Det er jo viden kjent at den mest effektive måten å unngå for store plager når man slutter å bruke bl. annet benzo, er en gradvis og langsom nedtrapping - gjerne i samråd med lege.

Jeg synes forøvrig at diskusjonen bærer preg av at problemet til trådstarter neglisjeres, jmf;
"Ring en venn over på besøk for å ha noen å snakke med så du ikke blir deppa"

"Det aller beste mot "uroligheter" i kroppen for meg, uansett situasjon: Ta en joggetur, en som virkelig setter blodsmaken i kjeften på deg"

(...)

Det er skjeldent en god idè å gå over til andre rusmidler, for å dempe suget etter det man er avhengig av. Så lenge man ikke har kunnskap eller forståelse selv, til å lykkes - bør man søke råd utenifra. Gjerne gjennom andre brukere som har lykkes med å komme seg ut av avhengigheten, eller via fastlegen din. Så fremt ikke Dodecha selv har vært utsatt for lignende problemer, så skal man kanskje ikke 'lansere' fysisk trening som den beste løsningen. Selvsagt er mosjon, og et sunt kosthold utprøvd i den psykiatriske behandlingen (og det - ikke uten grunn), men man må fortsatt forstå at det viktigste, ofte er å trappe gradvis ned. Lykkes man med dette, er det størst sjanse for å komme seg ut av "faenskapet". Det er jo også viktig å skille mellom den angsten og uebhaget man hadde før man begynte på tablettene, og selve abstinensene.

Mange har en tendens til å tro at angsten kommer tilbake, når man kutter disse tablettene - men det er i realiteten abstinensene. Det er definitivt en lang vei opp - men mange vil bli overrasket over hvor sterke de er, når de kommer seg ut av avhengigheten. De fleste innfinner seg desverre med at "psyken alltid vil være dårlig" - og at rusmidler bare gir de perioder hvor de kan slappe av, være litt likegyldig, og å la bekymringene komme siden..