Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  84 8647
Vi har ikke tollmurer mot de fleste utviklingsland.
Sitat av Halalgeir Vis innlegg
Okei, da har Murloc kommet med en verdi "landsbygda" har, nemlig at den er en del av "Den Norske Kulturen". Er bidraget til "Den Norske Kulturen" verdt 20 milliarder? Sansynligvis ikke så jeg venter på flere ting som gjør det verdt å bruke så mye penger på å opprettholde den...
Vis hele sitatet...
Oljefondet er på over 3088 milliarder kroner og øker med 5700kr/s. I fjor var oljefondet på ca 2600 milliarder kroner. Sett ut i fra denne sammenhengen: visst faen er den norske kulturen verdt 20 milliarder! Skal vi sitte igjen som en idenitetsløs befolkning som utelukkende er sentrert i storbyer?
Sist endret av Pinneknurk; 27. april 2011 kl. 22:51.
Dette må være spøk! Skal vi i et land med så mye dyrkbar jord måtte handle kjøtt fra Botswana, agurker fra Nederland og korn fra Russland? Ta deg en tur på nærmeste supermarked og se litt på grønnsakene... Jeg har handlet kjøttdeig fra Botswana en gang, der fant jeg ei menneskenagl.

Jeg vil ha mulighet å sette meg i bilen å kjøre under en time for å kjøpe meg en hel sau som jeg vet nøyaktig hvor har beitet, kjøre innom ei lokal grønnsaksbu å handle gullrøtter som 5 timer tidligere fortsatt stod i jorda og ta med meg et brett med nyvarpede egg i forskjellige størrelser og farger. Jeg ønsker KVALITETSRÅVARER, det finner du ikke i disken på Rema, men der hvor det dyrkes og produseres! Jeg ønsker å starte dagen med et glass iskald melk uten at jeg trenger å engste meg over hvordan hygienen og kontrollen i det landet den er produsert er.

Vi har i Norge råd til å subsidiere landbruket, men jeg er enig i at 60% (har ikke sjekket kildene på dette) er høyt. Jeg tror heller vi må se på driften av mange gårdsbruk og ikke minst de store matvareprodusentene. Det har i det siste blitt fokusert en del på dette i media og jeg håper dette kan bidra til et mer bærekraftig landbruk og høyere kvaliet på matvarene. Ønsker du ferske kvalitetsråvarer, eller hermetisert paprika og frossent kjøtt?
Fittesatananarkikommando
Cadex's Avatar
Donor
Når man ser utfordringene verdenssamfunnet står foran – med en svært plausibel prognose for økning i kornprisene*som på sikt kan føre til nærmest doble matvarepriser allerede innen utgangen av 2011 – er jeg heller for å skape et bæredyktig norsk landbruk enn å rigge det ned. Vi kan dessverre ikke si at vi er et selvforsynt land når det kommer til mat, akkurat som mange andre land er vi pr idag ekstremt avhengig av importvarer for å klare oss.

Men: Der jeg er enig med trådstarter er at landbruket må støttes smartere: Vi kan ikke fortsette å subsidiere 20 mrd årlig på spilt melk. Nå er jeg ingen agronom, og skal ikke påberope meg å kunne så ekstremt mye om hvordan gårdsdrift i praksis fungerer – utover det jeg har erfart på en sommer som gårdsgutt – men som alle andre steder i samfunnet må vi begynne å se på en helt basis supply-and-demand-modell. Oppfordre bøndene til å skape verdier. Vi – staten – kan gjerne subsidiere bøndene, men da må det være produkter vi kan ha godt av. Enten produkter vi trenger nå – eller være framsynte og se hvordan norsk landbruk kan påvirke våre vaner.

