Hei. (tre paragrafer med piss, det under streken er det jeg vil ha tilbakemelding/diskusjon på)

Som noen av dere sikkert veit, så har jeg jobba noen år som lærer nå. Akkurat nå er jeg ute og reiser. En gang i blant så begynner jeg desverre å tenke på hva i helvete jeg skal gjøre når jeg er ferdig med reisinga, fordi det frister helt ærlig ikke spesielt mye å gå tilbake i normal lærerjobb. For mye piss og for lite frihet til å gjøre en god jobb. Jeg er arrogant nok til å mene at veldig mange lærere ikke gjør en spesielt god jobb, men jeg tror også at hovedgrunnen er måten skolen organiseres på, samt alle de implisitte forventingene om hvordan ting gjøres i Norge.

Jeg elsker virkelig å undervise, lære bort og være en positiv påvirkning på folk som vokser opp. Tilbakemeldingene du får er ekte og kontante. Gjør man en god jobb som lærer får man virkelig høre det, og det har jeg gjort. Derfor kan jeg egentlig ikke se at jeg noensinne tar meg en normal IT-jobb igjen. Alternativene mine er egentlig å gå tilbake til Heltberg Private Gymnas, ta med meg jobb på et av universitene i Seoul, samt at jeg også driver å leker meg med tanken på å starte en skole et eller annet sted hvor det ikke er så mange utlendinger enda. Med mindre noen her har endel millioner kroner liggendes til overs er det forøvrig fullstendig uaktuelt å gjøre noe i Norge. Skal jeg gjøre noe må det bli i et land uten noe særlig byrykrati/regelverk.

Nedenfor har jeg skrivi ned et førsteforslag til hva jeg ville hatt som et styringsdokument for en skole. Siden jeg egentlig ikke har noen å diskutere dette med på veien, så må jeg ty til dere. Slakt meg, kom med konstruktiv eller ukonstruktiv kritikk.. forslag til forandringer eller ting jeg overhodet ikke har tenkt på. Målet mitt er å beskrive hvordan slags skole jeg har lyst til å starte.



---------------------------------------------------------------------------------------------------------





1. Undervisning og læringsfilosofi:

Vi tror at å lærere flest er talentfulle og ansvarsfulle mennesker som genuint bryr seg om jobben og elevene sine. Vi tror at gir man lærerene frihet og mulighet til å gjøre en best mulig jobb, vil de gjøre dette. Å tvinge læreretil unødvendig rapportering og bokføring er en god metode å sørge for at gode lærere gjør en middelmådig jobb. Arbeidsplassen til læreren er klasserommet, og det er det som skjer her som er viktig.

Vi tror elever generelt har et rimelig praktisk forhold til skolegangen. De vil i hovedsak lære seg det som trengs å læres for å gjøre det bra prøvene, fordi det er her de utfordres til å vise hva de kan. Mennesker lærer igjennom utfordringer. Vi tror dermed at det er særdeles viktig å ha et bevisst forhold til hvordan, og hvilke, vurdersituasjoner man gjennomfører med elevene.

Vi tror at dagens informasjonsamfunn har endret morgendagens krav til mennesket. Vi tror kravene til god basiskunnskap i et større mengder områder er sterk økt i forhold til tidligere, fordi kravene et menneske vil møte i livet er blitt mye bredere enn før. Detaljkunnskap om et emne er alltid lett tilgjengelig, så det er lite behov for å gå rundt å vite alt om et emne til ethvert tidspunkt. Selv om det er blitt enklere å lese seg opp på detaljer og spesielle emner, så vil dette ofte være særdeles tidkrevene og vanskelig om man ikke har en tidligere oversikt og generell forståelse for emnet.

Elevene skal dermed til ethvert tidspunkt kunne svare på oversiktspørsmål fra tidligere gjennomgått materiale i fagene. Det forventes også elevene skal kunne dyppe dypere i materialet og få en mer gjennomgående forståelse og detaljkunnskap om nødvendig. Dette bør testes både ved hjelp av varslede prøver uten hjelpemiddel, og igjennom kreative arbeider på egenhånd.



