Guds eksistens eller ikke-eksistens er et vitenskapelig faktum om universet som kan oppdages i prinsippet, om enn ikke i praksis. Hvis han eksisterte og valgte å vise det, kunne Gud selv avgjøre diskusjonen, etter trykkelig og utvetydig en gang for alle. Og selv om guds eksistens aldri er blitt bevist eller motbevist med sikkerhet en ene eller den andre veien, er det mulig at tilgjengelige bevis og resonnering kan gi et anslag langt unna 50 prosent.

La oss så ta et spektrum av sannsynligheter alvorlig og plassere menneskelig vurdering av Guds eksistens på det - mellom to ytterpunkter av motsatt sikkerhet. (Dette spektrum er laget av Richard Dawkins) Spekteret er kontinuerlig, men kan framstilles med følgene syv merkesteiner underveis:

1. Sterk teist. 100 prosent gudssannsynlighet. Med C.G. Jungs ord: "Jeg tror ikke, jeg vet"

2. Svært sterk sannsynlighet, men ikke 100 prosent. De facto teist. "Jeg kan ikke vite med sikkerhet, men jeg har sterk gudstro og lever mitt liv på antagelsen om at Gud er der"

3. Høyere enn 50 prosent, men ikke svært høyt. Teknisk sett agnostiker, men tender mot teisme. "Jeg er svært usikker, men jeg er tilbøyelig til å tro på Gud"

4. Nøyaktig 50 prosent. Fullstendig upartisk agnostiker. "Guds eksistens og ikke-eksistens er nøyaktig like sannsynlig"

5. Lavere enn 50 Prosent, men ikke svært lav. Teknisk sett agnostiker, men tender mot ateismen. "Jeg vet ikke om Gud eksisterer, men jeg er tilbøyelig til å være skeptisk"

6. Svært lav sannsynlighet, men ikke ned mot null. De facto ateist. "Jeg kan ikke vite sikkert, men det at det finnes en Gud, er svært usannsynlig, og jeg lever mitt liv ut fra antagelsen om at han ikke er der."

7. Serk ateist. "Jeg vet at det ikke finnes noen Gud med samme overbevisning som Jung vet at det finnes en."

I hvilken kategori tilhører du, hvilket syn har du på gud? (Uavhengig av religion)

No offence, men dette må være den dummeste pollen jeg har sett...


Enten tror man, ellers tror man ikke. Det finnes ikke grader, det er enten eller. Alt annet er bare BS!

For å i det hele tatt kunne ha en mening om saken, så må det jo først defineres hva Gud er for noe. Noen mennesker ser det guddommelige hver gang de åpner (eller lukker) øynene sine, i alt som eksisterer rundt og i oss. Du antyder derimot gjennom måten du skriver på at det skulle være en person, eller en mann som sitter oppe i skyene med et kontrollpanel. Med et slikt utgangspunkt så blir denne tråden garantert like innholdsløs og barnslig som alle de andre religionsdebattene her på forumet.

Det gudommelige er uavhengig av religion ikke vitenskapelig basert. Ergo kan man ikke VITE. Derfor heter det tro. Tror man så tror man, det kan ikke graderes, det er bare tull. Dersom man ikke tror, så tror man ikke. Man kan ikke tro "litt". Da tror man.

En aktuell problemstilling kunne heller være "i hvilken grad styrer religion livet ditt" Men et helt subjektivt og udefinert "i hvilken grad tror du" blir bare tull...

Se på det slik... La oss si at en valgte alternativ 1.
Sterk teist. 100 prosent gudssannsynlighet. Med C.G. Jungs ord: "Jeg tror ikke, jeg vet"
Hva sier dette om en "Person", for mange er Gud en kraft, en energi. En tror ikke, en vet at "Gud" som energien eksisterer og er der.

Hvis din oppfatning som foreksempel Fullstendig Ateist at gud er en mann der oppe som overhodet ikke eksisterer, "tro" på det!