Eksempelvis eksperimenterer Statoil med geotermisk energi, enda de godt kan drille etter olje i enda en del år. De ser etter framtidens energibehov. Hvis vi da vet at matvarer vil bli ekstremt dyre, at kornprisene vil gå opp og slå ihjel mange land som er ekstremt avhengig av importerte matvarer for å overleve, burde ikke norsk landbruk også gå samme retning?
Ville beholdt landbruket på bakgrunn av at det gir oss større tilknytning og kontroll over hva vi får i oss. Dessuten skaper det en nærhet til naturen og kontroll over bruk av areal i norge.
Dessuten, hva om det bryter ut krig eller naturkatastrofer i importlandene? Om det blir en energikrise som hindrer transport og tilførsel av varer? Mye som kan skje over kort tid, så like greit å ha et sikkerhetsnett å falle tilbake på.
Du sier at 20mrd er mye, men har du sett den totale BNP`en til Norge eller? Sakset fra Wikipedia:

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 415,9 mrd US$ 2010, Verdensbanken
Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Norge

At vi bruker under 1% av vår ekstremt høye BNP på jordbuk ser jeg ikke som et problem.
Anbefaler for øvrig denne dokumentaren til ettertanke:
http://www.youtube.com/watch?v=LF15YAvT9G0
Sist endret av RadioSlave; 27. april 2011 kl. 23:54.
Tror ikke du forstår det økonomiske systemet, alt i verden kan ikke gå med overskudd, noe av vitsen med skatter, subsidier og sysselsetting er å skape et samfunn, ikke å la 80% av innbygerne være fattige mens 10% lever i overflod.

Tenk på bomselskapene f eks, det er i utgangspunktet _INGEN_ fremmedgjøring, de som sitter i de kassene kan like godt få trygd og spille bingo, men at dem har en jobb å gå til, hvor man drar fordel av å være serviceinstilt, skaper tilhørighet og gjør at individet føler seg nyttig.
Multi-dysfunksjonell
somnium's Avatar
det er helt meningsløst å regne penger når det er snakk om livskvaliteten og friheten mange føler de har utenfor storbyene.

om man skal ta teorien din/forslaget ditt seriøst så kan man liksågreit regne på hvor mye man sparer om alle bor i f.eks SLIKE.
Sist endret av somnium; 27. april 2011 kl. 23:58.
Hertugen av Dvask
Screwdriver's Avatar
Virker som de fleste tente på alle plugger når de leste innlegget, og tok helt av.

Halalgeir er, såvidt jeg har skjønt, ikke for å halshogge alle utenfor en storby, rive alt av hus i naturen og plante trær der i stedet. Er vel mer en ide om å slutte å prøve å opprettholde en kunstig bygd som på ingen måte er levedyktig. Så lenge "Bygdene" klarer seg uten sugerøret nedi statskassa kan de bo hvor de vil.

Selv syns jeg absolutt vi burde minske subsidene til jordbrukerene, men langt ifra jage de fra kornet sitt.
Er det på tide å legge ned den norske bygda?

Det er overskriften på tråden, ikke "Bør vi, og hvordan, omlegge jordbruket i Norge?"

Det er stort sett bare superkule byfolk som ser på bygda som bønder, resten av oss vet at det er langt mer enn det.

20 mrd, hva er det da? Jeg er sikker på at vi kan finne 100 folk i Oslo som til sammen lurer unna slike summer i skatt per år. Føkk blåruss, det er folk som jobber for pengene vi vokser av.
Sitat av Halalgeir Vis innlegg
Okei, da har Murloc kommet med en verdi "landsbygda" har, nemlig at den er en del av "Den Norske Kulturen". Er bidraget til "Den Norske Kulturen" verdt 20 milliarder? Sansynligvis ikke så jeg venter på flere ting som gjør det verdt å bruke så mye penger på å opprettholde den...
Vis hele sitatet...
Jeg er absolutt for en skikkelig gjennomgang i subsidieringspolitikken, slik at vi blir sikrest mulig på at vi ikke bruker mer penger enn nødvendig, og at pengene blir brukt fornuftig. Det er tydelig at noe er galt når vi overproduserer melk på den måten vi gjør, for eksempel, og et større innslag av supply-and-demand-modellen hadde nok vært på sin plass – det bør ikke være en menneskerett å få starte som melkebonde når det ikke er marked for det. Men jeg mener kultur er et større poeng enn du ser ut til å være enig i, og tror du glemmer av alle pengene som brukes på kultur andre steder. Vi kan jo sammenlikne med noen andre statlig betalte, og bynære, kulturposter:

Operahuset: Kostet 4,278 milliarder å bygge, og mottar i overkant av 500 millioner i statsstøtte hvert år.

Nytt Munch-museum: Kostnadsramme for nybygg er på 1,6 milliarder.

Nye Deichmanske bibliotek: Kostnadsramme på 1,1 milliarder.

Nye Holmenkollen: Byggekostnad på over 1,8 milliarder.

