I 1930 kom økonomen John Maynard Keynes med en spådom; Ved århundrets slutt ville teknologien ha kommet så langt at arbeidsuken i vestlige land ville være på 15 timer.

Teknologien har kommet, men arbeidsuken har stikk i strid med spådommen blitt lengre og mer intens, utbrent og tidsklemme er blitt hverdagsord og arbeidsproduksjonen har bortimot fordoblet seg i og med kvinnenes endring fra husmor til arbeidstaker. Unger slenges nå inn i barnehagen fra de er ett år slik at mor og far med begynnende magesår kan haste til jobben sin og løpe i hamsterhjulet fra 08.00 til 16.00, lydige slaver i sjelløse jobber hvis eneste funksjon er å skape overskudd og profitt for aksjeholderne.

Gitt valget mellom mer fritid og økt konsum velger vi utrolig nok økt konsum hver eneste gang, Å si noe slikt som at man ikke ønsker å arbeide 100% samt overtid er i Norge og resten av vesten bortimot ensbetydende med å ha dårlig moral. Da er man Han/Hun som ikke gidder å være med og dra lasset. Samtidig får man bøker på markedet som "The top five regrets of the dying" av den australske sykepleieren Bronnie Ware som har jobbet i åresvis med palliativ pleie av døende. Samtlige menn hun passet på deres siste ferd angret dypt på at de hadde jobbet så mye og gått glipp av store deler av sine barns oppvekst samt samliv med sin ektefelle.

Så hva hendte med Keynes utopi? Teknologien har som sagt kommet. Der det før tok 100 mann for å produsere en dings tar det nå en mann for å produsere 100 dingser ved ett knappetrykk, og denne mannen er allerede på vei mot å bli faset ut for roboter. feks. hos Foxconn som produserer Iphone, hvor man nå er i gang med å fase ut arbeidsstokken med en million roboter.

Så hva jobber vi med? Denne rapporten fra den Amerikanske stat gir oss en pekepinn http://www.bls.gov/opub/mlr/2006/03/art3full.pdf

Link som forklarer jobb-kodene: http://www.hist.umn.edu/~rmccaa/ipum....html#clerical

Oppsummert sier den at vi i løpet av det siste århundret har sett en dramatisk reduksjon i forhold til mennesker som arbeider som hushjelp/hustjener, som arbeider i industri og som arbeider med jordbruk. Til gjengjeld har proffesjonsyrker, administrative yrker, sekretæryrker, salg og reklame samt service-yrker økt fra 1/4 av arbeidsstokken til 3/4 av arbeidsstokken.

Utvilsomt trenger det moderne samfunn økt tilførsel av noen av disse yrkesgruppene, ingeniører, leger, vitenskapsmenn etc. Men hvor mange markedsførere trenger vi? Hvor mange butikksjefer? Hvor mange PR-arbeidere og aksjehandlere? Hvor mange byråkrater og administratorer? Hva i all verden skal vi med folk som tilbyr pedikyr på hunder eller døgnåpen levering av pizza? Forretningsadvokater viss eneste bidrag til samfunnet er å utnytte smutthull i skatteloven for profitthungrige selskaper? Listen fortsetter i det uendelige.

Vi har i vår vekstbaserte økonomi og med vårt evige mantra om arbeid som livets største lykke skapt en rekke unødvendige tullejobberjobber og stillinger bare for å holde vekstøkonomien og forbruket i gang. Et forbruk som er i ferd med å tømme jordens resursser og skape klimakrise. Hva pokker skal vi egentlig med PR-arbeidere av typen Pølse-Hansen som tjener millioner i året på å pushe makt på tvers av velgernes interesser? Ikke minst, hvorfor tjener Pølse-Hansen millioner på sine overfladiske tjenester mens sykepleiere og hjemmehjelper går for lut og kaldt vann? Hvorfor i all verden aksepterer vi en livsstil hvor vi jobber ræva av oss for å skape profitt for de 0,7% parasittene på toppen som eier 41% av verdens rikdom når vi egentlig ikke trenger det? En livsstil som gjør oss så utkjørte at vi drar hjem, krangler med kona, får ungene i seng og doper oss ned med to glass rødvin og paradise hotell mens vi gleder oss til å endelig drikke oss ordentlig dritings til helgen? En livsstil hvor vi aldri slutter å klage over hvor dårlig eldreomsorgen tar hånd om bestemor på aldershjemmet, når vi kunne jobbet mindre og dratt på besøk til bestemor slik at hun får litt kvalitetstid?

