Min teori på universet.

Mange spør seg hva som skjer når man kommer til "enden" av universet, men hva er det egentlig folk kommer fram til da?

Selv har jeg en teori som kanskje kan forklare det som skjer når man kommer ut til den "enden" folk tror er der, men som jeg da tror er ikke-eksisterende, men først vil jeg bare basere min teori på noe jeg vil si er et faktum; hvis universet er et ultimatum, at det ikke er noe utenfor, hvordan skal det da kunne være kanter eller vegger som hindrer oss i å spasere utenfor. Noe som igjen bare virker absurd. Eller er det noe de store stjerneforskerne ikke har fortalt oss?

Jeg tror det er så enkelt som å forklare hvordan det blir når man skal forklare den 3dje dimensjon på papir, som tatt utifra forklaringen av de 10 dimensjonene.

Med en 2d-figur tatt til bruk som perspektiv på forklaringen.

Du tar et langt tynt papir, lager en tvist på det, og kobler det sammen ved endende. Og tegner en linje langs lengden av det, vil linjen til slutt være på begge siden av papiret, UTEN at man trenger å løfte på pennen og at linjen treffer tilbake på seg selv der den startet.

Som det blir sagt "det virker ganske så fantastisk, men papiret har nå, grunnet tvisten, bare en side - uansett hvordan man snur og vender på det. Så det må representere et 2 dimensjonalt objekt. Ikke sant?

Og det vil si, for en 2d-figur, hvis han reiser på linjen vi nettop har tegnet, Vil ende tilbake hvor han startet, uten å egentlig føle at han har beveget seg ut av den 2ndre dimensjon. (Bevegelse i den 3dje dimensjon)

For han vil det føle som å vandre på denne linjen, selv om at han egentlig snurrer og virrer for å komme tilbake til igjen.

Og på samme måte som dette beveger vi mennesker oss i tid, bare at vi ikke legger merke til at vi beveger oss i den 4de dimensjon selv om at vi gjør det. (Men bare litt mer avansert og større på grunnlag av muligheter og noe innviklet kvantumfysikk, som man ikke trenger å henge seg opp i).


Men på samme måte som dette er det min teori fungerer på hvordan universet opererer. Hele universet er en stor tvist av et stort papir, og når man kommer til "enden" av ruten starer man egentlig bare på nytt igjen. Så man kan egentlig ikke finne start eller slutt uten å egentlig finne hvor de er koblet sammen.

Husk at vikingene trodde vi kom til å falle av jorda om vi kom til verdens ende... Jeg vil si at filosofering og teorier har gitt oss mennesker et nytt perspektiv over hvordan ting er i livet. Jeg er glad jeg ikke følger en religion som ikke kan bevises eller forklares matematisk. For det er bare noe av det morsomste som finnes.

Håper jeg har gitt fra meg en forklaring som var forståelig nok.


Se "Imagining the Tenth Dimension" for forklaringer på de 10 dimensjonene, som også kan motbevise min teori med bruk av flere univers. Noe jeg finner høyst usansynelig siden det bare kan være et ultimatum.


Ehe, tror vi stopper her.


Linker:
http://youtube.com/watch?v=qU1fixMAObI

Hadde du lest litt fysikk hadde du visst at universet alltid utvider seg, så det har ingen ende.

Hvordan kan dem påstå at universet "utvider" seg?

Hvor henter det "mer" plass fra, kan man ikke bare si at de oppdager mer enn det som allerede er oppdaget?


Vil ikke tro at man kan måle lengde, dybde eller høyde på universet heller da.

Man kan si at universet er uendelig. Det utvider seg hele tiden.
Da kan du spørre :"Jammen hva er utenfor det ytterste kantene som utvider seg da?"
Det vil vil kanskje aldri finne ut av.

Vi kan si det er uendelig pga det utvider seg i lysets hastighet, og ett menneske, gjenstand eller hva enn kan aldri reise raskere enn i lysets hastighet(og det er jo ikke sjangs for at vi kan det til dags dato anyway). Så kunne vi noen gang ha oppnådd "maksfart" ville vi fortsatt bare ha kunnet holdt takt med utvidelsen, aldri tatt den igjen. Derfor er universet evig, fordi vi ikke kan ta det igjen.

