Det er ingen rett det å få leve. Sædceller er like mye liv som deg og meg om man skal tenke på denne måten. Likevel er det kun en av disse som vinner hvor de resterende blir stående igjen som tapere. De hadde ikke akkurat krav på noe liv.

Som tidligere nevnte i denne diskusjonen. Man kan ikke alltid velge å bli gravid eller ikke ved et seksuelt samleie. Det finnes ingen prevensjon som er 100% sikker. Uhell skjer og vil alltid skje.

Det er faktisk menneskelig å sette seg selv foran andre. Vi er ikke perfekte.

Man kan for faen ikke tenke seg bedre om der man står og blir voldtatt opp etter en container, kan man?

Som sagt; Vi er ikke perfekte. Jeg er enig i at det er unødvendig å bruke abort som noen fast prevensjon.

Fair enough, men om absolutt alle potensielle liv skulle blitt tatt hånd på denne måten hadde vi vært overbefolket og ikke vært i stand til å ta hånd alle disse barna i løpet av rimelig kort tid. Da man fryse all sæd hver eneste gang en mann har ereksjon fordi de er alle potensielle mennesker og fortjener å leve like mye som oss andre.

Vi er en simpel dyreart. Vigjør det beste for vår art og for at vår art skal leve videre. Det hjelper ikke å produsere mennesker ut av alt og ingenting av den grunn.

Den tankegangen er jeg ikke enig i.

Er du i mot abort så er vel ingen annen grunn enn at du definerer et 12- uker gammelt foster som et liv, right? Vel, det er da like fullt et liv selv om det var voldtekt eller ikke. Ergo vil det for deg være drap, og drap er ikke greit uansett hvilken livssituasjon du befinner deg i, eller?

Enig. Men (ja, det er stort men her) etter dine tidligere uttalelser er livet verdt like mye. Etter dine tidligere uttalelser skulle huset ditt aldri vært bygd og vi skulle alle ha flydd rundt som alle de andre dyrene og levd etter naturens lover og etter populære rangstigen når det kommer til hvem som spiser hvem. Sant det, det er jo å slik vi kom hos hit så hvorfor skal vi nå utrydde oss selv ved å ikke gjøre som resten av dyreartene? Det beste for vår egen rase!

Jeg har aldri hørt om et eneste menneske som er imot denne såkalte trenden som du kaller det.

Jeg har ingen spesifikke tall eller kilder som motbeviser dine uttalelser, men jeg har mine tvil om at du har kilder til å backe up dine uttalelser også.

StaiN: Si at en dame blir voldtatt, blir gravid og velger å beholde barnet. Når barnet er 6 år begynner moren å slite psykisk med at det er en voldtektsunge og bestemmer seg for å ta livet av barnet. Ville du synes det var greit?

Nei, som sagt det er ett valg hun måtte tatt selv og tenkt seg godt over.Og kunne fortsatt adoptert bort ungen.Dette var ett svært dårlig eksempel.Det er en 6 åring...hadde hu følt seg så dårlig over ungen skulle hu abortert eller adoptert ungen med engang.Å uansett hadde hu drept ungen da hadde det vært mord og hu hadde enten gått rett i fengsel eller på en psykiatrisk klinikk.Det jeg mente med "sykisk" var feks viss det hadde noe med sykdom å gjøre.get it? sykdom? som komplikasjoner ved graviditeten.Det blir som å si du hadde usikker sex som 16 åring og fikk en unge du ikke ville ha menne hu ville ha den også fikk du psykiske problemer å når du var 22 og ungen 6 så skulle du drepe den.Samme dillemmaet.

Poenget var ikke at hun hadde psykiske problemer eller om hun kunne adoptere bort. Poenget var at som direkte resultat av voldtekten måtte hun drepe barnet, eller bli plaget psykisk av det for resten av livet.

