Det finst ekstremistiske muslimar, som meiner at steining er rett, fordi det er nedfelt i skrifta. Mogeleg det er fleire av dei enn kristne som meiner steining er rett, fordi det er nedfelt i skrifta, men det er definitivt ekstremister i alle religioner, også kristendom. Kanskje dei ikkje får like mykje mediemerksemd, fordi dei ikkje har like mykje makt, men det er i høgste grad reelt...
Artig. Her gjer du akkurat det eg antyda mange gjer - dei generaliserer det ekstremistiske muslimer gjer til å gjelde alle muslimer. Som eg nevnte, så er Tyrkia eit land med ekstremt mange muslimer (99.8%), men like fullt seier forfatninga at det skal vere ein sekulær stat... Og eg har ikkje fått med meg at dei har lovpåbod om at kvinner må vere tildekte, ei heller at kvinner ikkje kan gå ut utan fylgje av mannleg familiemedlem. Det er mao. opp til kvar enkelt sine normer kva ein vil gjere, og eg nektar å tru at det blir praktisert så strengt i tyrkia, utifrå det ein les på wikipedia, og det inntrykket ein får av landet gjennom media...
Til tross for at såpass mange tydlegvis svel generaliseringene totalt?

Det jeg ikke skjønner er hvorfor folk som ikke har noe mot islam (eller i dette tilfelle har mye imot de som er islam-kritiske), ofte har så mye imot kristendommen på den andre siden. Mitt inntrykk er at vi i vesten har klart å liberalisere kristendommen i mye større grad enn landene i midtøsten har klart å gjøre med islam. Jeg regner med at du ikke kan benekte at det er en generell kvinneundertrykkende (undertrykkende mot homofile og forsåvidt) holdning i islam, og at denne holdningen er mye bedre i vesten. Her må vi diskutere helt generelt, og ikke argumentere med at det finnes untak, for da er det umulig å mene noe som helst om noen religioner.

Btw de tallen om tyrkia er feil (99.8%) Kan si deg at det finns mange kristne der og mange kristne kloster der, og i tilleg finns det andre forskjellige relgioner der, noen dyrker djevelen andre brenner seg selv og sånnt.
Jeg er selv ortodoks er har tyrkisk opprinnelse.
Jeg er med i den "Syrisk ortodokse kirka, Syriac orthodox church"

Så alle muslimske kvinner sitter hjemme, fullstendig tildekket? Merkelig, jeg mener bestemt å vite om opptil flere muslimske kvinner som går selvstendig rundt omkring, til og med iført helt vanlige klær.

Det er tydeligvis en del forvirring rundt temaet islam og tildekking av kvinner. Det som står i Koranen, er at kvinner ikke skal gå uanstendig kledd slik at de vekker fremmede menns lyst. Dette kan tolkes veldig forskjellig, noe som også er grunnen til den forskjellige praksisen forskjellige steder i verden, og også innen forskjellige familier. Noen mener at det anstendige og sømmelige er å dekke til hele kroppen, inkludert hodet og mesteparten av ansiktet, mens andre mener at vanlige klær som dekker mesteparten av kroppen er sømmelig og greit. På dette området har, som slashdot også påpeker, kultur og normer mer å si for praksisen enn det som faktisk står nedfelt i religiøse skrifter.

hmm, Jeg mener at det er feil, litt merklig at kun 0.02% ikke er muslimer!

