Litt gammel, men greit å ha lest i før vi fortsetter videre!
http://www.absentia.no/article.aspx?articleID=8

Det er ikke eksakte tall, men mellom 50 og 100 tusen er det ca. som er alkoholikere!

Over til hva jeg leste, og det jeg ønsket å ha en diskusjon om/rundt!

http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...cle4153107.ece

Godt å vite at 7/10 alkoholikere ikke trenger å skylde på seg selv lenger, men på de forrige generasjonene!

- Mener dere at dette her er riktig, at 70% av alkoholikerne i dag er det p.g.a. gener og ikke fordi de selv har ført seg frem til dette!

- Vil det samme gjelde for nikotinavhengighet, snus/røyk o.l.
Grunnen til at jeg spør dette er fordi det i artikkelen skrives!
En annen interessant ting å diskutere er, hva er en alkoholiker? Er det en som drikker hver dag litt/mye, eller er det h*n som er "ut på by'n" og er sørpefull!

For jeg selv kan drikke ufattelig store mengder alkohol, jeg pisser veldig fort også da, og når jeg er tilbake igjen etter en liten pause. (Bar/Utested situasjon) andre kamerater av meg drikker mindre og færre ganger i året enn meg, men når de drikker så blir de mye mer full, og da kaller vi dem gjerne alkoholikere! Vil disse da bli rangert under denne statistikken, for jeg pleier ofte å ha med utenlandske å gjøre, og mange av dem er muslimer, altså foreldrene har neppe drukket før (av de som kommer fra andre land)!

tror alkoholisme, som så mye annet, er en blanding av disposisjon (gen) og miljø. Vokser du opp i ett miljø med mye alkohol, drikker du kanskje mer og tidligere, og det kan (i følge noen) føre til alkoholproblemer senere. Jeg tror og at noen lettere blir avhengig av ulike substanser, og har større problem med å skille bruk og misbruk.

Har selv vokst opp med en far som var både alkoholiker og pillemisbruker, men har aldri følt trangen til å drikke mye selv.
Men kanskje det går to veier når du vokser opp i et sånt hjem; Enten ser du hvor galt det kan gå og får helt avsmak, eller kanskje bruker du rusen som en måte å glemme vanskelige ting? Det kan jo ha noe med hvorfor de tror alkoholisme er "arvelig"?

Her kan man lese litt mer: http://www.forskning.no/artikler/2011/juni/291507

Lurer på hvordan de korrigerer for miljø. Alkoholikere i familien er vel en belastning som sikkert kan føre til rusproblemer for mange, og det samme antar jeg gjelder for fosterbarn og adopterte.

Har litt vanskelig for å tro at de har et ufarget datasett som er stort nok til å være av statistisk betydning.

Var det jeg mente! At alkohol er noe en drikker for å kose seg, men at alkoholikere ikkje greier det. Litt dårlig formulert kanskje...

Vokser man opp med foreldre som drikker mye alkohol og har en liberal holdning til alkohol kan dette fort smitte over på barna, men det kan selvfølgelig også gi barnet avsky overfor rus, ikke lett det her. Det beste er nok å ikke være full foran sine barn, det er aldri gøy for barna. Og å holde fast ved at grensa er på 18 år er verken dumt eller overbeskyttende.

Jeg ville virkelig tatt ett prospektiv kohortestudie som dette med en klype salt med begge fingrene kappet av. Her lukter det konfoundere, altså konkurrerende årsaker lang vei. Er det noen som vet hvor studiet finnes, så det er mulig å få lest det?

Helt enig. Det er nesten alltid en agenda bak slike omdiskuterte tema.

faktisk vil jeg våge å påstå at utenlandske kulturer er mer likt alkoholikere! MEN, De klarer å oppføre seg samtidig!

Har vært i Slovakia, og besøkt mange av landene rundt der, der var det drikking mandag til søndag, men folk var aldri "ute av kontroll"! Kunne fort ende opp med en kasse pills, til langt over midnatt og folk skulle opp på jobb 7-8 om morningen! Dette klarte de fint, uten noen store fylleproblemer!

Her i Norge drikker vi Fre,Lør og Søn (maks), og da skal vi drikke så mye at vi ikke klarer å stå mer på beina! (Folk flest) Det er norsk drikkekultur, etter min mening!

