge til å føre krig i et fjernt land som aldri har gjort oss noe. Vil man virkelig være alliert med et land som har stort ansvar for nesten alle kriger de siste tiårene.

Det kommer til å rase sammen igjen. Løse problemer i et krigsherjet land med å sende flere folk med våpen har jeg liten tro på.
De norske soldatene burde aldri vært der i første omgang. Jeg kjenner ikke til alle motstandsfolkene sin motivasjon, men alle er nok kun for å innføre teokratiet igjen. Mange tror jeg kjemper fordi deres land blir okkupert av fremmede hærstyrker.

Det store flertallet av norske soldater i Afghanistan er vel der på grunn av eventyrlyst og bra betaling.

Jeg er enig med de som skriver at vi må ha maaange flere folkeavstemninger her i landet... Skal vi først kalle oss et demokratisk land må vi gjøre det skikkelig!

Jeg tenker at et annet vesentlig element med direkte demokrati er mulighetene til å treffe de beste beslutningene. Underlig nok tenker de fleste at vi ikke kan være for flere folkeavstemninger - for folk er jo liksom så dumme! Tenk om alle skulle være med å stemme over saker som angikk dem, de kom jo bare til å være egoister og stemme irrasjonelt alle mann! FrP'erne kommer og fjerner bensinavgiften er skrekkeksempelet.

Det er to virkelig vemmelige holdnigner som ligger til grunn for en slik analyse, slik som jeg ser det. Nummer 1: Det later til at de fleste mennesker av en eller annen grunn tror de er mye smartere enn alle andre, og at hvis andre normale mennesker får lov til å være med å bestemme vil alt gå til helvete - for de kommer da ikke til å stemme rasjonelt! Men, si meg, hvor er det rasjonelle i en slik holdning? Er det rasjonelt å tro at du har svaret i din hule hånd? Er du sikker på at bensinavgiften ikke bør fjernes? Det er jommen ikke jeg! Kan da hende at den faktisk bør fjernes. Beats me. Det rasjonelle er å høre alle stemmer, og ikke tro at en selv er så evig mye bedre enn alle andre en spiser middag med og drikker seg fulle med. Så la oss ta saken opp til avstemning! Så blir blir det diskusjon i VG og Dagbladet og alt mulig.

Og hvis det viser seg at vi som er så livredde for å fjerne denne avgiften - Norge kommer jo til å gå i dass uten den! - har rett i vår frykt, så kommer det antakeligvis fram i mediene, alle de teite anti-avgifterne forandrer mening og vipps! Vi er finner en bedre løsning på avgiftsproblemet - fordi nå er saken oppe til debatt, nå kommer kloke hoder fram, nå går vi gjennom saken, nå er det ikke partikrig (hypotetisk), nei nå bygger vi fædrelandet!

Noe annet skikkelig irrasjonelt, er å tro at de på Stortinget kommer til å ta så mye mer rasjonelle beslutninger enn folket. Hæ? Hvorfor det? Er Stortingsrepresentanter moralsk overlegne vesner? Eller mentalt overlegne vesner? Jeg vil si nei. Men. Politikere er profesjonelle - de bestemmer i dyd av deres evne til å håndtere maktens redskaper, komitéarbeid osv., så de har nok en egen, spesielt god evne til å foreta beslutninger. Og det er forferdelig synes jeg. At beslutningsprosesser og informasjon holdes borte fra allmennheten, forkludres i vemmelig byråkratisk sjargong, og det eneste vi hører på politikere er valgpropaganda og ufyselige vittigheter. Jeg tror personlig at et samlet folk er bedre rusta til å ta beslutninger en et Storting (i enkelte saker, ikke alle) fordi de ikke har en absolutt (og irrasjonell) partitilhørighet; får informasjon fra flere kanaler; rett og slett er flere stemmer; har større klassevariasjon; engasjerer til stor debatt i alle medier; osv osv osv.

Og bare for å kommentere Krekar: Ja! La oss stemme om hvor vidt vi skal gå inn for å forandre internasjonal rett slik at vi får lov til å sende Krekar i døden! Da skal vi se hvilket annet perspektiv vi får på saken. I et hvert land som praktiserer direkte demokrati kan en ikke stemme over en sak som allerede er bestemt i lov. Si, hvis dere fikk innmari lyst til å karnøfle meg så kunne dere ikke ha samla inn 3000 underskrifter og fått meg banka opp via en folkeavsteming. Det er domstolene som tar seg av det; en enkeltpersons sjebne er ALDRI et politisk spørsmål, det strider mot hele vår liberale rettstradisjon. Samme med Krekar. Men om dere vil samle inn 3000 underskrifter for å fjerne kristen formålsparagraf i skolen, fjerne opphavsretten, bare bruke Linux i offentlige sekter, få vekk kontantstøtten, bygge høyhastighetstog - eller, for all del, stoppe all innvandring over flyktningkvota, så be my guest.