Joda, du har helt rett, for alle som tror at Gud er elektrisitet, eller bevegelsesenergi eller lignende, så vet man at Gud eksisterer. Dumt av meg å være så bombastisk...

La meg reformulere: For de alle fleste religioner kan ikke Gud bevises...

Jeg tror ikke, og de fleste rundt meg tror ikke. Men når en kamerat begraves i alt for ung alder så er det allikevel en liten del av oss som håper at han er kommet til et bedre sted. Selv om i tenkte tilfelle var selv han svært så klar på at det ikke var noe "etterpå." Men sånn er det, Tro er De Desperates Håp, vil nok alltid være sånn for meg.

Alle mennesker tror på et eller annet på en eller annen måte. Noe mer å si om saken er det egentlig ikke, hvorvidt noen tror på den kristne Gud eller en helt annen gud eller tror på at det er ham selv som er gud fordi han består av energi så vær så god. De som ikke tror dette, de tror på noe annet. Mennesker har ikke svaret på alt og ingenting, det derfor vi må tro på antagelser vi tar for oss. Noen antar at en gud finnes uten at de kan bevise dette, da tror de, det er umulig å vite noe 100% sikkert når man antar noe.

It's no so hard.

Jeg sa jo på ingen måte at ingen tror eller kan tro. Jeg sa at det ikke finnes grader.

Yeey! Du har forstått det. Håper vi har klart å overbevise trådstarter om det samme. Vi vet ingenting helt sikkert, for alt vi vet er alt sammen illusjon som får oss til å føle, håpe, elske, tro og som til og med får oss til å tro at vi vet...

Så bra! Da er dere fint plassert på alternativ seks! Jeg vet ikke om deres oppfatning av meg er kristen? Uansett, jeg har lest min historie for å si det sånn.

"Religion i en tidsalder er litterær underholdning i den neste" - R. W. Emerson

Slik jeg ser det finnes det tre grader:
Teist - troende.
Agnostiker - ikke troende, men heller ikke fornektende.
Ateist - gudsfornektende.

Ja, den kjøper jeg!

Jeg er vel strengt tatt plassert på Nr. 4? Sannsynligheten for at det finnes en gud er nøyaktig like liten eller stor som at det ikke finnes en. For ingen kan bevise noe annet. For hvem kan bevise hva en gud er? Ingen. Vi vet nemlig ikke med 100% sikkerhet hva en gud er, for det er noe hvert eneste menneske har en egen oppfattelse og antagelse av.

Min oppfatning av deg har ikke noe å si, det som har noe å si er at du sier at det er mennesker som VET at det finnes en gud. Vel, det vet de ikke.

Ergo er du en agnostiker. Der har du noe å poste på Facebookprofilen din!

Kall meg hva du vil. Btw, jeg har ikke Facebook.

Gnostisisme handler om kunnskap\viten, teisme handler om tro, dermed er ikke agnostiker noe standpunkt mellom teist og ateist. Man kan f.eks. være agnostisk ateist, man tror ikke på gud, men tror heller ikke at vi kan ha kunnskap\viten om hans eksistens.

Alle mennsker antar. Hele livet ditt består av antagelser. Om det er en svakhet i dine øyne så er det kun noe du antar. Har du noe bevis for at det er en svakhet for mennesker?

Om folket tror at det finnes en gud, så antar de at det finnes en gud. De kan ikke vite dette sikkert selvom det er slik i hodet demmes. Hva er det i hodet dems som gjør at de beviser at det finnes en gud?

Det å "anta" er like mye en fordel som svakhet, igjen kan du godt kalle det en "Feil" av meg å si at svakhet er en menneskeligsvakhet. En stor grunn til konflikter på hjemmebasis er at en ”antok" at "den" skulle gjøre det eller det.

