Hallo, jeg har røket weed og kif en god stund nå. Jeg vet selv at jeg gjør det altfor mye, men er ikke bekymret når det er snakk om å gå over til andre stoffer, har testa det jeg tør å prøve. Amf å cola et par ganger på fest bare. Men det er noe som skaper stor uro i meg, det er at jeg føler det som jeg ikke er glad i noen lenger, dagene bare flyr uten at jeg greier å få gjort noe som helst fornuftig. Jeg skjønner selv at dette kun har med mitt hasj forbruk å gjøre. Men jeg vil høre andres meninger om dette. Så det jeg vil ha svar på:

Er det normalt for noen som røyker 3-4 "Dager" i uke at:

-Man mister venner fordi man ikke gidder å ta kontakt konstant / at jeg har glemt hvordan jeg beholder venner

-At jeg ikke vil ha dame lenger fordi jeg ikke føler noen sexsuell trang, eller kjerlighet. Jeg pleide å bli veldig glad i jenter jeg ble kjent med før, men dette er ikke tilfellet legner. Har nesten blitt litt tom når det kommer til å føle noe som helst.

- Humøret er som følger: Mesteparten av tiden føler jeg som at jeg bare lever. Ellers er det Nedtur. Noen ganger opptur, men godfølesen varer ikke mer enn i 15 min. Nedturen derimot varer helt til jeg får adrenalin i kroppen, ellers går den bare sigende bort og forsvinner.

Jeg vil også legge til at jeg heller ikke blir sur på ting jeg ville blitt det på før, blir mer forvirra.

Høres ut som du burde ta en pause eller i alle fall kutte ned på røykingen. Det du beskriver er typisk for folk som røyker mer en de har godt av.

De fleste merker forskjell på initiativlyst og følelser når de røyker daglig eller flere ganger i uka.
Når hasjbruken gjør deg apatisk, deprimert og tiltaksløs: Røyk sjeldnere eller slutt.

Jeg hadde det sånn i 4 år. Ga faen i familie, var kun med folk som røyka for å få røyket. Ble veldig følelsesløs av meg, du burde slutte i det sporet før det er "forsent". Røyke mye sjeldnere, eller kutte ut helt er det beste

Okei, men når det kommer til å slutte helt. Jeg har selfølgelig lyst til å bli helt ferdig med det. Jeg har ikke noe problem med å se på noen andre røyke forran meg, jeg har bestemt meg for og slutte mange ganger, men det er alltid de samme tinga som kommer i veien. Når det har tatt 4-5 dager siden jeg røyka sist svetter jeg i henda, får feber hvis det er om vinteren, kjeder meg som faen uansett hva som skjer, blir mye mer slapp, mer demotivert.... Men værst av alt er at de fleste av mine venner røyker selv, som gjør at da jeg skal slutte, har jeg lite med selskap. Jeg har ikke lyst til å gå til lege for å få noe jeg kan ruse meg på i mens jeg blir rusfri. Hvis jeg prøver meg på aktiviteter som "trening, fotball osv" Blir jeg mer og mer sliten for hver gang å orker ikke mer til slutt. Det er virkelig en ond sirkel rundt meg som jeg har veldig lyst til å komme meg ut av ALENE, Uten at folk skal komme med trøstende ord å fortelle meg hvor flink jeg har vært osv, sannheten er at jeg egentlig ikke har noen som kunne gjort dette, men om jeg hadde, ville jeg holdt det sjult uansett om det ser ut som at jeg ikke har sovi etter å vært clean i 2 uker.. Dette er meget frustrerende. Har 10000 tanker rundt alt dette, men er tenkinga ødelegger alt til slutt også....

Hvor lenge holdt du på før du kom inn i ''tilstanden'' du er i nå?

Har det nesten sånn normalt. Røyker jeg blir jeg mer sosial av meg, og vil gjøre ting. (røyker ikke ofte)

Du må nesten finne på NOE istedenfor hvis du vil slutte å røyke.. Det med svetting skjer med alle som slutter, da kan du f.eks sette deg i en badstu og svette ut alt, funker ganske så bra Men vil faktisk anbefale deg å gjøre noe i form av fysisk aktivitet, da blir man sliten og sovner enklere om kvelden istedenfor å ligge i senga i 2-3 timer å prøve å sovne. Og det hjelper veldig mye på psyken din i tillegg. Du burde hvertfall finne på noe, en hobby eller ett eller annet som tar opp litt tid, blir du sittende å stirre inn i tv'en eller noe sånt får du bare mer lyst til å røyke deg en feit en, hvertfall sånn jeg har erfart det.

