Jeg var ikke helt sikker på hvor jeg skulle legge denne tråden, men det her virket best. Admin må gjerne flytte den til mer passende plassering!

Hei! Jeg har noen få spørsmål om en "traumatisk" drøm jeg hadde for rundt 10 år siden, som fortsatt henger igjen. Forteller hele storyen, så kommer det litt og litt med spørsmål.

For ca. 10 år siden, i en alder av 6, hadde jeg en rekke mareritt, som jeg veldig godt husker enda, og et par av de henger igjen enda.
Jeg har aldri hatt noen form for klaustrofobi, men noen av drømmene omhandlet også dette.
Den ene gjentagende drømmen starter med at jeg våkner, og gjør standard morgenrutine med frokost og et glass melk. Eneste forskjellen fra en vanlig morgen, er at det regner nesten sidelengs, men er vindstille ute. Utenfor hører jeg mormor skrike, og det er en mann som tråkker på foten hennes. Det virker kanskje dumt, men hver gang jeg har denne drømmen, kan jeg bli paranoid og ha den intense "redsel" følelsen i over et døgn.

beklager om det er rotete skrevet, men hadde egentlig ikke planlagt å skrive historien.

Noen av de andre drømmene kort oppsummert er:
*Jeg kjører bil, bremsene slutter å virke
*Jeg blir bundet fast i kjelleren av skolen, nesten som en harry potter film, og et sverd detter ned, rett i lungene mine, våkner når det treffer. (kan våkne med vondt i brystet etter det)
*Jeg ser meg selv i speilet, bøyer meg ned for å drikke, når jeg reiser meg opp igjen, er det ikke meg selv. Det jeg ser varierer fra avdøde familiemedlemmer, til demonaktige skapninger.
*Jeg går et random sted, og ser en skikkelse.

Jeg har også hatt noen av disse i full våken tilstand, sånn som da jeg satt å gamet, og så ut av vinduet, da så jeg en mann som stirret på meg, bak meg. Jeg snudde meg av ren refleks, for å se etter, men var ingenting der, utenom noen kåper som hang i gangen. Skikkelsen i speilbildet fra vinduet var også borte.

I tilleg til dette, har jeg også angst for å lage høye lyder om det er sent, og jeg er alene. Har en følelse av at jeg skal vekke noen som dreper meg, bare jeg kremter. Er dette veldig uvanlig?

Alt dette startet i en alder av 6, er nå 16, og det henger fortsatt igjen.

Kan det kobles sammen med alt jeg har vert igjennom? f.eks familiemedlem med spiseforstyrrelse, som har prøvd gjentatte selvmordsforsøk etc.

Har også en viss angst for speil, og om jeg hører noe om en ting som liksom skal være sant, blir jeg redd for det. Så fort jeg har med en kompis ellerno, er ingen av disse greiene skummelt i det hele tatt, men alene er det en helt ny verden som åpner seg.

Kan dette være noe som henger igjen fra barndommen, som jeg ikke husker? Burde jeg sjekke det opp? Er det noen måte jeg kan forbedre meg på? Hvorfor virker alt så ekte, og hvorfor henger redselen og "smerten" fra det jeg blir skutt/stukket etc igjen i over et døgn etter?

Er det trygt for meg å prøve Lucid Dreaming? Har hørt at man kan havne "drømme koma", der man ikke våkner før man gjør seg ferdig i drømmen på en måte.

På forhånd, takk for alle gode svar!
Tror dette kan bli en grei diskusjon, enjoy.

EDIT: Har også et kamera som står på stativ, som noenganger lager sånne klikkelyder, uten noe batteri eller noenting. Kameraet er rettet mot sengen min.

+ at jeg har noen gjenstander fra min nylig avdøde morfar, kan dette gå på overtroisk? Eller er det bare jeg som er gal? Hehe.

Dette har også ført til søvnmangel, noe som påvirker skole, familie og alle rundt. Hadde vert fint med noen svar, igjen, takk!

Når du opplever så mye angst som du beskriver knyttet til drømmer, vil kanskje ikke lucid drømming være helt lurt for deg. Det høres jo litt ut som om du opplever mer frykt enn det som er normalt, og som om du kanskje trenger litt hjelp til å bearbeide. Det et jo litt vanskelig å trekke noen konklusjoner fra et forum innlegg, og jeg vil ikke late som om jeg vet noe om deg, men kanskje det å oppsøke, eller hvertfall ringe en psykolog ikke hadde vært dumt. lykke til

Har tidligere vert i kontakt med psykolog, har egentlig aldri vert noen fortjeneste. Men det å bearbeide det selv, har egentlig fungert litt. Ble avvist fra BUP, men kom inn på skolepsykologen. Men alikevel, takk for svar! SKal sjekke litt rundt jeg. Om kanskje noen har noe lignende. Kan jo ligge noe i drømme psykose tenker jeg. Men jo, takk for svar!