"I mitt tre sitter det en ape" For de flestes øyne sitter det ikke en ape i mitt tre. Men jeg er sikker på at det sitter en ape i mitt tre, og det gjør det for meg. Det er ikke et bevis på at det sitter en ape der, selv om jeg ser det. Men for meg så sitter den der. Det som teller er ikke hva andre sier til meg at er der, for jeg vet at apen er der, og den sitter i mitt tre. Hver fullmåne ofrer jeg tre jomfruer til min ape, jeg brant min nabo på et bål fordi han prøvde å forgifte min ape med svarttrolldom. Apen er der, og den sitter i mitt tre!

Det å "anta" er like mye en fordel som svakhet, igjen kan du godt kalle det en "Feil" av meg å si at svakhet er en menneskeligsvakhet. En stor grunn til konflikter på hjemmebasis er at en ”antok" at "den" skulle gjøre det eller det.

Fantastisk vittig. Humret fælt her nå.

Selvfølgelig antar man at den skal gjøre det og den skal gjøre det. Man ikke vite hva den andre skal gjøre? Vi kan ikke lese tanker, kan vi? Hvorvidt det er en fordel eller svakhet er urelevant ettersom vi alle antar omtrent hver eneste ting her i livet.

I ditt tre sitter det en ape. Og det vet du, fordi du ser apen. Men du vet ikke noe mer enn at du ser apen. Derfor kan du heller ikke bevise at den er der som du selv sier, og dermed må alle andre enn deg anta at det sitter en ape i treet ditt. For ingen andre enn deg kan se den. Like så er det med deg, du kan bare vite at den sitter i treet ditt til en viss grad ettersom ingen vet hvorvidt verden er virkelig eller ikke. Men du antar at verden er virkelig og at apen er virkelig.

Skjønner du poenget mitt nå? Det finnes ingenting som er 100% sikkert, men man kan gå så dypt ned i ting at vi kan vite at det er sikkert i den forstand at om verden er virkelig er også det du vet virkelig. Ta f.eks et eksperiment. Hvem som helst som utfører dette eksperimentet vet at det gikk an å gjennomføre, denne personen også bevise dette. Men du får høre om dette uten å ha utført eksperimentet selv og ikke er i stand til å bevise det for andre så antar du at den første fyren som utførte eksperimentet visste det han fortalte deg. Du vet det ikke med 100% sikkerhet for det om. Forstår?

Apen din blir hverken mer eller mindre virkelig av at du ser den for deg. Du har tre valg. Du kan tro at den er der. Du kan bevise at den er der (eventuelt ikke er der), eller du kan som de fleste andre tro at den ikke er der. Kun en av disse tre handler om tro, og det er ingen grader av den troen.

Du tror for eks. ikke at den er der "litt" for da tror du fortsatt at den er der.

Videre er eksempelet ditt elendig, fordi det faktisk kan bevises hvorvidt det sitter en ape i treet ditt. Snakker vi om en apeånd blir det noe annet, men veldig relevant for eksempelet. Religion handler som regel om ting som ikke er konkrete. Åndeplan, o.l. ting som ikke kan bevises hverken den ene eller den andre veien. Derfor snakker man om tro.

I hvilken grad du er dedikert til troen din (altså hvor mange naboer du ofrer) sier heller ingenting om "hvor mye" du tror, men om hvor mye du er villig til å gjøre for troen din. Alt koker altså ned til at enten så tror du, ellers tror du ikke. Gradestokken kan du bruke til noe annet (f.eks ta tempen på apen din!)

Gud eksisterer kunn ett sted! Det er i troen hos troende.

Man kan egentlig si at det er mennesker som har skapt gud. Noen mennesker følte et behov for å vite hvor alt kom fra, og skapte da skaperen, gud.

Jeg fornekter muligheten for at det finnes en gud. Kall meg gjerne trangsynt, men jeg ser rett og slett ikke hvordan det kan være mulig. Jeg føler ingen trang til å sette gud som svar på spørsmål jeg ikke vet svaret på, og jeg mener det er trangsynt. Å tro på en gud er som å flykte fra virkeligheten, og det mener jeg er svakt.

Uenig. Om man ikke tror på noe som helst, så tror man på at det ikke er noe som helst. Alle tror. Det skal ikke behøves å diskutere engang?

