Det er nok ikke mange som kan svare meg med sikkerhet på dette. Men jeg er så fryktelig nervøs! Så jeg vil bare høre hva dere tenker om dette.

I fjor møtte jeg nemlig en gutt jeg likte veldig godt. Han var ikke mors beste barn for å si det sånn. Han var mye med en gjeng, og alle drev med narkotika og andre kriminelle handlinger. Jeg var en del med denne gjengen på grunn av den gutten jeg møtte. Jeg gikk ihvertfall ut av denne gjengen etter få måneder. Jeg ville egentlig ikke henge i gjengen. Bare med han jeg hadde møtt. Men han var med denne gjengen hele tiden, så da ble det bare sånn. Dette har også vært den vanskeligste og verste tiden i mitt liv. Jeg fikk mye problemer med familie, venner og politiet. Så jeg har virkelig ikke vært likegyldig til hva dem har gjort, bare fordi jeg har vært med dem. Men hva gjør man ikke for kjærligheten?...

Jeg ble blandet inn med politiet opp til flere ganger da jeg har blitt sett sammen med denne gjengen, og at jeg har kommet til feil tidspunkt og lignende. Jeg har altså ingenting på rullebladet mitt, og aldri gjort noe kriminelt selv. Selv når jeg har vært sammen med denne gjengen. Jeg vet forskjellen på hva som er rett og hva som er galt! og uansett hva disse menneskene gjør, påvirket ikke det meg i en negativ retning på noen som helst måte. Jeg har heller aldri prøvd narkotika, ikke en gang røyk eller snus. Jeg har heller ikke gjort noe kriminelt, selv når jeg har vært i dette miljøet.

Jeg tenker jo selv at det er en erfaring jeg kan ta med meg videre i livet. Jeg har lært sykt mye, jeg har vokst i både hodet og motivasjonen og jeg har fått mye mer forståelse og sympati for de kriminelle. Jeg har lært en del om hvordan de har blitt de personene de er, og hvordan de lever livet sitt i dag. Jeg har alltid vært imot narkotika og kriminalitet, men nå har jeg fått et "nytt" syn på det. Det er vanskelig å forklare, og jeg vet ikke om dere forstår, men jeg er jo så klart fortsatt imot narkotika og kriminalitet, men jeg ser likevel på det på en litt annen måte enn det jeg gjorde før jeg så hvordan dette miljøet faktisk er. Det er skremmende, og jeg vil så gjerne være til hjelp for å stoppe disse miljøene i å bli større.

Jeg ser ihvertfall på det som en positiv erfaring jeg kan ta med meg inn i politiyrket. Det har ikke påvirket meg på en negativ måte, og eneste jeg har fått ut av det er lærdom, erfaringer, motivasjon og mer modenhet. Men jeg vet ikke om politiet synes dette kan være en positiv ting? Hva tenker dere om det?

Jeg tenker at du har rett. Håper du klarer å bli politikvinne hvis det er målet ditt.

Spørs helt hva slags saker du har vært inblandet i. Har du vært mistenkt i tre-fire narkotikasaker så er ikke det en fordel, for å si det sånn. Du nevner ikke alder eller hva slags saker du har vært innblandet i, og da kan du heller ikke få et presist svar.

Jeg anbefaler deg å søke. Forbered at de vil spørre om det på intervjuet. Det er slik at enten får man godkjent rullebladet og kommer til intervjuet, eller ikke. Det finnes ingen gråsone. Kommer du til intervjuet, vil du bli behandlet som alle andre.

Vil du vite mer, eller fortelle mer som du ikke vil dele med hele forumet kan du PM´e.

Hvor vidt politiet ser på det som en positiv ting eller ikke spørs veldig hvordan du presenterer det om du ville forklart disse tingene i fremtiden ved en eventuell søknad. Om du er flink til å forklare deg, så kan det selvfølgelig bli sett som en positiv ting. Men det er viktig å vise at fortid er fortid, og være tydelig på at du selv ikke gjorde noe kriminelt - det var bare mange i miljøet ditt som gjorde dette. Og vise til et rent fulleblad.

Det er ikke sikkert jeg forstod helt hva du var ute etter, men min mening er at denne lille bagatellen som har skjedd deg i løpet av et par måneder er ikke noe jeg ville fortalt politiet en gang, kanskje om du hadde vært eldre og dette hadde forekomme over en lengre periode.

Men min konklusjon:
Du har verken skadet eller økt sjangs for å bli politi med denne erfaringen.

Politiet gir da faen i miljøene og folkene, de er mer interessert i å sanke inn pengene via bøter og forelegg...

