Så jeg flytta hjemmefra (På tide) Min mor kjenner ei dame som var så hyggelig osv og leiligheten var billig. De ønsket en som er stille og ikke bråker hele dagene. Helt greit, høres ut som en bra deal. Der er ting som leiligheten mangler, men jeg tenkte at jeg skulle klare meg uten. En mnd gikk, så startet helvete. Døttrene har startet å dumpe ungene her mer eller mindre hver eneste dag. Lydisolasjon er mer eller mindre ikke eksisterende, og jeg hører konstante elefantsteg fra 1-3 barn hele dagen når de er her. Inkludert når bestefaren hiver dem på skuldra og springer over gulvet. Ikke nok med det, du har også trampinga og hylinga. Utrolig artig når de kommer i huseiernes seksjon i kjelleren å starter å hyle å flire. Nesten som de står ved siden av meg. Har når levd en miserabel eksistens i snart 3 mnder. Jeg forstår unger er unger, men så er jo ikke dette huseiernes unger heller. Når noen spør deg om du er stille for de er lei av stille leietakere så forventer du for helvete at de er stille selv.
Har hatt lite lyst å gå opp å prate siden de er kjenninger av mor mi og har ikke lyst å skape noen potensielle konflikter, men jeg er lut lei og ser ikke noe alternativ. Jeg skjønner at de ikke vet hvor lytt det er siden jeg ikke har klaget, men jeg kan ikke fatte at de ikke forstår det selv når voksne står å tramper med ungene. Er også redd for å bli avvist, noe som ikke ville vært utypisk.
Har hatt lite lyst å gå opp å prate siden de er kjenninger av mor mi og har ikke lyst å skape noen potensielle konflikter, men jeg er lut lei og ser ikke noe alternativ. Jeg skjønner at de ikke vet hvor lytt det er siden jeg ikke har klaget, men jeg kan ikke fatte at de ikke forstår det selv når voksne står å tramper med ungene. Er også redd for å bli avvist, noe som ikke ville vært utypisk.