Da ville jeg forsøkt en annen psykolog, om jeg var deg. Det er et mellommenneskelig forhold som krever uvanlig mye tillit, og som med alle andre mellommenneskelige forhold trenger man en viss kjemi.

Har noia for speil selv jeg. Føles som det prøver å fortelle meg noe jeg ikke vil vite.

Ja, det er sant nok. Men har pakket meg såppas sammen selv at psykologen kommer ikke igjennom, "kryptert" hjernen, hah!

Tror egentlig ganske mange har det sånn. Man ser jo en visuel gjenskapning av seg selv, noe jeg ikke liker, hehe Har en liten følelse av at speilet på en måte mottar "data" om hva den skal vise, og at dette noenganger blir feil ..

Psykologer er ikke vidundermennesker som kan gjennomskue hva og hvem som helst. Psykologer gir deg hjelp til selvhjelp. Hvis du ikke forteller hva som er problemet og samarbeider med psykologen så kan heller ikke psykologen hjelpe deg. Det har dessverre lite med "krypterte" hjerner å gjøre.

Men jeg har problemer med å stole på folk generelt, hehe
Så lenge det ikke er ei rådeilig dame da .. Da havner tankene på andre ting, og svarene går på autopilot, hehe

Skjer dette over alt? altså uansett hvor du sover.

jeg hadde en periode med masse skumle drømmer da jeg var litt mindre, så byttet jeg rom og da gikk det over. Hvis du er redd når du skal sove er det større sjangse for å ha stygge drømmer. Det kan også hjelpe å låse døren til rommet ditt som kan gjøre at du føler deg tryggere

Det er for det meste overalt ja. Er jo alltids noen uker mellomrom innimellom, så kicker det igjen. Men har ingenting å si hvor/hvem jeg sover hos

Har du prøvd noen selvhjelps metoder?

Trening, Mosjon, Riktig kosthold til riktig tid på døgnet.
Er mange små ting som kan forbedre toleransen mot angst og fobier til en visgrad.

Enkle ting som kan gjøre søvnen bedre kan være:
1. Plassere sengen så du altid sover med ansiktet mot døren som leder inn til rommet ditt. ( Kommer fra gammelt av før mennesker hadde dører så sov de med ansiktet mot dør åpningen for og være oppvakt mot innbrud og tyver)
2. Jogge og\eller gå turer for og ikke ha for mye energi når man sovner
3. Spise regelmessig fokost, lunsj, middag og kvelds (Dette er lett og glemme eller hoppe over når man er ung grunnet fritid,venner,data etc.)
4. Ha en rolig hobby som setter tankene dine helt inn i en annen verden, ting som f.eks tegning, bilde\video-redigering for og gi utslipp for den kreative delen av hjernen.

Håper noe av dette kan hjelpe deg.

Mvh Lopz

@gulunderstrek:
Jeg vet at det tar tid å bygge et "forhold" og tillit til psykologer o.l, men jeg ga det ganske mye tid. Men som sakt så har jeg problemer med å stole på folk fra bunn av.

@cyclops:
Har sluttet med treningen, det kommer seg igjen. Spiser riktig, og har lagt en treningsplan allerede, som også innebærer null rusmidler, null snus, ikke brus og sånn. Helt "nazi" regime nå, hehe

Men angående den lista di, så foretrekker jeg egentlig å ha ansiktet vekk fra døren jeg. Eller, døren er i fotenden, så når jeg åpner døren, blir det en 90 graders vinkel mellom dør og vegg, om du skjønte det.
Og hobbyer er photoshop. Lager egentlig det samme hele tiden, men er jo alltids litt annerledes Alt har samme stil.
Men pungt 3 der er litt i faresonen. WoW har tidligere tatt hele dagen, så det ble frokost, middag og potetgull, hehe.

Du kødder nå?
Du forteller over at du er livredd om nettene, både våken og i søvne. Du er livredd for lyder og tror noen vil drepe deg om du lager den minste lyd. Men du flytter ikke et kamera som står og lager klikkelyder, som av uante grunner står rettet mot sengen din? Hvorfor har du et kamera på stativ rettet mot sengen din?