Har aldri fått inntrykk av at politiet har noe som helst empati eller omsorgsfølelse for "narkomane", og det er ALDRI prat om 'hjelp' i form av rehabilitering og slike tilbud når man er inne i avhør og lignende.
Dem sier kanskje dem vil hjelpe osv, men dem har jo faen ikke en rehab-brosjyre å gi bort engang

Så om du tror du kan "hjelpe" noen med å bli politi, tror jeg du blir skuffet når du kommer ut i praksis...
Tanken er god, men politivesenet i norge er kalde som stein og har grodd seg fast i sine rutiner og regler.
Blant annet har vi et narkotikareglement fra 1978 (!!!), og jeg tror heller svært få av dine fremtidige kolleger deler din interesse for sympati/"forståelse" for/med narkomiljøet.

Jeg har fått inntrykk av at politi flest ser ned på selv dem som 'bare' røyker hasj, ihvertfall er politiet på mitt lokalsted helt latterlige på dette.

Som sagt, tanken din er god, men jeg sliter med å tro på at du får satt det ut i noe som helst slags 'praksis'.
(anna enn at du blir hu/han som sier "du kan stole på meg kompis" mens du skriver ut forelegg til den stakkars kid'en dere hanka inn med bønne)

Det er veldig synd om du har en slik erfaring, men å påstå at politiet er kun ute etter å sanke bøter er helt fei - så jeg tror nok du har vært veldig uheldig med dine møter med politiet. Min erfaring er at folk flest som jobber som politi egentlig er ute etter å hjelpe andre. Dette var årsaken til at de valgte å bli politi. Nesten ingen av de jeg har møtt som jobber i politiet er kalde som stein, men enkelte ganger har de ikke muligheten til å hjelpe folk slik de skulle ønske - og da kan de ikke la det gå inn over dem. Da ville de ikke klart å sove om nettene.

Det er mennesker med langt værre forutsetninger enn deg som har kommet igjennom. Så lenge du ikke har noe på rullebladet, så er det store sjanser for at det du har vært igjennom er et ikke-tema. Om det skulle bli et tema, så vil du uansett ha en mulighet til å forklare og utdype i intervju. Til og med i politiet er det rom for å ha vært "ung og dum". Gode holdninger vektlegges, og det ser det ut til at du har nok av.

Nå er det selvfølgelig litt vanskelig å si enten eller, i og med at vi ikke vet konkret hva du har vært igjennom eller med på.

Tenker som så, at du ikke taper noe på å prøve. Det værste du kan få er et nei. Lykke til

Politiet i seg selv er ikke mors beste barn, det burde gå fint med deg.

Takk for svar! Jeg har ikke vært gjennom mye tull med politiet. Jeg har vært litt på feil sted til feil tid osv. Skulle møte noen som stjal fra meg for å snakke om det, og rett etterpå kom politiet fordi de hadde gjort et innbrudd. Det visste jo så klart ikke jeg på forhånd. Men de sjekket meg ut i systemet og der sto det jo ingenting, og de pratet en del med meg om hva jeg gjør på fritiden og sånt, så han skjønte at jeg ikke hadde noe med det å gjøre.
Var også en gang jeg måtte på avhør og ta tisseprøve. Tisseprøve slapp jeg fordi han ikke så noe grunn til å ta det da han stolte på meg. Jeg har hele tiden vært ærlig, og det har politiet også forstått at jeg har vært. Avhøret gjaldt en som hadde slått ned en annen.

Men det er sant. Det skader ikke å prøve. Jeg er bare utrolig nervøs! og håper ikke dette vil ødelegge for meg!

Kan nevne at politiet fort kan dra opp tidligere forhold, forde om du ikke er dømt for noe.
Men du har nok enda mulighet til å bli politi. Kommer litt ann på hvor alvorlig de sakene der du har dukket opp i politiets søkelys har vært.

ingenting er umulig. Jeg vet selv om en annen som er i din situasjon som nettopp kom ut fra avrusning og ble tatt opp til politihøgskolen. Ville dog være noe lukket om temaet blant mine medstudenter, da det er mange studenter og få arbeidsplasser.

Om de vet det og du ikke sier noe om det under interjuv er du ikke aktuell for dem.
Om de ikke vet det og du sier det under interjuv er du ikke aktuell.

Ikke for å være kjedelig eller noe som helst, men jeg tror de blir å nekte deg å gå phs.
Men prøv. Ingen skade skjedd, det værste du får er ett nei

Du har sikkert de beste intensjoner, og er muligens en av de som vil inn i yrket fordi du har et oppriktig ønske om å delta til alles beste og hjelpe den generelle befolkning. Nå skipper jeg biten om indoktrinering, pressete budsjetter og mål om å toppe statistikker, ikke ha midler til å etterforske bakmenn og alt det der.

Ifølge poltikere så ser vi jo straks en endring på det uansett..