2. Et gjennomgående pragmatisk styringsfilosofi

En klasse består av mange individer. Disse individene vil være forskjellig, og det er særdeles viktig at en lærer genuint aksepter dette. Folk er forskjellige, og det er helt greit.

Aksepten av individ skal aldri gå utover gruppens behov. I mange skolesituasjoner er stillhet og generell arbeidsro nødvendig for å gjøre en god jobb. Et mindretalls behov for å bråke eller manglende evne til å sitte stille skal aldri ødelegge for majoritetens behov for arbeidsro.

En lærer er ansvarlig for å gi klassen gode og interessante oppgaver. Læreren er ansvarlig for å sørge for at individene jobber godt sammen i en klassesituasjon, og er ansvarlig for å gi elevene gode råd for hvordan de kan forbedre sitt eget arbeide.

Alle kommandoer som det forventes at elever skal følge skal kunne grunngis utifra et pragmatisk læringsbehov, enten elevens eget eller for de andre elevene. Unødvendig kontrollbehov og moralisering er ikke velkommen i klasserommet. Elevene er på skolen for å lære.

Det er sjeldent akseptabelt å tilbakeholde informasjon fra elevene, selv om dette kan grunngis utifra et pragmatisk læringsperspektiv.


[3] Timeplanen

Timeplanen legges i størst mulig grad utifra faglærers ønsker. Prinsippene nedenfor er kun generelle prinsipper. Med korte økter mener vi økter på 1.5 til 2 timer på en dag. Med lengre økter mener vi 10 til 30 timer spredt utover flere dager på rad.

Fag med lav timeantall bør gå over et halvt år istedenfor et helt år.

Matematikk og språkfag er tunge og slitsomme. Vi mener regelmessige 1.5 til 2-timers økter er den meste effektive måten å undervise disse fagene på.

Fysikk, kjemi og realfagene generelt trenger en blandet timeplan. De tyngre delene av pensumet fungerer best på kortere økter, imens fordypning ved hjelp av eksprimenter og prosjekter fungerer best på lengre økter.

Historie, norsk og andre fag som naturlig egner seg bedre som prosjektbaserte fag egner seg godt for lengre økter. Det tar tid å komme igang, så man vil ofte kaste bort for mye tid om man bruker kortere økter.


4. Spesielle fag

Norsk:

De deler av norskfaget som går på å lære seg å uttrykke seg godt og presist kan ikke læres alene i norskfaget. Å konstruere prosjekter og stiler hvor elevene skal testes i uttrykksform uten å ha noe spesielt å skrive føles kunstig for elevene og dermed ikke effektiv bruk av tid. Ser man på rettskrivningsferdighetene til norske elever pr idag er det særdeles tydelig at skolen har sviktet.

Vi tror at deler av norsk-undervisningen skal deles med de andre fagene. I denne tiden skal elevene jobbe med prosjekter eller arbeider med andre fag, hvor norsklæreren skal gi råd og veiledning om uttryksform og presentasjon. Elevene skal på disse arbeidene både få norskkarakter på uttryksform og språk, samt fagkarakter på fagkunnskap i det relevante faget.


Matematikk:

Det er fullstendig umulig å lære matematikk på videregående nivå uten å kunne enkel hoderegning.

Spesifikke teknikker læres best ved å regne mange oppgaver. Generaliseringen og en dypere matteforståelse kan kunne komme etter at de spesifikke teknikkene sitter. Elever som er mindre talentfulle i matematikk trenger som regel mer oppgavetrening enn andre før spesifikke teknikker sitter, og de trenger mer tid før de gjør de nødvendige generaliseringene.

Det er viktig å hele tiden utfordre elevene med oppgaver som ligner på det de tidligere har lært, å få dem til å benytte reglene på en ny måte eller gi dem oppgaver som har enklere løsningsmetoder enn den de forventer at de skal bruke. Matematikk læres best igjennom å regne gode oppgaver.

5. Elever med problemer

De fleste opplever større problemer på et eller annet tidspunkt i livet sitt. En skole må både være fleksibel på at enkelte av elevens livsituasjon ikke nødvendigvis er optimal eller lett forenelig med en skolesituasjon, og klar på hvilke krav som er absolutte. Dette vil variere fra tilfelle til tilfelle.