Du definerer et 12- uker gammelt foster som et liv på linje med seksåringen, men allikevel er det greit å drepe fosteret. Hvorfor?

Nei. Om du skal komme med en slik bastant påstand er de DU som må komme med kilder. Det holder ikke å kalle de som sier imot for naive.
Ingen blir gravide pga. latskap, den holder bare ikke!


"hvorfor kan de iaffal ikke adoptere ungen bort?"
Du bagatelliserer det veldig! Det er ikke bare bare å gå igjennom en uønsket fødsel eller for den saks skyld adoptere bort et barn. Prosessen er ekstremt krevende psykisk og emosjonellt for kvinnen, og en adopsjonsprosess er sjeldent gunstig for barnet heller.

Hvorfor er du så sinnsykt opptatt av å beskytte et hypotetisk menneskeliv som ikke har rukket å begynt, fremfor et menneskeliv som er godt i gang med familie, venner, opplevelser og fremtid?

Stort sett off and on topic. Les den som vil.

Alder er relativt. Det er summen av erfaringene dine og hvor mye du har reflektert over de som avgjør hvor innsiktsfull du er, ikke antallet dager du har levd på jorda. Snakk med en prest og han vil fortelle deg akkurat det samme. Er bare det at det forventes mer av eldre fordi de har hatt mer tid på seg.

Dine meninger er basert på dine refleksjoner. Få og ufullstendige oppgjorte refleksjoner kommer av at man tvinges eller tvinger seg selv til å unngå å takle problemer og da blir meningene grunne. Tidens tann tygger vekk ubetydelighetene til det som gjenstår er det som er sentralt for din overlevelsesstrategi (hverdag på norsk). Er du erfaren i selve livets reise har du gått ut og inn av slike rutinerte tenkesett mange ganger. Det er livets vei.

Husk bare at dette er et generelt utsagn om prosessen og ikke betinger alle aspekter av ditt eller mitt liv. En historiker har høy innsikt i samfunns bevegelser, men det er ikke sikkert han klarer å skifte det elektriske anlegget hjemme. En lege kan ha høy innsikt i kroppen, men fortsatt komme til kort i diskusjoner om psyke.

I forståelse av et livs objektive verdi, så nærme vi kan håpe å komme i et realistisk verdenssyn, hevder jeg du har lav innsikt ut i fra hva du har skrevet her. Det er etter min forståelse banalt å tro at et fosters liv og mors fysiske og psykiske helse skal kunne måles opp mot en ødelagt barndom, og morens (og farens) ødelagte selvtillit som følge av det, eller eventuelt bare noen vanskelige år. Hva er vel fire-fem år med slit i mot å være litt deppa en periode?

Har du en anelse om hvordan en lang depresjon føles? For å mene noe om den psykiske belastningen kvinner som aborterer går i gjennom bør du vite noe om hvordan det er å ha en vanskelig framtid gnagende på selvfølelsen over lange perioder. Jeg har vært der nede med hjertet i halsen, uten selvfølelse, og jeg vet hvordan det er å stå opp med null håp for fremtida dag etter dag. Ja, det er vondt, men ellers friske folk dør ikke av det. Det er bare en depresjon. Det varer ikke evig. Har de folk rundt seg som kan støtte dem trenger det ikke være noen langvarig greie i det hele tatt. Ærlig talt har man bare godt av å ta noen runder med seg selv hvis man har vært så uforsiktig å droppe kondom. For de uheldige, javel, livet suger i blant. Man må fortsatt ta den beste løsninga som byr seg.


Du har kanskje rett i at den uttalelsen var litt drøy, selv om jeg er uenig i din karakteristikk. Tok kona mi abort for å gjøre meg vondt hadde jeg blitt forbanna. Tror ikke at det er et særlig utbredt problem, meeen det skjer vel. At mange bruker det som prevensjon tviler jeg sterkt på, men jeg har jo hørt om damer som har tatt 15 og oppover. De var prostituerte. Står for det jeg sa om at man finner tøser overalt. Det er noe vi ikke kan endre på.