Det er bra vi har sånne kvalifserte drittsekker som dere da.

vidarlo: trenger ikke være noe ekspert på alt for å vite at man eg glad i det man driver med.

Men nå har jeg jo forklart det enkelt, hvis jeg skulle forklart det slikt det er i hodet mitt -- så hadde det blitt vanskelig. For det blir jo som å sette en ny stripe over hele klokka for hvert sekund sekundviseren endrer seg på et halvt minutt, og dette gjennom lengde, dybde og høyde.

Sugent argument.
Spørsmålet er like gyldig om det utvidet seg like fort som jeg går eller i lysets hastighet.

Jeg bare påpeker muligheten til å noen gang finne ut svaret er nærmest ikke-eksisterende.

Dosky, nei. Det blir *meiningslaust* å diskutere universet med ein som ikkje har lest 2FY-pensum en gang, fordi du ikkje kjenner naturlover o.l. i grunnleggande utgaver.

Eg anbefaler deg å lese et par bøker av Stephen Hawking. Det er populærvitenskaplige bøker om universet, men med solid faglig ryggrad, som faktisk er etterettlig og akseptert i forskningsmiljøa.

Å henvise til jewtube-film i slik sammenheng blir bare idiotisk...

Nei, jeg er kanskje ikke like litterær som deg som søker opp alt på wikipedia eller noe slikt. Jeg liker prøve-feile metoden best.


Hva hvis man tenker det slik jeg tenkte det før jeg noterte denne teorien. At det blir som en ball som ekspanderer, men samtidig så ender du opp på punkt A ved å passere punk B ? (slik jeg har forklart)

Og vil dere noen gang finne enighet og svar på hva som virkelig skjer... ehh nehh

Dosky, problemet er at den prøve-feilemåten din funker ikkje før du har litt grunnlag for å prøve. Det blir såpass abstrakt tankegang at du kjem ikkje fram til det av deg sjølv, utan noko å bygge det på.

Kort sagt, les litt av Stephen Hawking, slik at du i det minste har begrep om kva du tenker på, så kan du komme tilbake.

Hawking er den forfatteren som er best på å formidle universet på en populær, men like fullt vitenskaplig korrekt, måte såvidt eg har fått med meg.

vidarlo: det er vel ingen som kan ha 100% korrekt på dette emnet til dags dato?

Vi har som sagt såvidt forlatt vår egen planet til nå. Så vidt

Som Vidarlo sier, du burde lese de bøkene til Stephen Hawking. Han er drittflink, og man lærer ekstremt mye av bøkene hans. Driver å leser en nå, men syns det er stilig at du lager en slik tråd, for dette er jo et ganske viktig tema, så får vi heller diskutere rundt det

Nei, men det er rimelig mange som kan det langt betre enn både deg og meg, og som er langt betre på å forklare det

Stephen Hawking er rekna som svært svært langt framme på området, og då er det idiotisk å oversjå han, spesielt når han er dyktig til å formidle kunnskapen i tillegg.

Jeg tør anta at min likemann, Kaptein Skutelaus er ved universets ende, med den snusdåsa jeg aldri fant.

Like logisk svar som vidarlo sitt. Ettersom ingen av oss virkelig har peiling, utenfor universet trengs ikke matematikkens regler å gjelde, fornuften er fortapt!

En annen ide er at det er så ufattelig at våre sinn ikke er i stand til å forestille oss det.
Med mindre du har gått på en fem grams tørka flein tripp.

Da ønsker jeg deg så jææævlig mye lykke til i å prøve (og nesten garantert feile) på dette!

Men at universet er uendelig kan vi ikke være sikre på. Mange teorier tyder på et nytt big bang.

Altså universet vil omsider stoppe å utvide seg, forså å begynne å trekke seg innover mot et sentrum hvor all masse vil samles i et såkalt svart hull og et nytt big bang kan dannes en eller annen gang.

Dette er bare en teori jeg har lest. Det er _ikke_ min teori.

Får si som Thomas Alva Edison sa; "Jeg feilet aldri, jeg bare fant et hvis antall metoder å ikke lage glødelampen på (lyspæren) før jeg til slutt fant en metode det fungerte på".


Får bare møte han på målstreken.

Vennligst ikke sammenlign deg selv med Edison.

Ta nå heller du ting med en klype salt, og ikke ta alt så alvorlig.