Kameraet er flyttet .. Det var bare en oppsumering.

Hadde jeg vært deg ville jeg tatt dette opp med en lege. Nå har jeg forsåvidt lite peiling på emnet, men mistenker du har en form for schizofreni (Igjen, jeg har lite peiling på emnet, så håper for all del at du ikke sitter med blodangst etter hva jeg skriver!). Anbefaler deg å printe ut hele tråden å gi den til legen, da det kan være lett for å glemme mange viktige poenger rett på sparket eller eventuelt slite med å åpne deg sånn rett på sparket. Om schizofreni skulle være tilfellet, får du sannsyneligvis antipsykotiske tabletter som demper symptomene.

Igjen, jeg har lite peiling på emnet. Men ting som at du ser en mann i speilbildet, du føler at speilet mottar data signaler og at du hører klikking fra et kamera som er tomt for batteri minner om symptomer for schizofreni. Om dette ikke skulle være tilfellet, skader det forsatt ikke å gå til legen.

Er ikke schizofreni en type psykologisk lidelse, der man har fler personligheter?

Nei, men det er en vanlig misforståelse. Det du tenker på kalles multippel personlighetsforstyrrelse, også kalt dissosiativ identitetsforstyrrelse, og er ikke det samme som schizofreni.

Ja okei. Da skjønner jeg

speil er skummle... hvis jeg drikker av vaske snur jeg meg vekk fra speilet før jeg reiser meg, av frykt for å se noe skummelt i speilet

De er som regel ganske creepy, hehe.
Og om du ikke er redd enda, ta en titt på mirrors, den er faen meg nasty!

Et speil er en glatt flate hvor fotonene spretter tilbake i samme vinkel, men i motsatt retning, som de innfaller.

Science – makes the world less scary.

Å komme med en vitenskaplig forklaring på fenomenet hjelper som oftest lite for en person som opplever disse irrasjonelle illusjonene som høyst virkelige. Ved å forklare at speilet bare reflekterer realiteten forteller du dessuten at det han ser virkelig er ekte, noe som bare gjør situasjonen værre.

Jeg vil si det går en grense mellom de som synes enkelte ting er "creepy" og skummelt, og de som lider av sterkere vrangforestillinger. Angående speil vil da grensen gå mellom de som lar være å se seg i speilet i mørket, for eksempel, fordi de synes det er skummelt, og de som faktisk ser ikke-eksisterende ting i speilet. Jeg regner med de i denne tråden tilhører førstnevnte, og det er ikke vanskelig å forestille seg at ved å være bevisst på hvordan en ting faktisk fungerer mister tingen sin iboende mystikk, og følgelig blir mindre skummel. Har man en oppfattelse – om enn delvis ubevisst – av at speilet på halvmagisk vis viser en forvrengt variant av virkeligheten, som en slags portal til en annen verden, slik speil ofte fremstilles i mystikken, blir speilet vesentlig mer skummelt enn hvis man innser at mekanismen i grove trekk er identisk med hvordan tennisballer spretter mot en vegg.

Jeg tolket trådstarter sin vrangforestilling av refleksjonen i vinduet som en direkte sammenheng med hans angst for speil (ettersom de under visse omstendigheter kan ha samme funksjon) Og så problemet hans som svært alvorlig ettersom han også har søkt hjelp hos en psykolog. Det var kanskje feil av meg å spekulere slik, og jeg er ikke sikker på om han faktisk ser ikke-eksisterende ting i speilet, eller bare syns det nå er "creepy".

Du har riktig at en ting kanskje mister sin "skummelhet" ved at en forstår dens funksjon, og det var nok delvis korttenkt av meg å slå fast at det som oftest ikke hjelper. Men nå har det seg slik at vi mennesker gjerne også ignorerer rasjonelle forklaringer ovenfor det vi selv tror er virkeligheten, til tross for hvor enkel forklaringen kan være. Om man derimot allerede bærer en ubevisst oppfatning av et speil; som en portal til en annen verden, eller noe annet med liknende symbolikk, ville jeg tro det resulterer i større problemer enn det vist i denne tråden. Dette er riktig nok en helt annen diskusjon, og har liten relevans med trådstarter sine problemer.

Det har det vært med meg å

Med en gang jeg bytta rom blei alt redsel borte Bytta til et mye mindre rom...da blei det bedre...