Nå røyker jeg bestemt en helg i månden, og jeg kjenner at den kritiske sansen i meg har forsvunnet veldig. Tidligere har jeg feks, når jeg har hat besøk blitt veldig stresset. Hva om det blir kjedelig? Er rommet ryddet? Møte mamma og pappa etc.. Etter jeg startet å røyke har disse unødvendige følelsene forsvunnet, derimot er jeg blitt mer følsom når det kommer til tanker om ting, få meg dame, hvor glad jeg egentlig er i de gode vennene mine og familien osv.. Men, jeg skriveferdighetene mine har dabbet utrolig av! Føler jeg kanskje er blitt litt mer rotete i hodet..

Jeg vil påstå at dette er et valg du selv gjør, og det er bare deg selv som kan fikse det.
Klart, et rusmiddel som cannabis kan påvirke væremåten din, men det er du selv som bestemmer hva du gjør med dagen: Kom deg ut og sosialisèr!

Dette problemet ditt er så såre enkelt å fikse at det nesten ikke kan kalles et problem, det jeg heller stusser på er at du ikke ser ut til å verdsette menneskelig kontakt som før.

1. Nei, jeg vet av flere som røyker daglig og har gjort det lenge som har hele dagen fyllt med gjøremål og sosiale hendelser.

2. Mer vanlig, men ikke pga de ikke føler noe. Heller at de ikke tør ta kontakt på samme måten som før, man blir litt sky og flau. Jeg kjenner dog flere som har vært heldig og funnet seg ei jente med samme nivå av rusinteresse samt evnen til å fungere i arbeidslivet.

3. Tror dette endrer seg om du kommer deg ut blandt folk og er mer sammen med venner.

Jeg har ingen aning. Jeg starta å røyke smått da jeg var 16 år. i dag er jeg 19. jeg føler en viss kontroll over det, som at jeg kan la være. Men når det kommer til å slutte helt blir det vansklig på psyken. Tilbake til poenget: når dette begynte vet jeg helt ærlig ikke. Jeg ville si at det starta etter jeg ble 18år, da jeg begynte å miste alle venna som jeg ikke kunne røyke med.. Men det kom ikke brått på, det vet jeg. Da hadde familie kommet inn på banen, nå lever jeg mer mitt eget liv der jeg ikke har lange samtaler med mor og far om hvordan det går. Å fortelle dem at jeg har røyka hele denne tiden og at jeg vil slutte, vet jeg at hadde vært en så stor skuffelse at jeg ikke har hjerte til å si noe. Vil komme meg ut av dette alene. Det vet jeg at jeg klarer. Å skaffe en hobby eller lignende er helt avgjørende. Men når det kommer til å være tom før føleser, så gjelder det også motivasjon. Men som jeg tenker i dette øyeblikk, at jeg skal finne en hobby, der jeg kan være sosial og i aktivitet. Få meg nye venner også videre.

Du er deprimert. Gå til psykolog, ro ned på forbruket og sosialiser deg!

Unnskyld, men er du lege?
Nei?
Tenkte meg det. Da lar du vær med å "diagnotisere" folk..

Sist jeg skjekket spurte han ikke om han var deprimert eller ikke.