Det er ikke genene som gjør dem til alkoholikere, men de er i større grad disponert for alkoholisme. Det vil fortsatt ligge en del bevisste valg bak, men for noen vil avhengigheten komme raskere enn for andre.

Det kan nok være, men siden konsekvensene av nikotinavhengighet er "mindre" (du røyker deg sjelden fra gård og grunn) blir det ikke forsket like mye.

En alkoholiker er mer å anse som en hvor alkoholen styrer livet. Man kan fint drikke hver dag uten å være alkoholiker, men hvis du lar være å bli med på kino fordi du da må kjøre bil og ikke kan drikke de vanlige halvliterne til middag er du alkoholiker. Er du tungt avhengig vil du være mer bekymret over om du rekker polet enn om du mister jobben.

Jeg kommer selv fra en familie av alkoholikere, og det har vært mye som tyder på innvirkning av gener når det flere ledd bakover er flere alkoholikere i min familie enn i andre familier på samme sted. Dette er et lite sted, så miljøpåvirkningene har vært nokså like for alle.

Utrolig mange alkoholikere i norge... Er jo flere i denne tråden som kommer fra en familie med alkoholikere

Interessant undersøkelse du kom med Ivar. Spørsmålene den reiser er interessante, og jeg ser at mange har folk som sliter med alkohol i familien sin.Men hva er egentlig en alkoholiker? Jeg ser mange definisjoner her, og jeg er enig i dem, samtidig som jeg stusser litt over de. Vi hører ofte at folk som er avhengige av alkohol er alkoholikere, men hva vil det si å være avhengig? Jeg tror foreksempel at de fleste mennesker i norge idag ville ha hatt ett ekstremt problem hvis de hadde måttet slutte å drikke fra i morgen av. Selv om mesteparten fungerer helt fint med alkohol, så må de jo ha det?Okay, de drikker bare i helgene, men de har like store planer å slutte med det som "vanlige" alkoholikere.

Alkohol har en veldig forskjellig effekt på folk, men det som irriterer meg er hvordan mange ser ned på alkoholikere. Som nevnt av andre her, er den norske kulturen gjennomsyret av alkohol, bare se på russefeiringen? Mange blir ekstremt fulle på grunn av all drikkingen, og det virker som mange ikke kan ha det artig uten alkohol. Og det bare fortsetter videre. Folk kommer seg igjennom uka for å dra på en fest, eller ha det artig i høytidene med alkohol. Hvis de hele tiden trenger alkohol på den måten, da er de avhengige i mitt syn også. Vanlige alkoholikere er jo ekstremt synlige når det gjelder skadene alkohol gir, men jeg trur alkohol har en vel så stor effekt på vanlige brukere, selv om genetikk tydeligvis har litt å si...

Tull å skylde på genetikk.
Vi bestemmer jo alle over oss selv, vi er selv ansvarlige. At noen har lettere for å bli avhengige er ikke til å se bort i fra, fordi det ligger i genene. Miljø, oppdragelse og omgangskrets er nok mer skyld i det.

Ta en titt på http://www.zeitgeistmovingforward.com/

For å gi et eksempel.
Min bestemor er alkoholiker, mine foreldre drikker meget sjeldent, jeg drikker og ruser meg på diverse, men definerer meg ikke som avhengig.

En god venninne av meg har alkoholiserte foreldre, og har vokst opp med fyll og rus, og voldelige foreldre. Hun drikker svært sjeldent. Kjenner til flere lignende tilfeller. Jeg _tror_ at dersom du har vokst opp med alkoholiserte foreldre, vil du heller søke deg bort fra det, framfor å la deg tiltrekkes av det. Then again, it's all about you.

Akkurat den jeg også har sett, zeitgeist, å som du sier, tull å skylde på genetikk

Flere her som åpenbart ikke har kunnskap om hvordan vitenskap fungerer. Hevder dere virkelig at deres anekdotiske "bevis" går foran systematisk forskning?