Men hvis det var en lokal mc-gjeng eller andre som ansees som et organisert kriminelt nettverk du hadde nær kontakt med, og kanskje ble oppfattet som en del av og, så kan planen din fort gå i dass: http://www.nrk.no/norge/tollvesenet-...takt-1.8838889

Personlig er jeg mer enn litt skeptisk til politiet, deres holdninger og verdier. Dersom flere politifolk hadde dine holdninger, så ville jeg trolig vært mindre skeptisk til dem som etat. På den annen side - du lot deg lokke inn i et miljø du ikke likte; har du dem mentale styrken som skal til for å handle riktig når dine kolleger trekker i motsatt retning? Vil du greie å motstå eventuelt gruppepress fra kolleger?

Men, til saken! Du har ingenting på rullebladet, du var ung og du fant selv ut at det var lurt å gå vekk fra disse folkene. Ergo burde ikke sikkerhetsklarering være noen stor utfordring. Mitt tips er derfor: avlegg førstegangstjenesten, fortrinnsvis i befalskolen. Dersom 'de har noe på deg' vil det komme frem i sikkerhetssamtalen under klareringsprosessen, og du vil da få god mulighet til å legge frem ditt syn. Det viktigste her er at du er ærlig, både under samtalen og når du fyller ut papirene (men ikke si noe som opplagt er tåpelig). Hvis det du skriver stemmer, så ser jeg ingen grunn til at de skulle nekte deg.
Nå, det er ganske stort overlapp mellom en del ferdigheter de vil ha i politiet og i hæren. Det er derfor ikke en ulempe å ha vært i hæren før du kommer til politihøyskolen. Dette gjelder dobbelt opp for befalskolen. Under intervjuene for å avklare hvorvidt du er skikket og alt det der, så stiller du nå med mye sterkere kort: du var god nok for hæren, du fikk sikkerhetsklarering og dette miljøet du vanket ligger enda lenger bak i historien din. Det er vanskelig å si at din historikk er et problem når den beviselig ikke er det!

De kan jo ikke nekte mer plass. Jeg har jo plettfritt vandel og alt det andre man har krav om. Jeg snakket med politihøgskolen i dag. Og det skulle ikke være noe problem så lenge jeg var reflektert osv under intervjuet og de psykiske testene. Så det hadde mest sannsynlig ikke noe å si.
Det er jo tross alt psykologer som intervjuer deg, og de skjønner hvordan person du er og om du faktisk er egnet til å bli politi.

Såfremt du ikke har noe på rullebladet kan du vel blir politi, men du må jo være motivert for det selv og tenke at dette er noe du virkelig har lyst til å gjøre.

Har et inntrykk av at det er vanskelig å komme inn på politihøgskolen, så er jo ikke garantert at du klarer det selv om du søker. Regner med at du også vil få spørsmål om du har vært borti kriminelle miljøer tidligere eller brukt narkotika, og da vil du jo få et samvittighetsproblem om du ikke er helt ærlig.

Jeg vil tro du har kjempegode sjangser for å komme inn med den erfaringen du har.

Da du ikke har noe på rullebladet, men har erfaring ifra gjenger og vet hvordan ting fungerer ifra innsiden...


STÅ PÅ!

Trodde det var slik at politiet kun hadde lov til å registrer lovbrudd, dvs. det man har på rullebladet?
Hvis det er slik er det jo bare å ikke nevne noe.

De registrerer jo vitner og fornærmede i saker, slik at det kommer opp om de sjekker fødsels- og personnummer. Hun har vært inne til avhør, og hadde trolig da status som vitne eller mistenkt. Uansett vil det være loggført. Jeg tror uansett ikke dette blir et problem for TS, så lenge man tenker igjennom hva man skal si dersom det kommer opp i intervju.

Hur gick det?
Är du politi nu?

Er da flere saker i avisa de folk med rent rulleblad blir nektet på politihøgskolen fordi de har kriminelle kontakter eller bekjentskap?

Blir også litt rart at du skal være ute å fange skurker med Ola og Per på jobben, så drar du hjem og ser på Raja og Olle dra striper å snakke om brekk..

Aha, dei har gått meg hus forbi. Kanskje du kan komme med eit par lenker?
Det vil ganske åpenbart vere brot på politiinstruksen. Men folk kan jo utmerka godt kutte ut venner og bekjente om dei ønsker det.

Fant den ikke i farten, men var en sak i fjor der en elev ved skolen ble utvist etter det ble kjent at han hadde tunge kriminelle venner, mener det var varden.no som hadde saken.

Nei, ok ser at det kom litt feil ut.

Likevel så er det ikke akkurat pluss i boka om polisen får vite om hennes tidligere bekjentskap, om de da ikke har loggført det?