Ville absolutt ikke gått til noe psykolog, da er det bedre å snakke med en god venn som du stoler på

Hvis du ville si at å kvitte seg med: En vane, et rusproblem, de gjenværende venna mine å ikke minst funke i hverdagen mens dette pågår. Hvis du seriøst sier det er mindre enn et problem, kan jeg med trygghet, hånda på hjertet og en god del irritasjon på din manglende empati, si at du ikke har noen anelse om hva du prater om. Hvis det er så lett å slutte at det er mindre enn et problem, hadde stonere ikke eksistert, Ja noen takler det bedre enn andre å funker i hverdagen, andre blir sittende for seg selv og fungerer ikke i det heletatt, dette har jeg sett selv. jeg er mer midt i mellom. Men. Ja jeg har rota det til for meg selv på mange områder. Men jeg funker i hverdagen, jeg er ikke et surt menneske, jeg vil alle bare bra å alt det der, men hvis du greier å se dette fra min vinkel, er det en ganske stor bagatell og mindfuck i hverdagen. Si til en spilloman at "Dette er helt latterlig, bare slutt å spill bort penga dine" Hadde være like mye hjelp som å si til en stoner som prøver å slutte at "Du selv som bestemmer hva du gjør med dagen: Kom deg ut og sosialisèr!" Dette er ganske enkel tankegang. Først slutter jeg"Som er det værste delen av det" Så kan jeg komme meg ut å være sosial, jeg kan ikke bare hoppe tilbake i det hodet jeg hadde for 2 år siden å alt er bra igjen, jeg er blitt VELDIG forandra et eller annet sted nedover stein veien. Jeg er helt ute av gamet.. Jeg er også ganske sikker på at de fleste som har blitt litt for glad i cannabis og innser selv At det er negativt, har lyst til å slutte. Man kan gjerne si at å slutte kanskje ikke er verdens største problem. Men jeg har en jobb og en leilighet jeg gjerne vil behode mer enn i to uker etter jeg slutter å røyke... Kanskje jeg la frem dette litt feil fra starten av utifra hvordan det utvikler seg. Men Jeg er bare helt ærlig med hvordan dette er for meg. Jeg er for glad i det til å slutte, derfor tenkte jeg på om det var noe jeg kunne lære ved og spørre om hva cannabis gjør med psyken. Fordi det er helt klar bare psyken som spiller inn hos meg, hvertfall

hvis du er for glad i det til å slutte, så må du ha kontroll på det. Hold det til 1 helg eller 2 i mnd, ikke noe i ukedagene. Også finner du ut en dag kanskje at du vil slutte helt og klarer det. Men hvis du blir såpass mind fucked av å røyke så vil jeg sterkt anbefale deg å kutte det ut, siden cannabis virker på psyken, har du ikke god psyke så er det ikke så ideelt å røyke for deg da du kan få ganske heftig angst osv..

[quote=Zhyph;2266338] Jeg er også ganske sikker på at de fleste som har blitt litt for glad i cannabis og innser selv At det er negativt[/QUOTE

for og være helt ærlig virker det for meg at du sutrer. du må bare få deg noen baller og gjøre noe med situasjonen din! det er ikke så vanskelig og sosialisere seg, bare hør med en kompis om han vil ta en pils eller noe. greier du ikke det går du til fastlegen din og snakker med han og spør om råd og hjelp.kanskje snakke med en venn? hjelper ikke å si at ting ikke fungerer sånn. har vært der du er, men det er gjerne en dag jeg har det kjipt og tenker på hvordan ting har vært eller er.men da ser jeg heller fremover!

Psyken min er helt grei egentlig, stresser lite å takler de utfordringene min hverdag har. Angst tviler jeg på at jeg får når jeg slutter. Jeg har og har alltid hatt et ganske fritt forhold til min egen hverdag. Når det kommer til å slutte med cannabis derimot, så har jeg møtt min overmann, som sagt, jeg har røyka i 3 år, derav 2 av dem har vært ukentlig. Det jeg prøvde å finne ut av da jeg lagden denne posten, var hvordan skal jeg kvitte meg med denne vanen å alt den bringer med seg, som jeg kommer til å gå rundt med i ryggsekken, UTEN å få problemer med å fokusere i hverdagen. Jeg går jo ikke rundt med negative tanker i hodet å føler meg misslykka, men dette har mer med å gjøre at det er en vane. Etter å ha røyka så lenge har jeg selfølgelig hatt pauser på 2-3 uker, fler ganger. Men de gangene har det skjedd veldig mye i mellomtiden, å da jeg starter opp med den spliffen etter jobb igjen er det som jeg får energien og motivasjonen til å fortsette dagen, våkner opp dagen etterpå med et smil å drar på jobb... Snodige greier..