Det var da fælt så negative vi skulle være til dosky... Mannen har mange interessante bindrag til forumet! Ikke minst dette... Er jo morsomt å kunne diskutere folks personlige oppfatning av universet, enten det er vitenskapelig riktig eller ikke!

Alle dere tar feil.
Send meg en tusenlapp så skal jeg forklare alt om universet.
Mitt bankkontonummer er:

Jeg har også lest mange spennede teorier om multiverser, paralellverser osv.
Det finnes jo også teorier om at det finnes mange universer som det finnes foreksempel galakser. Vi har bare ikke teknologien eller kunnskapen til å kunne gjøre de rette målingene for å bevise eller motbevise disse teoriene/hypotesene.

shakin: Jeg syns det bare er godt å få det ut, hadde vel egentlig regnet med veldig konstruktive angrep fra alle sider. Slik som vidarlo f.eks er syns jeg er veldig positivt på en måte, fordi han henviser til andre kilder... Men igjen, det er vanskelig å vite hva som er 100% korrekt, og derfor bør man kanskje være litt åpen for flere teorier, uansett hvor matematisk ikke-korrekte de er.

Takk for støtten.
Bra det er fler som meg.

Etter en viss periode som medlem her, så blir man vandt til dem som hakker og hakker. Bare overse dem, selv om at de har noe poeng i det de sier.

Heh.

De blir litt som lærere her inne; smarte, voksne folk som mange bare "blæh, ork" til :P

Lest rundt på forumet siden 2006 så har merket det ja, mens fins jo grenser, hehe :P

Har du kilder på dette?

Jeg kan ikke se noen ting som skulle bremse utvidelsen eller stoppe den. De ytterste kantene av vårt utvidede univers blir ikke sålangt jeg har lest meg til påvirket av noen indre tiltrekningskraft som gjør at det trekker seg sammen igjen. Heller ingen motstand ute i rommet.

Dice, tyngdekrafta kan, dersom den samla massen i universet er stor nok, trekke det sammen igjen. Det er den krafta som trekker det sammen. Spørsmålet er om den er sterk nok, ettersom den avtar rimelig kjapt med avstanden...

Energien som utvider universet kan ikke bare avta uten å bli stoppet av en motenergi.
Siden det ikke finnes noen motstand i rommet, krever faktisk utvidelsen av universet 0 energi(0 joule). Når big bang skjedde ble det brukt enorm energi til å slenge universet til alle kanter, men siden de møter null motstand siver f.eks. en planet(ikke at den kom rett etter big bang men) i den rettningen den ble kastet ut i, uten å bruke energi.

Dette ble faktisk besvart i Illustrert vitenskap, så det kan jeg sitere ordrett imorra skulle det være ønsklig

Vi kommer aldri frem til svaret før vi er død uansett Men for å bidra med min tro... jeg tror at universet er uendelig. Dersom du kommer til universets ende (la oss si en vegg) så må jo det være noe bak den. Osv. Osv.

Se det jeg skrev, universet trenger ikke energi for å utvide seg, samt det Laurentius sa, der Universet ikke har utvidet seg ennå, er det bare tomrom, det intet eksisterer enda.

Men hvorfor utvider det seg da?

Siden det er vakuum i universet kan det utvide seg uten at det tilføres masse, det blir bare lengre mellom "tingene".

Natur og fysikklover trenger vel neppe være endelige. Før trodde vi jorda var flat, nå vet vi den er rund. Likt som det kan man vel fremtiden si de før trodde datidens fysikklover stemte, men at de nå vet bedre. Klarer vi en eller annen gang å reise raskere enn lysets fart dreper vi vel så og si det vi har av fysikklover nå til dags. Skal man bygge teorier om universets utvidelse og se bort ifra alle teorier som ikke stemmer 100% med dagens fysikklover blir vel dette også feil?

Dice: Hva skal i så fall dette "intet" bestå av? Og hva er bak det igjen? Er intet konstant størrelse, eller vil det utvide seg med universet? Sitter vel igjen med samme problemet som før..

Er det ikke mulig å bygge videre på dosky's teori, og si universet er som en ball uten ende. Utvider universet seg blir det som en ball vi pumper mer luft inn i.

Dice: Husker du klinkekulene fra Men In Black?

