Jeg kunne ikke komme på noe bedre måte å formulere tittelen på denne tråden.
I avisa idag leste jeg at politikerne ville at folk skulle ha mer tillit til politiet, ettersom bare 3 av 10 tror på hjelp fra politiet. Altså, 3 av 10 tror politiet har kapasitet til å gi dem umiddelbar hjelp i en situasjon som krever det.
(http://www.vg.no/nyheter/innenriks/v...p?artid=580084)
Jeg tror problemet ligger et helt annet sted; Ved holdningen til politiet.
(Yeah, yeah. All cops are bastards. Bla bla bla.)
La oss holde dette sakelig. Skal nå fortelle om noe jeg opplevde som veldig urovekkende for en god stund sia. For et par måneder tilbake var jeg på en pub runde med noen kamerater. Etter et par pils og cocktails gikk jeg ut for å få meg litt luft og støtte på noen gamle kjendinger som jeg ikke er spesiellt glad i. Det var heller sånn at de støtte på meg, siden jeg ble spendt bakfra og ombringet av tre stykk gangster idioter. Vi kom ikke i 'overens' og begynte å sloss. (Jeg slo ikke først).
For å korte ned på slosskamp detaljene skal jeg hoppe til det som angår tråden - Jeg fant meg senere løpende fra et dusin gangster idioter, med noen blåveis og en høyrehånd som svei. Det var nå midt på natta, og jeg hadde klart å slå ifra meg og unslippe med verdigheten i behold. På vei forbi mitt lokale kebab kjøkken støtte jeg ikke på èn, men en hel skvadron med konstabler. Jeg tenkte at jeg endelig kunne puste lettet ut, og satte henda på knærne og gjorde som sagt. Jeg begynte anpusten å prøve å få konakt med den nærmeste snuten. En mann i tredve åra. Han så på meg, men jeg ble avbrutt av mobilen min som begynte å ringe. Det var en kompis som lurte på hvor jeg var. Forbanna som jeg var beynte jeg å kjefte på han, ettersom han hadde latt meg sitte i saksa tidligere på kvelden. Dette syntes ikke konstabelen noe om. Så, jeg la på og beynte å forklare min situasjon; om de ikke hjalp med vekk derfra kom jeg til å våkne uten tenner i mårra. Det var som om de trodde jeg var klin sprø eller noe. De vinket meg vekk og sa at jeg ikke skulle bråke så jævlig. Jeg ga meg ikke og prøve å formidle så klart jeg kunne at det var jobben deres å beskytte meg fra den sinte mobben på omtrent 20 stykker. En av de eldre politimennene sa til meg at om jeg ikke lot dem være i fred, så ble jeg satt på glattcelle.
"Ja, gjærne! Bare få meg til helvette bort herfra!"
Ingen respons. De bare vinket aværgende og gikk sin veg.
Jeg ble nødt til å komme meg vekk på egenhånd, og klarte mirakuløst det. Idet jeg forlot torget så ble jeg fulgt av en av de mange gangster idiotene som hadde spredd seg rundt for å lete etter meg. Heldivis var han den fulleste av alle kompisene sine, så jeg unslapp med nød og neppe.
Dette er altså fortellingen om hvordan jeg mistet all tillit til Onkel politi.
Lurer på om de ville ha hjulpet meg om det var 20 poltimenn det istedet for 10.
I avisa idag leste jeg at politikerne ville at folk skulle ha mer tillit til politiet, ettersom bare 3 av 10 tror på hjelp fra politiet. Altså, 3 av 10 tror politiet har kapasitet til å gi dem umiddelbar hjelp i en situasjon som krever det.
(http://www.vg.no/nyheter/innenriks/v...p?artid=580084)
Jeg tror problemet ligger et helt annet sted; Ved holdningen til politiet.
(Yeah, yeah. All cops are bastards. Bla bla bla.)
La oss holde dette sakelig. Skal nå fortelle om noe jeg opplevde som veldig urovekkende for en god stund sia. For et par måneder tilbake var jeg på en pub runde med noen kamerater. Etter et par pils og cocktails gikk jeg ut for å få meg litt luft og støtte på noen gamle kjendinger som jeg ikke er spesiellt glad i. Det var heller sånn at de støtte på meg, siden jeg ble spendt bakfra og ombringet av tre stykk gangster idioter. Vi kom ikke i 'overens' og begynte å sloss. (Jeg slo ikke først).
For å korte ned på slosskamp detaljene skal jeg hoppe til det som angår tråden - Jeg fant meg senere løpende fra et dusin gangster idioter, med noen blåveis og en høyrehånd som svei. Det var nå midt på natta, og jeg hadde klart å slå ifra meg og unslippe med verdigheten i behold. På vei forbi mitt lokale kebab kjøkken støtte jeg ikke på èn, men en hel skvadron med konstabler. Jeg tenkte at jeg endelig kunne puste lettet ut, og satte henda på knærne og gjorde som sagt. Jeg begynte anpusten å prøve å få konakt med den nærmeste snuten. En mann i tredve åra. Han så på meg, men jeg ble avbrutt av mobilen min som begynte å ringe. Det var en kompis som lurte på hvor jeg var. Forbanna som jeg var beynte jeg å kjefte på han, ettersom han hadde latt meg sitte i saksa tidligere på kvelden. Dette syntes ikke konstabelen noe om. Så, jeg la på og beynte å forklare min situasjon; om de ikke hjalp med vekk derfra kom jeg til å våkne uten tenner i mårra. Det var som om de trodde jeg var klin sprø eller noe. De vinket meg vekk og sa at jeg ikke skulle bråke så jævlig. Jeg ga meg ikke og prøve å formidle så klart jeg kunne at det var jobben deres å beskytte meg fra den sinte mobben på omtrent 20 stykker. En av de eldre politimennene sa til meg at om jeg ikke lot dem være i fred, så ble jeg satt på glattcelle.
"Ja, gjærne! Bare få meg til helvette bort herfra!"
Ingen respons. De bare vinket aværgende og gikk sin veg.
Jeg ble nødt til å komme meg vekk på egenhånd, og klarte mirakuløst det. Idet jeg forlot torget så ble jeg fulgt av en av de mange gangster idiotene som hadde spredd seg rundt for å lete etter meg. Heldivis var han den fulleste av alle kompisene sine, så jeg unslapp med nød og neppe.
Dette er altså fortellingen om hvordan jeg mistet all tillit til Onkel politi.
Lurer på om de ville ha hjulpet meg om det var 20 poltimenn det istedet for 10.