Dette er bare et bittelite utsnitt av hva man har bare i Oslo, og vi nærmer oss allerede 10 milliarder pluss driftsutgifter. Sammenliknet med "kulturandelen" av de 20 subsidie-milliardene, blir saken straks mindre ille.

Selv synes jeg dyrevernhensyn, miljøhensyn, og matsikkerhet er enda viktigere enn det rent kulturelle, og er villig til å subsidiere landbruket eller betale mer for maten, men det er selvsagt ufornuftig å betale mer enn nødvendig, og jeg vet at en del områder trenger innstramminger – mangel på sikring av husdyr på beite, for eksempel, medførte bare i 2010 en statlig kostnad på 132 millioner kroner.
Sist endret av Provo; 28. april 2011 kl. 11:20.
Sitat av Halalgeir Vis innlegg
Nå velger jo definitivt de alleraller fleste mennesker i Norge å oppfostre ungene sine i en by så... Agrumentet ditt med valgfriheten vi har til å bosette seg hvorsomhelst har jeg allerede nevnt, og det er et godt argument, men jeg kommer fremdeles ikke bort ifra at jeg syns prisen er høy.
Vis hele sitatet...


Skjønner at du mener det. Det er hvordan du kan mene det jeg sliter med å forstå, da jeg mener det absolutt er verdt det nettop på det grunnlaget at folk får bestemme i større grad hvor de vil bo.

Du har rett i at mange oppfostrer barn osv i byer. Dette er fordi de MÅ bo i byer nettop pga. lite arbeidsplasser på bygda. Å fjerner man gårdsbruket blir det enda mindre arbeidsplasser, som da fører til at færre kan bosette seg der, uansett hvor mye de vil.

Bare jeg kjenner mange som gjerne vil bo på bygda men som må flytte inn til byene fordi det blir for dyrt å pendle. Så om staten skulle kutte ned på støtten til landsbygda ville dette tvinge en enda større del av befolkningen til å bo i byer selv om de ikke vil, å det minner svært lite om demokrati spør du meg.
jamen yolo da.
luni's Avatar
Har bygdefolket så mye mindreverdighetskomplekser at de ikke kan diskutere uten å rakke ned på dem som bor i Oslo? Ingen med vettet i behold tror vel landet hadde gått rundt av primærnæring alene, og dessuten finnes det litt flere steder enn "bygda" og Oslo hvor det bor folk.
Jeg har slettet en hel haug med innlegg her. Skjerpings, alle sammen.
Experientia docet
UrbanFreak86's Avatar
Jeg bor på Hamar men jeg er usikker om dere mener at det er bygda eller ikke.
Jeg bor svært sentralt og liker meg godt på Hamar.
Setter jeg meg i bilen så tar det cirka 5min til jeg er i det typiske bondeland.

Å det er en frihet jeg liker godt.
For de av oss som har vokst opp med store hus, mange valg muligheter, stort landskap så vil den over urbanheten som enkelt storbyer i Norge har. Gjøre at vi vil prøve og unngå og bosette oss på slike steder som lider av over urbanhet.
Hvorfor i all verden vil jeg bosette på meg i et slikt nabolag hvor den finnes hundre vis av like hus som ligger på rekke og radd. Å vær dag så drar alle til jobb kl 0800 og kommer hjem igjen kl 1600.

Det er mange pluss faktorer på "bygda" kontra Oslo.
Bygda =
Billigere og bo.
Større frihetsfølese.
Hyggeligere mennsker.
Jeg blir ikke tilbudt dop værgang jeg går hjem igjen fra byen.
Vesentlig lavere kriminallitet.
Ingen ghettoer.

Oslo =
Lettere og få jobb.
Større uteliv.
Det er alltid noe action på gang.
10x ganger bedre kollektiv transport.

Jeg finner det svært skremmende at mange av dere vil tvinge folk til og bo i storbyer.
Det er at virkelig ikke alle som vil ha et slikt storby liv.
Kjempestor kriminalitet, bandekriger, ghettoer, over priset boliger, bare mass og stress, høy forurensing.
Det er virkelig fine greier, ikke akkurat.
Sist endret av UrbanFreak86; 28. april 2011 kl. 22:58.
Sitat av UrbanFreak86 Vis innlegg
Jeg bor på Hamar men jeg er usikker om dere mener at det er bygda eller ikke.
Jeg bor svært sentralt og liker meg godt på Hamar.
Setter jeg meg i bilen så tar det cirka 5min til jeg er i det typiske bondeland.

