Trenger man bachelor eller mastergrad for å ta doktorgrad?

Spørsmålet er egentlig ganske dumt, men når jeg ser på
enkelte professorer på UIB, begynner jeg å lure.

For eksempel Håvard Raddum, professor på informatisk institutt med bachelor i matematikk og master i algebraisk geometri, hoppet over på doktorgrad i kryptering på informatisk institutt, hvor vi har fått vite at man egentlig må ha bachelor og master i informatikk for å ha en sjanse...

Institutt lederen vår har profesjons studie i fysikk og matematikk fra tideligere NTH, med master innen termisk fysikk, for så å ta en doktorgrad i optimering på standford, for så å ærklære seg professor i informatikk uten å ha tatt et fnugg av noe informatikk

Så det jeg lurer på, er hvor vidt jeg med bachelor grad i informatikk kan uten videre få stipendiat stilling i matematikk, siden Universitet i Bergen
holder på som de gjør?

Blander du jobbtittel og yrkestittel nå?

Eneste forklaringen jeg kommer på.

Du får søke opp, oppgaver, forskning og artikler disse har publisert. Og innenfor informatikk er det vel en god del kryss med andre fagområder, ved NTNU var det ihvertfall det.

Psykologi: kunstig intelligens
Filosofi: kunstig intelligens og etikk
Matte: alt egentlig
Fysikk og kjemi: legeringer, kompositt, div materialer.

Saken er vel at informatikk er ett vidt begrep. Og man kan ha vanvittig mange innfalls vinkler.

Kjenner en prof som tok en doktorgrad til i psykologi for å forstå hjernens oppbygging for å kunne forske på kunstig intelligens.

Kryptografi og matematikk er svært overlappande områder - kryptografi bygger på matematikken. Så utan å kjenne detaljane så framstår det ikkje som unaturleg å ta ei doktorgrad i krypto ut frå ein bachelor og master i matematikk.

Det kommer an på institusjonen, retningen, og landet.

Du trenger ikke en gang en bachelor for og ta en master ved anerkjente universiteter i UK, om du har 5 år med relevant arbeidserfaring. Du kan også velge og vrake mellom ganske mange mastergrader, om du allerede har en ikke-relevant bachelor. Regner med at når man er på doktorgrad nivået så vil de gjøre en individual vurdering, og overlappende fag vil jo da hjelpe masse.

Svaret er nei!
Men spørsmålet er også upresist.
For å få en doktorgrad kreves at du tas opp i doktorgradsstudiet/forskerutdanningen. For å tas opp kreves det at du har tilstrekkelig finansiering, enten via en stipendiatstilling eller ekstern finansiering. Avhengig av universitet og fakultet kan tildeling av stipendiat og opptak til forskerutdanning skje i samme søknad, hos andre må du først få stipendiat og deretter søke om opptak til forskerutdanning.

For å tas opp til forskerutdanning kreves mastergrad eller tilsvarende utdannelse. Utdannelsen må være relevant, men det er målt opp mot prosjektet/avhandlingen, ikke nødvendigvis fakultetet hvor du søker opptak.
Søker du på et stipendiat/doktorgrad innen kryptografi kan en mastergrad i matematikk være relevant, mens en mastergrad i informatikk, studieretning visualisering ikke er relevant.
Uten at det står klart i opptakskravene vil det også være nærliggende å anta at man kan tas opp til en doktorgrad basert på realkompetanse og publisert materiale, men dette vil da kreve solid argumentasjon.

Angående professorer; i Norge er professor en beskyttet stillingstittel. For å kunne bli ansatt som professor må man være erklært "professorkompetent". Det er ingen krav til utdannelse for å bli erklært professorkompetent, men man skal ha vitenskapelig nivå i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder, basert på antall publiseringer og kvalitet på disse. Således kan man anses som professorkompetent og tildeles et professorat uten å være utdannet innen fagfeltet, men utfra det arbeid man har gjort på feltet.

Det kreves en mastergrad for å ta en doktorgrad, og det kreves en bachelorgrad for å ta en mastergrad med mindre du går et integrert femårig masterstudium (eksempelvis siv.ing. eller profesjon psykologi). Det er vanligvis ikke noe krav til at bacheloren handler om presist det samme som masteren du velger, eller at masteren handler om presist det samme som doktrograden. Fagfelt setter typisk heller pris på å få inn folk med variert bakgrunn, både for å utnytte spesialkompetanser og for å få nye innfallsvinkler.

I mitt fagfelt, metallurgi, har vi stipendiater med bagrunn i metallurgi, fysikk, kjemi, matematikk og IT, som jeg vet om. Godt mulig det er andre jeg ikke er klar over også.

Det kan også lempes på kravene om man kan vise til realkompetanse, som Picard nevner. I Norge vil det normalt sett si at det fortsatt kreves en noe relatert mastergrad for å bli tatt opp til doktorgradsstudiet, men at karakterkravene kan lempes på.

Håper dette besvarer noe av det du lurte på.