Atferdsgenetikk er meget komplisert, og nesten alt av forskningen er basert på korrelasjoner. Man kan med andre ord ikke finne klare kausalforklaringer. Det er også viktig å ta hensyn til at tallene går på populasjonsnivå, og ikke individer. Det vil med andre ord ikke gå an å si at "7/10 kan skylde på gener", "70% av min alkoholisme er gener" og lignende. Det man derimot kan si er at over 70% av fenotypisk (det observerbare) variasjon kan attribueres til genotypen.

Forskningen benytter seg blant annet av tvillingstudier, der man ser at en populasjon med eneggede tvillinger har langt større sjanse for å bli alkoholikere enn toeggede. Man tar selvsagt hensyn til miljø, feks ved å forske på eneggede tvillinger som er oppvokst i forskjellige miljøer.

At du har en nese, to bein og blå øyne, det skyldes selvsagt ditt miljø?

En alkoholiker er en person som drikker alkohol for og komme seg vekk fra virkeligheten!

Og denne kunnskapen er åpenbart forankret i din lange fartstid innenfor psykologi? På samme måte som gener har en svært stor innvirkning på din kropp, så har de det på din psyke, om du vil det eller ikke. Mennesker generelt har et stort behov for følelse av kontroll over sine omgivelser, og det er mye motstand mot determinisme. Du ville blitt sjokkert over hvor mye som skjer utenfor din bevissthet. For å ta et eksempel er visse personlighetsforstyrrelser svært arvbart, og til og med vanlige personlighetstrekk er rundt 40-60% arvbart.

Evne til å være kritisk er veldig positivt. Å blankt avvise forskningen til mennesker som åpenbart har en langt dypere innsikt på alle nivåer enn deg derimot, ikke veldig positivt.

En alkoholiker er en som er avhengig av alkohol. Avhengighet har ofte tre komponenter; toleranse (du må innta større mengder av substanser for å oppnå effekt), abstinenser (kroppen protesterer når en ikke får inntak av alkohol) og overdrevent (eng: compulsive) bruk. Alle tre komponentene trenger ikke å være tilstede for at en skal bli diagnostisert som alkoholiker, det kan være nok med "overdrevent" bruk - og med dette menes at en må ha alkoholen for å fungere mentalt i hverdagen. Avhengighet er også knyttet til spesifikke tenke- og handlingsmønster, for eksempel når en bruker store deler av hverdargen til å tenke på eller skaffe seg substansen.


Tja. Studien er nok riktig, men vær forsiktig med å overgeneralisere. Dette er èn studie, ja den er relativt omfattende, men metodikken er verdt å stille spørsmålstegn ved.

For det første er studien basert på tvillingstudier. Det vil si at en sammenligner eneggede (monozygote - deler 100% av genene med hverandre) tvillinger med toeggede (dizygotiske - deler ca. 50% av genene med hverandre). Hvor korrelasjonen hos MZ (monozygote tvillinger) er større enn DZ (dizygotiske), antar en at det har en genetisk kompetent. Dette gir flere problemer:

- Kanskje MZ blir behandlet likere enn DZ fordi de er likere? Dermed har de muligens en likere miljøbelastning og indirekte større sjanser for samme livsutfall. Her kan en fort "ta feil" mellom hva som er miljøbelastning og hva som er genene.

- Er tvillinger representative for hele befolkningen?

Det andre problemet en må presisere her er biologisk determinisme. Okei, sett at genene dine bestemmer at du skal bli alkoholiker, så betyr det ikke at du hadde hatt mer fri vilje om det var miljøet som bestemte det, skjønner du? Det vil si, at mennesket er ikke større skyld i sine egne problemer om det er genene som bestemmer enn om det er miljøet. Begge gir en form for determinisme - og begge fjerner fri vilje. Derfor gir ikke gener deg en større unnskyldning til å si fra deg ansvaret for egne livsresultat enn miljøet.

Hvis korrelasjonen for arvelighet er .71, så har du fremdeles .29 tillagt miljøet. Dette er faktisk en god del. Husk at miljøet påvirker genuttrykket, det vil si at alkoholgenene gjør deg ikke til en alkoholiker hvis en ikke blir utsatt for et belastende miljø. Det denne studien sier, er ikke at genene bestemmer alt men at de gir en predisposisjon. Den er meget høy i dette studiet, men på grunn av de overnevnte problematiseringene kan en stille spørsmålstegn ved hvor valid en er.

