Jeg visste ikke hvor jeg skulle plassere denne men jeg velger å poste denne her.

Jeg gir en liten oppsummering så dere kan forstå bedre.
jeg blir født, 10 år senere skilles mine foreldre, jeg blir med mamma som finner seg en ny type som blir alkoholiker og prøver å drepe oss. Blir sendt til krisesenter. Mamma finner seg en ny type som er utro og stikker av. Livet har vert bra kjipt. jeg begynner med drugs, skulker skolen og gir faen i alt.

Men så skjer det... Jeg får meg en kjæreste. Den vakreste jenta jeg vet om. Jeg begynner på skolen igjen, slutter med stoff og blir omvent fra "badguy" til totalt fløtepus\tøffelhelt. Jeg droppet alt for å bli bra nok for henne. Elsker henne mer en livet mitt.

Vi har vert sammen i 2 år nå. Alt var perfekt. Til i går... Vi ligger i sengen for å såve, jeg prøver å gi henne et god natt kyss men hun rykker unda. Jeg spør henne om det er noe i veien og hun sier først nei... så jo.. Hun føler ikke jeg er lenger den gutten hun ble forelsket i. Hun liker ikke at jeg har forandret meg. Hun er typen som faller for bad-guys sier hun, og det er jeg tydeligvis ikke lenger.

Det kom som et sjokk for meg. Jeg hadde det PERFEKT, og elsket henne mer en noen gang. Jeg har ikke greid å fått såve siden, og det er 2 netter siden. Når jeg prøver å såve er alt jeg greier å tenke på henne. Jeg tenker på henne hele tiden. Jeg sliter virkelig psykisk av dette. Ser ingen mening med livet lengre. Kan bare drite i alt nå, og bare jobbe på en bensin stasjon resten av livet. Jeg MÅ greie å glemme henne.. Er det noen som har noen råd? Jeg måtte få det ut. Har vært hos legen til og med, men hun ville ikke gi meg noe beroligende før neste uke hvis jeg fremdeles slet. Hjerte mitt pumper dobbelt så fort som vanlig og jeg har en sterk klump i halsen hele tiden. Helt jævlig

Edit: Noe av det jeg synes er verst er at hun sier hun elsker meg fremdeles, og vil vi skal prøve en måned eller noe for å se. hun vil jeg skal bli badguy igjen.. Jeg vil ikke det! men jeg vil ikke miste henne! :S

Jeg vil ikke ha noen andre. Jeg hadde sett for meg å tilbringe resten av livet mitt med henne, men virker som om hun bare har "brukt" meg for å ha det kjekt. Jeg sluttet å drikke når jeg ble sammen med henne og droppet omtrent alt som het venner. Jeg innser at det ikke er verd å samle på noen som ikke godtar meg som den jeg er, men jeg er så utrolig forelsket i henne enda at jeg greier ikke å gi slipp på henne.

Alt kom så plutselig. Hele dagen var super, vi var på kino, koste oss hjemme etterpå. Alt var bra. Helt til vi skulle sove. Vi hadde sex rett før, hvem i all verden slår opp rett etter sex når vi skal legge oss? :S

Edit: Jeg går siste året på vgs, og har deltidsjobb, men på jobb tenker jeg bare på henne, greier ikke å konsentrere meg om noe. Føler dette kommer til å ødelegge eksamen som kommer nå snart. Aldri om jeg greier å lese til eksamen med dette hengene over meg.

Har snakket med henne idag, og hun kysset meg men sa alike vell at det ikke var vits å fortsette forholdet når ikke følelsene hennes lengre var tilstede. Føler meg som en komplett idiot

Som de fleste allerede har sagt til deg nå, så burde du ikke la et kvinnfolk styre livet ditt. Jeg forstår ikke helt hvorfor hun plutselig slår opp med deg nå, etter 2 år sammen? Vil dette si at det er ikke før nå nylig at du har roet ned livsstilen din? Hun må da ha gitt deg noen signaler før hun slo opp med deg helt plutselig?

Synes bare det virker litt pussig, dere har vært sammen siden 10-ende klasse ikke sant? Jeg hadde skjønt at hun kanskje hadde falt for de som var litt "bad-guys" på den tiden, men hun burde vel heller prøve å vokse opp litt hun også? Det er iallefall sikkert at problemet ikke ligger hos DEG, mer hos henne og tankegangen hennes.

Ikke la henne dra deg ned i søla igjen iallefall, du er heldig som har kommet deg unna det møkkalivet du levde før, og det burde vel være viktigere for deg enn en jente som faktisk VIL at du skal gå tilbake til det livet så hun blir fornøyd?..


Fuck the bitch, dont let the bitch fuck you!


Edit: post 100.

Vi har vert sammen siden sommerferien før VK1. Russetiden er nettopp slutt og jeg vet ikke om det kan ha noe med det å gjøre. Hun sier at det var ikke noe som kom før nå for et par dager siden. Hun sier at forholdet har gått mer om til et venneforhold. Jeg har gode kompiser, som har ryggen min i de fleste situasjoner, men det er ikke denne typen folk jeg kan snakke med om slikt. De sier hele tiden til meg at jeg burde dumpe henne, for det er ikke vits med dame, koster bare penger og tid og du vet ikke hvor lenge du har dem. Og at kompiser er viktigere en dame. Hun sier at hun ikke føler heller det er spenning i forholdet. tidligere når jeg var litt "jævel-unge" visste hun ikke helt hvor hun hadde meg å det var noe som gjore henne interisert. Nå som hun vet jeg elsker henne, og bare vil ha henne og ingen andre er ikke spenningen der lengre.

