For noen uker siden opprettet jeg tråden Innrømme cannabis bruk for foreldre. Etter ønske er dette først en forklaring av begrunnelsen og oppdatering hva resultatet ble.
Som en innledning vil jeg gjøre en sak helt klart: Jeg bestemte meg for ca. 1,5 år siden at jeg skulle kutte kontakt med mine foreldre og sørge for at de ikke fikk tak i meg igjen. Dette var en plan som ble tenkt gjennom i nøye detalj og lenge vurdert om det virkelig var lurt; som sagt det var 1,5 år siden og det er nå først jeg har gjennomført planen.
Så det dere skal ha helt klart for dere: Jeg prøvde mitt først trekk av cannabis for et halvt år siden, jeg har klare begrensninger på hva jeg er villig til å prøve og jeg har kontroll på hvor mye jeg bruker. Så jeg valgte IKKE å kutte ut mine foreldre for å kunne ruse meg!
Jeg fikk en forespørsel om å forklare hvordan mitt forhold til mine foreldre er. De har aldri gjort noe fysisk voldelig eller seksuelt mot meg. Vil det da si at jeg bare er en utakknemlig drittunge? Jeg vil egentlig ikke gå inn i så mye detaljer på hva de har gjort for folk har en tendens til å bryte fra hverandre slike ting. Hver handling alene er ikke så ille, men alle handlingene gjentatt over flere år blir en annen sak.
Det jeg kan si er at jeg har alternative tanker om verden. Mange av mine tanker klarer ikke folk ellers å akseptere. En av disse er at jeg ser ikke på det som nødvendig å holde kontakt med mine foreldre BARE for at de er mine foreldre.
Hvis du møter et menneske som bringer med seg mye negativitet inn i ditt liv og vil på lang sikt gjøre deg direkte deprimert.. Vil du ha dette mennesket rundt deg?
Hvis dette mennesket nekter å innse sine feil og vil garantert fortsette med å gjøre dette mot deg.. Vil du ha dette mennesket rundt deg?
Hvis jeg møter slike mennesker tar jeg avstand.
Ja, mine foreldre har jo oppdratt meg og betalt for meg i alle år og bla bla bla.. De vanlige argumentene for hvorfor jeg bare er utakknemlig. Men de har da også påvirket livet mitt på mange negative måter også. Ellers hadde jeg ikke tatt et slik valg.
Grunnen til at det ble senere oppdatering enn det skulle var av praktiske grunner. Jeg skulle egentlig fortelle dem det i romjula, men flyet mitt gikk ikke fra hjembygda, og hvis jeg skulle bli kasta ut hadde jeg hatt virkelige problemer. Så jeg måtte utsette det. Så det ble etter nyttår.
Jeg ville at de begge skulle høre det samtidig, så jeg skrev en ganske lang sms om hvordan jeg anså vårt forhold og delen om hasj var ganske liten egentlig. Det skulle liksom ikke være en big deal, jeg prøvde å vise at det var ting som var viktigere enn det. Jeg slo av telefonen slik at de skulle få litt tenketid og prate med værandre, så skulle jeg ringe de dagen etter å prate med de om det.
Jeg våknet klokken ni og slo på telefonen. Begge hadde sendt melding. Jeg orker ikke gå inn i detaljene, men det var tydelig at det eneste de fikk med seg var at jeg røyker hasj og de var ikke villig til å godta hvordan jeg er. For nå er jeg jo bare en narkoman og jeg trenger hjelp. Slik tenker vertfall de.
Så 13.30 forlot jeg leiligheten som min onkel eier etter å ha ryddet, vasket og pakket og tok med noe bagasje til en kompis av meg på Asker.
Dagen etter var det tilbake og hente den siste bagasjen og lagre noe hos kompisen min.
Samme dag hadde jeg nytt mobil nr som ikke vises i offentlig register og var heldig nok til at en kompis var gavmild og ga meg 500 kr uten at jeg ba om noe. Jeg dro videre til en venninne og er her for tiden. Skal på Nav i morgen og få ordnet nødhjelp der. Så tar jeg det videre derfra og ordner meg jobb en plass. Mulig det blir Bergen.
Mine foreldre blir jeg ikke å prate mer med. Men det var forventet på grunn av at de har så gammeldagse holdninger.
Dette er kanskje vanskelig for dere å begripe at er mulig.. Det er mange som virkelig sliter med å begripe det. Men det er da et valg som vil gjøre meg best.
