Neida, det trenger så absolutt ikke å være en bad thing som du sier!
-Men når disse spørsmålene kverner rundt i hodet konstant når jeg ikke er sammen med andre mennesker, da begynner det å bli et problem.

Det er mye annet som er fornuftig å ofre litt tankeaktivitet på, og jeg har etterhvert funnet ut ganske så mye om "disse store spørsmålene her i livet"
Så man lærer helt klart en del når man går gjennom en slags depresjon, det er det ingen tvil om!!

Og forøvrig; om et stoff er naturlig eller ikke har selvfølgelig ingen betydning for om stoffet er "trygt og bra" eller ei! Kjemi er kjemi, om det er naturlig eller ei spiller ingen rolle...

Men må man være deprimert fordi man tenker mye på disse store spørsmålene? f.eks hva er meningen med livet og alt dette her, det kan lett ta mye av livs gnisten ifra deg hvis man tenker mye på det, gjorde det med meg. Tenkte mye på hvorfor er samfunnet vi lever i som det er nå, hvorfor er det sånn at mann er født inn i en kalender med mange gjøremål man absolutt må gjøre osv.
Jeg tenker veldig mye på det hver dag, selvom jeg er alene eller ikke. Snakker veldig mye med kompiser om livet generelt når jeg er med de også Går faktisk nesten bare i det, istedenfor å snakke om hva alle andre har gjort/gjør og hva man vil ha/ikke har, som folk flest snakker om vil jeg tro.
Jeg vet ikke om dette kommer av at jeg har røyket, tatt sopp osv (antageligvis er det derfor?) For jeg vet ikke hvordan tankegangen min hadde vært hvis jeg ikke hadde rørt noen stoffer i det hele tatt, kanskje jeg hadde vært et overfladisk menneske? Vet hvertfall at mange av disse tankene begynte å komme etter min første tripp, men jeg ser ingenting negativt med det, men kan være skremmende i blandt når tankene går langt langt ut.

Har ikke lest gjennom hele tråden, men kan prøve å komme med noe konstruktivt for trådstarter og andre i samme bås.

Mennesker er forskjellige, og det går i grunn for det samme for psyken våres. Det er ingen fasit svar på hva som gjør oss apatiske til tider. Det er normalt å oppleve slik perioder i livet, og det er i bunn og grunn egentlig "sunt" for oss som mennesker å oppleve nedturer, for det hjelper oss til å utvikle oss som mennesker videre framover i livet. Det man kan starte med er at det er veldig viktig å ikke krisemaksimere denne tilstanden man er i, og prøve å se litt fram over, og ta tak i sine egne problemer. Har man selv innsett at det er noe som ikke stemmer, så er du frisk som et menneske, fordi du er klar over ditt problem.
Har selv vært i liten boble nå i det siste hvor alt bare har vært nedtur, og ikke hatt noe å se fram til i hver dagen. Det hjelper veldig å snakke ut om det du har inne i deg, eller så kan du fort havne på en smell. Man må aldri tro at man er et super-menneske! Jeg har alltid vært den personen som har snakket med folk om sine problemer, men jeg har aldri brettet ut om mine egne, siden jeg tenkte jeg klarer det på egenhånd..men det snudde seg fort. Er veldig takknemlig over å ha venner og familie som fungerer nesten som en ryggrad for meg!

Forøvrig så trenger ikke en psykolog nødvendigvis være løsningen, jeg har en god kompis som går regelmessig til en sosionom, og dette har fungert veldig bra for han! En sosionom fokuserer heller på deg som en person, dine tanker, hva du kan gjøre og oppnå ved hjelp av tanker. En slags veileder kan man si.

Røyk med måte, og ha stor respekt for rusmidler og din psyke, for veien er kort til at det kan gå galt. Aktiviser deg først ved hjelp av enkle grep som trening, gå turer, ett eller annet! Og ta alt skritt for skritt. En annen ting som er vesentlig: ALDRI mist kontakt med de nære vennene dine som ikke røyker, for de er faktisk den eneste inngangen til et funksjonelt liv i vårt samfunn. Man trenger ikke å brette ut om røykinga (gidd det stoner pratet om at hvis de ikke respekterer dine valg så gidder ikke du å henge med dem, det er barneskolemateriale). Virkeligheten er anderledes.

Håper dette var nyttig!

Hei Zhyph. Det du forteller om er ganske så normalt igrunn. Du må nesten bare snakke med de rusfrie vennene dine om de har lyst til å hjelpe deg med å slutte ved å ta flere initiativ for å få deg med på ting. Fortell at du har det vanskelig og sliter med å droppe de kompisene dine som driver med det. Dette er noe du må fikse selv i grunn. Jeg kan love deg at om du er rusfri lenge nok, så blir du "normal" etter hvert. Tro meg, har vært der for å si det sånn.

Du må rett og slett bare klare å prioritere rusfrie venner ovenfor de som driver med rus. Mitt råd er å rett og slett kutte dem helt ut uansett hvor vanskelig det er. Jeg har gjort det samme selv og jeg vet at det er lettere sagt enn gjort, men du må nesten bare ta et valg. Hvis du ikke har mulighet til å "leke" med rusfrie venner, så finn deg noen nye. Uansett åssen, bare finn noen som er rusfri, finn deg en hobby som du synes er morsomt uansett tilstand. Liker du å spille? Hvis ja, så sett deg ned og spill når du får lyst til å dra ut for å røyke. Uansett hvor lyst du får, så hold deg unna. Gjerne snakk med en ruskonsulent om dette, så kan han/hun søke deg inn til avvenning, det er noe som kan fungere bra om du har motivasjonen til å slutte.

EDIT: Kan gjerne anbefale et sted, bare å sende PM