Faen, drømmene er tilbake.
For en måneds tid siden sluttet jeg å ha mareritt, noe jeg hadde hver natt, og nå er de desverre tilbake igjen. Det er ikke de samme gamle som før, og jeg klarer egentlig ikke forklare drømmen jeg hadde nå heller.

Drømmen jeg hadde natt til idag var, ubeskrivelig, og rett og slett så syk, at jeg er sjokkert over hva jeg klarer å generere mens jeg sover, og at jeg er redd for hva som kan skje senere.
Jeg våknet idag tidlig av at jeg gispet etter luft, og våknet med noen mindre sår på hendene.
Jeg kan faktisk huske at jeg fikk disse sårene, men da i drømmen, noe som gjør meg enda mer freaked.

Jeg sitter nå her i stolen min å kjenner at det dunker litt ekstra, uansett hva jeg gjør. Jeg får sånne "flashes" fra denne drømmen hele tiden, men aldri nok til å forstå noe av den, eller skjønne hva som skjer.

Det jeg husker var involvert i drømmen var:
Speil
Familiemedlemmer
Skapninger
unaturlige krefter (jeg ble slengt opp i en vekk, der jeg fikk sår på hendene, som jeg har nå IRL)

Jeg sitter faktisk nesten på gråten, for jeg vet at det har skjedd ett eller annet. Er så å si helt "tom" nå.
Om noen har sett filmen "pulse", så vil jeg nesten si at drømmen jeg hadde, gjorde samme skade som skapningene i filmen.

Vet jo ikke om dette var kun idag, og at jeg er ekstra sjokkert siden det er lenge siden, men merker at noen av elementene i drømmen henger igjen enda.

Lys blinker "tilfeldigvis" overalt jeg er, i hele dag! Standby lyset på tven etc begynner plutselig å flytte på seg, helt til jeg ser på det, og slike ting.

Drømmekoma er bare tull. Lucid dreaming vil om noe hjelpe deg. Lucid dreaming brukes av folk som sliter med mareritt, fordi om du har en lucid nightmare vil du være fullstendig klar over at det er en drøm, og du vil kunne face frykten.

jeg har virkelig ikke godt av å lese slikt når jeg går og legger meg! Jeg tror på det logiske og det av fornuft, men klarer ikke gå fra tanken om spøkelser, men jeg er nok litt for barnslig av meg, så kan ha noe med det å gjøre, jeg vet ikke! Kanskje du er litt schisofren, kanskje hører du hjemme på åndenes makt? Sikkert ikke noe å være redd for! Snakk med foreldrene dine etc!

Herregud...dette her føles grusomt ut, jeg har selv fobier for speil,mørket og pedoer som skal kidnappe meg(urelatert!)
Jeg vil anbefale deg å få noen til å sove sammen med deg(ikke knulling!)og overvåke deg, eller så kan du filme deg selv(eller hele huset mens du sover) for å se om det faktiskt skjer noe.
Ønsker deg lykke til...
-ligisd

Er ikke alltid like lett å få folk til å sove med deg.. Til dette trengs det somregel noe som heter kjæreste.

... Eventuelt få en forelder eller venn til å sove i samme rom.

hadde et mareritt som gikk igjen tusen ganger.. jeg gikk på en fjellkant som ble tynnere og tynnere, hvor jeg så kom til et punkt hvor det bare var et par cm å gå på, så var det en større kant et par meter på den andre siden. Jeg klarte aldri å komme meg over, om jeg hoppet eller om jeg prøvde å klatre på den tynne kanten.. Jeg falt alltid til bunnen og våknet. Til slutt fant jeg ut at jeg bare skulle hoppe ut i det blå. falt fortsatt bare ned, men marerittet ble etterhvert forvandlet til en favorittdrøm, fordi jeg bestemte meg for å prøve å fly. Til slutt klarte jeg å fly litt, og drømmen ga seg. Marerittet ble forvandlet til den kosedrøm

Selv slitt med et par ufyselige drømmer som gikk igjen, men ikke på likt nivå som det du beskriver. Av en eller annen grunn befant jeg meg på en trikk/t-bane/tog, og det kom en mann som knivstakk meg i brystet og forsvant. På den korte tiden jeg faktisk trodde jeg skulle dø, ble jeg superstresa og våknet med pulsen helt skyhøy og klarte ikke sovne igjen før etter lang tid. Med lucid dreaming klarte jeg å vekke meg selv hver gang jeg så denne mannen, og når jeg våknet, bestemte jeg meg for å dra tilbake til drømmen og kverke han. Sær drøm, og sært eksempel, men det funket for meg. Har veldig sjeldent drøm om denne skikkelsen, men om han kommer, våkner jeg brått før jeg drømmer meg tilbake med et badass våpen som gjør kniven hans rimelig stusselig. Lucid dreaming _kan_ være noe, men det virker som om du har en del ekstra bagasje, i form av redsel for høye lyder skal føre til at noen dreper deg, samt spiseforstyrrelse i nær familie.

