Jeg har mye erfaring med heroin, har brukt det kanskje 1-2 ganger i året siden 2021.
I 2023 hadde jeg en periode hvor jeg brukte veldig mye heroin, kjøpte 1-5g om gangen, brukte hver dag i strekk til jeg gikk tom, og rett etter jeg brukte var det en liten craving etter mer, men under den perioden prøvde jeg å finne ut hva greien med dette stoffet var, hvorfor så mange viet livet sitt til det, jeg fant aldri ut av det, jeg syntes ikke det var så deilig, en god gammel joint er deiligere liksom.
Frem til nå, for litt siden fikk jeg en sinnssyk sterk heroin, og har blitt helt forelsket. Det behøver ikke å være fordi den er sterk heller, men jeg har hatt det litt vanskelig den siste tiden og heroinen har hjulpet meg å rømme, og jeg kan endelig si, jeg innser hvorfor folk er avhengig av dette stoffet. Heroin fjerner alle følelser, man blir likegyldig, men på en behagelig måte, det fjerner smerte, det hjelper deg å sove, det hjelper deg med motivasjon, i noen doser blir man energisk og kan få ting unnagjort, mens i høyere doser blir man avslappet og kan "chille litt".
Og nå etter denne "heroin-perioden" kan jeg selv merke at jeg har utviklet en liten psykisk avhengighet når jeg har vært uten. Har merket det at om jeg har litt vondt i kneet eller har litt hodepine kan jeg tenke "Nå kunne det vært godt med et trekk", om jeg sliter med å sove, om jeg føler på noen form av ubehag, noen form av angst, tristhet, What ever. Jeg får lyst på heroin.
Men heroin er ikke et spennende rusmiddel, heroin er egentlig ganske kjedelig, og jeg tror det er det som lurer mange inn i avhengigheten, at når man først begynner å flørte litt med dette stoffet virker det ikke så sinnsykt sterk, og man glemmer det for hva det egt er LIVSFARLIG. Heroin kan hjelpe deg med å flykte fra alt av vanskeligheter her i livet. I motsetning til mange andre stoffer som kan hjelpe deg å reflektere.
(Ville bare dele min erfaring med stoffet) Vh.
I 2023 hadde jeg en periode hvor jeg brukte veldig mye heroin, kjøpte 1-5g om gangen, brukte hver dag i strekk til jeg gikk tom, og rett etter jeg brukte var det en liten craving etter mer, men under den perioden prøvde jeg å finne ut hva greien med dette stoffet var, hvorfor så mange viet livet sitt til det, jeg fant aldri ut av det, jeg syntes ikke det var så deilig, en god gammel joint er deiligere liksom.
Frem til nå, for litt siden fikk jeg en sinnssyk sterk heroin, og har blitt helt forelsket. Det behøver ikke å være fordi den er sterk heller, men jeg har hatt det litt vanskelig den siste tiden og heroinen har hjulpet meg å rømme, og jeg kan endelig si, jeg innser hvorfor folk er avhengig av dette stoffet. Heroin fjerner alle følelser, man blir likegyldig, men på en behagelig måte, det fjerner smerte, det hjelper deg å sove, det hjelper deg med motivasjon, i noen doser blir man energisk og kan få ting unnagjort, mens i høyere doser blir man avslappet og kan "chille litt".
Og nå etter denne "heroin-perioden" kan jeg selv merke at jeg har utviklet en liten psykisk avhengighet når jeg har vært uten. Har merket det at om jeg har litt vondt i kneet eller har litt hodepine kan jeg tenke "Nå kunne det vært godt med et trekk", om jeg sliter med å sove, om jeg føler på noen form av ubehag, noen form av angst, tristhet, What ever. Jeg får lyst på heroin.
Men heroin er ikke et spennende rusmiddel, heroin er egentlig ganske kjedelig, og jeg tror det er det som lurer mange inn i avhengigheten, at når man først begynner å flørte litt med dette stoffet virker det ikke så sinnsykt sterk, og man glemmer det for hva det egt er LIVSFARLIG. Heroin kan hjelpe deg med å flykte fra alt av vanskeligheter her i livet. I motsetning til mange andre stoffer som kan hjelpe deg å reflektere.
(Ville bare dele min erfaring med stoffet) Vh.
Sist endret av UngOgDumN; 18. mars 2024 kl. 22:39.