Å det er en frihet jeg liker godt.
For de av oss som har vokst opp med store hus, mange valg muligheter, stort landskap så vil den over urbanheten som enkelt storbyer i Norge har. Gjøre at vi vil prøve og unngå og bosette oss på slike steder som lider av over urbanhet.
Hvorfor i all verden vil jeg bosette på meg i et slikt nabolag hvor den finnes hundre vis av like hus som ligger på rekke og radd. Å vær dag så drar alle til jobb kl 0800 og kommer hjem igjen kl 1600.

Det er mange pluss faktorer på "bygda" kontra Oslo.
Bygda =
Billigere og bo.
Større frihetsfølese.
Hyggeligere mennsker.
Jeg blir ikke tilbudt dop værgang jeg går hjem igjen fra byen.
Vesentlig lavere kriminallitet.
Ingen ghettoer.

Oslo =
Lettere og få jobb.
Større uteliv.
Det er alltid noe action på gang.
10x ganger bedre kollektiv transport.

Jeg finner det svært skremmende at mange av dere vil tvinge folk til og bo i storbyer.
Det er at virkelig ikke alle som vil ha et slikt storby liv.
Kjempestor kriminalitet, bandekriger, ghettoer, over priset boliger, bare mass og stress, høy forurensing.
Det er virkelig fine greier, ikke akkurat.
Vis hele sitatet...
Etter min definisjon er ikke Hamar "bygda". Langt i fra. Med "bygda" mener jeg plasser som er bebodd ene og alene fordi de som bor der blir subsidiert. Plasser som i dagens samfunn strengt tatt ikke har livets rett sett fra et økonomisk ståsted.

Et aspekt ved miljøargumentet som ikke har kommet opp er jo at det i aller høyeste grad er mer miljøvenlig å bosette folk i byer. Den økte utgiften ved mer import av mat vil muligens utlignes i utslipskutt på andre områder som nasjonal varetransport, det faktum at man i byene bor på mindre areal og en mye bedre utviklet kollektivtransport.

Og bare så det er klart; Hvis jeg går ut døra er jeg i løpet av 5 minutter i et område hvor jeg kan vandre i en uke før jeg igjen treffer på en bygning. By betyr ikke automagisk betongjungel. Svært få byer i norge har slike områder og man skal ikke langt unna down-town Oslo før man finner boligområder på samme nivå som i svært mange andre byer i landet.
Sist endret av Halalgeir; 28. april 2011 kl. 23:44.
Du har ikke tatt i betraktning at byer krever oppsamling av søppel, mens på bygda finnes der som regel et ikke-syntetisk økologisk system som er innarbeidet over tid, noe plassen i byen ikke tillater.
Vet ikke om dette er nevnt enda (har ikke lest gjennom alt her), men jeg synes det allerede virker som at stadig flere folk flytter ut av distriktene og inn i byene. Her jeg bor, i Tinn kommune, bodde det på 60-tallet nesten 10.000 innbyggere. Nå er det i underkant av 6.000. Om det er slik andre steder vet jeg lite om, men Tinn kommune kan ikke være eneste plassen hvor dette er tilfelet.
Sist endret av Eplekjekk; 29. april 2011 kl. 00:07.
Sitat av fxxked Vis innlegg
Du har ikke tatt i betraktning at byer krever oppsamling av søppel, mens på bygda finnes der som regel et ikke-syntetisk økologisk system som er innarbeidet over tid, noe plassen i byen ikke tillater.
Vis hele sitatet...
Tja, nå har jo til og med Kristiansand, med sine snaut 70k innbyggere bygget søppelforbrenningsanlegg, noe Oslo har to av. Hvorfor la all den søpla gå til spille på landet mener du vel? For her i byen blir sølpa enten gjennvunnet gjennom kildesortering eller så blir den energigjenvunnet i forbrenningsanlegg som blant annet varmer opp leiligheten min... I kjøkkeskapet har jeg egen dunk til: papir, plast, mat, metall, glass og restavfall.