Det skal nok ordne seg. Kommer meg på beina uten hjelp.
Som en innledning vil jeg gjøre en sak helt klart: Jeg bestemte meg for ca. 1,5 år siden at jeg skulle kutte kontakt med mine foreldre og sørge for at de ikke fikk tak i meg igjen. Dette var en plan som ble tenkt gjennom i nøye detalj og lenge vurdert om det virkelig var lurt; som sagt det var 1,5 år siden og det er nå først jeg har gjennomført planen.
Så det dere skal ha helt klart for dere: Jeg prøvde mitt først trekk av cannabis for et halvt år siden, jeg har klare begrensninger på hva jeg er villig til å prøve og jeg har kontroll på hvor mye jeg bruker. Så jeg valgte IKKE å kutte ut mine foreldre for å kunne ruse meg!
Jeg fikk en forespørsel om å forklare hvordan mitt forhold til mine foreldre er. De har aldri gjort noe fysisk voldelig eller seksuelt mot meg. Vil det da si at jeg bare er en utakknemlig drittunge? Jeg vil egentlig ikke gå inn i så mye detaljer på hva de har gjort for folk har en tendens til å bryte fra hverandre slike ting. Hver handling alene er ikke så ille, men alle handlingene gjentatt over flere år blir en annen sak.
Det jeg kan si er at jeg har alternative tanker om verden. Mange av mine tanker klarer ikke folk ellers å akseptere. En av disse er at jeg ser ikke på det som nødvendig å holde kontakt med mine foreldre BARE for at de er mine foreldre.
Hvis du møter et menneske som bringer med seg mye negativitet inn i ditt liv og vil på lang sikt gjøre deg direkte deprimert.. Vil du ha dette mennesket rundt deg?
Hvis dette mennesket nekter å innse sine feil og vil garantert fortsette med å gjøre dette mot deg.. Vil du ha dette mennesket rundt deg?
Hvis jeg møter slike mennesker tar jeg avstand.
Ja, mine foreldre har jo oppdratt meg og betalt for meg i alle år og bla bla bla.. De vanlige argumentene for hvorfor jeg bare er utakknemlig. Men de har da også påvirket livet mitt på mange negative måter også. Ellers hadde jeg ikke tatt et slik valg.
Grunnen til at det ble senere oppdatering enn det skulle var av praktiske grunner. Jeg skulle egentlig fortelle dem det i romjula, men flyet mitt gikk ikke fra hjembygda, og hvis jeg skulle bli kasta ut hadde jeg hatt virkelige problemer. Så jeg måtte utsette det. Så det ble etter nyttår.
Jeg ville at de begge skulle høre det samtidig, så jeg skrev en ganske lang sms om hvordan jeg anså vårt forhold og delen om hasj var ganske liten egentlig. Det skulle liksom ikke være en big deal, jeg prøvde å vise at det var ting som var viktigere enn det. Jeg slo av telefonen slik at de skulle få litt tenketid og prate med værandre, så skulle jeg ringe de dagen etter å prate med de om det.
Jeg våknet klokken ni og slo på telefonen. Begge hadde sendt melding. Jeg orker ikke gå inn i detaljene, men det var tydelig at det eneste de fikk med seg var at jeg røyker hasj og de var ikke villig til å godta hvordan jeg er. For nå er jeg jo bare en narkoman og jeg trenger hjelp. Slik tenker vertfall de.
Så 13.30 forlot jeg leiligheten som min onkel eier etter å ha ryddet, vasket og pakket og tok med noe bagasje til en kompis av meg på Asker.
Dagen etter var det tilbake og hente den siste bagasjen og lagre noe hos kompisen min.
Samme dag hadde jeg nytt mobil nr som ikke vises i offentlig register og var heldig nok til at en kompis var gavmild og ga meg 500 kr uten at jeg ba om noe. Jeg dro videre til en venninne og er her for tiden. Skal på Nav i morgen og få ordnet nødhjelp der. Så tar jeg det videre derfra og ordner meg jobb en plass. Mulig det blir Bergen.
Mine foreldre blir jeg ikke å prate mer med. Men det var forventet på grunn av at de har så gammeldagse holdninger.
Dette er kanskje vanskelig for dere å begripe at er mulig.. Det er mange som virkelig sliter med å begripe det. Men det er da et valg som vil gjøre meg best.
Det skal nok ordne seg. Kommer meg på beina uten hjelp.