Som folk har sagt her flere tusen ganger tror jeg det blir, abort er ingen enkel sak. At du skal komme med argumenter som "ikke la jenta ta abort" er jo helt teit, for du er jo enig i at jenta får bestemme det selv.

Og som jeg også har nevnt før, som jeg tydeligvis må nevne igjen. Jeg synes heller ikke denne ordningen er rettferdig, men synes i hvertfall ikke den blir noe mer rettferdig om mannen skal slippe å betale barnebidrag.

Og som jeg igjen har sagt før, ikke gidd å diskuter med meg når jeg mener at det faktumet at mannen var med på å lage barnet er et viktig nok argument for at han skal betale en viss sum.

Jeg mener han bør gjøre det, du ikke. Greit nok.

Den eneste rettferdige løsningen på abortsaken jeg kan se er at mann og kvinne skriver en skriftlig kontrakt på forhånd, hvor de blir enige om hva som vil skje om ting ikke går etter planen. Realistisk? Neppe. Men det er en teoretisk mulighet.

Jeg er veldig usikker på hva jeg ville ha gjort om jeg havnet i den situasjonen dere beskriver. Altså at ei jente ville beholde et barn jeg ikke ville ha. Om det var et uhell, og jenta av prinsippielle årsaker ikke kunne ta abort, hadde jeg sannsynligvis tatt det som en mann (ser dere ironien?) og gjort det jeg kunne for å gi barnet en god oppvekst. Hvis jeg følte at jeg ble brukt som en "sæddonor" ville jeg naturlig nok gjort det som sto i min makt for å overbevise henne, og resten av verden, om at det ikke er akseptabelt. Jeg ville likevel følt ansvar for barnet av biologiske årsaker, og ikke latt moren komme seg unna med all omsorg og noen kroner på konto hver måned. Jeg ville sannsynligvis krevd å få være en like stor del av barnets oppvekst som moren, på alle områder.

Det er ikke pengene som er det sentrale for meg i en sånn situasjon. Jeg skal alltids klare å betale det barnebidraget på en eller annen måte. Det som så altfor mange glemmer i denne diskusjonen er at mannen blir far, på samme måte som kvinnen blir mor. Det er ikke nødvendigvis bare mor som synes det er vanskelig å nekte barnet sitt retten til å leve. Jeg er med på at det ofte kan være lettere for mannen å ha et distansert forhold til barnet, men man kan ikke skjære alle over en kam på den måten mange her gjør.

Jeg er enig med trådstarter i at kvinnekampen har gått for langt på mange områder, selv om jeg kanskje ikke deler alle synspunkter, eller har like bastante meninger. Jeg tror feministene bør endre taktikk. De bør ikke på noen måte bidra til å blåse opp forskjellene mellom kvinner og menn, slik de ofte gjør i dag. De bør ordlegge seg slik at det kommer fram at de mener at kvinner og menn skal ha like rettigheter og muligheter. Ikke gjøre det til en kamp for at kvinner skal få det bedre, på bekostning av menn. "Vi mot dere"-agendaen duger rett og slett ikke lenger.

Ellers er jeg lut lei av at det på død og liv skal trekkes frem i media hver gang kvinner er bedre enn menn. Jeg tror de fleste har fått med seg at jenter gjør det bedre på skolen, er bedre egnet som jagerflypiloter, er sikrere bilførere, at de er bedre likt som ledere og at de er flinkere til å vise omsorg enn menn. Eventuelt den litt mer ekstreme varianten; "Mannen dør ut! Snart kan kvinner reprodusere seg selv ved hjelp av moderne teknologi!" Vi menn vet at vi ikke er bedre enn kvinner på alle områder. På samme måte som at menn ganske sikkert trengs ett eller annet sted der ute.

Jeg syns det her er en spennende debatt, dessverre har jeg dårlige erfaringer med å diskutere likestilling og kvinnekamp med jenter. Det ender som regel opp med at usaklige argumenter blir slengt veggimellom, og at stemningen blir dårlig. Jeg syns derfor det kunne vært gøy om flere jenter kom på banen i denne tråden. Bevis at dere ikke er trangsynte feminister alle sammen

Er det rettferdig at jenter får lavere krav i kroppsøving enn guttene?

eller lavere forsikringspremie?

