Heisann.
Har røyket hasj i noen enkeltilfeller, en håndfull ganger. Jeg har derimot vært sjåfør for mine kompiser som er recreational users.
I det jeg var på vei ut av døra mi hjemme ringte det på døra, og der stod det to politibetjenter og lette etter meg.
Jeg tok et forsiktig steg utenfor, og lukket døra mi for å unngå at noen andre i huset skulle få med seg hva som foregikk. Da fikk jeg sjokk spørsmålet: "Har du noen gang brukt hasj, eller vært involvert i narkotikamiljøet i stavanger?". Jeg svarte at jeg aldri hadde vært i kontakt med politiet under noen som helst omstendighet, mens jeg tenkte på hva jeg hadde lest i denne tråden.
Der og da gikk jeg rett i fella: "Ja, det har jeg".
De spurte om jeg ville innrømme at jeg hadde brukt det innenfor en periode på 4 uker, eller bli med ned og avgi en pisseprøve. Jeg innrømte det på stedet.
De nevnte kun at telefon nr. mitt hadde dukket opp en eller annen plass, noe som gjorde at jeg ble dritt forbanna på stedet, fordi jeg har fungert som privatsjåfør for noen kompiser, og telefonen min har alltid vært koplet opp mot stereon i bila, slik at den har alltid vært enklest (og billigst, for dem) å bruke.
De sa at de ville ransake meg, noe som jeg lot dem gjøre (obviously) og de beslagla telefon og lommebok. Jeg spurte dem om de hadde tenkt å arrestere meg (Med god viten om at jeg er bare en liten fis i systemet), og de sa "Ja det var planen".
Jeg kjente at jeg nesten måtte kaste opp, og jeg følte meg forfulgt og jævlig uheldig.
De kom med flere trussel om f.eks. at rett nedenfor huset stod en K9 (hundepatrulje) som ventet på klarsignal for å gjennomskue bil og hus. Jeg er 19 år, og de ga meg en uortodosk, slem, truende, invasive og ikke minst kynisk behandling, noe som fikk meg til å knekke helt når det kom til hvordan jeg burde ha oppført meg. Politibetjentene virket ganske greie, men taktikken de brukte var veldig slu og rotete.
Jeg ble geleidet bort til sivilbilen og puttet i baksetet. Jeg ble avhørt på vei ned til stasjonen. Jeg oppga noen navn, og prøvde å holde en litt normal samtale slik at politibetjentene kanskje fattet at jeg er okay fyr.
På stasjonen ble jeg følgt inn, ga ifra meg personalia, og ble deretter kastet på glattcelle i nesten en time mens de utforska mobilen min, og tok notater.
Dum som jeg er, hadde jeg noen avslørende meldinger på min telefon.
Etter 2 og en halv time med MANGE spørsmål, fingeravtrykk, bilder og venting på glattcelle fikk jeg spørsmålet om jeg ville godta et forelegg. Det sa jeg ja til.
Cirka 3 timer etterpå fikk jeg et forelegg på 3000 kroner og ble sendt hjem.
Men det jeg lurer på er:
Jeg fikk aldri rettighetene mine opplyst.
De sa aldri grunnen til hvorfor de var hos meg, annet enn at telefonnummeret mitt hadde dukket opp en plass.
De var truende.
De brukte løgner.
De utsatte meg for en stor psykisk påkjenning.
Og jeg måtte ta meg og mine tre nærmeste kompisers "fredagsaktivitet" på kun mine egne skuldre.
Jeg lurer derfor på om det er noe her jeg kan gå den juridiske veien med? Jeg er ikke fornøyd med måten jeg ble profilert og ridiculed på, og jeg føler meg maks uheldig.
Er det noe her jeg kan gå rettens vei med? Jeg er allerede klinisk deprimert og har slitt med selvmordstanker, og dagen i dag har jeg nesten ikke orket å holdt øynene åpne. Hasjen har hatt en positiv innvirking på min psykiske stadie, noe som gjør at jeg heller tar meg noen trekk enn å sløser store mengder penger på alkohol (Som jeg tar helt avstand fra).
Håper det er noen der ute som har noen tips!
Takk på forhånd.