[quote=nemo90;2266401]Jeg vil finne ut hvordan jeg kan slutte.. Jeg sutrer ikke her å bruker tid på det for morro skyld. Ikke poenget i det heletatt. Men dette har blitt en for stor del av hverdagen min til at jeg bare kan legge det fra meg. Jeg vil finne ut om det er noe som gjør dette lettere jeg er jo ikke usosial, jeg er på byen i helgene å alt det der. Det eneste sosiale problemet mitt er at jeg mister vbenner. Tenkte kanskje i beste fall om noen hadde noen KREATIVE løsninger som jeg ikke har tenkt på.. Jeg ser ikke på alt dette som noe BIG DEAL, bortsett fra at det er et rusproblem"Som jeg kan å lever med". Som på sin egen måte er en ganske big deal.. Men takk for hjelpen alle sammen, tror ikke det kommer noe serlig bra ut av dette. Om noen som har stått i samme sitvasjon selv og kommet seg ut av det har lyst til å fortelle og inspirere litt. Fortelle sin historie eller noe, en link eller ett eller annet, hadde jeg satt stor pris på det!

Jeg har fortalt deg hvordan du kan slutte flere ganger: trening, hobby, dame osv. Alt som holder deg i aktivitet og i andre tanker

Btw, så mente jeg ikke angst etter du har sluttet å røyke. Du kan utvikle det når du røyker

Okei, at jeg skal slutte er det ikke tvil om. Nå er min karriere som stoner over. Hvordan jeg får det til vet jeg ikke, men kanskje jeg skriver på dette forumet igjen når jeg føler meg goodie igjen. Hobby eller trening funker ikke for meg, har aldri hatt en hobby i mer enn en måned, hvis du ser bort fra fotball, som jeg hater å spille, men elsker å se på. Jeg visste egentlig at dette kom til å bli en diskusjon som ikke kom til å gå noen vei om jeg begynte å forklare, men måtte prøve:P
Takk for deres bidrag! Om dette går bra skal jeg vurdere å skrive om hvordan jeg fikk det til. Over og ut folkens!

Lykke til da skriv hvordan det gikk og om du klarte det en gang i fremtiden

Jeg vet akkurat hva jeg snakker om, jeg har selv vært foreldresnylter som tok min søte tid til jeg kom meg ut fra redet, fikk ting i orden og ble et menneske som bidrar til felleskapet.
Min manglende empati, stammer fra erfaring: Det nytter ikke å godsnakke med deg eller andre som er i denne kjipe situasjonen, enten så blir du pisket i gang av andre (engasjerte venner/familie) eller så får du realiteten smekket i trynet: Du må tjene penger, du må ha et yrkesliv. Det siste alternativet, å leve på NAV mens man fortsetter et usunt forhold til rusmidler akter jeg ikke å diskutere.

Ja, omstillingen er vanskelig, men skal vi sitte her å sy puter under armene på folk, eller skal vi behandle de som voksne og fortelle dem at viljestyrke er alfa omega, den kan du ikke få av andre, den må du selv ta ansvar for.
Følelsen av å mestre noe selv kan ikke undervurderes, men de første stegene er alltid vanskelige og det vil ta tid å omstille seg.

Om mine ord er for kvasse, så gjerne ignorèr meg, jeg bare kommer med de kalde fakta.

Dette er jo klassiske symptomer på depresjon folkens! Det er ikke noe å diskutere her:

1. Ro ned røykinga
2. Gå ut og opplev ting

Hvis man "sprekker" og tar en j i mnd eller annenhver mnd, hvor mye sklir man egentlig ut? Det viktigste er vel å ha kontroll over bruken og ha et godt forhold til weed, eller er det det å være helt clean som gjør susen?