Noe er alvorlig galt her, mønsteret må brytes. Det er der borgerlønn kommer inn.


Borgerlønn/basic income er en ide som har eksistert en stund, men svært få har satt seg inn i teorien bak borgerlønn. På hele freakforum inneholder kun ni tråder ordet borgerlønn, hvorav den eldste som en kuriositet er startet av meg selv. Et talende eksempel på hvordan man kan skifte standpunkt i løpet av en tiårsperiode http://freak.no/forum/showthread.php...t=borgerl%F8nn

Borgerlønn er i sin essens et system hvor du som borger får en garantert inntekt av staten som ideelt skal dekke dine primærbehov. Staten setter ingen krav til hvordan du skal bruke disse pengene. Du får pengene uavhengig av om du jobber eller ikke, om du er fattig eller rik. Det finnes enkelte forskjellige modeller for dette.

Borgerlønn er en politisk blokkløs ide. Både venstre og høyresiden har sansen for ideen om borgerlønn selv om ingen av sidene har tatt steget for å gjennomføre prosjektet. Selveste Richard Nixon foreslo faktisk i sin tid å innføre garantert minsteinntekt for samtlige amerikanere, vanskelig å tro når man ser på dagens republikanske politikk.

Venstresiden liker borgerlønn fordi det effektivt vil fjerne fattigdom og gi inntektsmessig utjevning.

Høyresiden liker borgerlønn fordi man kan kutte ut enorme utgifter til byråkrati (Tenk lønnsutgiftene til NAV) samt at borgerlønn kan stimulere til økt innovasjon og grundervirksomhet siden mennesker har en fast inntekt i bunn som sikrer deres tilværelse selv om bedriften ikke letter fra bakken.

La oss se på noen av de få eksemplene som finnes hvor man har hatt prøveprosjekter med borgerlønn.

I den lille byen dauphin i Canada fikk alle som levde under fattigdomsgrensen garantert inntekt fra staten i årene 1974-1978, siden staten ønsket å finne ut hvordan dette ville påvirke arbeidsmoralen. Ingen krav ble stillt i forhold til bruk.

Resultat:

-De eneste som jobbet mindre var nybakte mødre og tenåringer. Tenåringene slapp å jobbe for å forsørge sine familier, noe som førte til at flere bestod videregående. De nye mødrene fikk anledning til å være hjemme med sine barn.

-De som jobbet kunne nå ta seg råd til å vente med å jobbe til de fikk en jobb de trivdes med.

-Innleggelse på sykehus ble redusert med 8,5 %. I hovedsak på grunn av nedgang i bilulykker, vold i hjemmet og mentale lidelser. En stor besparelse i statens helseutgifter, man kan spekulere i hvordan statistikken hadde slått ut om eksperimentet hadde fått fortsette.

http://sociology.uwo.ca/cluster/en/PolicyBrief10.html


I Namibia har organisasjonen BIG gjennomført et borgerlønnseksperiment sammen med den Namibiske stat over to år, fra starten av 2008 til slutten av 2009. I et ruralt område fikk 930 personer 100 namibiske dollar hver pr. Måned (Ca. 12 $), med ingen krav om hva de skulle bruke pengene til. Analyseringen av eksperimentet er ikke fullført enda men de foreløpige resultatene er:

-Prosenten av undervektige barn i området sank fra 42 % til 10%, dropouts på skolen gikk fra 40 % til bortimot 0%.
-Andelen av befolkningen som var engasjert i inntektsbringende arbeid gikk fra 44% til 55%, som dermed skapte flere arbeidsplasser og økte befolkningens kjøpekraft som gav grobunn for flere småbedrifter.

http://www.bignam.org/Publications/B...report_08b.pdf


Et prosjekt ble startet i rurale områder av India i 2011. Prosjektet er ikke fullført enda, men viser foreløpig svært lovende resultater i forhold til ernæring, helse, utdanning og økonomisk infrastruktur.