Alkoholisme knyttes forøvrig til gener som produserer dopamin D2 og D4 reseptorer. En har sett at flere alkoholikere har færre reseptorer for dopamin, og søker dermed alkohol for å stimulere til større utskilling av disse substansene.


Omtrent all avhengighetsatferd, enten du er avhengig av nikotin, alkohol, narkotika, ritualer, sex eller mat, har en viss genetisk kompetent. Dette betyr ikke at mennesket er determinert, ettersom genene eksisterer i et miljø og trenger en miljøbelastning for å "slå ut".

Selv om noen muslimer ikke drikker alkohol, kan de fortsatt ha genet. Som jeg har nevnt er det ikke nok med en genetisk disposisjon hvis en ikke blir utsatt for et miljø, noe disse muslimene ikke blir. De du karakteriserer som alkoholikere er per definisjon heller ikke alkoholikere. Disse er heller ikke representert i studien, nettopp fordi den er basert på tvillinger.

Det han sier her er en alvorlig overtolkning av egne resultater, og en fin måte for å han finne en unnskyldning på hvorfor han ikke har klart å hjelpe søsteren. Gener er ingen unnskyldning... Når en bruker atferdsgenetikk for å unnskylde på denne måten, så bruker en den feil.

Det genetiske er komplekst, så jeg får vel støtte meg til undersøkelsen og min oppfattelse av at det genetiske har en del mer å si på resultatet, men miljøet som faktor er lettere å forholde seg til. Der har jeg tre ting å si.

Barn er retningssøkende. Det vil si at de trenger tilhørighet hos en gruppe mennesker. Foreldre former begynnelsen på denne søkenen ved at de skjermer barna for folk som er vulgære, perverse, utagerende, dumme eller ustabile og nærgående på en eller annen måte som de føler kan være skadelig for barnet å oppleve. Ansvarlige foreldre drar ikke på bar med ungene sine (fullt mulig i mange land). Mange foreldre arrangerer lekedater med andre foreldre, så barna kan utfolde seg i stimulerende omgivelser.

Viktigst av personene barna omgåes er foreldrene, som er de som sier nei og som belønner og mater. Alle som en må vi legge an vår psykologiske natur så den tilpasses autoritetene. Ellers får vi aldri viljen vår. Tenk dere bare hva som er konsekvensene av å analysere en fornektende forelders natur for å imøtekomme hans eller hennes behov og frykter. Dette vaklevorne forståelsesapparatet skal de senere ta ut i den vide verden og sosialisere seg med.

Det tredje som er viktig å fokusere på er at barn oftest blir eksponert for en barnevennlig verden, enten i regi av sine foreldre, andre voksne eller eldre barn. Mange leker på egenhånd og trives med det. Noen er ulykkelige, men helst som følge av en presset situasjon på menneskene rundt barnet. Barnehager har gjort underverker for menneskets evne til å leke (i vårt helindustrielle samfunn). Uansett, når disse glansbildene av tilværelsen, som de fleste barn har, og har et behov for å preservere, rakner fullstendig i sømmene; Som når mamma ligger drita i badekaret med alle klæra på og roper etter far som gikk brølende ut av huset for to timer siden. Da må det barnet som hutter seg bak døra takle en del stress.

Noen klarer seg, andre ikke. Hvilke utslag det gir er egentlig ganske relativt. Høyest opp er narkomani og autisme, og de to er nok til å lage en haug av skjebner "normale", balanserte, sosiale folk ikke klarer å identifisere seg med. Som kunstner, sjakkgeni, boms og logoped. Verdt å nevne er at narsissisme er svært hyppig - en selvelskende avhengighet av andres absolutte aksept til enhver tid, og alle tegn på det motsatte blir sett på som offensivt eller ignorant. Mest kjennetegnende for de alle er det sterke behovet for ro (etter deres oppfatning) og autonomi. Angsten stikker dypt.