Og hva mener du egentlig med et ikke-syntetisk, økologisk system? Gamle rustne bilvrak som står i hagene eller på lovene og til slutt ender opp som støv som gir kuene det jerntilskuddet de trenger? Eller oljetønnene med gammal spillolje fra traktoren som står langs elvene og smører fiskegjellene?
Sist endret av Halalgeir; 29. april 2011 kl. 00:17.
Poenget mitt er at stort sett så klarer moder jord den jobben bedre enn mennesker, så lenge folketettheten ikke blir like høy som i en by.
Norge er et lite-stort vakkert land, kunne aldri tenkt meg å bytte ut friskluft og norsk natur med trafikk kvalte byer med alt for store kulturelle forskjeller. Men som en løsning for studenter ol. ser jeg fordeler med å bo i by, men ikke en eldre herremann med barn. Da er skogen en bedre venn én mørke gater.
Sitat av fxxked Vis innlegg
Poenget mitt er at stort sett så klarer moder jord den jobben bedre enn mennesker, så lenge folketettheten ikke blir like høy som i en by.
Vis hele sitatet...
For et samfunn på 1100-tallet kanskje, men ikke i dag. Vi produserer mye mer enn det som blir nedbrutt i naturen. Enkelte ting brytes ned så sakte at vi er tjent med resirkuleringen byene kan tilby.

Sitat av Wikipedia
Plastic six-pack holder rings: 450 years
Diapers and sanitary napkins: 500-800 years
Vis hele sitatet...
Det kommer selvsagt an på flere faktorer, og jeg støtter meg ikke helt på disse tallene, men det gir en viss pekepinn.

Vi blir ikke kvitt byene, og heller ikke produksjonen av noen av disse varene, følgelig er det (for meg) best å gjenvinne det søplet vi kan.

Sitat av vangen2k Vis innlegg
[..]men ikke en eldre herremann med barn. Da er skogen en bedre venn én mørke gater.
Vis hele sitatet...
Dette går da helt fint i byen. Barna kan bare låses inne i en kjeller. It's been done
Sitat av Halalgeir
Et aspekt ved miljøargumentet som ikke har kommet opp er jo at det i aller høyeste grad er mer miljøvenlig å bosette folk i byer.
Vis hele sitatet...
Har du da tatt spredning med i beregningen? Selv om den totale forurensningen går ned, er den også konsentrert på et lite område, noe som har en sterk negativ effekt. Du har høyere nivåer av CO2, NOx, ozon på bakkenivå, svevestøv fra asfalt osv, som påvirker det lokale miljøet og menneskene som bor der i mye større grad enn om dette hadde vært spredd utover et større område.

Sitat av Halalgeir
Den økte utgiften ved mer import av mat vil muligens utlignes i utslipskutt på andre områder som nasjonal varetransport, det faktum at man i byene bor på mindre areal og en mye bedre utviklet kollektivtransport.
Vis hele sitatet...
Utslippskutt på nasjonal varetransport vil være minimal, om i det hele tatt eksisterende, og i det store og hele uvesentlig, da den totale forurensningen vil øke betraktelig. Grunnen til den nasjonale transporten vil forbli rimelig lik, er at du kun ender med å måtte kjøre maten fra byene og ut til bygdene, i stedet for fra bygdene og inn til byene.

At man bor på mindre areal er ikke i seg selv nødvendigvis positivt, av årsaker nevnt over. Det ideelle vil nok være en mellomting mellom å ha alle i konsentrerte områder og å ha alle spredt uniformt gjennom landet – og å si noe sikkert om hvilken side av det ideelle punktet vi befinner oss er ganske vanskelig.

Kollektivtransporten finner jeg heller ikke å være et godt poeng. Du presiserer at dette ikke gjelder "vanlige" bygder, men områder hvor det er en samfunnsøkonomisk belastning å ha folk boende, og dette begrenser seg selv da til områder hvor det nærmest utelukkende bor bønder. Disse bøndene arbeider der de bor, og er per i dag ikke avhengig av daglig transport. Flytter man de inn til byene, derimot, blir de avhengig av daglig transport, og da er det faktum at de kan reise kollektivt kun noe som gjør situasjonen litt mindre ille, men likevel langt fra bedre enn den var i utgangspunktet.