Hehe ja, og som sagt det er jo en helt vilt skremmende tanke.
OG samtidig noe som aldri kommer til å bli bevist, såfremt vi ikke får
besøk av utenomforstående vesener med noen knakende gode(og ikke mionst utenkelige for mennesker pga. mangel på fantasi) beviser.

Vidarlo er gud, han vet alt!

universet vårt er inne i ett lite atom som som sammen med flere atomer former "noe" inne i
ett nytt univers..... ehhh

Plis sei at dette berre var ei forenkling og at du faktisk ikkje trur raudforskyvinga er ei dopplereffekt? Veit det står i 2FY-bøker at dette er dopplereffekt, men det er det ikkje. Raudforskyvinga kjem av at rommet i seg sjølv mellom galaksane utvider seg, og dermed blir bølgelengder strekt: viss rommet har dobla seg medan eit foton er på veg frå ei galakse til oss, vil det ha fått dobbel så lang bølgelengde. Me kan så via dopplerformelen berekna avstanden til galaksen ljoset kom frå, og så bestemma ekspansjonsfarten via Hubbles lov v=H*r. Dette er IKKJE farten til galaksen ljoset kom frå, men ekspansjonsfarten til universet. Og jo lenger vekke ei galakse er, jo større blir denne farten. Så ein får ikkje tilnerma same fart for alle galaksar. Og formelen s=v*t blir ikkje brukt, då denne er totalt overflødig då alle foton har same farten.

Ang ekspansjon og om universet vil få eit nytt Big Bang: det vil det ikkje. Ja, me har gravitasjonskrefter, som i teorien burde trekt all masse inn til eit punkt. Og ein veit at H (hubbels konstant, som er eit mål på ekspansjonsrata) avtek med tida. Men nye målingar tyder på at galaksar veldig långt vekke frå oss har akselererande ekspansjon. Dette kjem av at vakuum får negativt trykk. Korleis ein kan tenka seg at negativt trykk gir ekspansjon, er det ingen som har ei fullgod forklaring på. Men ein kan jo nevna at massen i universet berre utgjer 4 % av den kritiske tettleiken (som eg kan koma tilbake til seinare), medan vakuumenergien utgjer 70 %! Det seier seg sjølv at denne er dominerande. Universet vil derfor ekspandera til evig tid. Dei siste 26 % er mørk materie (som er påvist).
Den kritiske tettleiken er den tettleiken som gjer at summen av kinetisk og potensiell (som har negativt forteikn) er null. Ein tenkte seg at universet burde ha kritisk tettleik av "estetiske årsakar" for då kunne ein tenka seg at universet har oppstått av intet (for ein treng ingen byrjingsenergi). Ein kan visa at dersom den den reelle tettleiken er mindre enn den kritiske, ville me fått så stor ekspansjon at me aldri ville fått danna strukturar. Er reell tettleik større enn den kritiske, ville universet kollapsa omtrent umiddelbart etter Big Bang.
Ein har ganske nøyaktige målingar på at massetettleiken i universet faktisk er berre på 4 % av denne kritiske tettleiken. Deuterium, som er hydrogen med ekstra nøytron, er direkte mål på kritisk tettleik, fordi han har veldig lett for å reagera videre til Helium. Ut frå teoretiske berekningar og målingar har ein kome fram til talet 4 %. Trur ikkje eg skal koma inn på korleis.
Ang mørk materie, så har ein målt denne til å vera 26 % av kritisk tettleik. Dette er gjort ut frå gravitasjonseffekter frå galaksar. Mørk materie ligg som ein halo rundt alle galaksar og galaksehopar, og galaksar ville faktisk ikkje vore stabile strukturar utan denne materien. Me kallar han mørk materie då han ikkje vekselverkar med foton (kan ikkje senda ut ljos). Mørk materie blir og av og til kalt ukjent materie. Dette namnet kjem av at mørk materie ikkje oppfører seg som vanleg materie ved at han "klumper" seg og dannar strukturar.
Kjelde for alt dette: læreboka av Egil Lillestøl til faget som handler om akkurat dette. Skulle gjerne skreve meir, men skal på forelesning no.

Jeg tror det gått kan hende at universet er bare ett data spill, fordi det er så ufattelig stort og ikke noe meneske vill noen gang fårstå hvorfor det eksisterer.

Det er også mer realistisk at det kommer opp "game over" når du dør enn at du kommer til himmelen, helvette, nirvana eller blir føtt på nytt.