Tja, jeg syns ihvertfall det er et veldig godt poeng det her:

Siden det er jenta som har det endelige valget, bør hun også ha en større del av ansvaret, kanskje tilogmed alt (også økonomisk ja), dersom hun velger å overkjøre guttens ønske. Tross alt så ER det utrolig dumt (økonomisk sett) å få unge i tidlig alder, og dersom jenta da velger å overkjøre gutten, og få ungen samme hva han måtte ønske, så er det litt drøyt at hun skal kunne avgjøre alt. I slike tilfeller skulle det kanskje ha vært pålagt med en form for mekling/"rettssak light".

Alle feminister er feite, hårete flatbankere som bare er sinte fordi de ikke klarer å få seg en mann på noen måte og dermed skal hevne seg på alle menn

Jeg tror du misforsto meg litt. Jeg har dårlige erfaringer med å diskutere alt som har med likestilling mellom kjønnene utenfor nettforaer. Nettopp fordi det er enklere å holde en saklig tone her, syns jeg det kunne vært gøy om flere jenter kom på banen

Da skjønner jeg hva du mener, og det er jeg helt enig i. Det er ingen vits i å diskutere likestilling ansikt til ansikt med andre mennesker, rett og slett fordi mennesker dårlig takler andres meninger når de er så ulike ens egne. "Jeg respekterer andres meninger og blah blah" sier alle, men når de deltar i en sånn debatt gjør du omtrent alt for å overbevise andre om at du er den som har rett, og at du har de beste argumentene. Diskusjonen ender omtrent alltid med at noen går og det sitter to rasende parter igjen, som ikke gjør annet enn å hakke på hverandres meninger.

Det med krav i kroppsøving er direkte kjønnsdiskriminering. Når en karakter blir gitt for ferdigheter alene, altså uten hensyn på innsats og vilje og hele den remsa, så kan man ikke regulere skalen slik at alle får likest mulig resultat. Å justere jentenes krav er helt på trynet, og det provoserer meg grenseløst når jenter goes bad sånn ca. som dette: "Hæ? Har gutter samme krav i sit-ups som jenter? Er det mulig? Verden er så diskriminerende ass! Gutter er jo sterkere enn jenter!!" Greiene har gått for langt, og folk ser elendige ulogiske løsninger som selvfølger. Når det gjelder matteprøver og sånt (ja, vet at det bare var et eksempel), så tror jeg gutter gjennomsnittlig er en del bedre enn jenter, ikke dårligere. Bare for å nevne det. Men vi kan ikke ha individuelle skalaer på alle mulige resultater. Da forsvinner poenget.

Gammel topic, men wtf jeg hiver meg på
I en artig BBC-dokumentar om kjønnsforskjeller viser det seg at menn har bedre dybdesyn og koordinasjon en kvinner. Kvinner derimot har et mer effektivt språksenter i hjernen en menn.
Ellers er de ganske like.

Et viktig poeng her i debatten er endel debattanters manglende evne til å skille mellom likeverd og at menn og kvinner er "like".

Kvinner og menn er like mye verdt, men de er forskjelling både i kropp og psyke.
Derfor kan man oppnå likestilling på den måte at menn og kvinner får de samme mulighetene.
Hva de velger av sine muligheter er jo opp til dem.

Derfor kan man i statistikk påstå at det ikke er likestilling, (kvinnelige vs mannlige sjefer etc), selv om kvinner har de samme mulighetene til å bli sjefer som menn.
Merk at slik er det ikke per idag. Kvinner HAR vanskeligere for å få toppstillinger enn menn.
Allikevel gjelder mitt argument mener jeg, fordi statistikken kan leses uten å vite hva valgene bak den består av.

Hvis mannen ikke får bestemme om de faktisk skal ha barnet eller ikke(DE ja, ikke hun - barnet kommer faktisk fra mannen. Kalles sammarbeid!), så er det jo helt forkastelig at han må gi penger til å oppdra barnet om han ikke vil ta del i oppdragelsen? Jeg snakker da om tilfeller der det ikke har vært voldtekt, og dama ikke vil ta abort mens mannen vil. Om dette er tilfelle, som det ofte er; er det ikke mannen sin skyld at hun må oppdra barnet. Det er ikke hennes barn, men begge sitt. Det er inni hennes kropp med har vært i hans.

