Meg og en kompis døgna for en stund tilbake siden, både drakk øl, røyka cannabis og tok mye kola. Vi var i et spesielt lokale, der toalettet er ute i et slags parkeringshus. Vi gikk mye ut og inn av lokalet for å røyke utendørs, og passerte hver gang denne toalettdøren.
Den ene gangen vi skulle ut, vi var både ganske fulle, fjerne og høye, så vi begge et slags lysglimt som for inn i sprekken øverst på toalettdøren som stod på gløtt med det resultatet at den luktes igjen. Vi ble begge ganske freaka ut av dette, da vi hadde samme reaksjon på det som skjedde uten at vi snakka sammen. Overbevist om at noe var inne på toalettet gikk vi bort til døra med supernoia, hvor så kompisen min åpner døra. Ingenting der inne.
Historien høres kanskje rar ut, spesielt med tanke på rusmidlene vi hadde inntatt, men det spesielle var at vi begge så noe et halvt sekund og hadde en spontan reaksjon på dette, uten at vi prata om noe spesielt i forkant.
Så spørsmålet mitt er dette; er det noen her som har opplevd en "kollektiv" hallusinasjon på rusmidler? Sett bort fra hallusinogener der en kan havne på mer eller mindre samme bølgelengde og oppleve like inntrykk, så har jeg aldri vært borti liknende opplevelse. Meget spesielt var det, vi har snakket om det i etterkant og har ikke kunnet trukket andre konklusjoner enn at det enten må ha vært noe overnaturlig (som jeg er meget skeptisk til) eller at vi faktisk var på samme "mentale" kanal... Noen tanker?

Var en gang jeg pulte ei jente i skogen på amfetamin.
Vi så etterhvert to personer med refleksvest, samtidig. Vi er svært sikre, men samtidig lurer vi på det samme som deg.

For å være litt mer seriøs da, jeg og to kompiser tura på sopp og emma en gang, på slutten av turen satt jeg og han ene med måpende blikk på tredje person, da begge så horn og solbriller på han, merkelig var det hvertfall!

Stod på en strand og så på superspeed komme inn til kai mens jeg og en kompis tura hardt på 2c-b. Det var tidelig på morgen og det blåste noe fryktelig, så settinga var ganske så intens fra før av. Husker veldig godt hvordan vi nesten samtidig sa noe slikt som " øhhh, ser du det samme som meg nå?". Vi var begge 100% sikre på at båten skulle smadre rett inn i kaia i en voldsom fart, men plutselig så ser det ut som båten "lagger" og på en måte snurrer rundt i sirkler. Vi ser på hverandre med pur forvirrelse i fjeset mens vi så smått klarer å lire ut noen like forvirrede lyder. Vi har diskutert det i etterkant og kommet fram til at vi hadde nøyaktig like halliser. Merkelig!

Artig at flere har hørt om/opplevd liknende. Opplevelsen kan muligens avfeies med argument om et relativt voksent rusmiddelkonsum, men det forklarer ikke den uavhengige umiddelbare reaksjonen vi begge hadde.

hvem vet? eneste jeg har komt fram til , underbevisstheten kansje , har selv opplevd det samme som du sier , bortsett fra der var det en dør i en kjellerleilighet :S

Artig å lese at det er flere som har opplevd slike "kollektive hallusinasjoner".

Kan fortelle at jeg og min bestevenninne hadde dette en gang. Det var første gang vi var tura på ecstacy, og vi var mildt sagt på romskipstur. Unner alle å ha en sånn trip. Men til poenget: (vi prata om opplevelsen sammen dagen etter og "oppsummerte" kvelden. Det var da vi skjønte at vi hadde hallusinert akkurat samme greia)

Først hadde jeg satt meg ut på trappa for å trekke litt luft, og så ved siden av meg at det satt en mann med en motorsykkelhjem på seg. Begynte å prate med han og vi førte en samtale. Men så landet jeg noen sekunder, gransket mannen og sa at "næmmen, du er jo ikke et menneske!". Og så lo jeg. Til de som lurer hadde jeg pratet med en motorsykkelhjem som hang på en stol. Og plutselig så det ut som en person igjen og vi hadde en samtale, igjen. Denne runddansen gjentok seg et par ganger før jeg gikk inn til de andre.

Venninna mi hadde senere på kvelden satt seg litt alene på trappa hun og, og hadde den eksakt samme opplevelsen hvor hun begynte å prate med denne "mannen". Også hun hadde gjennomskuet han og sett at det ikke var et menneske. For så å begynne å prate med han igjen.

Var moro da vi prata om dette i ettertid ja, hehe.

Jeg tror nok en viss form confirmation bias og forvridning av hukommelse i ettertid påvirker tolkningen av opplevelsen veldig. Tenk hvor usannsynlig det er, og hvor ofte det skjer. Her er det to mulige utfall: 1. at det er overnaturlige krefter i spill, 2. at det er en psykisk svikt og menneskelige feil som skaper illusjonen. En effekt kan jo også være en side-effekt. Eksempelvis en produksjonsfeil som resulterer i en type hallusinasjon for mange mennesker. Visse drugs har jo felles virkninger og gjerne felles hallusinasjoner.

Min favoritt synkronhallusinasjonshistorie:
Meg og et kvinnelig bekjentskap inntok hver sin 1,5 grønn molly av ukjent karakter mens vi slappet av hjemme og hadde noen blås. Vi hadde egentlig ikke noe særlig tro på at opplevelsen skulle bli noe særlig heftig da vi hadde vært ute de to siste dagene og tømt hjernen for diverse stoffer ganske greit. Vi så på det som en rolig avslutning på den siste helgen i sommerferien.

Vi heller oppi et glass vin og setter på noe musikkvideo på TV, praten går om løst og fast. Det neste vi begge husker er at vi er helt totalt LOST. Vi befinner oss plutselig i verdensrommet/hyperspace/wtf på et slags oppdrag, jeg faller inn og ut av bevissthet. Hva som skjer når jeg ikke er bevisst vet jeg lite om, men i de glimtene jeg er bevisst så befinner jeg meg i forskjellige rom i huset og utfører en form for arbeid, mitt kvinnelige bekjentskap er med for å bistå arbeidet. Begge vet akkurat hva vi holder på med, det kan virke som om det vi gjør er et slags "rutineoppdrag", det vi holder på med er absolutt ikke noe ukjent for oss. Plutselig befinner vi oss i stuen der vi startet, TV viser nå testbilde, ingen musikkvideo. Vi er heller ikke alene, vi har fått selskap av diverse menneskelige skapninger med klær og utseende fra gamledager, typ 1600-1800 tallet eller noe slikt. Hva som skjer herfra er noe uklart, men jeg husker at strømmen går et tosifret antall ganger utover natten, lysene i huset blinker, musikken går av og på osv..

Vi våkner neste formiddag i sengen som normalt, begge har de samme minnene fra gårsdagen og er helt forbløffet over hva som har skjedd. Hvor virkelig var egentlig det som skjedde?