Edit:
El_bamso: Ja det er på en måte det hun vil. At jeg ikke skal alltid være der for henne. Hun sier hun vet hvor hun har meg å det er ikke det hun vil. Men jeg greier ikke å forandre meg, tror jeg. Hun sier at hun er litt rampite selv om det ikke virker sånn. Hun vil ikke alltid kose, eller vite hva jeg gjør og hvor jeg er. Hun har faktisk ikke vert sjalu på over et halvt år, noe jeg synes er rart for jeg blir sjalu stadig. Har lyst å slå opp med henne å få henne ut av verden men jeg greier ikke. Jeg er "avhening" av henne. Hun har gjort så mye bra med meg, og fått meg på rett spor.

Det er akkurat hvordan jeg hadde det med eksen min, (ikke det at jeg var badboy, som deg i starten). Men problemet lå i det at det ikke var noe spenning i forholdet.
Hvem gidder å se en film uten spenning? Alle lever jo etter å oppnå det perfekte liv, men når man først er der å har det kjempebra og alle er lykkelige så er det plutselig jakten på spenning, gamet med å leke med noe man kan miste som tenner mest.

Sorry at jeg høres ut som en idiot nå, men det er bare sånn jeg opplever livet i blandt.

Stikk ut med folka dine, det er godt å være sammen med kæmmiser og snakke ut om ting. Men hvis at du er glad i hun også, jeg sier ikke at det ordner seg, men jeg sier at det kan ordne seg... kanskje!

Og gå til venninnen din som du har hatt " noe på g med" tideligere tror jeg ikke du skal gjøre. Å la hun være litt usikker ved å selv gå på fester eller ut på byen eller rett og slett ikke la hun vite hvor du er ikke så dumt. Men som sagt; å gå tilbake til en venninne kan gjøre hun for usikker at hun ser på deg som en drittsekk. DET VIL DU UNNGÅ.

Hun vil tro at du er bad-guy, driter i henne og heller knuller venninna di, shit back on track :)

Nei serriøst, så klart dama di går lei når du er en tøffelhelt, dette er da helt normalt man er ikke ute etter et stabilt og velfungerende forhold i så ung alader, man er ute etter spenning og morro. Jeg vil ikke tro at dama di mener at du skal begynne å dope deg igjen, men heller vil ha en del av denn spenningen forholdet deres hadde før. Hva denne er får du nesten finne ut av selv.

edit: at alle kaller dama di drittkjerring fordi hun har gått lei deg sier vel litt mer om dem enn om hun.

downloadgeine: noe sier meg at du ikke har hatt dame ... ?

ellers føler jeg jævlig med trådstarer... har opplevd noe lignende selv og min erfaring er at det bare er å ta tiden til hjelp.. og seff prøve å få tankene over i andre baner. som flere nevner her, er kompiser et bra hjelpemiddel for å få til dette. Good luck

Det høres ikke ut som den "dama di" er helt bestemt med hva hun vil med deg og forholdet deres. Det som kommer til å skje er at enten gjør hun det slutt fordi hun er altfor usikker til å fortsette i forholdet, eller så kommer du til å gjøre det slutt pga at det sliter såpass på psyken din at du til slutt ikke gidder mer. Tro meg, som mange andre her sier, har vært igjennom noe lignende selv.

Dette virker som er helt opp til deg, vil du fortsette å være sammen med henne, men samtidig slite no jævlig psykisk, eller bryte med henne nå, og ha det jævlig et par måneder (eller mer..) men helt sikkert få det mye bedre etter du har kommet over henne?

Det du kan gjøre er å høre med henne om en pause er aktuelt, slik at dere får tid til å tenke for dere selv uten at dere nødvendigvis diskuterer følelsene og meningene deres med hverander i denne pauseperioden. Det hjelper som sagt å få innspill fra kamerater, folk som har vært oppi noe lignende, og som jeg nevnte tidligere synes jeg det er helt ok at du tar opp dette temaet på en plass som denne, siden ingen av oss kjenner deg, og da er det ofte lettere for deg å få uttrykt hva du føler, og vi kan være fullstendig ærlige med deg.

Konklusjon: Spør henne om en pause er aktuelt, er det ikke aktuelt foreslår jeg at DU gjør det slutt, ikke hun, siden du da kommer til å se på deg selv som den "sterke" parten av dere som ikke finner deg i alt tullet fra hennes side.

Håper alt ordner seg for deg, tiden leger alle sår. Husk det!


Edit: Det skal nevnes at da jeg var gjennom noe sånt som det her, ble vi enige om en "pause" (kall det slutt), og jeg fant meg en ny dame, og etter noen måneder fant vi begge ut av jeg og hun som var sammen først hørte sammen, og den dag i dag har vi det veldig bra sammen. (dette er 8 mnd siden, og da vi tok pause hadde vi vært sammen i 1 år.)