I denne tråden, som kan være skummelt sammenkoblet med en tråd for litt siden, velger jeg å quote meg selv, og stemme det jeg mener.

Og hva er da virkeligheten? Kan du bevise dette for oss?

Det er et kjent sitat som går langs linjene av: "Det er underlig at idiotene er så skråsikre, mens de kloke er fulle av tvil" (fritt etter hukommelsen)

Ja, du er trangsynt, men det er jo ditt problem, sammen med at du ikke har egne tanker, men kopierer det andre har sagt og tenkt før deg (ref Nietzche "sitatet" ditt )

Du kjenner antagelig svært lite til menneskelig styrke og svakhet (ja, nå driver jeg med antagelser, noe dritt det der) men når du får noen år på baken, eller i alle fall litt livserfaring, så kanskje du blir noe mer ydmyk for hva virkelig styrke og svakhet er...



-------------------
BTW 2K poster yeah!

Alle troende mennesker er mindreverdige? Du er klar over at du ser på deg selv som mindreverdig nå?

Et interessant ståsted at "svake" mennesker er mindreverdige? Hvor langt er du egentlig villig til å trekke den?

Er man mindre verdt om man er handicapet, mangler en fot f.eks? Hva om man er neger, er man da mindre verdt? Hvor mange er det egentlig som egentlig lever opp til din verdi?

Jeg ligger i området, "kan ikke motbevise, kan ikke bevise." Om jeg kunne ha motbevist eller bevist gudelig eksistens hadde jeg nok holdt kjeft samma faen. Mest fordi jeg ikke vil være slem mot de som tror og klarer meg fint uten de som pusher gud. Så jeg ligger på det likegyldige, med mindre det skulle vise seg at det er maur som er skapt i guds skikkelse og gud da er en maur, for da sliter jeg. (søk etter meitemark maurtue)

Dette kommer helt an på hvordan man velger å se på verdi. Om man skal se på et menneske og hva det betyr for andre så er selvfølgelig alle like mye verdt, men en som mangler en fot er mindre verdt enn en som har begge føttene om det kommer til å løpe fra farer. Verdi er så mangt.

Og jo. En som er farget er faktisk ikke et "svakt" menneske.

Det var heller ikke poenget mitt at en neger skulle være det samme som en svak person. Men dersom man velger å si at mennesker som er skadet har mindre menneskeverd enn andre så er det ikke så langt å trekke sammenligningen til ytterpunktet som at negre skulle være mindre verdt enn andre.

Det kalles å sette ting på spissen.

Verdi og overlevelsesevne er to helt forskjellige ting. Dyreverden setter ikke verdi på hverken ting eller mennesker der handler alt om instinkter og overlevelsesevne.

Mennesker derimot bruker verdibegrepet, og når man bruker det på en slik måte om Atx gjør her blir det interessant å se hvor man trekker linjen...

Denne tråden har vært på forumet før, den eneste forskjellen er at du har oversatt det til norsk.

http://www.freakforum.nu/forum/showt...light=Tror+gud

Enig i at uttalelsene hans er drøye og heller motbydelige etter min smak. Alikevel er jeg uenig i hva du sier om instinkter og overlevelsesevne i forhold til en verdi. Alle egenskaper et menneske har får en verdsatt verdi. Slik er det bare. Vi er tross alt dyr og vi lever i dyreverdenen.

Jeg avstår fra å stemme. Det blir meningsløst når alle har sin personlige definisjon av ordet. Personlig har jeg noenlunde samme livssyn som enkelte jeg kjenner som definerer seg som religiøse, men jeg velger å kalle meg ikkereligiøs, fordi jeg mener at det jeg "tror på" er for fjernt, for upersonlig, for fysisk, mekanisk, for lite "astralt" i forhold til de "konvensjonelle" måtene "gud" beskrives på. Det fratar meg ikke den "religiøse" følelsen som skyller innover meg når jeg funderer over livets og universets store mysterier. Og det hindrer meg ikke i å oppnå gnosis vha. f.eks. musikk og dans, og/eller hallusinogener.