Sitat av fxxked Vis innlegg
Poenget mitt er at stort sett så klarer moder jord den jobben bedre enn mennesker, så lenge folketettheten ikke blir like høy som i en by.
Vis hele sitatet...
Det er jo bare tull. Stort sett all annen søppel enn kompost og enkelte typer papir tar det "moder jord" ekstremt lang tid å bli kvitt. Man trenger søppelfyllinger og gjenvinningsanlegg uansett, men disse kan selvsagt være i mindre skala eller dekke større områder i mindre tettbebygde strøk.
Her skiller jeg ut plast fra matinnpakking fra husholdningsavfallet, og da har jeg ikke mer søppel. Spiser ikke så ofte hermetikk; der kan jo bli metall noen ganger, men har jo også noen panteflasker, selv om brus og ølkonsumet er beskjedent.
Sist endret av fxxked; 29. april 2011 kl. 10:54.
Dette er en ikke enkelt egentlig!
- Har jeg (oss andre *ikke bønder*) bruk for dem?
Nei, det har vi ikke.
- Har bønder bruk for bønder?
Ikke egentlig, de bare "utkonkurrerer" hverandre!

Hvorfor er de her da?
Hvis vi hadde vært en full kapitalistisk stat så ville vi nok ha kvitt oss med bønder, men kun fordi du og jeg ikke har bruk for bøndene akkurat nå vil ikke si at vi i senere tid ikke vil ha bruk for dem!

Vi kan gå mot det mer ekstreme, men ikke så uvanlig som folk faktisk tror!
- Matsult, hvis det oppstår en hungersnød i Europa så vil land flest importere så mye som mulig og eksportere så lite som mulig. Når alle land da har denne metaliteten/tankegangen så må det tys til egenproduksjon av varen som trengs. Derfor er mener jeg det er godt med norskprodusert melk, selvom de får 60% av produksjonen dekket av staten! (Hvis jeg ikke så feil på talla du viste på førsteposten).

La oss tenke da at vi hadde masse fransk melk i norske hyller, så finner bøndene i frankrike ut at de vil streike fordi de er misfornøyd med noe. Streiken varer i en uke, da vil Norge være uten melk i en uke? o.O

Derfor er ennå jordbruksproduksjonen ennå en viktig del av samfunnet... Selvom vi er på vei mot et globalt internasjonalt marked så kan vi aldri være for avhengige av noen!

Se f.eks. på Russland, hver gang de vil demonstrere sin makt så skrur de av gassrørene sine og Ukraina og store deler av Europa blir "slått" ut. Uten å vite noe stort om dette, så ser det ut som om Ukraina ikke har særlige muligheter til produksjon av elektrisitet. De er alt for avhengige av den russiske gassen da, uten muligheter for å klare seg selv på egenhånd!

Hvis vi da ser på Norge og Frankrike eksemplet en gang til, så ville vi fått det samme problemet. Norge produserer ikke melk o.l. fordi det ikke er økonomisk gevinst i det. Frankrike produserer fordi de tjener på det, men nå har Norge blitt avhengig av fransk melk! Får vi ikke vår franske melk (så kan vi gå videre til andre land som produserer) så har vi ikke melk på bordet. Hvis franskmenn plutselig skal være imot Norge, fordi de ikke liker et eller annet med f.eks. politikken og en "boikott" startes, så sliter vi igjen!

Så hva er da problemet her?
Problemet er ikke at vi har landbruk, problemet er at bønder produserer mer enn det som trengs!
- Hvordan kan dette løses?
Jeg vil tro at å gi en bonde en viss kvote ville vært det beste. Du kan produsere så og så mye melk, ikke en dråpe mer!

"Ja så urettferdig dette er mot oss bønder da", javel sier jeg, så bytt yrke da.

'Helt random tall'
La oss si vi har 1000 bønder her til lands. 100 av dem driver med melkeproduksjon.
100 bønder produserer la oss si 100tonn hver, hvert år.
Norge trenger kun 4000tonn melk hvert år, altså 6000tonn går til utenlandsk salg.

Dette er et resultat av en "dum-snill" politikk... Bønder får subsidier for å drive på med produksjonen, men de produserer ALT for mye og vi må da eksportere det vi har til overs, (som er en utgift i seg selv) men vi må også selge det for en mye lavere pris!

Hadde melk blitt importert, så ville nok staten ha funnet på noe som grunnlegger en høy nok avgift til at prisen hadde blitt ca. den samme som den er idag. Så prismessig tror jeg ikke det ville spilt all verdens forskjell!