Saaklart. Noen proklamerer for det, og noen klarer det veldig fint. Men det er generelt ikke sunt aa ruse seg hver dag, alkohol eller cannabis! Du er i gullalderen din naa, legg det paa hylla, kom deg ut, og gjoer noe Du vil angre saa faelt om flere aar hvis du lar livet ditt passere og utvikler angst pga manglende sosialliv og for mye tjall-royking

19 år, akkurat flytta til Trondheim for å studere. Starta vel for 4-5 år siden, testa litt, hatt et års pause pga kjæreste -> slutt med kjæreste -> røyke mer og mer -> siste år på vgs = bare grå sky. Sist gang jeg røyket cannabis edru var vel en mnd siden, men sklei ut på fest her om dagen. Men føler det bare var godt å få det unnagjort. Tenkte så mye på at jeg hadde så lyst på en joint. Var så drita når jeg røyket sist og sovna med en gang, samt at det var ganske kjedelig fest. Nå føler jeg at jeg ikke har så lyst på det lenger Føles bedre! Tenker å holde meg nykter til neste tur til Amsterdam som blir etter jul eller til sommeren. Må virkelig lære meg å studere og lese osv, har ikke gjort det på årevis, bare loka meg ferdig med vgs (med gode resultater though).

So that's the story of my life, folks! Godt å høre at livet kan bedre uten cannabis, blir virkelig spennende! Skal ikke la muligheten gå forbi meg. Natta, freak <3

hør på khalifa, det er så sant som det går ann å få bli man føler seg bedre, mer livsglede, mer sosial, bedre liv generelt

Depresjon blir definert som "psykisk lidelse preget av et gjennomgripende, lavt stemningsleie samtidig med lav selvfølelse, og tapt interesse for aktiviteter som vanligvis gir glede." Du trenger ikke nødvendigvis være lei deg, har selvmordstanker, eller gå rundt å føle deg nedfor, men rett og slett bare ikke ha lyst til å gjøre noen ting.

Du finner ingen glede i å finne på noe eller forfølge en interesse, så du finner det enklere å la tiden passere ved å røyke, for da kjeder du deg ikke.

Det er så typisk som du får det, og det eneste som hjelper er å kutte ned røykinga og komme deg ut og gjøre ting, så vil du snart se lysten komme tilbake.

Er på samme sted som deg selv, bare at jeg har kommet litt lengere...
har røkt hasj hver eneste dag de 3 siste årene, kjører hjem i halv 10 og 12 pausen for å fyre..
sliter skikkelig med å slutte, går ikke - får det ikke til.. har levd i en boble i lang tid nå.. Og jeg er overraskende oppegående fortsatt.. nesten så folk ikke merker en dritt
Var å sjekka kroppen igår, EKG, Ultralyd og røntgen av lunger... Legen hakke spurt om jeg røyker en gang enda...!

MEN: Vil tru dette er helt normalt når man misbruker stoffet slik som dette..
det vil nok gå over sakte men sikkert etter hvert som kroppen tilpasser seg virkeligheten..

Vil anbefale dere å kutte det ut! Jeg gikk sånn fra jeg var 16 til jeg ble 20, prøvde å slutte første gang da som gikk greit den første uka, men sprakk og gikk inn på samme spor igjen. Ble tatt av politiet flere ganger under denne perioden og var skikkelig deppa hele tiden. Bestemte meg for å slutte en helt random lørdag på fylla, sletta alle nr til dealerene jeg kjente og røyke kompiser. Ringte de sa jeg bare at jeg har slutta og de respekterte det. Følte meg som ett helt nytt menneske etter 2-3 uker. Som om jeg var født på ny omtrent, bare det å ta bussen til og fra jobb syns jeg plutselig var skikkelig morsomt av en eller annen merkelig grunn, alt jeg syntes var kjedelig ble morsomt, ville ikke sitte inne, hadde ett indre krav om å være ute hele tiden som når du er en liten unge. Men det har blitt en del fylle kuler i helgene, nesten hver helg, kom noe godt ut av det også med tanke på nye venner og ikke minst jenter Verden går ikke under når man skal slutte, selvom det kan virke sånn en liten periode, er da man må se fremover og tenkte positivt Du trengte ikke noe cannabis før du starta med det, så hvorfor skal man ikke da kunne kvitte seg med den også, er som på en måte ett kjærlighetsforhold.

