Jeg visste ikke hvor jeg skulle plassere denne men jeg velger å poste denne her.
Jeg gir en liten oppsummering så dere kan forstå bedre.
jeg blir født, 10 år senere skilles mine foreldre, jeg blir med mamma som finner seg en ny type som blir alkoholiker og prøver å drepe oss. Blir sendt til krisesenter. Mamma finner seg en ny type som er utro og stikker av. Livet har vert bra kjipt. jeg begynner med drugs, skulker skolen og gir faen i alt.
Men så skjer det... Jeg får meg en kjæreste. Den vakreste jenta jeg vet om. Jeg begynner på skolen igjen, slutter med stoff og blir omvent fra "badguy" til totalt fløtepus\tøffelhelt. Jeg droppet alt for å bli bra nok for henne. Elsker henne mer en livet mitt.
Vi har vert sammen i 2 år nå. Alt var perfekt. Til i går... Vi ligger i sengen for å såve, jeg prøver å gi henne et god natt kyss men hun rykker unda. Jeg spør henne om det er noe i veien og hun sier først nei... så jo.. Hun føler ikke jeg er lenger den gutten hun ble forelsket i. Hun liker ikke at jeg har forandret meg. Hun er typen som faller for bad-guys sier hun, og det er jeg tydeligvis ikke lenger.
Det kom som et sjokk for meg. Jeg hadde det PERFEKT, og elsket henne mer en noen gang. Jeg har ikke greid å fått såve siden, og det er 2 netter siden. Når jeg prøver å såve er alt jeg greier å tenke på henne. Jeg tenker på henne hele tiden. Jeg sliter virkelig psykisk av dette. Ser ingen mening med livet lengre. Kan bare drite i alt nå, og bare jobbe på en bensin stasjon resten av livet. Jeg MÅ greie å glemme henne.. Er det noen som har noen råd? Jeg måtte få det ut. Har vært hos legen til og med, men hun ville ikke gi meg noe beroligende før neste uke hvis jeg fremdeles slet. Hjerte mitt pumper dobbelt så fort som vanlig og jeg har en sterk klump i halsen hele tiden. Helt jævlig
Edit: Noe av det jeg synes er verst er at hun sier hun elsker meg fremdeles, og vil vi skal prøve en måned eller noe for å se. hun vil jeg skal bli badguy igjen.. Jeg vil ikke det! men jeg vil ikke miste henne! :S
Jeg gir en liten oppsummering så dere kan forstå bedre.
jeg blir født, 10 år senere skilles mine foreldre, jeg blir med mamma som finner seg en ny type som blir alkoholiker og prøver å drepe oss. Blir sendt til krisesenter. Mamma finner seg en ny type som er utro og stikker av. Livet har vert bra kjipt. jeg begynner med drugs, skulker skolen og gir faen i alt.
Men så skjer det... Jeg får meg en kjæreste. Den vakreste jenta jeg vet om. Jeg begynner på skolen igjen, slutter med stoff og blir omvent fra "badguy" til totalt fløtepus\tøffelhelt. Jeg droppet alt for å bli bra nok for henne. Elsker henne mer en livet mitt.
Vi har vert sammen i 2 år nå. Alt var perfekt. Til i går... Vi ligger i sengen for å såve, jeg prøver å gi henne et god natt kyss men hun rykker unda. Jeg spør henne om det er noe i veien og hun sier først nei... så jo.. Hun føler ikke jeg er lenger den gutten hun ble forelsket i. Hun liker ikke at jeg har forandret meg. Hun er typen som faller for bad-guys sier hun, og det er jeg tydeligvis ikke lenger.
Det kom som et sjokk for meg. Jeg hadde det PERFEKT, og elsket henne mer en noen gang. Jeg har ikke greid å fått såve siden, og det er 2 netter siden. Når jeg prøver å såve er alt jeg greier å tenke på henne. Jeg tenker på henne hele tiden. Jeg sliter virkelig psykisk av dette. Ser ingen mening med livet lengre. Kan bare drite i alt nå, og bare jobbe på en bensin stasjon resten av livet. Jeg MÅ greie å glemme henne.. Er det noen som har noen råd? Jeg måtte få det ut. Har vært hos legen til og med, men hun ville ikke gi meg noe beroligende før neste uke hvis jeg fremdeles slet. Hjerte mitt pumper dobbelt så fort som vanlig og jeg har en sterk klump i halsen hele tiden. Helt jævlig
Edit: Noe av det jeg synes er verst er at hun sier hun elsker meg fremdeles, og vil vi skal prøve en måned eller noe for å se. hun vil jeg skal bli badguy igjen.. Jeg vil ikke det! men jeg vil ikke miste henne! :S
Sist endret av Trist; 19. mai 2006 kl. 14:19.