For å få stykket til å gå opp, så måtte vi ha "sparket" over 50% av bøndene, så ville de som var igjen fått tjent seg en slant, samtidig som Norge ennå har sin jordbruksproduksjon!

Men hva skjer da med de bøndene som blir sparket? De må jo evnt. flytte/finne seg en ny jobb. Dette tar tid og koster masse penger for både bonden og staten.

NAV vil bli fylt med bønder og somalere da! Og det siste dette landet trenger er ennå flere på NAV (sier ikke at de som er der, ikke fortjener pengene), men det beste i en velferdsstat er å ha høyest mulig sysselseting. Dette får vi ikke ved å sparke bønder og sende dem til NAV!

Om-skolere dem koster tid og penger, disse to tingene er ting et menneske aldri vil få nok av.

Så kanskje det ikke er så dumt å ha bøndene der de er nå!
-Ingen er misfornøyd med norsk melk? Den smaker godt o.s.v.
-Ingen ønsker økt arbeidsledighet?

Da er det bare å beholde alle bøndene som det er idag! Kanskje stramme inn på dem litt, eller øke avgiftene litt hos Tine (og ikke øke avgiftene hos oss forbrukerne, for det er vi som finansierer melka vi drikker tross alt -.-).

Så JA TIL Bønder!
Sitat av fxxked Vis innlegg
Her skiller jeg ut plast fra matinnpakking fra husholdningsavfallet, og da har jeg ikke mer søppel. Spiser ikke så ofte hermetikk; der kan jo bli metall noen ganger, men har jo også noen panteflasker, selv om brus og ølkonsumet er beskjedent.
Vis hele sitatet...
Og hvordan mener du "moder jord" skal håndtere all den plasten? Og metall, glass, tekstiler, isopor, lyspærer og elektronisk avfall, for å nevne noe? Dette må samles opp og helst enten resirkuleres eller brennes. Det er ikke noe "moder jord" fikser på egenhånd, selv om du skiller plast fra matavfall i søppelskapet, og selv om du sprer søpla utover et større område.
Sitat av Ivar Vis innlegg
Tekst
Vis hele sitatet...
Bare for å opplyse deg så må bønder kjøpe kvoter når det gjelder levering av melk. Overproduserer man melk så er det her melk som man bare kan slå ut, man får ikke betalt for det uansett. Kan bare slenge med at kvoter for melkeproduksjon er knall dyrt og.
Sist endret av ivioynar; 29. april 2011 kl. 11:40.
Problemet er at vi rett og slett er for mange på denne jordkloden, og alle og enhver skulle holdt til på et bruk hvor de kunne dyrka mat til seg selv og de rundt seg, fra hånd til munn. Slik jeg ser det er dette eneste måten å styre "verden" på.
Prisen på landbruksvarer er for lav i Norge. Om vi hadde satt opp prisene ville bøndene hatt mer igjen for hver gris, ku osv. Videre må man ta med at kortreist mat er miljøriktig mat, så om vi skulle lagt ned landbruket og importert ville vi fått en miljøkonsekvens. Det hadde også vært positivt på den måten at det hadde blitt mindre overvektige folk her i landet. Det blir på en måte samme prinsipp som hvis man skrudde bensinprisen opp noe avsindig, folk hadde kjørt mindre og staten hadde tjent mer.
Sitat av Fyllerør Vis innlegg
Problemet er at vi rett og slett er for mange på denne jordkloden, og alle og enhver skulle holdt til på et bruk hvor de kunne dyrka mat til seg selv og de rundt seg, fra hånd til munn. Slik jeg ser det er dette eneste måten å styre "verden" på.
Vis hele sitatet...
Jordbruks samfunnet for ca 8000 år siden altså? Smarting du..
Funket ikke det da?
Bare en liten kommentar ang gjenvinning fra en som bor ganske langt utpå bygda.

Her i kommunen har de plassert en avfallstasjon ganske sentralt, her kan man kjøre alt av glass/metall/papp og andre store ting som ikke får plass i de 4 - 6 forskjellige plastdunkene enhver person har utenfor huset sitt, som også er matsøppel, papp og rest (gjenvinning på landsbygda? Jøss).