Det hadde unektelig vært svært interessant å se hva som hadde hendt hvis man prøvde et borgerlønnseksperiment i et representativt Norskt område. Hva ville bli effekten om planetens mest feterte middelklasse plutselig fikk borgerlønn? Det vi kan se fra de få eksperimentene som er blitt utført er:

-Bedre helse/minskede helsekostnader.

-Bedre mental helse.

-Flere fullfører utdanning.

-Man kan ta seg råd til ikke å ta en hvilken som helst drittjobb, minstelønn på walmart ville raskt blitt utryddet.

-Lokal økonomi og infrastruktur blir forsterket.

Av teoretiske fordeler kan man utlede:

-Massiv nedgang i byråkrati som administrerer forskjellige sektorer av velferd.

-Omveltning av lønnsstrukturen. De jobbene som i dag er vitale men lavtlønnede yrker vil få en lønnsmessig oppsving siden man ikke lenger er nødt til å ta jobben for å overleve. Sliterjobber som sykepleier, hjelpepleier, søppeltømmer etc.

-Oppblomstring i gründervirksomhet i sektoren små og mellomstore bedrifter.

-Et menneskevennlig arbeidsklima.

-Mer frivillig virksomhet og samfunnsengasjement.

-En plausibelt global borgerlønn vil virkelig røske opp i ting siden man da ikke kan ha fattige produksjonsarbeidere i U-land på luselønn. Mange forbruksvarer vil stige i pris og dermed naturlig begrense konsumerismen. Tenk globalt, lev lokalt vil bli en aktualitet når det ikke lenger lønner seg for Rema1000 å importere ørret fra Chile for å selge i frysedisken.

Det finnes en rekke finansieringsmodeller for borgerlønn. Jeg skal ikke kjede deg med å gå gjennom dem alle, men en skal du få. Milton Friedman (som ellers er svært så glad i kapitalisme) foreslo blant annet en såkalt negativ inntektsskatt. Dvs. At hvis du tjener under en estimert grense vil staten supplere din inntekt til du ligger på denne grensen. Eksempel: Månedlig gjennomsnittsinntekt er satt til 20.000 kr, men du tjener bare 7.000 kr. Staten vil da gi deg de resterende 13.000 kr. Over gjennomsnittsinntekten kan du tjene så mye du vil under progressiv beskattelse. Folk vil fortsatt ha muligheten til å bli rike, men den enorme skjevfordelingen av landets rikdom vi i dag ser i store deler av verden vil ikke ha mulighet til å finne sted. Igjen, det er virkelig ingen vits i at 0,7% av planetens befolkning sitter på 41% av rikdommene. Det er tvert imot ganske sykt. En annen som var for en form for borgerlønn/garantert minsteinntekt var den fremste representanten for den Østerrikske skolen, Friedrich Hayek, som ellers markerte seg som markedsliberalist, antikommunist og sterk kritikker av den Keynesianske velferdsstaten

Uansett, å ha som mål å legge opp en fullstendig plan for økonomisk implementering av borgerlønn ligger milevis unna denne postens ambisjoner. Alt blir bare teori. Veien blir til mens vi går, men at veien vil være befattet med alvorlige endringer i vår økonomiske tankegang kan man neppe betvile.

Ønsker du å lese om teori for sosial og økonomisk implementering er det rikelig anledning til å slå seg løs her hos basic income earth network: http://www.basicincome.org/bien/index.html eller Global income http://www.globalincome.org/English/...ic-Income.html

Vi er overmodne for en revolusjon i vår globale økonomi. Den som enda ikke ser at dagens system med evig økonomisk vekst ikke kan fortsette går med kvadratmeterstore skylapper. Den som ikke ser at dagens fordelingspolitikk av rikdom på sikt vil føre oss til en moderne utgave av den Franske revolusjon er blind. Den vestlige verden er midt i en finansiell krise som ser endeløs ut, hvor vi har flyttet bortimot hele vår produksjonskapasitet til Asia og nå lever av å tilby hverandre service og administrasjon samt produksjon av noen få luksusvarer. Vi trenger simpelthen ikke hele Europas befolkning i arbeid, men arbeidsmantraet er den største faktoren i den ekspanderende vekst og forbruksøkonomien.