Det mange tydeligvis ikke forstår er at folk reagerer forskjellig på cannabis. Jeg kjenner folk som sier at psyken deres faktisk er bedre når de røyker fast, enn når de går uten. For meg selv er det helt omvendt. Føler meg mer følsom på det området enn folk flest. Kjenner meg veldig godt igjen i det TS snakker om. Har gått uten røyking i snart 1 og en halv måned sånn ca. Et helt år i strekk før det satt jeg og røykte hele tiden, spiste usunt, hadde usunn døgnrytme og generelt gjorde ingenting meningsfullt. 2 år før det igjen var det bare røyking i ny og ne. Kunne bli veldig deprimert til tider når jeg røykte fast. Jeg så på livet som ganske meningsløst, og begynte å drite mer og mer i alt. Ble rett og slett ganske likegyldig til alt og følte også at følelser forsvant mer og mer sånn som TS snakker om. I tillegg til dette har jeg hatt tvangstanker helt siden jeg var liten. Som kjent kan man fort få angst og noia av røyking, og dette forverrer tvangstanker noe helt sinnsykt. Jeg stresset også mye mer enn før jeg begynte å røyke, og kunne begynne å rødme helt uten videre(nå skal det sies at jeg også er sjenert fra før av, noe jeg tror røyking kan forverre). Ble helt løk sosialt.

Nå har jeg som sagt gått uten å røyke ca 6 uker, og har begynt å trene MMA og styrke 5-6 dager i uka. Jeg kan LOVE deg at trening hjelper! Tror det hjelper mye mer enn selve sluttingen, men sluttingen gjør det lettere å komme i gang med sånt så klart. Har også begynt med sunnere spisevaner, bedre døgnrytme og generelt bedre livsstil. Nå gjør jeg endelig noe meningsfullt til en forandring(studerer). Jeg kjente ikke så mye forskjell på psyken og livet helt i starten, og jeg har fortsatt mye og jobbe med, men nå har hver ENESTE dag begynt å bli bedre og bedre! Klarer å overse tvangstankene mer når de prøver å trenge seg på, har blitt kjent med flere folk de siste ukene enn jeg har de siste 3 årene, føler meg friskere til sinns og har mer livsglede enn på lenge. Selvtilliten øker hele tiden. Jeg kan ikke love at jeg aldri kommer til å røyke igjen, men jeg skal la hodet hvile litt til jeg har fått livet mer på rett vei, så kan jeg etterhvert belønne meg selv med en liten joint på lørdager i ny og ne etter en uke fylt med trening og studering.
Lev som en dass, og du vil til slutt ende opp som en dass. Var sånn det begynte å bli for meg. Man må rett og slett bare ta et tak i livet sitt. Kan være hardt, men da tar du det bare gradvis.

Beklager hvis innlegget mitt ble litt langt, men kjente meg sånn igjen og vet hvor ødeleggende det kan være, så ville bare fortelle hvordan det har vært for meg i tilfelle det kan hjelpe noen andre

Så lenge jeg holder meg til en helg annenhver måned eller to så går det helt fint for meg. Til lengre jeg røyker i strekk til mindre bryr jeg meg. Etter noen måneders sammenhengende røyking gikk karakterer nedover, vennene sklidde bort, tok ikke kontakt med familie. Nå er dette meg og min kropp, så jeg skal ikke gå ut og gi deg noen fasit på det, men for meg fungerer det i alle fall å moderere inntaket. Passer på å ha bra med venner utenfor rusmiljøet og ikke sitte for mye inne og gjøre ingenting.

Tror dette med å bli likegyldig, livet virker meningsløst, asosial osv gjelder de aller fleste som røyker seg skækk ofte. Konkluderer med dette fordi jeg selv, ts, BenjiWW, connubialis, og en hel haug av kompiser av meg har hatt det samme problemet. Men hvordan cannabsis virker på psyken din, og rusen i seg selv er vel forskjellig fra person til person.

“They lie about marijuana. Tell you pot-smoking makes you unmotivated. Lie! When you're high, you can do everything you normally do, just as well. You just realize that it's not worth the fucking effort. There is a difference.” - Bill Hicks -

Håper disse eplene smaker=D

Bill Hicks var en genial profet, men akkurat her er jeg ikke helt enig. Det kommer til et punkt hvor selv ting du egentlig interesserer deg for blir kjedelige. Da er det på tide å roe ned misbruket.