Bare fordi det er på bygda betyr ikke det at alle går rundt å heller olje i elvenen (se første post), vi fisker i de.
Vi vet å ta vare på jorda vi å, om kostnadene/utslippet for å kjøre maten produsert i utkantene er for store kan lille Norge se å bygge jernbanespor som går litt lengere enn til Narvik.
- Utgift.
- Nye tog går.
- Mindre veislitasje av tungtransport - lykkelig beboere.
- Mindre utgifter til forbedring av vei.
- ?
- Profit.
Sitat av murloc Vis innlegg
Jordbruks samfunnet for ca 8000 år siden altså? Smarting du..
Vis hele sitatet...
Du slenger på for 8000 år siden fordi? Dette er tull...
Kunne godt tenke meg en begrunnelse for hvorfor jeg er "smart"..
Sitat av Fyllerør Vis innlegg
Problemet er at vi rett og slett er for mange på denne jordkloden, og alle og enhver skulle holdt til på et bruk hvor de kunne dyrka mat til seg selv og de rundt seg, fra hånd til munn. Slik jeg ser det er dette eneste måten å styre "verden" på.
Vis hele sitatet...
Dette er ikke noe problem.
Mer enn halvparten av all mat som dyrkes på verdensbasis, kastes. Det meste før det havner på middagsbordet. Dette ifølge FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO. I Norge er vi blant verstingene. Vi kaster mat for 11 milliarder kroner - hvert år.
http://nettopp.uin.no/article/2946

Vi kastet i 2003 så mye som 500 000 tonn mat.
http://www.nrk.no/programmer/tv/fbi/3038302.html

Og på årsbasis utgjør spiselig matavfall som kastes totalt 300 000 tonn i Norge (tall fra 2011). Det vil si at vi kaster omtrent 60% for mye mat.
Dessuten vil det gi store miljøgevinster å kaste mindre mat.
http://www.fastfood.no/id/47654.0

7/10 kaster maten før den er utgått på dato.

Fra norske dagligvarebutikker kastes det ca. 850 tonn ferske egg hvert år som er fullt spiselige, men som må kastes fordi EU har fastsatt regler om maksimum 28 dagers holdbarhet for egg.
Vis hele sitatet...
Før vi innførte disse reglene var eggene stemplet med holdbarhetsdato som var mye lengre. Eggene har ikke endret seg.
http://www.fastfood.no/id/47654.0

Det betyr at vi med dagens produksjon kunne mettet dobbelt så mange som vi gjør i dag.
Og mange andre land har det som i Norge (kaster for mye mat).
Det er ingen overpopulasjon på jorden, om man prioriterer riktig.

Til slutt vil jeg bare legge til at jeg er 100 % i mot trådstarters ville forslag.
Sist endret av Grimdoc; 30. april 2011 kl. 10:35.
Landbruket er en herlig ting så det er sagt. Det er klart det er mye mat som kastes og ikke blir nyttegjort men, jeg vil si dette er produkter som ikke er foredlet slik de bør. Jeg veit hva min rolle er her i verden og jeg klarer meg, lite stress og prøver å gi så mye som mulig tilbake til samfunnet så jeg har en god samvittighet
Ut i fra dialogen her so virka det for at somme ville mene at alle som bur uanfor storbyane er bønder, eg bur i ei "vestlandsbygd innerst i en fjordarm" som det vart kalla her tidligare i tråden en komune som har ca 7000 inbyggarar .

Denne bygda har lange tradisjonar for jordbruk i forskjellige former (alt kjøtt som blir solgt gjennom rema 1000 er fra dette distriktet) , bygda har og lang tradisjon for bussproduksjon ( ca alle bussar i norge har karoseri fra denne bedrifta)
15 min biltur fra sentrum av bygda ligger det en møbelfabrikk som produserar ekkornes møblar for fleire hundre mill i året, årlig er det ca 1million turistar som kjører igjennom bygda mykje pga det unike kulturlandskapet som er bygd opp og velikehaldt av husdyr som har beita sine i fjordarmane sidan vikingtida.

Her er en klesindustri som er bjøndt å bli veldig kjent som har opphav her ( moods of norway, ricco vero, skogstad)

I tilleg kan eg nevne idretstjerner fra langrenn og fotball som er/har vore på internationalt toppnivå (Tore-Andrè Flo, Jostein Flo, Tarjei bø)

Personlig synst eg ikkje det er dårlig for en gjeng bønder...