Det er lenge siden kapitalismen har rettferdiggjort seg selv. Kapitalismen på sitt beste var i tråd med den europeiske modellen ment å sikre velferd, bekjempe fattigdom og støtte opp under demokratiet. Den feiler i økende grad på alle tre. Den Amerikanske versjonen orker jeg ikke snakke om, graden av epic fail som er på gang der bør være åpenbar for alle med et snev av innsikt i økonomi. De eneste argumentene som gjenstår for å fortsette vårt nåværende økonomiske paradigme er moralske.

1. Arbeid er bra.
2. Du må betale gjelden din, derfor er arbeid bra.

Jeg skal ikke gå inn i den rollen skapelsen av stadig ny gjeld spiller i vekstøkonomien i denne posten av frykt for å flyte helt ut. Det får holde å si at skapelse av stadig ny gjeld har en essensiell rolle.

Å tilby borgerlønn er å stole på folket. Mer eller mindre sier man: «Her har du penger til å leve, vi stoler på at du finner noe verdifullt å bruke tiden din på». Selv hadde jeg sannsynligvis tilpasset økonomien min og jobbet maks 50 %, brukt mer tid på studier av zen og meditasjon, politisk aktivisme og endelig fått viet litt ordentlig tid til dagdrømmene mine om å skrive bøker.

I Sveits skal de i løpet av to år ha lovforpliktet folkeavstemning om borgerlønn for alle på 2500 franc (litt over 16.000 kr) månedlig etter at aktivister samlet inn de nødvendige 100.000 stemmene. De skal forøvrig straks stemme over 1:12 initiativet, lovfesting av at den dårligst betalte i ethvert selskap skal ha en minimumsårslønn tilsvarende det selskapets best betalte tjener på en måned. Du verden hva jeg hadde gitt for å få Sveitsisk folkedemokrati i Norge.

Samtidig er BIEN Europa i disse dager aktive med å samle inn 1 million underskrifter slik at borgerlønn under lov må bli drøftet i Europa-parlamentet.

Det er sikkert mye mer jeg kunne sagt, og mye jeg har glemt. Det utvilsomt mest omstridte punktet er finansieringsmodellen. Enkelt og greit; Har vi råd? Det er et spørsmål som er for stort for meg til å svare på, men igjen, veien blir til mens man går. Et annet argument imot er at mange tror folk flest bare vil sette seg på ræva og glane på tv, de eksperimentene som er gjort taler imidlertid imot dette.

Implementering av borgerlønn er et radikalt tiltak, en omseggripende omstrukturering av hele vårt økonomiske system og tankegang. Om borgerlønn er svaret på alle våre problemer? Neppe. Om vi kommer et godt stykke på vei og kan skape en mer menneskevennlig og plausibelt klimavennlig økonomi? Desidert.

I borgerlønn ligger en spire til den økonomiske revolusjonen vi så sårt trenger. Vår sivilisasjon er klar for et nytt utviklingstrinn.

Bli med og støtt en voksende global bevegelse.

De som leser den Norske månedlige utgaven av Le Monde diplomatique har nå fått novemberutgaven i Posten.

Månedens forsidetema: Brutaliteten bak bøkene.

Artikkelen er skrevet av en Fransk undercover-journalist som jobbet på en av Amazons distribusjonssentraler i Europa. En av tingene han avdekker er at noen må betale prisen for de billige bøkene du kjøper. Amazons lagerarbeidere er underbetalte ufaglærte europeere på korttidskontrakt som busses inn til Frankrike og Tyskland. Amazon går systematisk inn for å legge sine distribusjonssentraler i områder som har lav sysselsetting og samtidig er i nærheten av trafikale knutepunkter. Fagforeningsvirksomhet blir aktivt motarbeidet og lønningene bryter systematisk Tyske lovfestede minstelønnstariffer. Arbeiderne som busses inn bor under kritikkverdige forhold. Amazon er nå i gang med å bygge en ny stor sentral i Polen for å ytterligere presse ned sine kostnader.