Men det funker som bare det, hvis du røyker en sjelden gang. Da merker hvertfall jeg at kreativiteten sprenger alle mål. Røyker jeg mye over lengre tid, blir denne brukt opp rett og slett og man bare sitter og er fjern

Det er jo det jeg sier. Det er overdreven bruk frem til depresjon som er temaet.

Jeg er 43 og har røyka ca 0.5 daglig en god stund. Alt er så klart individuellt, men jeg kjenner meg overhode ikke igjen i beskrivelsen du gir, heller tvert imot. Jeg har et sosialt liv og jeg får ting gjort som skal bli gjort typ husarbeid og avtaler (er trygdet, jobber derfor ikke).

Etter 2 års ekteskap er jeg like forelsket i min ektefelle som jeg var da vi datet. Sexlivet er normalt.

Jeg føler ting som før, vil ikke si jeg er mer nede, heller tvert imot. Jeg vil våge påstanden at jeg har fått mer energi og et mer nyansert syn på ting av å røyke.

Må vel tillegge at jeg har kronisk kreft og jeg er veldig glad jeg hadde weed da jeg var kvalm etter cellegift, kvalmen ble kurert etter 5 trekk. Men DET er en annen diskusjon.

Håper du kommer deg tilbake til normalen igjen, kanskje du skal prøve en røykepause for å se om ting forandrer seg? Weed skal jo bidra til noe positivt, ikke negativitet. Ønsker deg lykke til!

Slutt å røyk, bare stopp. Skaff deg dame og mange venner. Når du skal på fest så drikk, ikke røyk.

Røyker endel selv men for å holde venner og jenter nære kan du ikke røyke spesielt mye.. Etter min erfaring iallefall.

du tenker for mye. altså jeg pleide å røyke å jobbe vær dag uten problemer.. ikke alle som tåler det..

Hasj er bare marijuana, plante, 100% naturlig. Det vil ikke gjøre deg apatisk eller følelsesløs.
Du burde ikke miste noen venner fordi du røyker, og heller ikke miste evnen til å beholde dem, hvorfor skulle du det?
Det med damer, kan hende du har blitt eldre og ikke er like gal etter damer... altså de er tiltrekkende, men du veit jo det ikke blir no pulings med mindre du går den lange veien kalt forhold/stress.
Humøret forklares lett, du er for glad i å være stein. Weed er en døråpner, og eskpanderer sinnet ditt, kan ha noe med at du ikke blir sint over småting lengre. Går man inn i weed verden og blir der en måneds tid... er det litt kjipt å gå tilbake igjen ja hehe

Man kan bli følelsesløs jo, man kan også gi langt faen i alle rundt deg som ikke røyker. Likegyldig kan man også bli, alt dette blir man som regel over lengre missbruk.

Dagdriver har virkelig ikke snøring på hva han snakker om.
Du dagdrømmer og opphever et stoff som faktisk har en del negative konsekvenser for mennesker om en misbruker stoffet!

Har selv slitt med depresjoner, manglende livslyst, lite overskudd, følelsesløs og hektisk tankeaktivitet om de store spørsmålene her i livet.

-Alle disse symptomene kommer av av jeg har røyket for mye! Det er cannabis'en som forårsaker disse endringene i hodet mitt, som igjen påvirker hvordan jeg lever livet mitt. That's a fact!

Har flere ganger tatt en pause når livet begynner å bli mer slit enn hva godt er, og da har livsgleden kommet tilbake for fullt etter ca. litt over en ukes tid. Omtrent for hver dag så kommer jeg meg både psykisk og fysisk, og jeg må si meg enig i at det kan føles "som å bli født på ny"

-Å komme ut av tåken gir meg virkelig en tankevekker på hvor bra livet egentlig er, samt hvordan jeg hele tiden gjør dårlige valg som påvirker livet mitt når jeg er inne i tåka.

Jeg er på ingen måte noen cannabis motstander av den grunn! Jeg har bare innsett at cannabis kan være et virkelig sterkt stoff som kan fucke opp ganske mye om man ikke er forsiktig! Lærer man seg å se symptomene på når bieffektene gjør seg synlig, så unngår man de værste problemene.
Nyter den dag i dag en spliff i blandt, og kommer ikke til å stumpe den med det første