Dama kan forresten få en psykisk dårlig tilstand av abort ja, men det kan mannen også.

Problemet ligger ikke i at en kvinne kan velge å være hjemme å passe barn, men at det valget allerede er blitt gjort i form av samfunnets påvirkning allerede fra fødselen av. Det blir forventet at kvinnen skal ta større del i omsorgen av barn, og ta større ansvar i hjemmet fordi "det alltid har vert sånn".

Det er også viktig å huske at steinalderen var for tusenvis av år siden, og at vi idag ikke er nødt til å jakte for å få mat. I dagens samfunn er alt tilrettelagt for at hvem som helst kan gjøre hva de vil så lenge de har viljen til det, men samfunnets holdninger kombinert med utdaterte kjønnsroller er med på å holde mennesker (og da hovedsaklig kvinner) tilbake i roller som forlengst er utdaterte.

Uten frigjøring fra kjønnsroller, ingen ekte frihet til å velge det man vil spør du meg.

Kroppen er bare en funksjon, et verktøy, den spiller ingen rolle uansett. At menn og kvinner kan være forskjellige instinktivt er helt klart, men dette er ikke noe klart skille mellom kvinner og menn - dvs., det er mange menn med gode evner til å ta vare på andre(barn), og likeledes mange kvinner som mangler dette. Uansett faller det seg naturlig at individet som bærer, føder og ammer ungen føler et visst bånd og en trang til å ivareta barnets interesser. Tenk så sykt det egentlig er å produsere/føde et barn? ( deretter faller det seg fort naturlig å prøve å ta vare på moren for en eventuelt tilstedeværende far - hva ville du gjort om du bodde i en hule, var sulten og ikke hadde noe å ta deg til? )

Dersom jeg verken hadde hørt om- eller sett et kvinnelig eksemplar av menneskearten ville jeg ikke hatt noen idé om hva en kjønnsrolle var i det hele tatt. Dersom jeg så møtte en kvinne ville jeg neppe fått noen idé om at jeg ikke skulle lage mat og vaske huset lenger og at jeg burde ha mer i lønn enn henne.

Uansett skal vi ikke undergrave viktigheten av omgivelsene - vi starter på bar bakke og skal ta oss til rette på planeten jorden. Vi observerer og lærer, og vi gjør det ukritisk. Alle plukker opp idéen om kjønnsroller en gang, og det vi blir vandt med gjennom oppveksten vil ofte prege vårt syn på hva som er "vanlig". Ingen ting er vanlig før noen(evt. mange) gjør det til en vane. Det er ingen ting i veien for å bryte med en vane.

I mitt hjem er det far som oppdrar, far som betaler regningene, far som vasker, fikser ting, og er husmor, det hjelper heller ikke at vi har en garasje som faller sammen og at vi flytter.

Den "lille" summen er kanskje liten for deg, men for en alkoholiker på trygd (min mor) blir det vanskelig
å betale barnebidrag pluss, mat, husleie, og øl, det hjelper ikke at hun har en veldig dårlig hofte som må opereres heller.

Ikke alle gutter kan bare stikke fra jenta og leve et drittøft liv, de aller fleste av oss som er på vei ut i arbeidslivet har ikke så mye penger å rutte med.

Hva hvis en kvinne sier hun ikke kan få barn, eller stikker hull på kondomet og hun blir gravid?
Disse er noen av de få situasjonene hvor jeg synes at man ikke skal betale barnebidrag.

Likestilling er en vanskelig sak. ingen får det uansett som de vil. Abortsaken har mange løsninger, men ingen vil være perfekt for begge. Menn bør få mer rettigheter til å snakke fra sitt ståsted i saken, og jenter må si ifra, og ikke uansett kunne kreve penger. De fleste gutter med en hjerne vil uansett betale summen, med mindre komplikasjoner oppstår, som i mange nevnte saker. Det er ingen endelig løsning.

Men likstilling er viktigere og riktigere enn feminisme i mine øyne