For elever med spesifikke fagvansker skal skolen være flink til å hjelpe og gi råd til hvordan elevens kan løse sine vanskelige situasjon. Skolen er ansvarlig for å stake ut en realistisk plan for hvordan eleven kan overkomme problemene sine. Eleven er ansvarlig for å følge den. Spesialundervisning for elever som ikke gidder å prøve er bortkastet tid.

Skolen har et like stort ansvar å tilrettelegge for spesielt talentfulle elever som den har for å tilrettelegge for underpresterende elever.

Høres ut som du vil drive en pedagogikk som gir rom for den enkelte elev og rom for den enkelte lærer. Jeg vil anbefale og lese litt på denne siden:

http://www.rshoyskolen.no/steinerpedagogikk/

Kanskje Steinerskolen, med sine 995 skoler verden over, er noe for deg? Steinerskolen er ofte forbundet med noe "svevende" men slik jeg har opplevd det synes jeg pedagogikken der er veldig håndfast og jordnær. Det har blitt ivaretatt i Steinerskolen en mer tradisjonell men samtidig mer fri måte å drive skole på. Lykke til med fremtiden. Det er bra noen er våkne.

Jeg vil bare si at 3-timers kjemi/fysikk/matte går helt fint, og jeg liker det veldig mye bedre enn korte timer.
Men det er kanskje bare meg.

Jeg går på studiespesialiserendelinje, VG2.

"hvordan slags skole" er du virkelig lærer?

Elevene som kommer utifra steinerskolene er som regel hyggelige, men etter min erfaring ytterst dønn ubrukelige når det kommer til fagkunnskap. I fag som matematikk og naturfag kan de absolutt ingenting. Ikke en type pedagogikk som er spesielt forenelig med at jeg mener at elevene er på skolen for å lære.

.. noe jeg mener er en stor av problemet og som frustrerer meg litt; de alternative pedagogiske strømningene i Norge er så helvetes forbanna alternative.
Har nettopp lest en bok på dansk, og der er dette riktig. Har også knapt pratet norsk de siste månedene, som heller ikke akkurat hjelper.

Litt i samme ånd som at norskferdigheter også skal vurderes i andre fag enn norsk (noe jeg synes er en god idé), synes jeg også man bør fokusere på at alle lærere, uansett fag, skal skrive riktig norsk når de presenterer noe for klassen på tavlen, overhead eller i Powerpoint's. Det hjelper lite at det fokuseres på rettskrivning i en sjettedel av timene i uka når halvparten av faglærerne driter i det ellers. Og ja, jeg går på VG1 og dette er faktisk faktum.

Vær forsiktig så du ikke blir for naiv, i alle fall. Å stole på at alle lærere er supre mennesker som er flinke i jobben, samtidig som du stoler på at alle elever er på skolen for å jobbe, kan ende opp galt. Ellers lykke til.

Litt OT, og kanskje litt obvious:

Etter personlig erfaring så får du elever som jobber godt når du har inngangskriterier eller at de betaler for å gå på skolen, på norskeskoler i hvertfall.

Jeg går selv på privatskole.

Hva begrunner du dette på? Hva er din erfaring? Steinerskolen scorer relativt bra på de nasjonale prøver og det er ingen ting som tyder på at realfagkunnskapene er dårligere enn hos andre elever. Dette er en typisk fordom folk har, at på Steinerskolen driver man bare med kunst og har lite realfag. Det er feil. Hva er det som er så altfor alternativt for deg med Steinerskolen da?

Elevene jeg har faatt fra ungdomskolen derifra, samt erfaringene fra realfagslaererene jeg kjenner som har jobbet der.
Tja, har definitivt inntrykk av at de som interesserer seg for realfag faar utloep for det paa steinerskolene, men elevene jeg har derifra har definitivt vaert blant de svakere elevene. Poenget er jeg tror de aldri ble tvunget igjennom deler av matte og naturfagspoenget, saa istedenfor for aa kunne ting daarlig, saa kan de absolutt ingenting.
Hvis du har flink og motiverte elever kommer de til aa lykkes uansett hvor daarlig du driver skolen. Jeg er ikke imponert over hva "eliteskolene" i Oslo faar til, men jeg tror flere av de "middelmaadige" og "daarlige" skolene har endel laerere som uttretter mirakler jevnig. Det interessante er hva du faar til i forhold til forutsetningene.