Dette med forholdene i Tyrkia vet jeg en god del om. Har en tyrkisk kamerat, og jeg og noen andre norske familier var med familien hans til den tyrkiske hjembyen hans i sommer, en fjellandsby midt inne i Tyrkia med ca. 3000 fastboende, og rundt 10.000 om sommeren når de fra Tyskland, Norge, Belgia osv. hadde ferie. Her var de på samme nivå som oss når det gjaldt teknologien, og husene var bare litt under norsk standard. En kjempetur, og hverken jeg eller noen av de andre norske fikk stygge blikk fra innbyggerne. Selvfølgelig, det vakte litt oppsikt når det aldri hadde vært en hvit mann i landsbyen og det plutselig kommer et reisefølge på rundt 16, men ingen følte seg utilpass av oppmerksomheten. Men når det kom til livssynet deres, fikk jeg noen perspektiver om islam jeg ikke hadde fra før. I denne bittelille landsbyen med kun 3000 fastboende var det 3 diiigre moskeer. Og her er det ikke snakk om små kapell eller klostere, det var store utsmykka moskeer, med bare gull verdt mangfoldige hundretusen. Og alle var like store, og like fine! Disse var bygget de siste 15 årene. De må selvfølgelig få lov til å tro hva de vil, men det at de bruker så mye penger på det, syntes jeg er skremmende. Dette var en utvikling vi så i flere nabolandsbyer også. Men så til mitt opprinnelige poeng; kvinnene i Tyrkia går med slør og følger lovene ordentlig. Burka så jeg ingenting av, men alle hadde skaut og lange genserermer og buksebein, tross oppmot 40 grader. I moskeen satt kvinnene og mennene hver for seg, ikke med eget rom, men kvinnene satt på en slags balkong med en slags gardin foran. Imamene og ledere av diverse moskeer vi var i hilste alltid kun på mennene i følget vårt, og kvinnene måtte være veldig frampå for å få hilst, spurt spørsmål osv. De vi kjente av norsk-tyrkiske menn der nede hadde ikke antydning til sånn holdning, men det er tydelig at det er stor forskjell mellom kvinnene og mennenes status i Tyrkia. Etter middag gikk alltid kvinnene til sitt for å drikke kaffe, mennene til sitt. Så til noe som faktisk er positivt med denne "undertrykkelsen". Kvinnene som alltid var sammen, fikk et utrolig søstersamhold, som man ikke ser noe sted i norsk/kristen kultur. De tulla og tøysa og prata med hverandre om alt, så lenge ikke menna var der. Dette er da noe jeg har hørt fra mamma som var sammen med damene hele tiden.

Man ser at Tyrkia er i framgang, men det er fortsatt en lang vei å gå. Blandt annet den 21 år gamle kusinen til kameraten min, som bodde i landsbyen, har valgt å ikke bruke slør. Dette aksepterer de andre kvinnene fullt ut, og ho er fortsatt med de etter middag osv. Søstra hennes igjen, som er 23 år, har valgt å gå med.
Vil legge til at jeg også var en uke i Side, så vet hvordan det u-muslimske ferie-tyrkia er også.

Ser denne posten ble litt lang, og kanskje litt intetsigende, men håper noen hvertfall har fått litt mer viten om hvordan forholdene er i Tyrkia, sett fra en atteists syn.

Islam i seg selv er ikke spesielt undertrykkende, kvinnediskriminerende, eller konservativ religion. I forhold til kristendommen er islam faktisk en relativt liberal religion, som oppfordrer mennesket til å søke etter kunnskap om naturen, menneskene, og Guds natur.

De fleste av oss er kjent med begrepet sharia lover, og for mange av oss er dette noe synonymt med ekstrimistisk islam, amputering av hender, og steining av kvinner og menn. Desverre har vi fått et veldig skjevt bilde av hva disse lovene innebærer, og derfor er vår kritikk av religionen som sådan, uberettiget.

Joda, det står i sharialovene at om en kvinne er utro, skal hun steines, men, det er ikke så enkelt som dette. For at hun skal kunne straffes, må det ha vært fire vitner tilstede og bivånet bruddet på ekteskapet. De ferreste mennesker pleier å ha 4 vitner om de skal bryte ekteskapet... I tillegg skal kvinnen ikke gies noen straff om hun sier hun angrer på sine handlinger.

Om vi går nøyere inn på islam, vil vi se at det er ikke religionen i seg selv, men heller utøverene av religionen som burde være utsatt for islamkritikerenes problematisering. Mye av grunnen til at den mer ekstreme formen for islam har fått fotfeste hos en stadig større del av verdens befolkning, kan bli funnet i midtøsten.