Ville forsøkt en (ny) psykolog, og evt. testet lucid dreaming forsiktig. Slik at du kan vekke deg selv, med en gang du merker at det er/blir ett av marerittene dine. Det funket for meg, iallefall!

Vet ikke om denne tråden liksom er død nå, men jeg har hvertfall en liten ting å si i forhold til det du nevnte om lucid dreaming.
Jeg har drivi litt med det, og det du kan få er noen svar som kunne hjulpet deg på veien.

Men dette med Lucid Dreaming kan også få deg til å betvile forskjellen på drøm og virkelighet, noe som kan være litt skummelt. (Det er derfor man må ta virkelighetsjekker i våken tilstand når man driver med dette)

Da jeg holdt på med LD opplevde jeg også en tilstand som kalles søvnparalyse en del ganger. Det går stort sett ut på, og dette er tatt direkte fra wikipedia:
Søvnparalyse oppstår når hjernen våkner fra en REM-tilstand, men kroppen fortsetter å være paralysert. Dette fører til at personen er lys våken, men er ute av stand til å røre seg. Personen kan også oppleve hallusinasjoner, både via syn, hørsel og berøring, samt fornemmelser og overbevisninger f.eks. om at noe ukjent er tilstede i rommet.

Lucid Dreaming kan være veldig hjelpsomt, mange kjente idèer som har kommet ut av det og mange spørsmål har blitt besvart ved hjelp av LD.
Eksempl :
http://www.youtube.com/watch?v=ASf55cov5F8


Jeg tror veldig på selvhjelp og mener at det absolutt kan hjelpe. Men jeg ville kanskje supplert med hjelp fra en psykolog

Off topic:
Hva faen er lucid dream? O.o

Lucid dreaming er bevisst drømming. Noe i retning av inception. At man vet man drømmer, i drømmen. Så om man vil, kan man drømme hva man vil. Selv synes jeg det å fly er det beste

Fobiene dine er det nok bare deg selv, sammen med psykologer som kan hjelpe deg med, og ikke noe du vil få hjelp til gjennom et forum. Med tanke på drømmer tror jeg også at lucid dreaming kan være til god hjelp. Dette tar en god stund å få til ordentlig, men bare tren litt hver natt, så vil de komme etterhvert, nybegynnerguider finnes det nok av på nett, jeg for min del brukte http://ld4all.com/ en del i begynnelsen. Her finner du både guider og diskusjonsforum rundt lucid dreaming. Ellers syntes jeg kanskje du burde unngå å se så mange skrekkfilmer, spesielt filmer som omhandler ting du har frykt for. Husker selv jeg fikk noia for å se meg i speilet en stund etter å ha sett nevnte Mirrors. Ellers tror jeg ikke det at man får litt ekstra noia for ting når man er alene er uvanlig, jeg blir iallefall mye mer skvetten og pinglete om jeg er alene, fremfor om jeg har kompiser eller dama på besøk..!

*bump*

Jeg har i den siste 2 mnd blitt kvelt rett før jeg går inn i den dype søvn fasen.

Verste er at jeg vet at jeg drømmer, men klarer liksom ikke å komme meg ut av drømmen med det første.
Må på en måte ta "sats" og "kaste" meg ut av drømmen.
Når jeg først klarer det, gisper jeg etter luft.

Det var jævlig ekkelt de første gangene det skjedde, men nå skjer det 5-6 ganger om natten.
Jeg vet på en måte hva som er i ferd med å skje og at jeg bare må ta skikkelig "sats" og komme meg inn i bevisstheten, så er alt over.

Jeg har bodd i en gammel kjeller leilighet i ca 5 år nå, men i det siste er det en eldre dame som stiller seg over meg og ta strupetak, mens hun visker meg i øret at jeg ikke har noe der å gjøre og må komme meg ut.

Dum som jeg var fortalte jeg om denne drømmen til damen, noe som endte i at vi nå må sove med lyse på om natten......(kjempe gøy)

Men nå har jeg endelig funnet en løsning som funker på meg
Jeg ligger meg "opp ned" i sengen annenhver natt, altså har jeg beina der hode pleier å ligge.
Av en eller annen merkelig grunn så er denne forandringen noe som gjør at jeg ikke har disse fæle drømmene.
Verdt å prøve om man sliter med noe av det samme.....