Jeg er uansett ikke spesielt interessert i aa starte skole i Norge. Aa skaffe elever, eiendom, investorer, laerere etc er vanskelig nok, men jeg er 100% umotivert til aa slass med byrakratiet for aa faa tillatelse. Jeg jobbet paa en monteressi privatskole foer, og dritten vi maatte igjennom frister ikke

Hei! Det ser ut som du kan ganske mye om Steinerskolen, så jeg lurer egentlig på hvilken personlig erfaring du har med den? Er du tidligere elev, tidligere lærer, eller kjenner du en tidligere elev/lærer?

En av utfordringene med Steinerskolen er muligens at mange/noen av elevene som begynner der, begynner fordi de ikke lykkes i den vanlige skolen. Det har i alle fall vært tilfelle på den skolen jeg er lærer på. Endel elever som av ulike grunner ikke klarer å følge undervisningen her, skifter til Steinerskolen eller andre skoler med alternativ pedagogikk.

Jeg kunne tenke meg å slenge ut en liten brannfakkel her nå, og det er at man driver med alt for lite nivådeling i norsk skole. I min klasse er forskjellen fra den svakeste og opp til den sterkeste så stor at det nesten er umulig å fange inn alle. Konsekvensen er at jeg legger meg på et nivå hvor de aller svakeste får problemer med å følge med, mens de sterkeste kjeder seg. Og jada, jeg vet at jeg skal tilpasse undervisningen til hver enkelt elev. Tilpasset opplærlig som det så fint kalles. Men, de fleste forstår at dette er et honørord som man aldri vil klare å få til 100%. På skoler med 2 klasser på hvert trinn burde man nivådele ut i fra screening foretatt i barnehagen eller i løpet av det første året. Det ville gjort underverker. De svakeste ville blitt motivert av å jobbe med noe de mestrer og de sterkeste vil kunne få de utfordringene de trenger.

Og til Dumdidum: Trenger du en lærer til, er det bare å si i fra. Jeg er dritflink...

Dette. Det virker ofte som om lærerne/skolen ikke vil innrømme at folk faktisk er på forskjellig nivå, og prøver å få det til å se ut som om alle er like. "De dårlige" får ikke nok hjelp og "de gode" får ikke nok utfordringer. Jeg vil tørre å påstå at jeg tilhører sistnevne gruppe, og min læringsmotivasjon har effektivt blitt drept gjennom ti års uvinnelig kjedsomhet og repetisjonsoppgaver i det uendelige, etter å ha blitt ferdig med de opprinnelige oppgavene på 1/3 av den estimerte tiden.

I second this.
Likestilling har effektivt klart å kjøre oss ned i grusen fra grunnskolen av.

Mokko: Som du ser over så er lærerne tydlig klar over at elever er forskjellige. Og det ville vært mye lettere å være lærer om man kune delt elever etter evner. Så det er nok ikke her problemet ligger. En lærers drøm og bare ha flinke elever som er motiverte og ligger på samme nivå i pensum osv.

Jeg har personlig litt inntrykk av at de som er flinke greier seg stort sett bra, selv syntes jeg det definitivt var mest gøy med fagene jeg var god i, og jeg kjedet meg mye mer i det jeg ikke behersket. Men dette er min mening, likte å være best i noe jeg, og gjerne så alle så det. Har også inntrykk av at flinke elever ikke har noe i mot å vise dette frem nå og da.

Hvilke kriterier skulle man delt etter? Skolen skal gi oss ett mangfold av læring, og jeg personlig synes det er helt topp og ha f.eks en statsminister, og at regjeringen har gått i "samme" skole som mannen i gata. Det ligger mye god læring i å møte andre kulturer, andre elver fra ulike samfunnslag osv. I mine øyne vil de kanskje se mer mangfoldet i samfunnet de bestemmer over, enn om vi skulle hatt slike "eliteskoler" som andre land har, hvor det stort sett er de med rik familie som går. Foreldrene er vellykkede, kjøper fin skoleplass, elevene får best lærere og får en bedre utdanning. Da vil man i mine øyne få ett veldig klasseskille i samfunnet, noe vi strever for å ikke ha i norge osv.
Det er mange aspekter ved å skille mennesker pga evner, jeg tror også dette ville vært veldig tungt for mange elever å bli plassert i "taper klassen". Noe som kanskje ikke ville bidratt til bedre motivasjon for de som allerede sliter litt.