Det er slitsomt å lese innlegg uten mellomrom. Det har lite med norskkunnskaper å gjøre og du viser jo at nivået ditt, uansett, er høyere enn en 3. klassings. Til å hevde å fremme en saklig diskusjon er du veldig lite imøtekommende.

"Menne vis du mener de fleste yngre ikke blir gravide pga latskap og stikker fra konsekvensene så er du ganske naiv"

Generelt sett er unge uforsiktige, ikke late. Skjer det at ungdommer dropper kondomen er det som oftest fordi de lar følelsene ta overhånd og overstyre fornuften. Det er beklagelig at det skjer, for jeg skjønner at det er en påkjenning for unge jenter å ta abort, men det skulle ikke være nødvendig å måtte starte på voksenlivet for tidlig av den grunn.

De konsekvensene du snakker om er ikke de samme for en som har slått seg til ro med at abort er en løsning når ting ikke gikk som man gjerne ville.

Er ikke særlig bærekraftig å skyve problemene sine over på andre. Hvis alle som tok abort i dag skulle sendt sine til adopsjon ville vi fått fulle barnehjem, hvis det ikke er trangt om plassen der allerede. Foreldreløse er en artig gjeng hva?

At du lar deg provosere av det første innlegget mitt er faktisk ikke mitt problem, det var ikke retta mot deg. Det har med deg å gjøre, ikke meg. De neste innleggene står jeg for, der var jeg for kjapp med å dømme. Føler jeg retta opp litt å forklare hvorfor, men jeg gikk uansett for langt. Beklager det.

"Du er så full av deg selv att du klarer ikke engang å se saken fra begge sider."

Kan du gjøre en innsats for å være saklig du og eller skal vi gjøre opp over mail?

Poenget mitt er at dersom du synes et foster kan defineres som liv, som et menneske, så blir det akkurat det samme at mora tar livet av ungen når det er 6, som at hun aborterer. (Vi snakker fortsatt om en voldtektsunge).

Hvis du er enig i dette, så mener du altså det er greit å drepe en unge fordi mora ble gravid som følge av voldtekt.

Hvis du ikke er enig i dette, så mener du da altså at et foster ikke kan defineres som et liv på linje med et menneske, og da kan du jo heller ikke stå for dine egne argumenter.

For du kan ikke tvinge moren/offeret til å føde en unge som hun ikke ville ha, nå snakker jeg ikke om uforsiktighet men en som tvang seg inn i henne.Hele tiden jeg snakker om abort og ungdom er det snakk om all abort som blir tatt pga uforsiktighet/latskap.

"Mange vokser opp med voksne som krenker dem fysisk eller psykisk daglig, men noen klarer seg jo bra, de har jo en sjanse. Derfor syns jeg ikke det behøver å være noen lov mot det."

Løvetannbarn klarer seg alltids, men tenk på de andre da. Jeg ville ALDRI satt en unge til verden om jeg ikke hadde nok kjærlighet å gi den, om den ikke var ønska, om jeg ikke hadde råd og om jeg ikke hadde hatt en like klar barnefar. Jeg begriper ikke at du fnyser av barns ømfintelige antenner. Dette SKADER faktisk barnet. Jeg vil heller "drepe" fosteret mitt enn å gi ungen min noe som helst annet enn et godt liv.
Og hva adopsjon angår så har jeg fortsatt så fin kropp at jeg ikke vil ødelegge den bare for å sitte igjen med skyldfølelse ovenfor ungen som aldri får vite hvem mamma er, og som jeg ikke har noen garantier for at får et fint liv. Kall meg egoistisk da, men heller det enn (kanskje) psykisk ødelagt. Jeg er viktigere enn et foster.
Herregud, noen ganger skulle jeg ønske det var flere jenter på nFF.