Så: Stem Venstre! [Dette er ikke partiets offisielle mening. Hele dette innlegget er min personlige mening.]

Marie Leonora: du overser det viktige aspektet med opplyste beslutninger. Stortinget har fagkomiteer, og partigrupper, som les gjennom og set seg inn i ei sak, og har det som jobb. Den vanlige mannen i gata har ikkje tid til å lese gjennom alt av saker på daglig basis, og har ikkje samme apparatet til å analysere informasjonen som partia har.

Difor er representativt demokrati eit gode stortsett: vi betaler nokon for å lese og settje seg inn i sakene på vegne av oss. Vi gir dei den tilliten at vi antar dei vil handle i våre interesser.

Så direkte demokrati kan føre til vanstyre fordi populisme vil få større innverknad enn det har i dag, når partia verkar som filter på avgjerdene.

Jeg ser ikke helt argumentet med populistisk vanstyre. Representativt demokrati kan da også føre til vanstyre. Groteske eksempler har vi fra Europa på 1930-tallet. Og her hjemme har vi hatt representativt jødeforbud, sterilisering av tatere og utviklingshemmede og politisk overvåkning. Og slik kan vi fortsette. Jeg sier ikke at slikt vil forsvinne med større innslag av folkelig medvirkning, men jeg ser ingen grunn til å tro at det blir fattet flere dårlige beslutninger.

Og et viktig poeng som jeg føler jeg må gjenta, Slashdot, er at det representative systemet ikke er så representativt. Systemet kan jo selvsagt gjøres mer representativt (f.eks. gjøre det like lett for små partier å bli valgt inn på Stortinget som de store osv), men jeg mener at mer deltagelse fra innbyggerne er veien å gå.

Men du har et poeng, og det er at den jevne innbygger ikke har tid til å sette seg inn i saksdokumenter osv. Men hvor mye man skal vektlegge dette er en annen sak. Det går jo diskusjoner om aktuelle saker på internett, fjernsyn og i avisene hvor folk kan være med å diskutere og får argumenter i alle mulige retninger.

For all del, men antisemmitismen var i større grad enn det er framstilt som i historiebøkene folkemeininga - jøder var faktisk (og er tildels) hata over deler av verden, og t.d. Russland har framleis rimeleg sterk antisemmitisme.

Så eg trur ikkje i stor grad at det vil bli vesentleg betre, ei heller vesentleg verre med direkte demokrati i direkte groteske retninger.
Nei, det er ein balansegang mellom representasjon og sikre eit styringsdyktig storting. Stor fragmentering av nasjonalforsamlinga kan føre til politisk kaos, der ingen får danna regjering. Italia har jo hatt det problemet frå tid til annan.

Den balansegangen vil slå urettferdig ut i en del tilfeller, og det er eit offer vi må gjere med dagens system for å få det til å fungere optimalt i mine auge. Sjølv om eg svært gjerne skulle sett Raudt på tinget.
Det går diskusjoner, men få er involvert i samtlige diskusjoner, og det er varierande kor god innsikt folk har i saker, og eg er skeptisk til grunnlaget dei har for å meine noko. Det er rett og slett ein risiko for at ein ender opp med å stemme det motsette av det ein meiner.

I tillegg legg ein mykje makt i hendene på byråkratiet som utformer spørsmåla det skal stemmast over: utforminga av spørsmålet kan ha rimeleg mykje å sei. Eg hugsar eit eksempel fra USA, der spørsmålet var såpass forvirrande stilt at få faktisk forstod kva ja og nei betydde.

Det er også eit problem med direkte demokrati at ein anten må gå til valurnene ofte, eller ofre anonyme val. Ein av grunnsteinane i dag er at ingen kan finne ut kva du stemte. Det ivaretar dagens stemmeordning veldig godt (den har eit par andre svakheiter, men det er ein annan diskusjon) - sjølv om eg vil bevise kva eg stemte så er ikkje det så lett. Eg får ikkje ha med meg nokon inn i stemmeavlukket, og konvolutten skal vere lukka etter det.

