La oss ta for oss tema Selvbeherskelse.
Å Kunne beherske seg, er en god egenskap som fler av oss skulle ønske vi hadde. Eller at vi skulle ønske at andre hadde det. Det kommer helt ann på. Jeg tror jeg snakker for de fleste av oss når jeg sier at det er mange som har mista kontrollen på sinne sitt, eller bare blitt irritert av en eller annen hinsides dum ting som man aldri ellers ville blitt værken sint, eller irritert for.
_Hva er selvbeherskelse?
- Kort sagt, er selvbeherskelse å ha kontroll over egene handlinger. Takle situasjoner som man ikke føler stemmer. Kontrolere kroppen osv. Til syvende å sist så går vel alt på psyken og den mentale delen.
La oss ta for oss et av mange problemer som har med selvbeherskelse å gjøre.
Kort : Jeg er en kontrollfreak. Og jeg er sikker på at det finnes mange her på nFF som har det samme "problemet". (ingen liker å innrømme det)
Jeg, som sikkert fler/mange andre, har det med å "ta litt av", eller miste beherskelsen/kontrollen, når man ikke vet hva som skal foregå. - Og Hvis det er noe som skal skje, og man ikke vet nøyaktig hva som skal foregå så mister man kontrollen, for så å miste selvbeherskelesen.
Hvis jeg ikke vet hva, hvor, hvem, når, osv. Så kommer det en uendelig sirkel med spørsmål fra mathølet. Som, som oftest ender med en liten diskusjon.
- For at svaret man får er "jeg vet ikke - jeg aner ikke - nei, det er ikke bestemt enda".
Kverrulant? - Kanksje.(?) Jeg er mer skeptisk enn .... ? Hva het det igjen?
- Der er vel en mulighet for at jeg henger meg opp i alt for mye rart? (Men hvem gjør ikke det?)
Jeg har nå min "metode".
- Jeg _prøver_ desperat å finne ut svarene selv. Vel, lettere sagt enn gjort. Dermed blir det enda flere spørsmål, om ditt og datt, uten svar, som ikke hjelper noen verdens ting. Derimot gjør det egentlig saken værre for både en selv og annet. - Hva man anser som annet, for være sin egen sak.
Nåvel. Problemet er, hvordan skal man takle disse svarene/ikke planlagte opplegg uten å bli oppgitt og "lettere" irritert.
- Hvordan skal man unngå en diskusjon, som ikke egentlig er nødvendig?
- Hvordan skal man unngå å miste selvbeherskelsen, og la heller svarene stå tomme, i stedet for å få mental forrstyrrelse i tilegg til alt det som surrer og går oppe i topplokket fra før?
Så Alle, som har noen tips/opplysninger om selvbeherskelse. Kom med de!
Andre problemer med beherskelse er også velkommene !
- Vet også at det er noen bøker om selvbeherskelse, noen som har lest de?
Vedlegg 1/1:
Klassiske unnskyldninger for en skeptiker:
- Er det så galt at jeg vil vita hva som skal foregå?
- Dette gjelder jo ikke bare meg.
- Jeg prøver bare å finne ut ting!
- Jeg er bare engasjert!
-
Hjelp oss skeptikere før vi mister kontrollen helt, flyr ut å tar unge gutter på tissen!
Å Kunne beherske seg, er en god egenskap som fler av oss skulle ønske vi hadde. Eller at vi skulle ønske at andre hadde det. Det kommer helt ann på. Jeg tror jeg snakker for de fleste av oss når jeg sier at det er mange som har mista kontrollen på sinne sitt, eller bare blitt irritert av en eller annen hinsides dum ting som man aldri ellers ville blitt værken sint, eller irritert for.
_Hva er selvbeherskelse?
- Kort sagt, er selvbeherskelse å ha kontroll over egene handlinger. Takle situasjoner som man ikke føler stemmer. Kontrolere kroppen osv. Til syvende å sist så går vel alt på psyken og den mentale delen.
La oss ta for oss et av mange problemer som har med selvbeherskelse å gjøre.
Kort : Jeg er en kontrollfreak. Og jeg er sikker på at det finnes mange her på nFF som har det samme "problemet". (ingen liker å innrømme det)
Jeg, som sikkert fler/mange andre, har det med å "ta litt av", eller miste beherskelsen/kontrollen, når man ikke vet hva som skal foregå. - Og Hvis det er noe som skal skje, og man ikke vet nøyaktig hva som skal foregå så mister man kontrollen, for så å miste selvbeherskelesen.
Hvis jeg ikke vet hva, hvor, hvem, når, osv. Så kommer det en uendelig sirkel med spørsmål fra mathølet. Som, som oftest ender med en liten diskusjon.
- For at svaret man får er "jeg vet ikke - jeg aner ikke - nei, det er ikke bestemt enda".
Kverrulant? - Kanksje.(?) Jeg er mer skeptisk enn .... ? Hva het det igjen?
- Der er vel en mulighet for at jeg henger meg opp i alt for mye rart? (Men hvem gjør ikke det?)
Jeg har nå min "metode".
- Jeg _prøver_ desperat å finne ut svarene selv. Vel, lettere sagt enn gjort. Dermed blir det enda flere spørsmål, om ditt og datt, uten svar, som ikke hjelper noen verdens ting. Derimot gjør det egentlig saken værre for både en selv og annet. - Hva man anser som annet, for være sin egen sak.
Nåvel. Problemet er, hvordan skal man takle disse svarene/ikke planlagte opplegg uten å bli oppgitt og "lettere" irritert.
- Hvordan skal man unngå en diskusjon, som ikke egentlig er nødvendig?
- Hvordan skal man unngå å miste selvbeherskelsen, og la heller svarene stå tomme, i stedet for å få mental forrstyrrelse i tilegg til alt det som surrer og går oppe i topplokket fra før?
Så Alle, som har noen tips/opplysninger om selvbeherskelse. Kom med de!
Andre problemer med beherskelse er også velkommene !
- Vet også at det er noen bøker om selvbeherskelse, noen som har lest de?
Vedlegg 1/1:
Klassiske unnskyldninger for en skeptiker:
- Er det så galt at jeg vil vita hva som skal foregå?
- Dette gjelder jo ikke bare meg.
- Jeg prøver bare å finne ut ting!
- Jeg er bare engasjert!
-
Hjelp oss skeptikere før vi mister kontrollen helt, flyr ut å tar unge gutter på tissen!
Sist endret av kakeskum; 22. januar 2008 kl. 00:53.