«Jaja, de har i det minste jobb.» Tenker du kanskje. Greit nok, men saken har flere sider. Den Franske bokhandlerforeningen har regnet ut at en lokal bokhandler skaper 18 flere arbeidsplasser enn en nettbokhandel med samme omsetning. Regnestykket viser at for hver tiende million Amazon omsetter legges 33 arbeidsplasser i lokale bokhandler ned. Amazons ekspansjon gjør altså at vi går i minus i arbeidsplasser. De arbeidsplassene som legges ned er gode arbeidsplasser, med varierte arbeidsoppgaver og kundekontakt i faste stillinger. Når de 33 arbeidsplassene er lagt ned erstattes de av noen få sjelløse og hektiske lagerarbeidsplasser på Amazon. Amazon har faktisk i sitt interne reglement at alle individuelle ansatte kontinuerlig skal forbedre sin arbeidsinnsats i en evig jakt på å presse ned kostnader og øke effektivitet. Veksten i forbruk er stikk i strid med hva man skulle tro altså ikke med å skape flere flere arbeidsplasser. Sentraliseringen som pågår for å presse ned prisene og skape profitt er tvert imot med på å ødelegge lokal infrastruktur og minske arbeidsmuligheter.

Utrolig nok blir det enda festligere. Det er bare et spørsmål om tid før Amazon ytterligere vil redusere sin arbeidsstokk. De kjøpte i 2012 et selskap som utvikler roboter, Kiva systems, for 775 millioner dollar. I skrivende stund holder de på å utvikle roboter som skal ta over mesteparten av Amazons lagervirksomhet og massivt redusere Amazons behov for arbeidskraft og lønnskostnader.

Hva vet du om dette?
Slik jeg ser det har jeg en meget anstendig lønn pr. i dag. Nå jobber jeg også ræva av meg, men jeg gjør det fordi jeg liker jobben og mener at arbeidet jeg gjør er viktig. Hadde lønna blitt redusert med 30%, så hadde jeg fortsatt jobbet på samme vis og regnet meg selv som heldig å være. Dersom jeg hadde fått den samme summen med penger, uansett hva jeg hadde gjort, så hadde jeg gladelig gjort jobben jeg gjør gratis. Dersom jeg hadde fått dobbelt opp med lønn, så ville oppusningen av huset mitt gått litt fortere og jeg ville ha eid mer verktøy, men jeg hadde virkelig ikke gjort de store endringene i livet. Skal ikke si noe bombastisk om hva jeg hadde gjort med overskuddet, men jgeg hadde et nøkternt forbruk før jeg begynte å tjene penger, og jeg har et nøkternt forbruk nå.

Må innrømme at jeg liker idéen til TS, men jeg frykter at den er ugjennomførbar. Videre, så vil dette trolig ha uforutsette konsekvenser. Jeg vil derfor ikke kaste meg på og si at dette er en fantastisk idé som vil løse alle våre problemer selv om jeg er helt enig i at vår samfunnsmodell er fucka og at dette høres fint ut. Men, verdt å forske mer på.

Det er imdilertid én ting som gjør at dette uansett ikke komemr til å skje på veldig, veldig lenge. Som TS skriver:
Det gjør de ikke. Våre surt erhvervede borgerrettigheter undergraves systematisk og mengden ugjennomtenkte og repressive tiltak som vedtas på løpende bånd er skremmende. Videre ser vi at i store, viktige saker, så respekteres ikke folkets vilje. Stjerneeksempelet her er EØS; først hadde vi to folkeavstemninger hvor folket stemte nei til EU. De stemte ikke nei fordi det ville være utålelig å måtte sende en delegasjon til Brussel, men fordi de oppfattet det som et utålelig tap av egen suverenitet. Denne ble i praksis fjernet likevel med EØS, og denne ble innført uten folkeavstemning. Man kan selvsagt være enig eller uenig i viktigheten av EØS. Poenget mitt er at våre politikere har lang tradisjon i å ikke stole på folket. Det overstyrer folket, overprøver folkets avgjørelser, og gjør det de kan for å skape mer kontroll og mindre frihet. Å kjempe for lønn er jo en flott sak, men først bør man kanskje prioritere å få igjen friheten?

Jeg har ikke argumentert for at tredjepart skal avgjøre hvilke tilbud som har livets rett. Det jeg argumenterer for er et system hvor det på sikt vil bli for dyrt å tilby varer og tjenester til forbruk som vi egentlig ikke trenger, og dermed vil store deler av støtteindustrien som tilbyr disse varene og tjenestene dø ut . PR-arbeidere og forretningsadvokater er et ekstremeksempel, jeg sier ikke at akkurat disse vil dø ut som rase, men ved å gjøre det vanskeligere å akumulere penger og skape gigantbedrifter siden man ikke lenger kan skvise arbeidskraften vil det bli mindre etterspørsel. Videre tar du inn byråkratene, i originalposten viste jeg hvordan borgerlønn med et pennestrøk vil avvikle enorme mengder byråkrati. I Norge kan man feks. fjerne nesten hele NAV, eliminere statens lånekasse etc.