Er det tilfeldigvis Toyota du kjører i drømmene?

+1
prøv det, som et "hjelpemiddel". det er morsomt: http://www.youtube.com/watch?v=koj-Cnxf-hc

Har selv opplevd ved flere anledninger at det er sammenheng mellom det jeg drømmer og hva som faktisk skjer.
Det vanligste er at jeg tar lyder som jeg hører mens jeg sover, for så å drømme at lyden jeg hører kommer fra drømmen.

Eksempel: En gang jeg lå og sov, drømte jeg at jeg var og så på en opera, noe gjør at jeg våkner, jeg hører da den samme musikken, som var i drømmen, på radioen.
Har også slått meg mens jeg drømmer, våkner da av at jeg har kastet meg rundt i sengen og slengt armen i veggen.

Så jeg vil tro at noe lignende har skjedd med deg, at du foreksempel har kastet armene bakover i søvne, truffet veggen og drømt at du ble løftet og presset mot veggen, sårene skyldes mest sannsynlig at du har veivet med armene i søvne og slått borti noe.
Det å filme deg mens du sover er kanskje ikke så dum ide´, da vil du kanskje se en sammenheng mellom det du drømmer og hvordan du oppfører deg i søvne?

Jeg tror nok uansett at det vil være lurt, som allerede nevnt, å få profesjonell hjelp. Det at du sliter med å åpne deg er kanskje det problemet du burde angripe først. For det å snakke om ting man ikke forstår eller er redd for, har vært til stor hjelp for meg når jeg har hatt det tungt og vanskelig. En god venn kan i mange tilfeller være til stor hjelp, men i ditt tilfelle høres det ut som en med kunnskap i psykologi vil være en stor fordel.

Jeg tror at riktig løsning er å overvinne frykten. For eksempel å se i speilet på badet og heller se at det er kun deg selv der. Jeg har selv gått gjennom en god del problemer med angst-(?) da jeg var i 9-12 års alderen.

* Jeg drømte hele tiden at jollen min skulle synke og at jeg ville ligge å svømme på havet i flere dager før jeg tilslutt døde av sult..

* Jeg var også livredd hver gang mine foreldre var ute å kjørte bil eller når de var på jobb. Tenkte hele tiden over ting som kunne drepe de osv..

Jeg selv aner ikke hvorfor jeg hadde slike problemer, men èn dag ble det for mye og jeg fortalte mine foreldre om hva jeg drømte osv..
De ble fullstenig knust, men de hjelp meg gjennom det.
Jeg var i veldig ung alder da dette skjedde og valgte derfor å søke hjelp hos mine foreldre,
men hvis jeg var i 16 års alderen så hadde jeg kanskje oppsøkt psykolog.
Kan være en veldig stor belastning for mor og far også.

Det var forferdelig tungt å leve som en angst-besatt unge. Jeg er virkelig glad for at jeg er frisk den dag i dag.

Lykke til,

De gangene jeg er syk, altså ligger med feber, så opplever jeg at jeg drømmer mye det samme. Det er ofte at jeg er sjef for et firma og plutselig har jeg helt ekstremt mye jeg skal gjøre, jeg må ordne at alle i firmaet får lønn, jeg har masse papir arbeid å gjøre, jeg har gjort noe feil så jeg må gjøre alt på nytt. Da får jeg sjokk og tenker at dette vil ta flere år å orden opp. Det kan også være drøm om at jeg skal flytte en stor stein som kommer til å ta flere år.
Dette skjer når jeg er litt i halvsøvne. Jeg kan godt våkne opp og tenkte klart i et sekund før jeg liksom begynner å få sjokk igjen og hyperventilerer. Trikset da er egentlig bare at jeg klasker meg selv i fjeset og prøver å tenke så klart som mulig. Jeg tenker ofte på ting som gjør meg glad, alle gode tider jeg har hatt med venner og ting jeg gleder meg til. Kanskje sette på noe Beatles musikk som jeg liker godt. Når disse "sjokkene" går over så legger jeg meg til å sover igjen uten problemer. Det var såklart veldig ille før da jeg var liten og opplevde det, men da klarte alltid foreldrene mine å vekke meg helt opp.

Jeg vet ikke hvor mye hjelp dette er, men jeg har troa på at det beste kuren er å klare å tenke positivt