Har selv et sunt forhold til alkohol selv om min far er alkoholiker. Tror det ligger i genene, men også om man bor med personen som drikker. Far og mor har vært skilt siden jeg var 4, og jeg har visst at han var alkoholiker og han drikker endel. Hadde jeg bodd hjemme hos pappa, som jeg gjør nå da jeg var yngre så hadde jeg kanskje tatt litt etter. Men derimot mine brødre som bor der og vokser opp bør kanskje passes litt mer på. Bare en påstand

Om genetikken stod for 71% av årsaken til alkoholisme ville vel dette tilsi at personer av samme folkegruppe ville ha tilnærmet tilsvarende sjanse for å utvikle alkoholisme, på tvers av forskjeller i f.eks økonomiske og sosiale kår, oppvekst og ikke minst kultur. Jeg vet har ikke sett studien, og vet ikke enormt mye om emnet, men stiller meg jævlig skeptisk til at dette er annet enn VG som omtaler en bitteliten studie full av feilkilder som harde fakta, i kjent stil.

Du synes ikke utsagnet "å bli skapt for å bli alkoholiker" er svært tvilsomt? Her konkluderer forskerne langt utover det de har belegg for...

Sitatet er ikke fra forskeren, men fra programsidene til NRK. Hva med å høre klippet før du kritiserer konklusjonen?

Som Kristina sier spiller miljø en viktig rolle i dette, selv om man er predisponert genetisk for avhengighet eller ikke, men genetikken bør heller ikke undervurderes selv om det er enda viktigere å ikke fraskrive seg ansvaret -- "jeg blir avhengig uansett, det er ikke min feil".

Hvordan gener spiller en rolle i avhengighet er interessant, og for å se litt på hvordan dette kan foregå: Et system som er viktig for avhengighet er det mesolimbiske dopaminerge system, som består av blant annet det ventrale tegmentale område (VTA), nucleus accumbens (NAcc), amygdala og hippocampus. Forenklet kan man si at det starter i VTA og slutter i NAcc, hvor D2-reseptorene i NAcc i denne sammenhengen er viktigst. Det er dopaminerge celler i VTA som skiller ut dopamin i NAcc, men de kan på veien bli hemmet av diverse GABAerge celler. Hvis de GABAerge cellene blir hemmet, som er tilfellet ved visse rusmidler vil mer dopamin bli sluppet ut, dette kalles disinhibisjon.

Uansett, hvis man har under normalt nivå av D2-reseptoren, er man mer disponert for angst, depresjoner og avhengighet da man vil prøve å kompensere for den svake dopaminaktiviteten på måter som fører til dopaminutslipp, som inntak av rusmidler. Dette kalles Reward Deficiency Syndrome (RDS).

D2-reseptoren er kodet av et gen som kalles A, som ligger i den lange armen av kromosom 11. Dette genet kommer i fire variasjoner, eller alleler: A1, A2, A3 og A4. A3 og A4 er veldig sjeldne. A1-allelen finnes hos ca. 25 % av befolkningen og A2 hos ca. 75 %. A1-allelen kan, vanligvis under ungdomstiden føre til en reduksjon av antall D2-reseptorer, og er dermed viktig i utviklingen av RDS. Dette kan føre til en hel del impulsive og kompulsive trekk:

De impulsive kan være hyperaktivitet, ADHD og tourettes. Kompulsive er misbruk av rusmidler og/eller gambling. Noe av dette kommer av at når dopaminaktiviteten som følge av dette er lav, vil noradrenerge celler i locus coreoleus slippe ut mer noradrenalin til amygdala.

aha okey, takk for oppklaringen der ^^

Men hva gjør folk generelt når de drikker? De fleste jeg kjenner sier at de drikker for å bli mindre nervøse, få igang praten på fest, ikke bry seg så mye, og lignende. Fester er jo ofte litt kjedlige i starten før alkoholen begynner å virke. De fleste vil vel også si at en fest uten nok alkohol er mislykket? Selv om sånne folk ikke er alkoholikere, så virker det som de vil vekk fra virkeligheten.

(Fikser ikke dobbeltkvoteringer, men samma det...)

I følge fattern - nå tørrlagt - var ikke drikkingen så mye for å slippe unna virkeligheten som for å takle virkeligheten...

Akkurat, det virker som en veldig stor grunn til at folk drikker. Og selv om folk ikke faller under den valige definisjonen på en alkoholiker, så er vel alkoholen ikke bra for dem? Hvor positivt er det at folk må drikke for å kunne snakke med andre foreksempel. Og det er jo da det er interessant å snakke om kultur, drikkekulturen i norge foreks.