Ellers er det ganske pussig hvordan mennesker har en tendens til å tro veldig godt om seg selv, tror det var i trafikken hvor 80-90% kjørte bedre enn de andre bilistene.. og en annen stor undersøkelse som gikk over hele verden tok for seg utseende, utdanning, jobb osv, flere ulike suksessfaktorer. Og hele 96% mente de var over snittet.. Noe å tenke på når man snakker om å dele etter evne. Hvilken kategori ville man egentlig havnet i..halvparten må jo i b-gruppa..

Ellers er jo styringsdokumentet helt greit, det er jo litt "drøm" i mine tanker. Alle er på skolen for å lære, og lærere er der for å lære bort osv. I min verden er mange på skole pga de må, og mange lærere er der pga det er deres jobb. Men i det private kan man kanskje sortere litt mer som sagt over.

Lest litt her og liker måten du har tenkt gjenom dette på, men hvor står du i forhold til ferier? hva mener du om feriene som er midt i skoleåret (høst og vinterferie)?

Det er det alle andre tror også. De flinke overlates til seg selv, "for de klarer seg jo uansett". Dette har jeg selv opplevd helt siden barneskolens år 1. Sannheten er at disse elevene ender opp med elendige arbeidsvaner, skolehat og mindre mulighet for å nå sitt potensiale.

Og bare for å gjøre det helt klart, om det er meg du snakker til: når jeg sier jeg er over gjennomsnittlig skoleflink så mener jeg det faktisk, hvis ikke hadde jeg ikke påstått det. Jeg prøver ikke å skryte eller noe slikt, men jeg er heller ikke glad i den "ikke tro du er bedre enn andre"-jantelovsholdningen som popper opp hver eneste gang noen påstår de faktisk er flinke (og da gjerne i en relevant sammenheng).

Mokko, leser du hode mitt?

Nei, mitt eget.

Mokko: Jeg mente absolutt ikke at du mener du er god osv altså, jeg bare refererte til hvordan mennesker generelt tenker om seg selv. Så det gjelder nok like mye for meg som for deg. No hard feelings.

Problemet med å dele etter evne som jeg forklarte tidligere er at samfunnet trenger så mange ulike yrker, egenskaper. Noen må være best i tegning, noen i matlaging, noen i idrett, noen i matte, noen i norsk osv osv? hvilke egenskaper skal vi dele etter? Noen er på skolen for å bli grafisk designer, noen vil bli lærer og noen vil bli lege.

Samfunnet er ganske komplekst når det gjelder hvilke egenskaper vi etterspør, vi trenger de innesluttede som bare er gode med tall, vi trenger de oversosisale, vi trenger de kunstnerriske og de språkdyktige.

Jeg ser ikke noen god deling, skal vi dele etter tegne karakter? idrett? matte?

Så en liten kommentar til at man ikke klarer seg selv, og skylde på skole for dårlige vaner osv, det føler jeg blir relativt tamt. Jeg har aldri hørt noe sutring fra de jeg kjenner som er flinke, de greide seg fint og fikk fine utdannelser, men selvsagt lærte man ikke alt på skolen, da får man lære det hjemme, evt før skole?

Selv var jeg veldig god i idrett, noe jeg også har levd av de siste årene mer eller mindre, og ja, noen timer kunne være kjedelige, danse rundt omkring i en gymsal osv? men det var absolutt ikke pga dette jeg nådde dit jeg nådde? jeg trente før skole, etter skole, helger, fritimer osv. Så å skylde på skole for at man blir lat er i mine øyne feil, det finnes nok timer utenom til å realisere det man ønsker, og ja, lærer man det ikke på skole, så får man øve på egenhånd! Men dette var min personlig erfaring.