Borgerlønn er ikke et argument for å erklære at teknologien har komet langt nok. Teknologi kan man fint fortsette å utvikle, men man må finne løsninger som gjør at man kan anvende og selge teknologien innenfor et system hvor forbruksvarer har blitt betraktelig dyrere. Motorolas Block phone er et fint eksempel på teknologi som har betydelig potensial i så måte. http://www.digitaltrends.com/mobile/...a-project-ara/

Det er jeg enig i, men saklig sett går det aller aller meste av goder og servicetjenester i en eller annen form på bekostning av både klima og andre mennesker. Det finnes svært få uskyldige. Da bør tredjeparts stemme veie tungt.

I annerledeslandet Norge kjemper enkelte sektorer om kvalifisert arbeidskraft. Hovedeksempelet er yrker hvor det behøves ingeniører og hvor oljesektoren driver behovet. Jeg synes forøvrig min post om amazon er et kroneksempel på at privat sektor jevnt over fører til lavere lønninger, men for å ta det litt videre, hvis det du sier stemmer er det relevant å se på USA med sin svært privatiserte økonomi. I 1980 tok den 1% rikeste delen av Amerikanske innbyggere inn 10% av landets rikdom pr. år. I 2007 tok samme segment inn 23,5 %, i 2012 har det steget til en prosentandel tilsvarende hva det var før Wall Street krakket i 1929. Fram til 1970 matchet lønnsveksten i USA produktivitetsøkningen, siden da har lønnsveksten pr. familie flatet ut mens produktiviteten har fortsatt å øke. synkront har kjøpekraften gått ned grunnet inflasjon.
http://en.wikipedia.org/wiki/Income_..._United_States

Dette er ikke en myte, dette er den "lønnsveksten" du viser til foregår i det private næringsliv. Denne lille filmen viser tallene på en fin måte http://www.marketplace.org/topics/we...equality-movie

Dette er som jeg sa det store stridsspørsmålet, har vi råd? Men når du leste gjennom førsteposten gjorde jeg det klart at vi har for mange i arbeid, eksemplene for unødvendige yrker var for å vise at vi har opprettet stillinger kun for å holde økonomien slik vi kjenner den i gang. Arbeidsledighet er m.a.o ikke et problem. Jeg vil ikke ta på meg å gi en økonomisk perfekt modell for implementering av borgerlønn, det har jeg hverken tid, viten eller kapasitet til. Imidlertid ligger det som sagt rikelig med tallmateriale på de sidene jeg viser til i første post.

Enig, det trengs flere og bredere undersøkelser.

Disse aktørene er bra for samfunnet feks. ved at Amazon har gjort det betydelig lettere å spre kunnskap gjennom bøker, men prisen i nedlagte arbeidsplasser og utnytting av arbeidere er tilsvarende høy. Jeg orker ikke finne fram all dokumentasjonen ref. de forskjellige firmaene, men det er mer enn nok dritt på samtlige hvis man følger trådene til å si at de på sitt vis er en betydelig belastning i det totale bildet. Oppsumert er jeg ikke enig, den globale kapitalismen som disse selskapene representerer er hovedkatalysatoren i den utviklingen vi ser mot rævkjøring av klima og utnytting av mennesker som ikke har noe annet valg.

Når du sier at den jobben er det beste alternativet disse arbeiderne har er egentlig poenget med hele denne tråden åpenlyst. Ved borgerlønn gir man disse arbeiderne et bedre alternativ.

Som Slashdot sier virker det ikke som du engang har prøvd å sette deg inn i det du snakker om.
Om du følger lenker som er postet både her og andre steder vil du se at det finnes støtte for dette både på venstre- og høyreside, om du vil bruke de antikverte skillelinjene. Økonomer, sosiologer og statististikere er ganske enige om at prosjektet er gjennomførbart, så lenge det hadde fantes politisk vilje.
Utfordrende ville det nok blitt, men på ingen måte umulig.
Spesielt ikke i Norge, som er et av landene i verden som faktisk har et system som nærmer seg borgerlønnidealet.