Har røyket hasj i noen enkeltilfeller, en håndfull ganger. Jeg har derimot vært sjåfør for mine kompiser som er recreational users.
I det jeg var på vei ut av døra mi hjemme ringte det på døra, og der stod det to politibetjenter og lette etter meg.
Jeg tok et forsiktig steg utenfor, og lukket døra mi for å unngå at noen andre i huset skulle få med seg hva som foregikk. Da fikk jeg sjokk spørsmålet: "Har du noen gang brukt hasj, eller vært involvert i narkotikamiljøet i stavanger?". Jeg svarte at jeg aldri hadde vært i kontakt med politiet under noen som helst omstendighet, mens jeg tenkte på hva jeg hadde lest i denne tråden.
Der og da gikk jeg rett i fella: "Ja, det har jeg".
De spurte om jeg ville innrømme at jeg hadde brukt det innenfor en periode på 4 uker, eller bli med ned og avgi en pisseprøve. Jeg innrømte det på stedet.
De nevnte kun at telefon nr. mitt hadde dukket opp en eller annen plass, noe som gjorde at jeg ble dritt forbanna på stedet, fordi jeg har fungert som privatsjåfør for noen kompiser, og telefonen min har alltid vært koplet opp mot stereon i bila, slik at den har alltid vært enklest (og billigst, for dem) å bruke.
De sa at de ville ransake meg, noe som jeg lot dem gjøre (obviously) og de beslagla telefon og lommebok. Jeg spurte dem om de hadde tenkt å arrestere meg (Med god viten om at jeg er bare en liten fis i systemet), og de sa "Ja det var planen".
Jeg kjente at jeg nesten måtte kaste opp, og jeg følte meg forfulgt og jævlig uheldig.
De kom med flere trussel om f.eks. at rett nedenfor huset stod en K9 (hundepatrulje) som ventet på klarsignal for å gjennomskue bil og hus. Jeg er 19 år, og de ga meg en uortodosk, slem, truende, invasive og ikke minst kynisk behandling, noe som fikk meg til å knekke helt når det kom til hvordan jeg burde ha oppført meg. Politibetjentene virket ganske greie, men taktikken de brukte var veldig slu og rotete.
Jeg ble geleidet bort til sivilbilen og puttet i baksetet. Jeg ble avhørt på vei ned til stasjonen. Jeg oppga noen navn, og prøvde å holde en litt normal samtale slik at politibetjentene kanskje fattet at jeg er okay fyr.
På stasjonen ble jeg følgt inn, ga ifra meg personalia, og ble deretter kastet på glattcelle i nesten en time mens de utforska mobilen min, og tok notater.
Dum som jeg er, hadde jeg noen avslørende meldinger på min telefon.
Etter 2 og en halv time med MANGE spørsmål, fingeravtrykk, bilder og venting på glattcelle fikk jeg spørsmålet om jeg ville godta et forelegg. Det sa jeg ja til.
Cirka 3 timer etterpå fikk jeg et forelegg på 3000 kroner og ble sendt hjem.
Men det jeg lurer på er:
Jeg fikk aldri rettighetene mine opplyst.
De sa aldri grunnen til hvorfor de var hos meg, annet enn at telefonnummeret mitt hadde dukket opp en plass.
De var truende.
De brukte løgner.
De utsatte meg for en stor psykisk påkjenning.
Og jeg måtte ta meg og mine tre nærmeste kompisers "fredagsaktivitet" på kun mine egne skuldre.
Jeg lurer derfor på om det er noe her jeg kan gå den juridiske veien med? Jeg er ikke fornøyd med måten jeg ble profilert og ridiculed på, og jeg føler meg maks uheldig.
Er det noe her jeg kan gå rettens vei med? Jeg er allerede klinisk deprimert og har slitt med selvmordstanker, og dagen i dag har jeg nesten ikke orket å holdt øynene åpne. Hasjen har hatt en positiv innvirking på min psykiske stadie, noe som gjør at jeg heller tar meg noen trekk enn å sløser store mengder penger på alkohol (Som jeg tar helt avstand fra).
Håper det er noen der ute som har noen tips!
Takk på forhånd.
Sist endret av tuttelidoo; 21. oktober 2009 kl. 18:28.