Mokko: dette sporer ganske av fra tråden

Men i min verden er idrett en trenbar egenskap, presis som matte, norsk naturfag osv. Jeg mener man lett kan lese seg bedre i norsk, regne seg bedre i matte og lese seg bedre i naturfag på egenhånd. Evt lese seg opp på matte regler osv, det finne uttallige youtube videoer med regler og utregning i matte osv. Da får man også ett godt utgangspunkt til høyere studier hvor man i større grad er overlatt til seg selv, og sine studievaner.

Dette kan man lett lære seg opp i, kjøp en mattebok å lese og regn, presis som en som liker fotball kjøper en dvd eller ser kamper på tv, for så å gå ut på løkka å prøve det i praksis.

Om man vil lage unnskyldninger for eget ferdighetsnivå finner man alltids noen, men om man vil se mulighetene og gjøre noe med dette selv så finnes det også ganske mange muligheter skal du se!

Jeg er enig i dette, men jeg brukte også mye tid på å diskutere dette med de andre lærerene som var for jevn deling av klassene.

Argumentet de brukte for var at de flinkeste vistnok skulle dra opp de svakeste, og at det var mye enklere å dra igang interessante diskusjoner når det var iallefall noen ålreite elever. Slemt sagt, så mistenker jeg at det var et visst element av latskap der, hvor de pratet med de flinkeste elevene og lot de dårligste sitte der. Svake klasser et utfordrende og krever noe av læreren.

Det sagt, klassen som en sosial gruppering er veldig viktig, og å dele opp i flinke og mindre flinke elever er utrolig stigmatiserende. Det er fryktelig mange elever som forandrer seg veldig ganske fort i aldersgruppen 12-18. Plandeling i forhold til "talent" er negativt da.

Det vi egentlig kom til på skolen min var at vi burde nivå-dele mye oftere innenfor klassen, og at grupperingene burdes bestemmes der og da ("alle som fikk til oppgave 2E og føler seg komfortable med stoffet; Her er noen... intressante... oppgaver. Sett dere bak i klasserommet og bli frustrert over at dere ikke får dem til. Til dere som fortsatt synes dere ikke skjønner en dritt, prøv på disse oppgavene og sitt her så skal dere få ekstra hjelp. Resten av dere; lag grupper på 2 til 4, sett dere hvor dere vil og gjøre disse rimelige normale oppgavene."). Da kunne vi beholde klassen som enhet, ha en viss dynamikk i gruppene samt forskjellsbehandle elevene uten at de følte seg satt i bås.

Å lage et skille mellom det du kaller sterke og svake elever vil jo bare øke forskjellene. Hvordan kan man vokse hvis du allerede i barnehagen blir sett på som faglig svak i det ene eller det andre. En elev som er veldig sterk i f.eks. matte, kan være totalt tonedøv eller ha svak sosial intelligens. Likeledes kan en veldig musikalsk person slite med brøken eller være dårlig i gym. Jeg mener at man trenger både bevegelse, tenkning, og innlevelse i følelser på skolen og når de ulike kvalitene til de forskjellige elevene blir ivaretatt styrker det fellesskapet. Vi hjelper hverandre fremover med våre ulike kompetanser og trenger faktisk hverandre som mennesker. Slik er det jo i det "ekte" samfunnet som barna vokser opp og blir en del av. Tilpasset opplæring er vanskelig, men det går an med litt fantasi. Vi har et overfokus på tenkning og logikk i dagens samfunn. Mennesket er mer enn det. Ta også vare på de andre kvalitetene som finnes i oss.

Det er ikke sånn at noen er sterke og andre er svake, vi er forskjellige og det er bra. Man må heller ivareta de ulike kvalitetene til barna og sammen klare å lage et fellesskap hvor alle passer inn. Skolen idag tar ikke vare på alle. Vi må passe oss for at ikke skolen blir en fabrikk. La den være et frirom for utvikling og læring i alle former.

Til du som spurte hvilken erfaring jeg har med Steinerskolen; Tidligere elev, har jobbet i Steinerbarnehage og er nå elev ved Steinerhøyskolen.

Hva har utlendingene med saken og gjøre?

Som jeg skrev har jeg ingen planer om aa starte skole i Norge. De fleste steder med mange utlendinger har allerede skoler, imens paa steder med faa expats er det nok fortsatt endel gode muligheter.

Utlendinger i denne sammenheng blir dermed folk som meg og deg.