Hos meg starta det sånn smått etter 3 uker helt rusfri og da var det mange år siden sist jeg hadde vært så lenge uten rus. Men hodet var i forandring i kanskje 1-2 år etterpå. Sikkert individuelt ettersom hvor lenge man har holdt på.

Det hjelper heller ikke være rusfri om du ikke gjør noe med det som trigger rusbehovet.

Men det som ledet deg inn i rusmisbruk var jo en smertefull "normaltilstand", var det ikke?


Med fare for å bruke et svulstig språk.

Har lest historien din, og jeg må si at jeg synes den er imponerende. Fra "søplejunkie" til profesjonsstudie psykolog? Var det ikke slik?

Du fullførte behandling ved Terapautisk Samfunn. Phoenix Haga, var det ikke? Kun vært i døgn en gang? Det holdt?


Føler du avslutter med en så enorm cliffhanger. Alle emosjonelt ødelagte narkomane bare SIKE! Dette var alt. Du kan slutte og ruse deg, for da har du ikke rusproblemer lenger.

Det blir ikke noe bedre. Det blir bare verre.



Prøvde og redigere innlegget, men det hadde tydeligvis gått for lang tid.



Jeg antar nå at de tyngre deltakerne i rusmisbruk bruker i en slik grad for å kompensere, eller avlede.

Og de aller fleste hadde jo ikke havnet der, hvis de hadde hatt den balasten.



Men når jeg puster dypt inn, og mentaliserer, så vet jeg at alle kan nyttiggjøre seg av endringer i rusmønster, behandling og handling.



Dette livet er til tider som å være fanget i en fornøyelsespark i bakvendtland ved elven Styx.

Når jeg endelig har blitt bevisst nok til å innse at jeg like gjerne kan prøve en annen karusell, siden jeg på ulikt vis ender tilbake i denne jammerdalen, så er det som om skjebnen bare, snur opp ned på ting jeg har tatt for gitt, og sett på som bankers 100 %

Melding til alle reisende:

den metaforiske Loopen uten sitteplass eller holdepunkt vil nå dra deg baklengs inn i alt du ikke trodde var mulig.

Du er fullstendig alene, og du vil åpenbart aldri makte dette.

Siste stasjon er absolutt kvalme og konstant terror i fullstendig frysposisjon.

Det var et svært ærlig og oppriktig spørsmål og jeg skjønner at dette opptar plass i toppen.

Jeg har aldri slitt med rus selv, så akkurat når det gjelder rus kan jeg ikke si noe fornuftig. Men jeg har jo en haug greier jeg forsøker å endre i mitt liv. Ting som har satt så dype spor gjennom livet at det meste i forhold til disse problemene skjer på autopilot. Tenkehjernen blir på et vis frakoblet og jeg jobber mye med teknikker og distraksjon for å koble "tenkehjernen på igjen".

Er jeg oppmerksom og raskt nok ute, kan sudoku, kryssord eller sjakk fungere helt fint. Ting som gjør at jeg må bruke tenkehjernen og som krever nok konsentrasjon til at ikke hodet går i fri dressur. Er jeg for sen til at det virker så forsøker jeg grunning, telle farger i rommet, banking/tapping på armer og ben eller om jeg er hjemme eller i trygge omgivelser så reiser jeg meg og gjør forskjellige balanseøvelser.

Fortsatt må jeg klare å være bevist på at nå skjer det igjen, nå må jeg reagere og gjøre øvelsene. Om jeg ikke rekker det så er jeg rett i tankekjør, flashback og til sist dissosiering og full apati.

Jeg tror og håper at dette er en mengdetreningssak, som gradvis vil automatiseres.

Dette er egentlig teknikker for traumer og ptsd, men grunnen til at jeg lister dem er at jeg kom i snakk med et par på alternativ jul som nå var ex junkier. De hadde over ett år som nyktre og selv om bare den ene hadde ptsd så gjorde de øvelsene sammen og det viste seg at når de bevist tok kontroll og styrte hodet over på noe konkret som krevde konsentrasjon så "glemte" de russuget. De spilte mye dataspill sammen og wordfued el noe slikt.

Så kanskje du kan finne dine ting som du liker å drive med og som krever litt innsats og se om det hjelper også deg?