Val via internett, som enkelte har foreslått, tillet altså kjøp og sal av stemmer, fordi det kan stemmast mens andre ser på, utan noko form for kontroll. Og kor vanskeleg trur du det hadde vore å kjøpe ein del tusen stemmer for eller imot noko? Skremmande enkelt er eg redd... Og med mange røystingar ville eit problem bli låg deltaking tipper eg, slik at relativt få røyster i ei retning kunne få stor innverknad.

Man må selvsagt finne en balansegang på hvor ofte man har valg. I USA er det gjerne slik at de har en valgdag i året. i Norge kunne det tenkes å ha valgdager to ganger i året i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet.

Det er vel heller ikke meninga at man skal delta i alle diskusjoner og ha meninger om alt, akkurat som at man heller ikke nødvendigvis må stemme ved hver folkeavstemning.

Og selvsagt skal spørsmålsformuleringa være slik at det skal litt til for å ikke skjønne hva som blir spurt om. Ellers kan det vel ikke kalles et demokrati.

Det finnes hauger med offentlige utredninger og stortingsmeldinger om bruk av Internett i demokratisammenheng.

Det er heller ikke til å komme vekk fra at det faktisk er mange personer i dette land som er politisk tilbakestående. Jeg kjenner mange mennesker som sier at "æææh, alle skatter og avgifter er bullshit, jeg vil gi av mine opptjente penger til staten" og som samtidig har utsagn som "frivillige organisasjoner trenger mer penger!" "politiet får alt for lite ressurser!" og "hvorfor gir vi ikke mer penger til eldreomsorgen?"

Skal slike mennesker (som jeg tror det faktisk er svært mange av) få bestemme, blir dette fort et ganske utrivelig land. Det første året ville det riktig nok blitt et paradis uten skatter med helt ekstremt god velferd, men når man oppdager at man ikke bare kan finne opp mer verdier, går det skeis. Det er en grunn til at vi velger ledere som bestemmer på et høyere plan enn oss, når store mengder av folket ikke vet hva som er sitt eget beste.

Er det noget parti du vil si deg 100% enig med? Selv så er jeg feks enig med FRP når det gjelder ting som personlig frihet, at vi ikke må straffe folk som skaper arbeidsplasser osv, mens jeg er imot dem når det gjelder en god del av dems økonomiske politikk, og direkte blind støtte til USA og Israel. Er også ganske enig med høyre, da de er mer moderate, men når man ser på ruspolitikken dems så tåler jeg den ikke. Jeg liker venstres rusmiddelpolitikk, mens jeg ikke liker en del av de andre sakene dems.

Jeg synes USA har en grei linje når det gjelder "direkte demokrati" Ved lokalvalg settes det opp en liste ved så så mange saker å velge mellom. Noe sånt kunne vi jo hatt i Norge og. Hvis man hadde så så mange underskrifter så ble det en avstemning om det ved nærmeste valg. Dog så blir det jo litt vanskelig om vi skal forby noe i Oslo, mens det er lovlig i Akershus.

Direkte demokrati har et hull i skroget, som aldri kommer til å forandre seg. Ola Nordmann har ikke på langt nær nok innsikt i de store politiske spørsmålene til å kunne bidra til å komme frem til en riktig avgjørelse. Jeg kjenner for eksempel ingen 18åringer som har innsikt nok i makroøkonomi til å kunne ha en mening om hvordan statsbudsjettet skal se ut. Tanken om folkeavstemning er god nok i seg selv, men i hvilke spørsmål skulle man kunne ta i bruk direkte demokrati, og hvor går eventuelt grensen for hva "folket" burde bestemme, og hva politikerne skal bestemme seg imellom?

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article411604.ece

Jeg husker også en gang en meningsmåling der det kom fram at den jevne FRPer er tilhenger av mer skatt for de rike, så et skrekkscenario med skattenekt ser jeg ikke for meg.

Sånt blir jo allerede praktisert. Noen byer har f.eks. skjenkestopp klokka 2, andre klokka 3. Og jeg husker for noen år siden at det var forbudt å selge pølser (men ikke hamburger) mellom klokka 2 og 3 på natta i Kristiansand, men ikke i nabokommunene. (teit byråkratisk regel, ja, men det illustrerer poenget)

Et vedtak, gjort gjennom kommunal folkeavstemning eller kommunestyre kan jo selvsagt bare gjelde innenfor kommunens forvaltningsområde.