Saudi-Arabia har blitt rikt på oljen, og store deler av disse summene, de som ikke har gått til luksusbiler og hus, har blitt brukt med ett formål for øyet, nemlig å spre den saudiarabiske tolkningen av islam til resten av den muslimske verden. Desverre for oss i vesten, er denne tolkningen mer ekstremistisk enn de fleste andre former for islam, og setter stort fokus på de mer voldelige delen av religionen.

Religionskritikk er sentralt for å opprettholde en viktig debatt, men noen ganger blir kritikken retett mot feil hold. Jeg synes større deler av kritikken burde rettes mot de troende og imamene som bruker religionen som et virkemiddel for å fremme en voldelig og kynisk sak, ofte med makt som det endelige målet.

God og informativ post du har der. Jeg synes selvfølgelig sharia-lovene er skrekkelige, men for min del er det den generelle kvinnesynet til mange muslimer jeg synes bør forandres. Kjønnsrollene blant helt normale (ikke ekstreme) muslimer er fortsatt mye mer konservativt, enn hos vestlige flest. Dette er også et problem blant en del kristne, men det virker som om muslimer ligger enda et noen tiår bak, spesielt i muslimske land. Jeg tror også at en del sterke ekstreme krefter i muslimske land holder igjen kvinnefrigjøringa og liberaliseringen av homofilie, noe som er utrolig leit.

Nå kan det være at jeg har vært veldig heldig som ikke har møtt så mange hardcore islamkritikere, men for meg synest trenden å være helt motsatt? Virker som de fleste som drar frem noe Islamkritisk blir ofte svært dårlig mottatt. Synes selv at de ofte har veldig dårlig, og til tider usmakelige diskusjonsgrunnlag, men er ikke det som er poenget her.

Selv mener jeg som deg, at det er viktig å ha nyanser, men at hvis noe kritikkverdig så bør det frem i lyset og dette uavhengig av religion. (Si ifra hvis dette ikke er hva du mener, har ikke lyst å tillegge noen meninger som ikke er deres.)

Hvis man først skal snakke om diskusjonsstil: "Jeg er ikke rasist, og jeg har mange venner som er innvandrere" dukker opp igjen og igjen, og for min del synes jeg den linjen er både unødvendig og kunstig å lire av seg så fort man diskuterer innvandrere.

1. Skal det å ha innvandrervenner fjerne enhver tvil om at skribenten kan være rasist?

Å leve "dobbeltmoralsk" er oppsiktsvekkende uproblematisk for de fleste. Noen vil kanskje rasjonalisere for seg selv at "de innvandrerne jeg kjenner er jo ikke som innvandrere flest, og det er alle de andre jeg har noe imot", mens andre knapt reflekterer over det. Det går fint på andre områder i livet (for eksempel foreldre som drikker, men ikke vil barna skal drikke, folk som røyker selv om de er enige med forskere om at det er usunt osv.) så hvorfor det skal være umulig å være rasist samtidig som man har innvandrervenner gir ikke mening for meg.

2. De aller aller fleste er ikke rasister, og dersom man stempler en som stiller seg kritisk til innvandringspolitikken for en rasist, er det ens egne definisjoner det er noe galt med. Dersom samtlige som stiller seg kritiske blir karakterisert som rasister i en debatt, får man heller revurdere om man vil ta del i en så useriøs debatt. Å innta en forsvarsstilling før noen har kalt deg noe som helst er unødvendig, og fører fort til en trend hvor "alle" føler de må utbrodere at de ikke er rasister.

Dersom meninger du står inne for derimot er klart rasistiske, hvorfor skal du hevde du absolutt ikke er rasist? Ja, "rasist" er et belastet uttrykk, og de fleste mener det er en horribel tankegang kun dumme mennesker kan inneha, men dersom du lirer av deg noe klart rasistisk blir det bare latterlig å hevde de ikke er det.

Dette gjelder forøvrig ikke bare i innvandrerdebatter, også i homofilidebatter florerer det av sånne unnskyldninger, og jeg synes ikke det er noe som verken renvasker eller gir synspunkter/argumenter større tyngde.