Tar du denne testen i en del av verden som er mer vannskeligstilt vil du se att alt snur seg, gud er troen på at det fins et bedre sted, norge er kanskje verdens beste land å bo i (i den grad av trygghet man har) og det øker antallet med ateister som fins.
bare en personling ide.

Du skjønner virkelig ikke? Du VET ikke hva virkeligheten er, du kan ikke bevise at virkeligheten finnes engang. Da kan du ikke komme hit og fortelle meg eller noen andre at det er slik og sånn verden fungerer for deg. Det er bare noe du antar som alle andre mennesker, du er ikke 100% sikker.

Du har svart på her er det ikke jeg som har skrevet. Du bør sjekke hvem som skriver hva før du siterer noen.

* Gud er livet eller livskraften som finnes i alt levende. Hvor mange "tror" at det finnes liv eller livskraft?
* Gud er en energi som finnes i alt. Hvor mange "tror" på E=Mc2?
* Gud er tanken om at det finnes en bevissthet i Universet. Hvor mange "tror" at det finnes bevissthet i Universet?
* Gud er en mann på en sky som styrer alt som skjer. Hvor mange "tror" på en slik "person"?
* Gud er ALT som er. Helheten. Hvor mange tror på "ALT" på "Helheten"?
* Gud er ens egen indre stemme som råder en til å leve et godt liv. Hvor mange "tror" man har en bit av personligheten som det er smart å lytte til for å leve et godt og riktig liv?



Det finnes utallige definisjoner av Gud. Alt etter hva slags definisjon man har - vil man få totalt forskjellige svar på om man "tror" eller ikke "tror" på Gud.

Sånn sett blir avstemningen totalt meningsløs.

Definer først hva du mener med Gud - deretter spør om folk tror eller ikke tror på en slik Gud. Da har man med en gang en mer meningsfull avstemningen og utganspunkt for debatt

Gud ment her er hva du ser på Gud som, det er ikke fast definisjon på Gud. Hva er Gud for deg? Så svarer du. Om Gud er en Islamsk Gud, om Gud er Odin eller om Gud er gresset har ikke noen betydning, det som er meningen her er at du skal få en tanke om hvor du plasserer din Gud på en skala, eller om du vet at Gud ikke eksisterer. Hva din Gud er for oss er irrelevant, hva er Gud? Det er irrelevant.

Hvor fritt står vi egentlig til å definere Gud selv når han skriver Gud med en stor G? Han snakker ikke om noe guddomelig, men om Gud som han er definert i de monoteistiske religionene. Som en liten diktator som svever rundt på en liten sky høyt oppe i det blå.

Jeg er åpen for at folk har sine egne definisjoner, og oppfattninger. Men når disse blir for abstrakte, er det ikke da heller snakk om noe guddomelig, enn om Gud selv? Om de da ikke påstår å hva vært i kontakt med mannen, eller en av hans sekretærer (les:engler), og fått en oppdatert versjon av hans væren og vilje. En såkalt profet. Men jeg tviler på vi har så altfor mange av de her på forumet.

Selv svarte jeg svært usannynlig fordi jeg ikke liker å være for bastant, altså mener jeg at det er svært usannynlig at Gud eksisterer. Jeg mener forsåvidt også det er usannynlig at det finnes en eller annen guddomelig kraft, men kanskje ikke i like høy grad?

Javel? Om man definerer Gud som julenissen på en sky tipper jeg 99% av avstemmerene vil svare at dem er ateister. Definerer man Gud som "livskraft" er det sannsynlig at skalaen tipper andre veien (hvem tviler på at "livet" eksisterer?).

Hva er poenget ditt med avstemningen?

Om du prøver å finne ut hvor mange som er ateister, agnostikere osv. så kan jeg ikke skjønne at det er irrelevant hva som legges i ordet Gud.